diff options
| -rw-r--r-- | .gitattributes | 3 | ||||
| -rw-r--r-- | 39722-8.txt | 17223 | ||||
| -rw-r--r-- | 39722-8.zip | bin | 0 -> 183608 bytes | |||
| -rw-r--r-- | 39722-h.zip | bin | 0 -> 220807 bytes | |||
| -rw-r--r-- | 39722-h/39722-h.htm | 19453 | ||||
| -rw-r--r-- | LICENSE.txt | 11 | ||||
| -rw-r--r-- | README.md | 2 |
7 files changed, 36692 insertions, 0 deletions
diff --git a/.gitattributes b/.gitattributes new file mode 100644 index 0000000..6833f05 --- /dev/null +++ b/.gitattributes @@ -0,0 +1,3 @@ +* text=auto +*.txt text +*.md text diff --git a/39722-8.txt b/39722-8.txt new file mode 100644 index 0000000..64d6e8a --- /dev/null +++ b/39722-8.txt @@ -0,0 +1,17223 @@ +The Project Gutenberg eBook, Samlede Værker, Tredie Bind, by Jeppe Aakjær + + +This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with +almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or +re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included +with this eBook or online at www.gutenberg.org + + + + + +Title: Samlede Værker, Tredie Bind + + +Author: Jeppe Aakjær + + + +Release Date: May 18, 2012 [eBook #39722] + +Language: Danish + +Character set encoding: ISO-8859-1 + + +***START OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK SAMLEDE VæRKER, TREDIE BIND*** + + +E-text prepared by Steen Christensen and the Online Distributed +Proofreading Team (http://www.pgdp.net) + + + +Afskriverens bemærkninger: + + Kursiv er gengivet med _understregning_, s p a t i e r e t + tekst med =lighedstegn=, og den mindre skriftstørrelse der + angiver regibemærkninger er gengivet med {krøllede + parenteser}. + + + + + +JEPPE AAKJÆR + +SAMLEDE VÆRKER + + +TREDIE BIND + +-- SKUESPIL -- + + +LIVET PAA HEGNSGAARD -- ULVENS SØN -- +NAAR BØNDER ELSKER -- HIMMELBJÆRGPRÆSTEN + +GYLDENDALSKE BOGHANDEL - NORDISK FORLAG + +KJØBENHAVN OG KRISTIANIA 1918 + + _Copyright by Jeppe Aakjær._ + +_Al Ret over disse =fire= Skuespil forbeholdes Forfatteren -- ogsaa +Retten til Oplæsning. Henvendelser desangaaende bedes rettet til +Danske Dramatikeres Forbund, Kjøbenhavn._ + + +FYENS STIFTSBOGTRYKKERI (DREYER) + + + + +Det, der fik _mig_ til at skrive Skuespil, var Glæden ved den jydske +Replik. At stille to Bønder overfor hinanden og la' dem snakke løs om +det, de har paa Sinde, er en betagende Ting for den, der kjender en +Dialekt i hver tænkelig Afskygning. Men Sorgen og Fortvivlelsen +falder over én den Dag, man skal ha' sit Stykke op paa Scenen. Thi +Skuespillerne rekruteres sjældent fra Bondens Lejr; kun 2-3 Gange har +jeg haft det Held at se Rollerne i mine Stykker spillet af Folk, der +kjendte det Jydske. Jeg maa være glad, om der kan opdrives én +jydskfødt, hvor der var Brug for tyve. Hvad vilde den kjøbenhavnske +Theaterløve sige, om hans Stykke skulde tolkes af en Samling +Kulsviere; eller tror man ikke det Jydske er ligesaa følsomt for Vold +og Radbrækning som ethvert andet levende Tungemaal. Hertil kommer, at +jydske Bønder endnu gaar altfor lidt i Theatret. Mine Stykker spilles +da som oftest af Kunstnere, der ikke kan _tale_ Sproget, for et +Publikum, der ikke kan _forstaa_ det, eller i det mindste ingen +Kjærlighed har til det. Det maa forundre, at mine Stykker trods +Sandheden i det anførte alligevel tør smigre sig med helt pæne +Succeser baade hjemme og nu i Norge. + +Størst Glæde har jeg vel nok af dem, naar jeg selv læser dem op i en +Kreds af jydske Bønder. Men det er mit Haab, at jeg en Gang inden jeg +dør, skal faa Lov til at gaa ud med et Par af mine Stykker, med en +Trup af _ægte_ jydske Mænd og Kvinder i Rollerne; da kunde det dog +være, at jeg fik endogsaa de modvillige til at indrømme, at den +jydske Replik har sin Berettigelse, sin Skjønhed og sin Styrke ikke +mindre paa Scenen end udenfor den. + +Mine Forudsætninger for at skrive til Døgnets Theatre er næppe store. +Theatret kan altid kun give en ringe Brøkdel af Livet, og selv denne +Brøkdel skal ofte vrides af Led, før den faar Lov at gaa ind ad +Theatrets Døre. Her skal Foden overalt rette sig efter Støvlen og +ikke omvendt. Mere og mere bliver Theatret et Legetøj for den +blaserte og velfodrede Overklasse. -- Giv os et _virkeligt +Folketheater_ for Bønder og Arbejdere, hvor vi paany kan faa +_Problemerne under Debat_, -- da kunde det atter blive fristende at +lege med. + + _Jenle_, 16. Septbr. 1918. + + _Jeppe Aakjær._ + + + + +INDHOLD. + + + Livet paa Hegnsgaard 1 + + Ulvens Søn 89 + + Naar Bønder elsker 189 + + Himmelbjærgpræsten 275 + + + + +LIVET PAA HEGNSGAARD + +(1907) + + + + +FORTALE. + + +Dette Stykke er skrevet i Foraaret 1901, og det blev den Gang +forgjæves tilbudt Folketheatret. Saa laa det hen, indtil det sidste +Foraar indleveredes til Aarhus Theater; denne Scene har nu spillet +det op imod en 30 Gange. Efter Nytaar vil det komme frem paa +Dagmartheatret. + +Efter det Stormløb, man har rettet mod Dialekt-Anvendelsen i mine +sidste Bøger, kan jeg formodentlig lave mig til for denne. Den +"velvillige Kritik" har løftet sin blækkede Pegefinger advarende i +Vejret, og jeg har siddet dens velmenende Henstillinger overhørig. +Sligt plejer at hævne sig. + +Sandt at sige, jeg vidste ikke mine arme Raad; jeg vidste ikke, hvad +jeg skulde la' jydske Bønder tale om ikke det Sprog, de taler, naar +de er ædru. + +Længere er vi altsaa ikke kommen efter 40 Aars realistisk +Kulegravning i Sprog og Virkelighedstroskab, end at den Forfatter +skjældes for "skabagtig", der la'r sine jydske Almuesmænd føre det +Sprog i Bøgerne, som de fører paa Loen og ved Davrebordet. + +Hvad er vi ikke for et underligt Folk! Vi staar her paa vore Øer og +raaber til hverandre og forstaar ikke hverandres Tale, endda Landet +ikke er større, end at Vorherre kunde holde det i sin Haand som en +Fuglerede. Hvor længe skal dette vare! + +Vi opretter Lærestole i asiatiske Dialekter -- Syrisk, Persisk, +Mesopotamisk! -- mens hjemme enhver spasende Journalist tør spigre +vort Navn til Kagen, fordi vi har begaaet den Forbrydelse at pege paa +Folkemaalets evige Vældkilder. + +Vi er her i Landet vel ca. 1 Million, der taler det jydske Bondemaal, +og omtrent lige saa mange, der med en Smule Ulejlighed let kunde +føres til at forstaa det i Tale og Skrift. Det vilde dog vist næppe +være helt uden Betydning hverken for Livet eller for Litteraturen, om +der kunde skabes en stærkere Udvexling af Ideer og Forestillinger, +Gloser og Sprogskatte mellem Jydsken og Højdansken. + +Vort lille Land, der er kastet som en Rullesten i Brændingen, kan +tidsnok miste sine særegne Konturer, gnedet og skuret som det er +mellem de andre truende Landkolosser. Vi skal ikke selv bidrage til +denne Rundslibning. Dialekterne _er_ kun en Berigelse, en +karakteristisk Streg mere i vort Folkefysiognomi. + +Hver Gang vi fjerner et ejendommeligt Udtryk af vort Folkesprog, da +rokker vi ved en Sten i Dæmningen, der hindrer det flade Vand i at +trænge ind og sætte det hele i samme Niveau. + +Men en Forfatter, der agter sit Kald, han maa værge om Sprogets +Bakker og Dale og frygte Forfladigelsen som Sprogets onde Princip. + +Hvis ikke Kritikken saa udelukkende var bleven en Syssel for +Hovedstadsfolk og Akademikere, og hvis den jydske Almue ikke stod +disse Folk fjernere end Manden i Maanen, da vilde en Folkeskribent +ha' blidere Kaar, end han har nu om Dage. + +Nu maa han krydse sin Skude op imod Vind og Strøm og som oftest gaa i +Havn uden Lods. + + Jenle, 26de Oktober 1907. + + _Jeppe Aakjær._ + + + + +PERSONLISTE. + + =Wolle Rævsgaard=, Ejer af Hegnsgaard, ca. 50 Aar. + =Ka Rævsgaard=, hans Kone, ca. 55 Aar. + =Trine=, hans Datter. + =Visti Andersen=, 2den Karl paa Hegnsgaard, senere Mejerist. + =Hellig Mads=, Gaardmand, ca. 40 Aar. + =Bitte Fip=, gammel Pige paa Hegnsgaard. + =Anders=, Forkarl paa Hegnsgaard. + =Per Søwren=, omvandrende Spillemand, Morbror til Visti, ca. 60 Aar. + =Esper Vøvtrup=, Gaardmand, ca. 60 Aar. + =Nørholm=, Proprietær. + =Gnatt=, Præst og Agrar. + =Ræber=, Byslagter. + =Palle Hjorddreng=. + =Moster Malén=, Gjæst. + =Faster Jehan=, Gjæst. + =Jonna=, Tjenestepige. + =Jørgen=, Røgter. + =Severin Jensen=, Lærersøn. + +Handlingen foregaar paa Hegnsgaard i Vestjylland. + + + + +FØRSTE AKT. + + +{Folkestue paa Hegnsgaard. Vægfast Bænk langs et uduget, knastret +Fyrretræsbord. Løs Langskammel ind mod Stuen. Rødmalet Dør ud til +Gangen til højre i Krogen bag Overbordenden. Søvnig Hængelampe med +afskallet Blikskjærm i en Krog i det revnede Bræddeloft. Paa +Bagvæggen sværtede Olietryk af Alexander III og Dagmar. Mod Væggen +til venstre en svær Bilæggerovn af ældgammel Konstruktion; i samme +Væg en Alkove med blommet Omhæng. Hylder langs Loftet med Lysestager, +Strygejærn, Rivejærn, Sav etc. Paa Gulvet: Rok, Straangel og andet +Husgeraad. I Krogen til højre en »Bornholmer«.} + +{Til venstre foran Jærnovnen =Bitte Fip=, et surt og tykt Fruentimmer +med sort Tørklæde over Hovedet og lange Muffediser om Haandleddene. +Hun karter. En stor Dynge Tejer ved hendes højre Side.} + +{Ved Langbordet 7-8 Tjenestefolk i Færd med at spise Nætter. Klang af +Hornskeer, der stryges af paa Fadrandene. Pigerne har alt lagt deres +Skeer. Da ogsaa Visti slikker sin ren og stikker den op i +Læderstroppen over sit Hoved, siger} + +=Anders Forkarl.= + +Hwad, Visti, spænder du nu ogsaa fræ! Det gaar sgu ett an. Vi maa ha +æ Grød aa æ Fad, hwis vi vil ha godt Vejr i Maaen. -- Kan ett andt +hjælp, saa maa vi te aa snurre for em. + +Nu legger Jørgen ogsaa hans Skir[1]. + + [1] _Skir_, Ske. + +=Jørgen Røgter.= + +Ja, hwad tho[2], a ka da't jen staa ved æ. A haar sgu wot der saa +wal. I ka da si, te mi Hwol er ett den mindst. + + [2] _hwad tho_, hvad. + +=Anders.= + +Ja, saa maa vi te paa en anden Fasovn, for æ Grød maa vi ha ædt, om +der skal blyw nø Fornywels ved æ Vækild i Maaen. + +Sæt jer nu ijen aalsammel og gjør, som a be'r jer! + +Bette Fip, tar du di Nies og kom hen te æ Burd med vi anne! + +=Bitte Fip.= + +Aa, a vild tykk, te I kund læ en naaen sølle jen sejj i Fred, nær en +ett fornærmer jeranne! + +=Anders.= + +Hwad, hwem haar gjord nøj ved Fip. A tykkes, hun kratter søen om sæ. +-- Du skuld helsen ett vær kid aa, Bette Fip, aa hjælp te mej, te vi +kund faa nø godt Vejr til wor Vækild; for _du_ kund maaske gjan faa +dæ en Kjærrest ino, nær du helsen vild tar di Nies engaang imell. + +{(De andre ler ondskabsfuldt.)} + +=Fip.= + +Aa, pas _du_ dæ sjel, din skjelywed Rad! A ved ett, a nowtid haar +stavn atter _dæ_. + +=Anders.= + +Di Howkommels er nøj swækket tillig med det andt, Bette Fip. + +{=Fip= lægger ny Uld paa og karter som en rasende. =Anders= har imens +fyldt Skeen i Grødfadet; "Snurringen" begynder. Legen bestaar i, at +den fyldte Ske sættes i en drejende Bevægelse; den i Laget, hvem +Skaftet peger paa, naar Skeen standser, er dømt til at spise dens +Indhold.} + +=Anders= + +{(idet han slaar Skeen i Gang).} + +Harom med æ Hjaj[3]! saa æ Dreng, han danst med hans Muer. + + [3] _Hjaj_, Rallik. + +{(Skaftet peger første Gang paa Røgteren.)} + +=Palle Hjorddreng= + +{(triumferende).} + +Tak, Jørgen; den fæk _du_! + +=Anders.= + +Ja, han er saa slunken i æ Skind som en Sto'ders Pung; der er Plads +te møj. + +=Jørgen= + +{(mens han tilegner sig Grøden).} + +"Kom _du_ til a", saa Worherr te gammel An. + +=Anders= + +{(der atter har fyldt Skeen).} + +Swirp! {(Venter.)} Av, Ann, mi Patt, den vild øwer te Trine! + +=Trine.= + +Aa, Jøsses, bette Børn skal a ha den Skod Grød! Hwor skal a endda faa +Plads te en? + +=Anders.= + +Ta en i en gued Mjenning, saa skrider en nok nied. {(Drejer igjen +Skeen.)} Læd rulle, Mari! -- Den pæger paa Bette Fip. -- Aa, Fip, kom +hen og ta di Ot tillig med vi anner! + +=Fip.= + +Aa, vil du ett ha Fjedt og Fanden aa tar di Øwn i! Saa kund du +maaskisæ kom te aa si lig te Folk inu engaang. + +=Anders= + +{(spag).} + +Ja, vil Fip ett ha en, saa maa du ta en, Visti. Du sejjer jo helsen +aa blywer hiel wont. + +=Palle.= + +Aa, maa a? + +=Anders.= + +Med Fornywels, Løjnør; du maa faa em hverjen; men læd æ nu gaa gelik. + +{(Ny Drejning; Skaftet peger paa Tjenestepigen.)} + +=Anders.= + +Nej, dæ Jonna ved a, der ett haar Plads te mir aaestej[4]. + + [4] _aaestej_, foreløbig. + +=Jonna= + +{(skogrer og slaar efter ham).} + +Kund a naa dæ, saa kan du tro, at a skuld nøffel dæ! -- Tror du ett, +a kan skaff Plads te'em, saa kan du sjel ta en. + +=Anders= + +{(griber Skeen).} + +Læ gaa! Saalæng en løwer, skal en ha æ Fød! + +=Visti.= + +Ja, nu salder[5] æ da nøj i æ Fad. + + [5] _salder_, svinder. + +=Anders.= + +Ja, det war sgu ett godt andt, søen som _vi_ strabesirer wos. -- A +_haar_ linned den anden Knap. + +{(Sætter end en Gang Skeen i Løb.)} + +Harom inu en Gaang for de smukke Piger! + +{(Skaftet peger igjen paa Trine; alle ler og peger paa Ofret.)} + +=Trine.= + +Nej, a kan ett mir da! A er _saa_ forædt, te a tror, en kund smækk en +Lopp paa mi Maw! + +=Anders.= + +Aa, lin en Hæjt, saa skrider en _wal_! + +{(I det samme gaar Gangdøren op, og =Per Søwren= træder ind med en +Sæk paa Ryggen. Vild Jubel.)} + +=Trine.= + +Gi jer nu kuns Staând te æ! Nu skal vi, Karen spark mæ, snaar faa +Aagjøring paa wor Grød! + +=Per Søwren= + +{(forsigtig frem).} + +Æ Mand _er_ jo ett hjem! + +=Anders.= + +Nej, gu om han er! Kom du kuns fram i æ Stow. + +=Trine.= + +Ja, kom Pejr, aa faa de sidst Grød; du skal faa mi Skir aa søb mej. + +=Per Søwren= + +{(lægger Sækken ved Døren; tørrer Næsen i Hænderne og nærmer sig +lyksalig nederste Bordende).} + +Hwor maa a legg mi Skraa? {(lægger den paa Enden af Langskamlen, +sætter sig ned og langer til.)} Gud ha Lov og Tak! -- Det er endda nø +dejlig Grød. + +=Anders.= + +Ja, en legger godt faast i æ Seng atter em. + +=Trine= + +{(der med Velbehag har iagttaget Pers Forslugenhed):} + +Du war nok bløwen sulten, Pejr? + +=Per Søwren.= + +Ja, forædt war a ett. Er der nu ett anner, der ska ha aa em? + +=Trine.= + +Nej, du kan tro, vi haar wot der. + +=Per Søwren.= + +Ja, for saa eder _a_ em. + +=Trine.= + +Ja, de er dæ wal undt. + +=Anders.= + +Det er helsen nøj sjalden, en sir dæ nuomtider, Pejr. + +=Per Søwren.= + +Ja, hwad tho, æ Mand her i æ Gaard haar jo forbøjn mæ aa komm her. + +Han er ræj for, a tøer hans Folk med mi Lojer; og det gjør a wal +osse. Men nær Worherr haar gin jen Delifængser[6], saa er æ wal osse +hans Mjenning, en skal brug em. Søen tinker a i det mindst. + + [6] _Delifængser_, fejl Udtale af Intelligens. + +Og hwa, wil de ett gi mæ nøj, saa kan de jo læd mæ gaa; a tegger +aalle, men a tar det, venle Folk gir mæ. + +=Trine= + +{(kiger i Fadet).} + +Nu er der sgi gavn Swind i æ Grød! Det er bejst, du faar æ Skover mej +osse. {(Hun skraber Gryden.)} Gab, din gammel Grødhøg! + +{(Per gaber, og =hun= kaster ham Skoverne i Munden.)} + +=Per Søwren= + +{(skinnende).} + +Aa, nu er a saa mæt, te a vild ønsk, te mi Fjender maatt vær dobbelt +saa mætt. + +=Trine.= + +Hwadfor det? + +=Per Søwren.= + +Jow, mi Pig, for saa vild de revn! -- Nu er der kuns jen jenle Ting, +der fattes Per Søwren. + +=Anders.= + +Det er maaskisæ en Salvêt? + +=Per Søwren.= + +En Salvêt haar a sjel ved æ Haând. {(Tørrer sig med Haanden om +Munden.)} Nej, det war en naaen bette ring Ting. {(Bluner til +Trine.)} A tror bestemt, te Trine ved æ. + +=Trine.= + +Ja, Pejr, du _skal_ faa en _bette_ Dram, nær du saa lower mæ, te det +blywer den sidst i Awten. + +=Per Søwren.= + +A _lower_ dæ æ, mi sød Pig, med Haând og Mund, om du vil ha æ. + +{(Trine ud efter Snapsen.)} + +=Per Søwren= + +{(faar Øje paa Visti).} + +God Awten, mi Dreng! Hworden haar du æ? -- Ka du kjend di Morbror? + +=Visti.= + +Om a ka kjend dæ! Ja du haar ett gjord saa stur Forandringer te det +bejer si'n sidst, en saa dæ, saa en ett skuld kund kjend dæ ijen. -- +Nu tykkes a, Morbror, te du snaar skuld si atter æ Hjemmen. + +=Per Søwren.= + +Ja, ja, mi Baaen; men du hører jo, te a skal ha en Dram. + +=Visti.= + +Ja, det gaar vis nøj tit paa. + +{(Trine ind med Snapsen.)} + +=Per Søwren= + +{(i Jubel ved Synet af Brændevinsflasken).} + +Aa, bette Trine, du er en yndig Mø, som di Muer war, men a war ung. +{(Ta'r Snapsen, som Trine har skjænket op.)} Skaal, og en let Gaang +paa æ Jurd! {(Ta'r Skraaen fra Skamlen og putter i Munden.)} Det gjør +mæ godt aa hør, bette Trine, te du er gued ved mi Søstersøn. {(Visti +og Trine rødmer; de andre fniser.)} Ja, nu haar han jo hwerken Faa'r +heller Muer, sølle Kaa'l; men Gud ske Lov, saa haar han da _mæ_! + +{(De andre ler.)} + +=Visti.= + +Ja, du er en stredde[7] Kaa'l aa støtt sæ paa; kund du kuns hold dæ +sjæl opp. + + [7] _stredde_, solid. + +=Anders.= + +Hør, Pejr, for aa snakk om nø andt, vi skal ha Vækildsfest[8] i Maaen +Awten herom i æ Kjar. Tror du, te du kund komm te Sted aa spill lidt +for wos? + + [8] _Vækildsfest_, Pinsebaal paa Kjæret. + +=Per Søwren.= + +Om a kan spill for jer! {(Springer ud paa Gulvet.)} Brrr! ... {(Gjør +Violingreb og Dansehop.)} Nu skal I, sgi, si æ Fjol, hør æ Fjol og +mærk, hworden æ Fjol kan gaa! + +{(Stavrer hen til Sækken i Bænkkrogen.)} + +=Anders= + +{(der holder Øje med ham).} + +Men hwad Fanden er _det_, Pejr; tho det gaar jo løwend i di Pues! + +=Per Søwren.= + +Ja, nu skal I lig baaresten si! {(Ta'r ved det ene Bagben en levende +Gris ud af Sækken og stiller den paa Bordet, saa den berører Pladen +med Forbenene.)} _Er_ en ett dejlig, æ bette Skind, saa glat og +strag[9] den er aa føl paa? + + [9] _strag_, fin i Skindet. + +Det war saamænd en sølle Kreatur, der skuld ha wot laa ød, hwis a ett +haaj tavn en te mæ. + +A _skal_ vær gued ved'en, det skal a lig lov jer for! Den skal faa æ +Rind af mi Brød lissaa rele, og om a saa skal tegg hver Mjælkdrip, en +skal ha, saa skal en ett komm ud af mi Værri. {(Pigerne trænger sig +sammen om Grisen for at stryge den.)} Ja, det war _det_, han saa te +mæ, Pastor Rønsolt, han fand mæ en Daa i en Vejgrof: En _bette_ Gris, +den vil enhwer gjan sleg for; men læd den bette Gris vær bløwen te en +stur Swyn, som du sjel, Per Søwren, saa gaar all Folk tesid for en. +{(Han fører Grisen tilbage til Sækken.)} I æ Pues ijen, mi bette +Pegassi! + +=Visti= + +{(nærmer sig Per Søwren endnu en Gang, trækker i ham og siger):} + +Hør, Morbror, gaa nu heller, inden mi Hosbond kommer hjem. Nu haar du +jo faat den Dram, du kam atter. + +=Per Søwren.= + +A skal nok gaa, a skal nok gaa! ærlig og red'le, men nu haar a jo +lovet aa gnid lidt paa æ Fjol. + +=Visti.= + +Det skal du ett bryd dæ om. _Gaa_ du heller, inden du blywer for +slundred[10]. + + [10] _slundred_, vrøvlevorn af Spiritus. + +A kan heller ett lid, te du snakker søen om mæ og Trine, nær de anner +hører paa æ. Hwadfor skal _de_ ha det aa flegge om. -- Trænger du te +en jenle Skjelling, saa er her en Krovn; og en hiel Pues +Udrøjningsskraa haar a te dæ ud i æ Staaldkammer. + +=Per Søwren.= + +Tak, Tak! + +Jow, a skal _wal_ gaa, a skal _wal_ gaa. + +=Anders= + +{(fra den anden Bordende).} + +Naa, Pejr, blywer æ saa te nøj med æ Musik. + +=Per Søwren.= + +Ja, nu kommer a. {(Gaar fra Visti.)} Men først en jenle Drip aa æ +Flask. + +=Trine.= + +Jamen hower du ett, Pejr, hwad du loved mæ? -- Naa; mir end tow +Draaber faar du ett. + +{(Skjænker.)} + +=Per Søwren.= + +Skaal og Godtaar! det sætter manne fræ Hus og te Gaard. + +=Anders.= + +Det maa da vær æ Fattegaard. + +=Per Søwren.= + +Det kan godt vær; i Awten er a lig glaa. -- For nu skal I ha en Vis, +og det er om hind Maren, som du, Fip, der sejjer der og kratter, gik +te Præjst mej. + +=Fip.= + +Ma Tammested? + +=Per Søwren.= + +Ja, akkuraat. + +=Fip.= + +Ja, den skal en aaltid drilles mej. Du kan wal snaar ett anner! + +=Anders Forkarl.= + +Bryd du dæ blot ett om, hvad æ Fruentimmer sejer; de haar ingen +Forstand paa Symmetrikken. + +=Per Søwren= + +{(synger og spiller).} + + Mads Tammeses Maren haaj Bejlere nok; + hwer Sønde saa rend dæ paa Towten en Skok; + men hwa skal en gjør med dem Piger saa smaa, + hwem alle gefalle, men ingen maa faa. + + De Bejler de spejler dem sjel og dje Stads, + drøw Lojer og Skojer og Flanni og Fjas; + men ingen te Ringen war rigtig tepas, + for klared han Maren, han straaned paa Mads. + + Ras Væwer han skræwer en Kjende for vidt, + og Pejer han sejer saa bettele lidt; + Jep holdt sæ for kroged, og Povel for rank, + og Wolle haaj aalle en Ør i æ Bank. + + Og søen gik der Or, og søen gik der Daw; + den Bejlen te Maren kam aalle ilaw; + ad Ore saa gik hun i Pever og Frø, + saa nu war hun gro, hwor hun hejsen war rø. + + Men Maren hun kigger fræ Tammeses Lowt; + nu holder der aalle en Kjæft paa æ Towt; + og Facet det bløw da, te Maren bløw sejn + te Tâf for æ Præjst og te Grin for æ Egn. + + Husk end'le, I Piger, i Træsko og Sko: + der tæskes, imen der er nøj paa æ Lo; + der kommer de Dage -- ja det ved Worherr! + da I vil ha alle, men ingen ha jer. + +=Trine.= + +Søen skal æ sgi aalle gaa mæ, om a maa raad mej. Men spil wos nu jen, +vi kan dans atter, saa tar vi lig en jenle Trip; det er saa sund aa +sov paa. + +{(Per Søwren spiller en gammel Dansemelodi; kun Fip gjør sure Miner +til slet Spil og karter videre.)} + +=Anders= + +{(da Dansen standser).} + +Nu tykkes a, te Pejr og Fip skuld ta en Swingom med hinaan for gammel +Venskabs Skyld; saa skal a fløjt te æ. + +=Per Søwren= + +{(paa Hosesokker).} + +Maa a ha den Ære og Plasir aa omslyng din slanke Midje? + +=Fip= + +{(slaar efter ham med Karten).} + +Aa, kan du hold dæ i Rumm, din gammel Ronnivæjjer. Vi tow æ ett fræ i +Jaes[11], te vi skuld søen gaa og skab wos! + + [11] _i Jaes_, i Aftes. + +{(Danser dog omsider ud; imens tilegner Visti sig Fjolen og gnider +Strengene ind med et Lys, som han snapper paa Bordet.)} + +=Per Søwren= + +{(ravende af Dansen og Brændevinen).} + +Nej men _nu_ skal I, dænenmæ, hør Napoleons Fanemarsch. Den haar a +lær a mi Faa'r, fræ den Gaang, han sjel stod ved di fransk +Eskadrowner. {(Griber Fjolen; =ikke en Lyd!= forbavset; gnider +vanvittigt, mens han snakker med Fjolen.)} Naa, saa du tror, du kan +søen fjedt dæ fræ æ! + +{(I det samme høres stærk Vognrummel. Alle lytter.)} + +=Trine.= + +Jøsses, der haar vi mi Faa'r! + +{(Alle faar travlt med at bringe Orden i Sagerne. =Fip= karter, som +gjaldt det Livet; =Per Søwren= finder med Møje i sine Træsko, =Visti= +ud for at ta' mod Hestene; de øvrige ud efterhaanden.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(ind, høj og barsk i Fedtlæderstøvler og Vognkappe; uden Godaften.)} + +Er _du_ her, Pejr! Haar _du_ nøj, du her skal ha forretted? + +=Per Søwren= + +{(ydmyg).} + +Tho a er da æ Drengs Morbror. + +=Wolle Rævsgaard.= + +A plejer ett aa ha nøj aa gjør med mi Drenges Morbrøjer. Se du heller +aa kom ad æ Dar! + +{(Per Søwren ta'r Fjolen og Grisen og gaar.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(til Anders Forkarl, der er i Færd med at tænde en Lygte).} + +Gaa nu ett hen og forgi æ Hejst i Hawer, som sidst en kam hjem +med'em. De haar rend stærk, og den fræ'ens er møj swedde. Læd der +blyw kylt en Borren[12] Strøels under hin, og si saa aa komm ad æ +Seng, saa æ Kreaturer kan faa Fred. + + [12] _Borren_, Armfuld. + +{(Anders ud.)} + +{(Til Trine, der har faaet travlt med at ta' af Bordet, men +ulykkeligvis har glemt Brændevinsflasken.)} Er di Muer gavn i Seng? + +=Trine.= + +Ja, det er en Stød sin. + +=Wolle Rævsgaard.= + +I morer jer nok, nær en aan jen ett er hjemm. {(Peger paa Flasken.)} +Du haar oven i æ Kyef wot ved aa traktir paa den Landløver. Det er +wal nøj, der maa te for det fin Familjeskabs Skyld, som a hører, du +sprekulirer paa. + +=Trine.= + +Du er ward aa send i æ Bøj, Faa'r, for du er aaltid ved en kjøn Sind, +nær du kommer hjem. -- Skal der nu krottes øwer, te en haar skinked +en jenle Dram for en fatte Mennesk. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, du ved, te a ett kan lid den Slavs Folk, han er aa. + +=Trine.= + +Nej, men _di_ Kanutter, du sjel sejjer mej æ Næt te æ Daa, indte du +haar spilt hen baade Øel og Ærm[13], -- dem haar du aalle nøj og skal +ha saa om. + + [13] _Øel og Ærm_, Rub og Stub. + +{(Trine snapper vredt Flasken og gaar.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(ser rasende efter hende. -- Til =Bitte Fip=, der under denne +Samtale næsten har arbejdet Ild i Karterne).} + +Aa, du -- Bommerutt[14], der sejjer der og skræwer, kom hen, og ta +ved mi Støwel! + + [14] _Bommerutt_, Skjældsord til et tykt Fruentimmer. + +=Bitte Fip= + +{(nærmer sig; slider i Støvlerne).} + +Gud ved, hwad du haar gavn og vringelt i, saa øwerbegjord du haar +laved _dem_. Aal Maag hænger da osse ved dæ. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Aa, skab dæ ett, Fip. Di Hinner kan wal snaar vær fin nok te dem, +_du_ haar aa sleg for. + +Fæk du hypped æ Kartofler, a bad dæ? + +=Fip.= + +Jow, a _tror_ æ! A er, som a war marregrotted[15] i aall mi Limmer. +Er _det_ ogsaa nø Arbe aa sætt en sølle swag Fruentimmer te. +{(Flæber.)} + + [15] _marregrotted_, marvknust. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Swag? {(Kildrer hende i Siderne.)} Hwor haar _du_ di tynd Stejer, +Bette Fip? + +=Fip= + +{(rasende).} + +Læd mæ vær, din gammel Wonni[16]. Du ved godt, te a ett haar wot +stærk si'n det andt Or, da a fæk mi _Til_fald. + + [16] _Wonni_, Orne. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(giftig).} + +Nej; hworden war æ, du gik jo igjemmel æ Hjald med æ Forkaa'l! + +Du skuld hold dæ lidt mir te æ Jurd i den Slavs Sager. + +=Fip.= + +Det er den største Han-Løwn, du _kund_ sej. Og nu kan du sajtens gjør +Nar af jen op i si aaben Øwn; men da en war glat og skred, da war en +gued nok for dæ. Men a taaler æ ett af dæ, Wolle! Det kan a sej dæ! +Hwad om a vild aabenbaar æ med dæ, hwor tit du haar søjt mæ ved +Nættetider i farom god Daw? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Aa, hold mæ di Flegger i! Heller vil du maaskisæ ha, te Trine skal +hør æ? + +=Fip=. + +A er ligglaa; men saamøj vil a sej dæ, Wolle, te det streng Ud-Arbe +vil a ett ved aâ aa sej! + +{(Wolle gaar mod Sovekamret; ogsaa Fip gaar ud; Stuen tom et +Øjeblik).} + +=Trine= + +{(kommer ind og begynder at hægte op. Man hører Skrammel i Forstuen; +Trine aabner Døren; det er Visti i Færd med at hænge Hestenes Seletøj +op paa Knagene).} + +Naa, Visti, er æ dæ, der gaar og rumstirer? + +=Visti= + +{(i Døren med et Bringestykke i Hænderne).} + +Er di Faa'r gavn i Seng? + +=Trine=. + +A ved ett, om han haar put sæ inu. + +=Visti=. + +Han war nok _ved_ æ Bed[17], atter hwad a hører. Hwad mon der war +gavn ham imud? + + [17] _ved æ Bed_, gal i Ho'det. + +=Trine=. + +Aa, Faa'r er bløwen en rigtig værkle[18] Stod'er, er han! Han haar +wal taft i æ Kwot[19], som han plejer. + + [18] _værkle_, urimelig. + + [19] _Kwot_, Kort. + +=Visti=. + +Hør, tror du den _Helle_ kommer te Fest i Maaen? + +=Trine=. + +Mads? Det gjør han wal nok. Helsen skuld det da vær den først Stej, +hwor _a_ war, te ett ogsaa han war i æ Hæl af mæ. Men nær vi passer +paa aa holde wos te hinaan, saa blywer han wal træt aâ aa rend og +bejs atter mæ. + +=Visti=. + +Hør, Trine, du lowed mæ jo egentlig, te a maatt vær ved dæ i Awten +en bette Lidt. Vi haaj jo nøj, vi skuld snakk om. + +=Trine.= + +Ja, det gaar a heller ett fræ. Men du maa ett komm lig med det samm. +Æ Hus maa først komm te Ro. + +=Visti.= + +Aa, Trine, du er iløwle en knusraar Pig. {(Kysser hende.)} + +=Trine.= + +Ja, a er vis ett saa slem. Men skuld en ett vær gued mod dem, en kan +lid, hwem skuld en saa vær gued imud? {(Støj.)} Men tys! der kommer +vis nu'e! Det er naturligvis mi Faa'r, der inu gaar og stegler. Rend +nu di Vej, og kom saa ind te mæ si'n -- en jenle Ywblik. -- Men du +ska vær skikkele! + +=Visti.= + +Haar a ett aaltid wot skikkele? + +=Trine.= + +Aa--aa! Men nu maa du virkelig skynd dæ! + +{(Visti ud. Trine smider Livstykket.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(halvt afklædt i Sovekammerdøren)} + +Di Muer er ett rask, saa hun ment, det klogest war, te _du_ laa ind +ved hind i Næt. Saa maa a jo si, om a kan klemm mæ sammel i _di_ +Seng, for naturligvis skal en saa legg saa krum som en Foldknyw? + +=Trine= + +{(opbragt).} + +Hwad er _det_ nu for nø Kunster, I hætter paa! Hwad skal a udrett ved +aa legg derind! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Kommer du, heller kommer du ett! + +=Trine= + +{(der er et Bytte for de stridigste Stemninger, siger omsider +graadkvalt, mens hun styrter ud).} + +Det haar da ogsaa den særest Gaang her i æ Gaard, a _haar_ kjend Maag +te! + +=Wolle Rævsgaard= + +{(ordnende ved Alkoven, før han kryber ind).} + +Ja, der er ihwerfald ett den bejst Gaang i den her. + +{(Forsvinder bag Omhænget).} + +=Visti= + +{(træder kort efter ind paa Strømpefødder og uden Jakke og Vest; +forsvinder i Alkoven hos =Wolle Rævsgaard=. Støj, Raab og Eder).} + +=Visti.= + +Av, av! Slip! + +=Wolle Rævsgaard= + +{(frem med Visti ved Øret).} + +Der fanged a sgu Fedri-Mikkel[20]. Nu søen gaar æ te i _mi_ Gaard! + + [20] _Fedri Mikkel_, den jydske Don Juan. + +=Visti= + +{(fortumlet).} + +Ja men, der plejer du jo da aldrig aa legg. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Det er altsaa ett æ først Gaang du er der!... Nej, som du sejer, a +plejer ett aa legg der, men det war nok ett hiel aa æ Vej, atter hwad +a sier, om a laa mæ der en Gaang imell. + +=Visti.= + +Ja, mæ og di Dætter holder af hweranner, det er wal en ærlig Sag. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nu det kalder du en ærlig Sag! -- Vil du ett lig følle mej herhen te +æ Klok'hus[21], der tror a, mi Kjep staar, saa skal a gi dæ "ærlig +Sag". Det blywer maaske ett saa fornywele en Warm som den, du er woen +te aa faa ved mi Dætter, men du faar ta tetakk for en jenle Gaang! + + [21] _Klok'hus_, den lange Uhrkasse. + +=Visti= + +{(truende).} + +Dersom du slaar en jenneste Sla, saa forlaad'er a di Gaard i Maaen +den Daa. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(betænker sig).} + +Naa, saa du vover aa tru mæ, din Rott'ung! Det _er_ Synd, men a faar +jo læd dæ rend! {(Slipper, men raaber efter ham.)} Saasandt det ett +haaj wot nu mødt Sommerdaw, hwor en staar og ingen Folk kan faa, saa +skuld vi tow snaar ha skywt op med hinaan! {(Visti ud.)} Og _det_ er +mi egn Kjød og Blod! Ja, hwad saa ett den gammel Degn i Ingedaal: +"Den Herren giver en Datter, giver han en Kurv fuld af Sorger!" + +{(Tæppe.)} + + + + +ANDEN AKT. + + +FØRSTE AFDELING. + +{Sommeraften. En knoldet Kjærflade med Led og Ledstolper; Grøfter +hist og her. Maanelyset falder bredt ned over en Aaflade, der bugter +sig ud mod Nathimlen; langs Aabredderne Rør og Siv, længst ude +Mosebryg. Til højre et =lysende Vækildsbaal=, om hvilket der danses +af Mænd og Kvinder i Bondedragter. -- Man venter paa næste Dans, +sveder og tørrer sig over Ansigterne. Per Søwren sidder paa en +Forhøjning af Græstørv og stemmer Fjolen til en Springdans.} + +=Anders Forkarl.= + +Naa, Pejr, hwad blywer æ saa te! Kom nu med'en, men vi haar æ Warm. + +=Per Søwren.= + +Ja, how, how! Gi jer slirend[22] te æ! Der er laant te Minnat og +længer te i Maaen. Og a maa først ha mæ en Skraa. For den, der skal +kjør godt, han skal smør godt. {(Putter en mægtig Ville i Kjæben; +griber Fjolen.)} Nu skal I hør mi Brumbassi! + + [22] _slirend_, sindigt. + +{(Spiller en Runddans[23]; de andre synger og danser til. Dansen +standser. Enkelte Par strejfer omkring.)} + + [23] _en Runddans_, f. Eks. "Æ Mand ud aa æ Haardhid" eller en + anden typisk jydsk Folkedans. + +=Anders.= + +Skal vi nu ett legg wor Bjen fræ wos en Ywblik og si, om ett der +skuld vær en bette Kukmand[24] aa find, der kund kluk lidt for wos; +saa kund æ jo vær, te der war jen, der kund kwed wos en Vis saa læng. +Hwor er Palle? Han kan jo saa manne, som der er Ærter i en +Fjerdingkar. + + [24] _Kukmand_, Gjøg, ogsaa Klukflasken. + +=Alle.= + +Ja; Palle skal syng! + +=Palle Hjorddreng= + +{(rejser sig op).} + +Hwa ska _a_ syng? + +=Trine.= + +Syng den, du sang i Jaes, da a mødt dæ paa æ Wajs med æ Høwder. + +=Palle= + +{(synger =Tagfatvisen=, mens der gaar Flasker rundt i Laget med Mjød +til Pigerne og Brændevin til Karlene).} + + A haar tjent Jens Masen + nu hal'anden Aar, + skjønt han er en Asen + _i_ og _om_ hans Gaard. + + A maa pass hans Høwde, + a maa ref hans Fyld[25]. -- + Haar æ ett aa løw ve, + saa faar a æ Skyld. + + A haar gy hans Roesstok[26], + a haar past hans Lamm, + drøwen med hans Goesflok + _aa_ og i æ Damm. + + Rejen med hans Følkloj, + fløtt en affentov[27], + rend æ Gaard si Møll'boj, + nær di anne sov. + + Der haar ingen frej mæ, + a haar hat æ streng, + skjønt æ Stod'er stej mæ + næjsten uden Peng. + + ... Kom mi bette Kipkal, + kom mi bette Kwi! + Hosbond han er hwipgal + søen mud Awtensti. + + Derfor maa du rapp dæ + nu mi bette Gul; + her haar a di Klap'træ; + hwor haar du di Mul. + + Bløw wor Hosbond hwipgal, + det war ild aa spør, + kom, mi bette Kipkal, + med di løjen Ør! + + [25] _ref hans Fyld_, ribbe Hønsefjer etc. + + [26] _Roesstok_, Rosenstok. + + [27] _affentov_, nu og da. + +=Anders.= + +Tak, Palle! Men vi maa ha mir af den Slaw, men vi _er_ ved æ. + +Trine, nu maa _du_ syng. + +=Trine.= + +Hwadfor skal a? + +=Anders.= + +Jow; for du vil helst. + +{(Trine rusker ham i Haaret.)} + +=Anders.= + +Av da! Syng saa den, du lær af hind, Ann Katrin, der løb omkring og +tegged. + +=Trine.= + +_Hwem_, sejer du? + +=Anders.= + +Aa, det ved du da nok! Hind der war gywt med ham den flott Skrædder, +som vi kaldt Greven af _Saksen_. + +=Trine.= + +Naa-aa! + +{(Rejser sig op og staar lidt.)} + +=Anders= + +{(til Visti, som ligger lige op ad Trine).} + +Aa, Visti, læd nu vær aa trækk hind i æ Bjen _saa_ læng. Det kan der +jo blyw Tid te sin. + +{(Visti dukker sig genert.)} + +=Trine= + +{(synger).} + + Ung Kjesten red sine Foler til Vands, + horrihej! + Der sad ved Aaen den sorte Frans, + horrihej. + Og Frans han hvøvted[28], og Kjesten gled + paa nøgen Fod i hans Arme ned -- + hor-ri-hej! + + Gud naade dig, Kjesten, i Franses Arm -- + horrihej! + du aldrig laa ved saa falsk en Barm, + horrihej! + Han lokker alle de Piger smaa, + der færdes hist ved den dampende Aa -- + hor-ri-hej! + + Hvad hjælper Vægren en Pigelil -- + horrihej! + naar Natten kogler, og Manden vil -- + horrihej. + En Sivbusk ved en lullende Aa + er svigefuld Grund at hvile paa, + hor-ri-hej! + + Det var alt langt over Midjenat, + horrihej! + før Kjesten fik sine Foler fat, + horrihej. + Saa blommende rød hun hjemad red; + _hans_ Kys bestandig paa Kinden sved, -- + hor-ri-hej! + + Ej mere saa hun den sorte Frans, + horrihej! + ej mere rider _hun_ Føl til Vands, + horrihej; + men ofte gaar hun om Kvæld ved Aa, + mens Taarer drypper paa Vrist og Taa, + hor-ri-hej! + + [28] _hvøvted_, vinked. + +=Anders.= + +Tak skal du ha, bette Trine. Frans war en Skurk, det vil a indrømm; +men Piger med baar Fedder i Maanskjen er heller ett nem aa staa for +for syndige Mennesker; de kan gjør jen æ broged nok med Hueser paa. +-- Men nu maa vi ha nø andt i æ Spil, for her er fuedkold, saa æ +Mand, han laa med hans Bjen i æ Bæk. + +Æ Doeg bløder foruden og æ Swed forinden, saa vi taaler ett længer aa +legg still. Men her baag ved er der en udmærket Liegplads; Per Søwren +kan saa pust saa læng; der er inu en Par Stænk i æ Flask {(rækker ham +Flasken)}. Mir faar du ett, for mir haar vi ett. + +=Per Søwren.= + +En Skjælm, der gir mir end han haar, læd mæ kuns faa æ Levninger! + +=Anders= + +{(snapper en af Pigerne om Livet og danser ud bag Baalet).} + +Den her Vej med Sølvtøjet! + +{(De andre følger.)} + +=Hellig Mads= + +{(der ubemærket er kommen tilstede, træder pludselig i Vejen for +Trine).} + +Godawten, Trine! Læd mæ sej dæ lig tow Urd. + +=Trine.= + +Er æ Gudsurd? + +=Mads.= + +Ja, om saa war! Saa vidt er æ wal ett kommen med dæ, te du ett kan +taal aa hør _dem_? + +=Trine.= + +Jamen hwer Ting te _si_ Tid; a haar wot te Kjerk jen Gaang i Daa, og +vil du præjk for mæ, saa render a fræ dæ. Men haar du helsen[29] nø +godt aa sej mæ, saa faar a jo hør paa dæ en Ywblik. + + [29] _helsen_, ellers. + +Aa, gaa saa læng, Visti! + +{(Visti gaar; man hører under hele Samtalen de andres Leen og +Larmen.)} + +=Trine.= + +Naa, hwad er æ saa, du vil mæ? + +=Mads.= + +A vil først og fremmest sej dæ Tak for den Helsen, a fæk fræ dæ. + +=Trine.= + +A ved ett, a har send _dæ_ nø Helsen. + +=Mads.= + +Jo--ow! A war iguer henn aa levir en Par Stud; saa mødt a di Faa'r, +og saa saâ han, te han skuld hels mæ fræ hans Dætter; hun kam snaar +øwer og si te mæ. + +=Trine.= + +Ja, det er aalsammel nøj, mi Faa'r gjør paa hans egen Beram. Du +sorger jo sjel for, te a sir dæ saa tit, te a kan spaar mæ mi +Helsner, om a ajted aa send dæ nue, hwad a for Resten ett gjør. + +=Mads.= + +Men vil du da aalle blyw _min_? + +=Trine.= + +Ett mæ mi gud Villi, det er da't aa lyw for dæ. + +=Mads.= + +Men nær nu Sjæl drages mod Sjæl -- er det saa ett en yndig Syn for +Herren? + +=Trine.= + +Det kan saamænd godt vær. A tror i de hiele, te du forstaar dæ bejer +paa _Sjæle_ end a gjør; men saa forstaar a mæ nok saa godt paa +Mennesker, og det er Mennesker, a tar atter. + +For Resten er æ jo nø godt Plevver, nær du vil faa mæ te aa tro, te +_di_ Sjæl "drages" af _min_. Sej heller, te _di_ Obligationer drages +af mi _Faa'rs_ Obligationer, _di_ Hundredkronesedler af _hans_ +Hundredkronesedler, _di_ Fiedstud af hans Fiedstud, for der er æ nok, +æ Hummel stikker. _Du_ tror, mi Faa'r haar en hiel Del Peng paa Rent +-- men du _kund_ jo da ta Fejl. + +=Mads= + +{(forbavset).} + +Hwad sejer du! Er di Faa'r ett en walholden Mand? + +=Trine.= + +Ja, det ved a ett nøj om, men det er da wal ett saa hiel sikker. + +Ja, si du det, nu tar di Sjæl aallered Afstand, og det vil a ogsaa +gjør med baade Krop og Sjæl -- Godnat, Mads! + +=Mads.= + +Aa, tøw inu en _bette_ Krumm! + +=Trine.= + +Nej, nu haar a virkelig hør nok paa di Præjkerads; du haar jo ett nøj +aa sej mæ iløwle. -- {(Kalder overgivent.)} Visti ... Halløj! + +=Visti= + +{(bag Scenen).} + +Her er a! + +=Mads= + +{(bønlig).} + +Trine, du skal blyw! + +=Trine.= + +Nej, du kan tro nej, din helle Habakuk! + +{(Leende ud.)} + +=Mads= + +{(hen for sig).} + +Ja, de sejer jo rigtignok, te Wolle haar begynd aa spill møj Kwot ... +Men saa møj Peng _han_ arved ... Og hwad der kan blyw, det er jo da +hindes. + +{(Grunder videre, alt mens han saa godt som muligt holder Øje med +Legepladsen.)} + +=Anders Forkarl= + +{(svedig og forpustet ind for at søge efter en Ølflaske).} + +Hwad, Mads, er du her! Ja, det er jo aaltid raar aa ved sæ i Nærhied +aa en Gudsbaaen, men helsen troed a ett, te det her war rigtig atter +_di_ Katekismus. + +=Mads= + +{(messende).} + +"Prøver alt, men bevarer det bedste!" -- Haar du tint ved det? + +=Anders.= + +Nej, a ett; men a troer nok, Trine haar. For for lidt sin kam hun jo +fræ _dæ_, og nu gik hun justement lig ad æ Sønden med Visti. + +=Mads= + +{(forfærdet).} + +Men hwor kan _de_ da ha aa gaa hen? + +=Anders= + +{(polisk).} + +Ja, hwem kan ved æ! A tint, om ett det kund vær Jens Masens Kal'hus. + +=Mads= + +{(mere og mere urolig).} + +Da maa a si aa sni'rend dem! + +{(Styrter ud til venstre.)} + +=Anders= + +{(raaber).} + +Lykk paa Rejsen, Mads; og tag dæ i Ajt for Kræn Tammesens +Skottørvgrav! + +{(Bag Scenen høres stadig Raabene: »To Mand frem for en Enke« og »Par +om Par -- spring ud =ad=!« De legende Par suser nu og da ind over +Scenen med Larm og Latter og svinder paa den anden Side. En ung Pige +kommer ind i stærkt Løb, skarpt forfulgt af »Enken«. I Mørket snubler +hun over Per Søwren, der er falden i Søvn ved Flasken.)} + +=Per Søwren= + +{(vaagner og raaber).} + +Æ Fjol, æ Fjol; pas endele paa æ Fjol! + +=Anders= + +{(iler til og hjælper Pigen op).} + +Oppedas, mi bette Lam; stur Pig'er slaar sæ ett, især nær de falder i +æ Kjar. Med minder du stødt dæ paa den gammel Udgaangsøg. + +{(Peger paa Per Søwren; Pigen ler og spræller.)} + +=Anders.= + +Nej, først en bette Kys for Umme[30] og Tidsspild. Godt! Den næjst! + + [30] _Umme_, Umage. + +{(=Hun= piler igjen af.)} + +=Anders= + +{(til Per Søwren).} + +Nu war æ sgu snaar paa Tid, du ga wos lidt mir Mosik, Pejr, istejfor +aa legg der aa flyd i Vejen for Trafikken. -- Du faar di Donner +lovlig billig i Awten. + +=Per Søwren= + +{(søger efter sin Hue; gaber).} + +Tho a war nær bløwen søvne. + +=Anders.= + +Nær! -- Du haar jo gjord æ Egn usikker med di Snorken i snaar en Tim. + +=Per Søwren.= + +Nej, nu øwerdrywer du æ! -- Men nu skal vi, karenmæ, osse ha nø Lyw i +æ Klud. Der er da't en jenle Drip i æ Flask inu. + +=Anders.= + +Nej, ett saa møj som der kan læsk en Høn. + +{(Legen er imens opløst, Karle og Piger med hinanden om Livet kommer +ind paa Scenen.)} + +=Jonna= + +{(søger at stive Hjorddrengen af).} + +Bette Palle haar sgi kiget for dyft i æ Mødflask; han ser ud, som han +var falden fræ æ Høg og te æ Kukmand[31]. + + [31] _falden fræ æ Høg og te æ Kukmand_, et Udtryk for + Nedslaaethed. + +{(Hun anbringer ham i Forgrunden i Nærheden af det nu tildels slukte +Baal, hvor han falder i Søvn.)} + +=Anders.= + +Skal vi nu hwil lidt, saa synger Per Søwren nok en Vis for wos. -- +Syng den om dæ sjel, Pejr; den gjør du bejst. + +=Per Søwren= + +{(synger og spiller under udtryksfulde Gebærder).} + + Med Bisselæ'r i mine Sko + og godt Humør til Færden, + med ringe Mønt, men Tørst for to, -- + saadan kom jeg til Verden! + Min Mor gik rundt og Grise skar, + min Far han spilled paa Lire, + hvis det var ham, der var min Far, + for Sognet har skjænket mig fire, + for een -- det var for lidt for Per Søwren. + + Og jeg gaar rundt fra Hus til Hus + og klinker gamle Fade, + og limer Hank paa skaaret Krus + og holder Godtfolk glade. + At sidde ved en halvtømt Kop + og kildre Fjol paa Halsen, + mens Pigebørn gjør høje Hop + og tumler sig i Valsen -- + Hej, det er et Liv for Per Søwren! + + Jeg aldrig gaar en Kro forbi, + naar jeg har Mønt i Pungen; + den Mand, der slider støvet Sti, + maa ogsaa læske Tungen. + En Mark paa Disken slænger jeg: + "Nu Vært, lidt rap paa Haanden! + Een Pæl til dig og to til mig, + saa skal vi fugte Aanden -- + men een -- det er for lidt for Per Søwren!" + + I hvert et Sogn der sad en Tøs + for mig i stille Venten, + og naar tilsidst jeg rev mig løs, + hun fulgte mig til Stenten; + der sa' hun mig et ømt Farvel + og kyssed mig paa Panden, + men bagved næste Sogneskjel, + der mødte mig -- den anden, -- + for een -- det var for lidt for Per Søwren. + + Ja, saadan fo'r jeg Landet om + og stavred over Heden, + fra Storken fløj, til Viben kom, + og Sommeren var leden. + Den Sommerdag blev aldrig lang, + naar Tørsten først var slukket, -- + een Lærke over Issen sang, + og een mod Munden klukked, + for een -- det var for lidt for Per Søwren. + + Og gaar det saa en Dag paa Hæld + med Krus og Rus og Resten, + saa gjør jeg op min Syndergjæld + og træder ind for Præsten: + Du Mand, hvis Fag det er at tro -- + naar jeg er død og borte, + bed saa for mig en Bøn, nej to, + og ikke altfor korte, -- + for een -- det er for lidt for Per Søwren. + + Thi Folk af min Kaliber, Præst, + de glemmes let i Vrimlen, + de bydes sidst til Livets Fest, + og de har længst til Himlen. + Og var jeg undertiden slem, + saa hils dog din Vorherre, + og sig fra mig: Jeg kjender dem, + der var adskilligt værre, + og dog kommer ind før Per Søwren. + + Men snart er Per en gammel Knægt + med Skimmelsvamp paa Tanden; + han slingrer under Livets Vægt, + hans Øl staar surt i Kanden. + Og er en Dag der ingen Per + at øjne under Festen, + da trænges ej til Spørgen mer, + enhver vil gjætte Resten: + Godnat og Guds Fred med Per Søwren! + +{Efter en kort Pavse rejser der sig en Larm i Selskabet. En Pige +styrter leende ud af Flokken; en Karl, der vil tage et Kys fra hende, +løber efter; Pigen render Hovedet mod en fremmed Mandsperson og +udstøder et Hvin.} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(træder ind fra venstre med løftet Stok; Flokken flygter over Hals +og Hoved. Wolle Rævsgaard frem mod Per Søwren, der ikke er kommen +med).} + +=Per Søwren= + +{(holder Fjolen op over sit Hoved og raaber):} + +Slaa _mæ_, men skaan æ Fjol! + +{(Kvask! Fjolen splintres.)} + +=Per Søwren= + +{(hulkende).} + +Mi jennest Rigdom paa Jorden! + +{(Gaar bøjet bort med Fjolen ved Strengene.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(styrter hen mod den sovende Palle; griber ham).} + +_Dæ_ fæk a da fat i! + +Du skal slipp for Bank, hwis du sejer mæ, hwor mi Dætter holder te. + +=Palle.= + +Av, Av! A ved æ ett! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Saa maa a prøv, om ett mi Kjep ved æ. {(Rap! Hyl!)} Naa, hwor saa? + +=Palle= + +{(vrider sig).} + +A ved ett nøj, men du kan jo si ind ad æ Dar, nær du gaar forbi Jens +Masens Kal'hus. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(slipper Palle).} + +Jens Masens Kal'hus! {(Fløjter.)} Der fløw en Stork op[32]! + + [32] _Der fløw en Stork op_, der gik en Praas op for mig. + +{(ud.)} + + +ANDEN AFDELING. + +{Det indre af et Kjærhus, som det anvendes til Kalvene i den hede +Sommertid; det er lyngtakt, loftløst, Gulvet dækket med Strøelse; +Bræddevægge; en Fjæl fattes hist og her; i Bagvæggen midt for Scenen +en raat sammenføjet Dør. Maanelyset falder ind ad Aabningerne i Væg +og Tag.} + +=Hellig Mads= + +{(glider forsigtigt ind; river en Tændstik, lytter og løber skyndsomt +hen i Krogen til venstre.} + +{Lidt efter =Visti= og =Trine=).} + +=Visti.= + +Læd mæ ryw en Swavlstykk. + +=Trine.= + +Nej, for Guds Skyld, læd det vær! En kund fytt det hiele aa. A +mærker, der er saa møj Halm herind. + +{(De gaar begge over i Skurets modsatte Ende.)} + +=Visti.= + +Her sejjer en jo som i si Muers Drawkistskuff. + +=Trine.= + +Ih si, hwor dejlig æ Maan skjenner! En kan ordenlig blyw rør ved æ. A +war da bløwen saa warm af den Tumlen rundt; men nu kan a jo hwil mæ. +{(Lægger sig tættere til ham.)} Aa, hwor er æ endda raar aa sej søen +aaljen sammel med dæ; det er lissom en bløw en hiel anden Mennesk. Og +saa aa vær fri for den Klodrians Øwerhæng. + +=Visti.= + +Hwor bløw han aa? + +=Trine.= + +Aa, han storked wal aa hjem. -- Du kan endda tro, a saatt ham en slem +Skræk i æ Bælle. + +=Visti.= + +Hwordan da? + +=Trine.= + +Jow, a saa, te mi Faa'r war vis nok ett den rig Mand, han blev tavn +an for. + +=Visti.= + +Det kund du maaskisæ ha Ret i. Gud ved, hwordan han sejjer i æ? + +=Trine.= + +Ja, men, du skuld lig ha sit hans Ansigt! -- Uh, a kund ha spytt paa +ham. + +Han blywer da ogsaa den jen Daa mir nærgaaend end den naan. Og saa +haar han jo aalle andt i æ Mund end Guds Urd og Gris og Sped'kal. Og +saa som han løjter! + +=Visti.= + +Hwad er det da aa? + +=Trine.= + +Aa, han wasker sæ wal aalle. + +Nu skal a fortæl dæ en Spil. Han war jo herøwer i Forgaars, og saa +sejer mi Faa'r te mæ, te a skuld vis ham æ Haw. Og a gik jo da saa +ogsaa med ham, det forstaar sæ; og te aa begynd mej saa snakked han +forresten hiel fornuftig. Men saa lig paa jen Gaang saa griber han mæ +om mi Lyw og gir mæ en Kys, te ubav endda! Du _kan_ tro, te det war +en stram jen aa faa nied! + +=Visti.= + +Men hwad gjord da du? + +=Trine.= + +Mæ? A saatt mæ sku saa laant ud paa æ Skammelend, som a kund komm; +men tror du saa ett, æ lied Asen kam baag atter og saa, om ett vi +skuld bed wor Fadervor sammel som et Par rigtig Guds Bø'n. -- Nej, +helsen Tak, swor a. A er mynde for aa bed mi Fadervor uden di Hjælp, +hwis a faar nø Lyst te _det_. -- Og saa gik a mi Vej. Saa haar a ett +sit ham far nu i Awten. Men det er da lig haa'dt nok, te en ett kan +sejj i Fred for søen en Stod'er. + +=Visti.= + +Er han nu saa rig, som æ Urd gaar? + +=Trine.= + +Ja, vis er han rig; men læ ham gaa te anner med hans Rigdom. A +trænger ett te'en. {(Kjælen.)} Men ved du, hwad a trænger for? + +=Visti= + +{(i Tanker).} + +Nej. + +=Trine.= + +Aa, snak om en Ting! Du er saa sær i Awten. + +{(Knuger og kysser ham.)} + +=Visti.= + +A saa og tint paa nøj. + +=Trine.= + +Hwad war det? + +=Visti.= + +Om ett a skuld begynd aa lær Mejerivæsen. Saa kan æ endda vær, te di +Faa'r heller ga sæ. + +=Trine= + +{(begejstret).} + +Ja, _det_ skuld du! Mejerister haar jo en gued Stilling, og saa er de +aaltid saa pæn i dje Tøj. + +=Visti.= + +Tror du, du kan vent paa mæ saa læng; det tar jo en Par Aar heller +tre. + +=Trine.= + +A kan vent paa dæ te Dommedaa, om _det_ skal vær, nær a ved, du +holder af mæ, og a maa raad mæ sjel. + +Men du ved ett, hwad a maa gaa i gjemmel derhjemm. Mi Muer er jo +sygele og forfalden te den samm slemm Hellehied, som Mads lider aa; +saa hun ved ett nø bejer end ham. Og mi Faa'rs Finger klør jo atter +aall de manne Peng; saa a gaar saamænd derhjemm som en Knipp Hy mell +tow Æsler -- den jen plukker i mæ fræ den jen Sid, og den naaen fræ +den naaen Sid -- og Mads -- den størst Æsel af dem aalsammel -- han +trækker i mæ fræ aall Sider. -- Men a skal nok hold æ Ører styw, saa +læng a kan; men en er jo ett mir end en Mennesk. -- Og a vil derfor +ett hør ondt af dæ, i Fald a skuld blyw _tvungen_ te aa ta ham. + +=Visti.= + +Jamen, saa vidt gaar æ wal ett? + +=Trine.= + +Saa vidt! Du kjender nok ett rigtig mi Faa'r. -- Du skuld ha sit ham +i Jaes, da du haaj røwn dæ fræ ham; -- a troed, han haaj gin mæ Haak. + +Det _war_ nu ogsaa forfærdelig kjedelig, te han skuld ta dæ i _mi_ +Seng. Nu blywer han inu mir paapassele heratter. + +=Visti.= + +Ja, hvem Fanden kund ved, te han laa der og glynt den Tid Daws! + +=Trine.= + +Tys! Det lyder, lissom der war jen, der traj haa'dt i æ Jurd her +udenfor. Der bløw osse søen en Skjesu[33] dernied, da vi gik her hen; +baare det ett er mi Faa'r! Han saa, da a gik, te hwis a ett war +kommen tebaag, te æ Klokk ti, saa skuld han hent mæ med hans Igikjep. + + [33] _Skjesu_, Larm. + +{(I det samme slaaes der med en Stok paa Bræddevæggens Yderside; de +to elskende springer øjeblikkelig op.)} + +=Visti= + +{(hviskende).} + +Herhen! {(De stiller sig begge klods op ad Væggen i umiddelbar Nærhed +af Døren; denne stødes op.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(stormer ind. I samme Nu smutter de to ubemærket ud. =Wolle= famler +omkring i Blinde som Trolden, der lugter Menneskekjød. Faar fat i +=Mads=, der hales frem og gjennembankes).} + +=Mads= + +{(brøler).} + +Men Wolle, Wolle, Wolle! Er du da gawn hiel fræ Snøws og Samling! + +=Wolle Rævsgaard= + +{(der opdager Fejltagelsen).} + +Men Herregud, Mads, er æ dæ! -- -- Haar _du_ da mi Dætter ved dæ? + +=Mads= + +{(der kun kan tænke paa sin garvede Ryg).} + +Aa Jøsses da, mi Ryg, mi Ryg! Kund du da ett ha sit dæ for som en +Kristenmennesk og ett søen slaa nied for Fued, som en ryv flintrende +gal jen. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Aa, tilgi mæ nu, Mads; du kan da nok tænk, te a ment ett nø ondt med +æ. Og hwor kund a ved, te du laa her og vrødt[34]? + + [34] _vrødt_, rodede. + +=Mads.= + +Tho, det er da ett saa underle. A haar wot øwer i Bjaarkjær til +Bønnemød, og da a saa kam her forbi, saa fæk a da søen en Trang te aa +gaa her ind for i Ro aa bed en Bøn te mi Frelser. Og her maa a wal +saa vær sluppen i Søvn; for a mærked ett te nøj, far du begynd aa +tæsk løs paa mæ. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Haar du da ett sit nøj te mi Dætter? + +=Mads.= + +Hwor skuld a ha sit nøj te hind? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Den Sat--! den lied Dreng, der fæk mæ i den Tro, te _hun_ og æ +Andenkaa'l, war gavn _her_hen. + +Men vær nu ett altfor vred paa mæ, Mads. Hwad vi er jo aalsammel +syndige Mennesker, hwis Gjerninger er Skrøbeli'hid. + +=Mads.= + +Ja, aaeja! Men der kund da gjan vær nø Maad med æ! + +{(han ømmer sig videre, mens de begge forlader Skuret.)} + +{(Tæppe.)} + + + + +TREDIE AKT. + + +{TO AAR SENERE.} + +{Spisestue paa Hegnsgaard. =Ka Rævsgaard= -- en lille Kvinde med hvid +Kappe om et spidst Ansigt -- og Trine i Færd med at ordne et stort, +aflangt Bord til højre. Aaben Dør til Dagligstuen i Baggrunden; til +venstre for Døren Vindue til Gaarden. Udgang til Kjøkkenet i Krogen +til højre.} + +=Trine= + +{(rager inde i »Skjænken« paa venstre Sidevæg).} + +A tykkes ett, her er mir end _tre_ Sølvskir; hwor er de anner ni, der +plejer aa vær her? + +=Ka Rævsgaard.= + +Aa, dem lod a di Faa'r faa for en Tid sin, da han war i Betryk for +Peng te æ Kommuneskat. + +=Trine.= + +Og de to stur Sølvbægre med wor Bejsteforællers Navn paa? + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, de gik mej ved samm god Lejlighid. + +=Trine.= + +Og du haar ett faat nøj tilbaag aa æ? Det er egentlig forfærdelig, +hwor Faa'r stiler hans Sager. Hwor læng tror du, det kan blyw ved aa +gaa? + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, der kommer jo te aa si nøj plukked ud her i æ Hus, imud hwad der +jen Gaang gjord. Men a tykkes indda: Saa læng han ett forringer æ +Besætning, da kan æ wal ett hiel gaa Paan paa[35]. Men han spilt en +Plag hen -- rejn og baar -- i Forgaars Næt; den Slaw hower a ild. + + [35] _Paa'n paa_, Fald paa. + +Men læd wos nu ett snakk om _det_, mi Baa'n. _Det_ kan jo forandres +aaltsammel, saasnaar _du_ vil. For Mads, -- _det_ er en rig Kaa'l og +en ordenlig Kaa'l og en Mennesk, der ta Worherr med sæ, i hwad han +gjør. + +=Trine.= + +Ogsaa nær han snyder Folk! + +=Ka Rævsgaard.= + +Hwor har _du_ høt, te Mads haar snydt nue? + +=Trine.= + +Kan du da't how den Histori om den tuberkelsyg Kow, som han haaj sol +fri for alle Fejler; da de saa drøw en tebaag paa ham ijen, slog han +hans Hinner sammel øwer hans Hued og saa: "Gud ha Lov og Tak, te en +kommer ijen! Det stod søen for mæ, da a sol en, te Worherr vild ett +ha, te a skuld skill mæ aa med den Dyr!" + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, det er nøj, Verdens Bøen faar te Rend for aa forstyrre Guds +udvalgte i dje Salighedsgjerning. + +Nej, Mads, -- ham kan du tryg slaa Bund paa, mi Pig; han er en Guds +Baa'n, han sætter ett det timelige øwer det evige, skjønt han haar +fuldt op af bejje Diel! + +=Trine.= + +Aa, Muer, du snakker om nøj, du ett forstaar dæ paa. Du ved jo +desuden godt, hwem a holder aa og _aaltid_ haar holdt aa. + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, a skal ett sej nø ondt om Visti; han er en bovn Kaa'l; men han +kund jo da ett hold æ Gaard opp, søen som æ Sager nu staar. Og di +Faa'r kan jo ett lid aa si ham for hans Øwn; og hwad kan en snaar sej +te æ? Han kam her jo som en sølle fatte Tjenst'baa'n, der hwerken +haaj Faa'r heller Muer. A vil ett ha Urd for aa forajt den fatte, men +den, der haar ett nøj, han haar jo da ett nøj. + +=Trine.= + +Ja men, nu er Visti jo kommen swær godt atter æ. Hans Stilling som +Mejerist er jo med de allvillerst -- her paa æ Egn da. + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja men æ Fattemærk -- den haar han jo da paa sæ iløwle. + +=Trine.= + +Hwad er det for en Mærk? + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, a kan ett saanyw sej dæ æ, mi Pig. Men di Faa'r, -- han kan nu +ett mej, te den der haar tjent ham som Hjorddreng, han nowtid skuld +blyw Mand i æ Gaard. -- Saa skal han osse vær bløwen Sjocialist; det +skal da ett gjør ham bejer anskrøwen ved di Faa'r. + +=Trine.= + +Ved du, te Visti kommer her i Daa? + +=Ka Rævsgaard.= + +Gjør Visti! Hwem haar da indbøjn ham? + +=Trine.= + +Det haar a. + +=Ka Rævsgaard.= + +Og du haar ett læt di Faa'r ved nøj om æ? + +=Trine.= + +Ne--ej; er æ _mi_ Fødselsdaa, saa skuld a da wal osse ha Lov te aa +indbyd en jenle Mennesk. + +=Ka Rævsgaard.= + +Blot _det_ ett tar en gal End! + +{(Man hører en Vogn kjøre op.)} + +=Bitte Fip= + +{(i Kjøkkendøren).} + +Saa kam æ Præjst! + +=Ka Rævsgaard.= + +Jøsses, saa maa a nok ud og ta imud. Nu kan du jo osse nok jenne gjør +æ Burd færdig? + +=Trine.= + +Ja, gaa du kuns ud te de fremmed. + +{(Ka Rævsgaard ud.)} + +=Trine= + +{(til Fip).} + +Aa, Fip, tøv lidt! + +{(Fip sætter Træskoene med stor Omstændelighed og nærmer sig +Bordet.)} + +=Trine.= + +Hør, a fattes inu fir Par Knyw og Gafler; kan du ett rend ind og ta +mæ _dem_. De legger i den gul Kommode i æ nordvejst Hjørn af den +anden Skuff fræ æ Overend. Men læd wos nu si, du er geswindt. + +{(Fip ud.)} + +=Severin Jensen= + +{(træder ind fra Døren i Baggrunden).} + +Hm! Gratulerer! + +=Trine= + +{(skriger).} + +Uh! {(vender sig om.)} Aa, a bløw da saa hentavn[36]; a troed det war +-- -- {(standser forlegen).} + + [36] _hentavn_, forbløffet. + +=Severin.= + +Nej, det var netop det, jeg skulde sige, at _Visti_ først kunde komme +senere. De maatte endelig ikke opsætte Bordet efter ham. Der var +kommen Kjedelsyn til Mejeriet. Det er jo ikke de fremmede, en +Mejerist sætter størst Pris paa. Men saa snart, han kunde faa dem paa +Døren, skulde han komme. + +=Trine.= + +Tho _det_ war a endda forfærdelig kid aa, te _han_ ett kan komm te æ +Burd med de anner. Men Tak for Dje Boj; han haar æ wal helsen godt? + +=Severin.= + +Aakja, storartet! + +=Bitte Fip= + +{(ind, stryger paany Træskoene af og nærmer sig med Knivene -- evig +sur).} + +_De_ laa ett i æ nordvejst Hjørn. + +=Trine.= + +Hwor laa de _da_? + +=Fip.= + +De laa akkuraat i æ _sønd_vejst Hjørn. + +=Trine.= + +Naa; saa er de bløwen flytt; men det war jo godt, du fand em. + +=Severin Jensen.= + +Hvad Fip, vil _De_ ikke sige Godda' til mig? + +=Fip.= + +Goddaw! Er De her? Hworden haar _De_ æ? + +=Severin.= + +Jotak! Og De? + +=Fip.= + +Aa, hwa tho! a er jo en swag, sølle Mennesk, sin a fæk mi Tilfald. +Men helsen maa en jo ett klaw. {(Til Trine.)} Nu kam den her sølle, +slemm Slagter. + +=Trine.= + +Ræber? + +=Fip.= + +Ja; a kan endda ett forstaa, hwad _han_ skuld bydes mej for. For det +ved da enhwer, te det er ham, der i de sidst Oringer haar faat di +Faa'r paa Glatis. + +=Trine.= + +Ja, saa er æ wal netop af den Grund, han bydes mej. Men det maa en jo +læ mi Faa'r om. + +=Fip.= + +Ja; te det falder sammel om wos det hiele! + +{(Fip ud.)} + +=Severin.= + +Det er nok store fremmede en kommer imellem. Jeg saa', at Præstens +Vogn holdt her udenfor, og Proprietær Nørholms Kalesche kom nede paa +Vejen. Kommer -- _han_ ogsaa? + +=Trine.= + +Mads! ja, naturligvis. Hwordan skuld vi helsen faa en Stieg spist paa +Hegnsgaard? + +=Severin.= + +Det maa egentlig være ret anstrengende saadan i Aarevis at styre +mellem to Bejlere. + +=Trine.= + +Ja, det er jo ett aaltid lig grinagtig. + +=Severin.= + +Bliver Visti nu ikke engang imellem lidt utaalmodig af den lange +Udsættelse. + +=Trine.= + +De er jo hans gued Ven; De maa jo ved æ. Haar han saa Dem nøj? + +=Severin.= + +Ja, se Visti er jo _nu_ saadan situeret, at han udmærket kunde +forsørge en Kone; og da De jo altid har været i hans Tanke, hvorfor +skulde De saa egentlig ikke gifte Dem med ham. + +=Trine.= + +De kan endda ogsaa tro, te a længes atter æ! Men den Slav -- det er +ett søen aa faa alfabetisk! Og a tror nu bestandig, te vi her kommer +længst ved aa læ æ gaa si naturlige Gaang? + +=Severin.= + +Hvad kalder De saa den naturlige Gang? + +=Trine.= + +Det ska a saamænd sej Dem: A tror ett, mi Faa'r ka hold sæ ved æ +Gaard ret læng, hwis ett han ka faa en anden Slyng i æ, og gaar det +først op for Mads, te der ingen Grunker er aa hivsk[37], men Armud og +Knokkeldom til _alle_ Hjørner, saa er a vis paa, te vi er færdig med +den "Swigersøn". + + [37] _aa hivsk_, at hugge. + +Det maa _De_ ogsaa kunn faa Visti te aa indsi. Og saa er det halv +wunden. + +Troed a ett, te det vild gaa, som a sejer, saa war a rend mi Vej for +laang Tid sin! + +=Ka Rævsgaard= + +{(ind fra Kjøkkenet, hilser paa Severin).} + +Nu kan a wal godt be de fremmed herind? Æ Mad vinter. + +=Trine.= + +Ja, æ Burd er i Stand! + +{(Gjæsterne begynder at komme ind i Spisestuen. =Severin Jensen= vil +trænge ind i Dagligstuen og hente et eller andet, men render i Døren +paa den stort smilende =Esper Vøvtrup=.)} + +=Esper Vøvtrup=. + +Ih hov, ih hov! Tho her kund æ misæl snaar ha gavn wos tow, som det +gik Mads Fæg med æ Præjst. _Han_ haaj sejjen i æ Kror, men æ Præjst +stod paa æ Stuel. Men i det samm god Lav som æ Præjst vild ud aa e +Kjerk, kommer jo Mads, forstaar I, og vil ind. Mads klaged jo øwer, +te han war kommen for silde. + +"Ja, ja Mads," saa æ Præjst, "gid vi en anden Gang som nu her maa +mødes i de evige Boliger!" "Ja, da war æ sand," swored Mads, "søen te +wor Faa'r maatt gaa ud, nær a gik ind!" + +{(Præstens og »Hellig Mads'« fortørnede Ansigter, Ræbers og Nørholms +Skogren.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Naa læd wos nu kom te æ Burd og faa nøj te æ Fød; sæt jer nu om, som +I er Venner te. + +{(Man gaar til Bords.)} + +=Proprietær Nørholm= + +{(til den agrariske, men indskrænkede Pastor Gnatt).} + +... Ja jeg har nu den Opfattelse, at Lødekøer skal behandles som +raadne Æg. + +=Gnatt.= + +Som hvad? Hvorledes mener De, Hr. Proprietær? + +=Nørholm.= + +Som Præster med Juleoffer: Lidt men godt! + +{(Ræber er revnefærdig af Latter.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Naa vil I nu forsyn jer enhwer især! {(Til Severin Jensen)}: A war +endda kyw aa, te Dje Faa'r ett kund komm mej. + +=Severin.= + +Ja, men han er jo bedst tjent med at være hjemme, saa længe han ikke +er bedre. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, aaeja, nær en ett haar si Hjelbred -- saa er et sgu snavs. + +=Esper Vøvtrup.= + +Saa er _De_ maaskisæ wor Degns Søn? + +=Severin.= + +Ja. + +=Esper Vøvtrup.= + +Hwad fejler da Dje Faa'r? + +=Severin.= + +Aa, hans Øjne er ikke de allerbedste. + +=Esper Vøvtrup.= + +Hans Øwn! Ih si! Haar han faat sølle Øwn! -- Da ka de misæl ett vær +ringer end min; for mi Yw'syn den haar wot sølle i manne Or. + +Nej si, nej si! Saa De er en Søn af wor Degn, heller _Jensen_ skuld a +wal sej; for han ka godt tekomm hans Titel, for vi haar aalle hat +Maag te Degn i wor Daw, hwad enten vi to ham ved Søgn eller +Høtti[38]. + + [38] _Høtti_, Højtid. + +Han war gued baade ved Ungdomsfornywels og Ligbegjengels, og han kund +løs en Grawskrøwt op, saa der ett war en tar Yw! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Hør, Esper, du glemmer aa skink dæ en Dram. + +=Esper Vøvtrup.= + +Tak! -- Skal a skink jen te dæ osse, Mads? + +=Mads= + +{(strengt).} + +Nej! a bruger ett _den_ Slaw. + +=Esper Vøvtrup.= + +Nej, det er sand, tho du hører jo te de helle. Men hwor kan du snaar +arbejde i Herrens Vingaard og saa forajt dens Produkter? + +=Pastor Gnatt= + +{(sender Esper et strengt Blik).} + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, Hr. Pastor, a sejer sgu, hwad a haar Lyst te aa sej, og sin tier +a still. + +Men _De_, Slagter Ræber, De er sgu da'tt for helle te aa ta en Dram. + +=Ræber.= + +Nej, jeg er jo, om jeg saa maa sige, lidt mere kjødelig anlagt. Ha, +ha, ha! {(Til Ka Rævsgaard).} En udmærket Mørbrad, Frue! Udmærket, +saftig Mørbrad! + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja, den haar a saamænd faa't hos Olsen. + +=Ræber.= + +Olsen holder usædvanlig gode Varer, det siger jeg ikke, fordi han er +min Svigersøn, men ... + +=Moster Malén.= + +Ja, a sejer nu iløwle, te Sørensens Kjød er det bejst atter æ Priser. + +=Faster Jehan= + +{(yderst langsom).} + +A vild osse snaar tykk -- nær det maatt høres -- te Sørensens Kjød +er, hwad a -- uden Fortræderlehied for den jen heller den naaen -- +vild kald lissom en _bette_ Krumm bejer end Olsens. + +{(Snakken gaar ved denne Del af Bordet videre om Kjødet.)} + +=Ka Rævsgaard.= + +Aa, Pastor Gnatt, er De ett saa gued aa læ æ Soes gaa ... + +=Gnatt= + +{(i agrarisk Disput med Nørholm).} + +... Jamen det er jo dog Vorherre som skal gi' Væxten! + +=Nørholm.= + +Ja det er sgu meget rigtigt. Men derfor skader det dog ikke at gjøde +lidt paa Stubjorden. + +=Gnatt.= + +Der er et Spørgsmaal, Hr. Proprietær, der brænder mig paa Tungen: Det +hænder jo at ens Køer skal kælve? + +=Nørholm.= + +Ja, det vil jeg sgu da haabe for Dem, Hr. Pastor. + +=Gnatt.= + +Og saa kan de pludselig staa og magres og nægte at ta' Føde til sig. +Hvad gjør De ved Deres Køer, Hr. Nørholm, naar de skal kælve? + +=Nørholm.= + +Aa, jeg plejer at gi' dem en Flaske Bramalivselixir, indtil det +værste er overstaaet. + +=Gnatt.= + +Naa, er det godt? + +=Nørholm.= + +Ganske fortrinligt, Hr. Pastor, men Satan saa dyrt! + +{(Til =Ræber=, der under hele Samtalen har vredet sig i en forborgen +Latter.)} + +Han tror det, den Onde gale mig! + +=Gnatt.= + +Men man faar formodentlig lidt Afslag, naar man tager større Partier +ad Gangen, ikke sandt, Hr. Proprietær? + +=Nørholm.= + +Jo--o, der er næppe Tvivl om, at der vil blive indrømmet Pastoren en +rimelig Rabat, -- især hvis De bemærker, at det er til Køerne! + +=Esper Vøvtrup= + +{(til Wolle Rævsgaard).} + +Sej mæ, Nôbo, er æ sand, te du er bløwen Formand for æ Andelsmejeri? + +=Nørholm= + +{(der har vendt sig fra Præsten, hvem Mads nu ta'r sig af, nikker +bekræftende).} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Jow, nær en haar saa gued Fortaalere som Nørholm, æ Præjst og mi +Swiger ... hm! og Mads dér, saa kan en jo sajtens blyw valgt. + +=Nørholm.= + +Beskedenhed klæder en Yngling, men er ikke nødvendig for Dem, Hr. +Rævsgaard. Naar vi har gjort _Dem_ til Formand, saa er baade Æren og +Fordelen udelukkende paa vor Side. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Maa a takk Dem, for _de_ Urd, Proprietær Nørholm. + +Men De laa da sikkert ogsaa Mærk te, te der war en Del Mudstand. + +=Nørholm.= + +Ja, der var naturligvis den samme Modstand, som altid tropper op mod +dem, der _har_ noget, fra den Side, hvor man intet har. Det er da +sandelig ikke værd at undres over. + +Forhen talte Husmændene vore Kornstakke, nu tæller de vore Køer; i +begge Tilfælde finder de, at _vi_ fik for meget, og _de_ fik for +lidt. Eller jeg kan sige det paa en anden Maade: I gamle Dage sad +Misundelsen i Kornskjæppen, nu sidder den i Mælkespanden. + +Jeg ved ikke, om det er af den Grund, at Husmandens Mælk som oftest +kommer sur til Mejeriet. {(De andre ler.)} Men vist er det, at hvis +Ole Husmand har om blot een eneste sidmavet Ko -- som han tilmed +græsser paa mine Vejskrænter -- saa forlanger han, at den ved +Valgbordet skal kunne brøle lige saa højt som mine hundrede Køer og +fire fortrinlige Præmietyre, men ikke sandt? -- det er et ganske +absurd Forlangende! + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, men haar a forstavn æ ret, saa er æ jo endele ett æ Kyer, der +stemmer, men -- + +=Nørholm.= + +Men Køernes Repræsentant, meget rigtigt! Men det kommer jo dog ganske +ud paa eet. + +Under alle Omstændigheder har De, Hr. Rævsgaard, ingensomhelst Grund +til at ta' Dem Husmændenes Opposition til Hjærte. Vi Bedrestillede +kan nu engang ikke gjøre alle tilpas, mindst Husmændene; disse Folk +er _født_ misfornøjede med Verdensordenen; det er deres Natur at være +det -- -- -- og kanske deres Ret! + +=Esper Vøvtrup.= + +Sej mæ, Wolle, den Formandsstilling -- smider den nøj af sæ? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej, ett andt end Æren. + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, det skal jo vær jen af de "fejreste Træer i Sko-ven"; men a kan +nu nok saa godt lid _dem_, der ogsaa kan plukkes et Par Ævler aa, og +a haar ett opdaved, te _di_ Smag er forskjellig fra min, hwad _det_ +angaar. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, da kan der ett skummes møj Fjedt af den Kaal. + +=Esper Vøvtrup.= + +Aa, du hætter sgu nok paa, -- om a kjender dæ ret -- hwordan _den_ +Kow ska malkes, forre[39] den ett skal spark i æ Stripp[40]. + + [39] _forre_, for at. + + [40] _æ Stripp_, Spanden. + +Men atter hwad a her hører, saa tykkes a jo, te der paa Maader fattes +jen her ved æ Burd. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Hwem skuld det vær? + +=Esper Vøvtrup.= + +Tho a tint paa æ Mejerist. + +{(=Trine=, som under hele Samtalen har siddet i stor Uro, springer nu +op og gjør sig et Ærinde ud i Kjøkkenet.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Skuld a ett kund ta imud en Par fremmed uden æ Mejerist. + +=Esper Vøvtrup.= + +Aaejow; sær wal, sær wal! Men du staar som Formand for æ Mejeri og +... Ja, a ved jo ett, hwormøj en tær sej ... Ih, hwor bløw Trine aa? +{(Drejer sig om mod Kjøkkendøren. Det øvrige Selskab er nu begyndt at +lytte.)} Læd nu ogsaa vær, te han haaj fortjent en Snyd af dæ, fordet +han anbefaled æ Husmænd dje Kandidat -- tho det kund han jo godt ha +spaar -- saa vil a nu ha Lov til aa sej som _mi_ Mjenning, te vi skal +si wos godt for, om vi skal find en Mejerist, der er mir estimired -- +saa maa vi komm baade til smaa og stur. Og det er iløwle nøj ward aa +ha en Mennesk, en tær stul o, paa søen en Plads. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, den Knæjt kan a nu ett lid, saa kan I for _mæ_ ha _hwad_ +Mjenning, I vil. + +=Esper Vøvtrup.= + +Nej, du kan ett glemm, te han haar gavn i di Nøds[41] og moged og +endda vover aa sætt hans Nies op atter di Dætter. Men en maa opløw +saa manne underle Ting i wor Tider, saa det er wal endda jen af dem +mindst. + + [41] _Nøds_, Kostald. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Vild _du_ kanskisæ gi di jennest Dætter -- om du haaj nue -- te en +Husmandsung? + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, saagu vild a wal saa, nær det helsen war en ordenlig Mennesk. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, nu kan du jo sajt sej æ, da du ingen haar. -- Men helsen holder a +ett af dem, der søen -- burer sæ op. Der hænger saa møj ved dem af +baade det jet og det andt. -- Det er ett, som nær en er føj[42] med +æ; det gir iløwle en hiel anden Bevidsthied. + + [42] _føj_, født. + +=Esper Vøvtrup.= + +Py! Hwem Fanden er _nu_ føj med nøj. Sejjer de ett ved dje Gaard ind +ad en End saa arm som Krag'er, i Baagstaând med Skatter og Afgywter, +ihwor de sir, og Gjeld og Forhæftels te op øwer æ Ører. Hwor manne +gaar der wal ett baagud aa æ, der fæk æ Gaard kwit og fri. I Daa er æ +mæ, i Maaen er æ dæ! + +Saa sir a laant heller en ung Fyr, der haar swungen sæ op og er +bløwen te nøj, om ogsaa han saa -- som ham Taalen her er om -- er føj +ved en Ud'sid. + +{(Trine er nu atter kommen ind.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja der maa enhwer wal ha _si_ Mjenning. + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja aaeja, aaeja! Nu haar a saa dæ _min_. {(I det samme kommer =Visti= +ind fra Dagligstuen; da han passerer gjennem Døren udbryder Esper +Vøvtrup)}: Der er fandenmæ lig æ Kaa'l, vi snakker om. Læd ham nu +swor for sæ sjel! + +{(=Trine= gjør Mine til at springe op, men Faderen lægger en tung +Haand paa hendes Skulder.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, Visti, du kjender wal det gammel Urd, te den der kommer sjelbøjn +skal sej paa æ Dartrin. Æ Burd her er for Gjæsterne, men skuld du vær +trængend for en Bej, saa tinker a ett, te det vil blyw dæ næjtet ud i +æ Kykken. Det vist sæ jo osse ved mi Valg, te du er kommen te aa hold +møj af "de smaa i Samfundet", og dem vil du laant snaarer træff hesud +end herind! + +=Visti= + +{(ser raadvild fra den ene til den anden; standser tilsidst ved +Trine).} + +Hwad er det her! + +=Trine= + +{(fremstøder):} + +Jamen, Faa'r, det er _mæ_ der haar indbøjn Visti. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, her i æ Gaard plejer æ nu aa gaa, som a vil! + +{(peger bydende mod Døren).} + +=Visti= + +{(i vildt Oprør).} + +A skal _wal_ gaa, Wolle! Og heller ska a mir sætt mi Fedder paa +Hegnsgaard, far a hentes med Hejst og Vogn. + +{(Ud; Trine vil efter, men Wolle griber hende haardt om Armen.)} + +{(Tæppe.)} + + + + +FJERDE AKT. + + +{ET AAR SENERE.} + +{Samme Stue paa Hegnsgaard som i forrige Akt.} + +{=Ka Rævsgaard= sidder og vinder Garn af en alenhøj Vinde; =Wolle +Rævsgaard= sidder i Sofaen og læser »Dagens Nyheder«.} + +=Ka Rævsgaard.= + +A tykkes, Wolle, du gaar saa mudfalden omkring i æ Daw; er der nøj i +æ Vej med dæ? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej, hwad skuld der wal vær i æ Vej? A er lidt skidt tepas i Daa, det +er det hiele. + +=Ka Rævsgaard.= + +Haar wor Folk begynd aa legg Kartofler? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, a tror nok, de er gavn i Lav med æ. + +=Ka Rævsgaard.= + +Er æ i den vejstes Skywt[43] i Or? + + [43] _vejstes Skywt_, venstre Skifte. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Det hower a saagu ett saa nyw. + +=Ka Rævsgaard.= + +Nu sorger du da nok for, te det ett gaar som i Fywr, da de gik hen og +_sprej_ æ Maag istej for aa _legg_ æ ved æ Kartofler. Du hower nok, +hwad for nøj elendig Gras en fæk ud aa æ, for det det ett bløw sit +_te_ i Tid. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Det maa æ Forkaa'l jo pas. + +=Ka Rævsgaard.= + +Jow, a kjender dje Passen, nær de ett blywer sit atter. {(Kort +Pavse.)} Hworden kund æ vær, du ett war paa æ Mejeri i Guer? A tykkes +aaltid, det er den Daa i æ Maaned, da I plejer aa ha jer Udbetaling? + +=Wolle Rævsgaard= + +{(meget forvirret).} + +Hm! -- Sand nok -- -- men der war kommen -- -- der war nøj, der +gjord, te det bløw udsaat te Frejdæ. {(Det banker.)} Kom ind! + +{(Proprietær =Nørholm= træder forsigtig frem.)} + +=Nørholm.= + +Godda'! Ja, undskyld -- -- + +=Wolle Rævsgaard= + +{(vinker =Ka Rævsgaard= bort).} + +Værsegued aa ta Plads! + +=Nørholm.= + +Tak! Naa, De lægger Kartofler. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja. + +=Nørholm.= + +De har godt Vejr til det. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, det kan en ett klav paa. + +=Nørholm.= + +Naa, men det var just ikke det, jeg kom for. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej, det kund a wal tink. + +=Nørholm.= + +De ved maaske allerede mit Ærinde? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej, hwor skuld a ved det fræ? + +=Nørholm.= + +Jamen, naar jeg nu siger, at jeg kommer fra Mejeriet, saa kan De ikke +mere nære nogen Tvivl om, hvorfor jeg har søgt Dem. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(mere og mere forvirret).} + +Fræ æ Mejeri? + +=Nørholm.= + +Sig mig, Hr. Rævsgaard, hvorfor er der ikke sket nogen Udbetaling den +3dje i denne Maaned, som Skik og Brug nu har været i hele det Aar, vi +har haft Dem til Formand? + +=Wolle Rævsgaard.= + +A indrømmer, te det er en Fejler, men tho det er en travelt Tid, og a +haar derfor ett hat Staând te aa hent æ Peng hjem. + +=Nørholm.= + +Nu taler De Usandhed; Tiden har ikke hindret Dem. De var jo nemlig i +Kjøbstaden i Forgaars. Baade Mejeristen og andre har set Dem der, og +De vendte først hjem henad 2 om Natten. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(opfarende).} + +Naa, er en søen omgi'n af Spioner, te en ett kan forlaad si Hjem, +uden te der blywer bjedt Mærk i det. Skal a maaskisæ staa nue te +Regnskab for, hwad a bruger mi Tid te? + +=Nørholm.= + +Aa, tag nu ikke saadan paa Veje, Rævsgaard. Her er slet ikke Tale om +noget Spioneri, her drøfter vi blot, hvorvidt De taler Sandhed eller +ikke; og jeg konstaterer da endnu en Gang, at De har været i +Kjøbstaden. Nu er Spørgsmaalet: Hævede De samtidig i Banken Mejeriets +4000 Kr.: i bekræftende Fald: hvorfor har De da ikke udbetalt dem til +Andelshaverne allerede i Gaar? + +=Wolle Rævsgaard.= + +A haar ett hævet en Ør. A war kommen for silde af Stej, saa æ Bank +haaj lot, da a kam te æ Dar. I en Stilling som min, hwor en ingen Løn +faar for si Arbe, kan en ett aaltid staa paa Pind; men i Maaen den +Daa skal a med Fornywels hent æ Peng, saa enhwer kan faa sin. + +=Nørholm.= + +Hør Hr. Rævsgaard, lad mig nu tale til Dem som en Ven; jeg er ikke +kommen herhen for at holde Forhør over Dem, men for at raade Dem for +Deres Bedste. Alt det, De der siger om Tid og Lukning osv., tror jeg +ikke et Ord af. Værten i "Hanen", hvor De sad og spilled Kort til ud +paa Natten, har fortalt, at han tre Gange i Løbet af Aftenen har +maattet rende i Byen for at bytte store Pengesedler for Dem; der er +da for mig ingen Tvivl om, at De virkelig har hævet Summen. Men nu +spørger jeg Dem: Har De destilleret alle Pengene? Svar mig ærligt og +uden Omsvøb; for det er en højst alvorlig Sag for Dem. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(tier bomstille).} + +=Nørholm.= + +Altsaa: De har virkelig bortspillet hele Summen, alle de 4000 Kr.? + +=Wolle Rævsgaard= + +{(sagte).} + +Ja! + +=Nørholm.= + +Og til hvem? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ræber tog de flest. Maagen te Uheld haar a aalle hat. A saa tit med +hiel gued Kwot; men hjælper det nøj, nær der er Wonheld for jens Dar? +A taft og taft og det den hiele Næt, først mi egn Peng saa æ Mejeris. +Der gik Tôg for mi Øwn, a vidst knap a mæ sjel aa sej. Da a kjor ud +aa æ Bøj, war æ mi Ajt aa kaast mæ i æ Aa, og nær a ett gjord æ, war +æ aaljenne for det, a ett haaj Villi nok te aa ryw æ Hejst i Staa, +imen a sprang aa æ Vogn. Hwordan a kam hjem, er mæ endnu en Gaad. Det +war jen Ravmørk øwer det hiele, og a laa æ Hejst dje Temm nied i æ +Vogn og lod dem fuldstændig skjøtt dem sjel i den Hoef, te a skuld +vælt og brækk æ Hals. A tint æ hiele Vej saa læng a kjor: Nu er du en +Kjeltring for Gud og Mennesker; nu blywer du saat og kommer i æ +Towthus, og _det_ er æ jo ogsaa, De er kommen for aa sej mæ? + +=Nørholm.= + +Nej vist ikke nej, Hr. Rævsgaard! Jeg vilde kun gjøre Dem opmærksom +paa Faren. Men De har dog sagtens Venner, der baade vil og kan hjælpe +Dem? Det gjælder kun om, at her handles hurtigt, før Sagen kommer ud +imellem Folk. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja hwem tror De, der vil hjælp mæ. + +=Nørholm.= + +Aa, jeg tænkte om f. Ex. ikke Ræber -- -- + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ræber!? + +=Nørholm.= + +Ja, han har jo dog faaet de fleste af Pengene baade denne Gang og +tidligere. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Den fjedted Stod'er! Haar De nowtid hør, te han haar hjulpen nue uden +aa æ Dyn og i æ Halm? + +=Nørholm.= + +Naa, saa er der jo Mads, Svigersønnen. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, ham haar a ogsaa gued nok tint ved som den jennest, der kund vær +Taal om. + +=Nørholm.= + +Jeg tror sikkert, det var _hans_ Vogn, der holdt heromme ved Møllen +med et Læs Grutning; De skulde lade en af Deres Folk løbe derom og se +efter, om han ikke selv var der. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(gaar til Kjøkkendøren og kalder):} + +Fip! + +=Bitte Fip= + +{(ind).} + +A tytt, du raaft ad mæ. Haar du nøj, du vil mæ? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, løb lig om te æ Møll og si atter, om ett Mads skuld vær der; og +hwis han er der, saa bed ham om aa komm te æ Dar i en Snaarhied. + +=Bitte Fip.= + +Aa, du haar aaltid nok aa jav jen atter! Nu skuld a hat æ Unnen +færdig. + +{(Fip ud.)} + +=Nørholm.= + +Ja Mads det er en Mand, der er over sine Sager. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, der er ingen small Stejer. + +=Nørholm.= + +Blot han nu ikke stiller sig paa Bagbenene, for det er en Karl, der +ved, hvad Penge er værd. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, slaar _han_ æ Haând af mæ, saa haar a ett andt aa grif te end aa +hæng mæ sjel. + +=Nørholm.= + +Aa, Snak, Rævsgaard. Der kan findes Udveje, ingen har tænkt paa. +Hovedsagen er som sagt, at der handles gesvindt. + +=Mads= + +{(ind, klædt som Vognkusk, med Bødeklude og Sækkelærredsforklæde).} + +Goddaw i Herrens Navn, og Gud bewor wor Indgaang og wor Udgaang! + +Vil du snakk med mæ, Wolle? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, Mads; du maa ett find æ underle, men a er da kommen i en sær +faale Forlejenhied; derfor war æ, at vild gjør mæ saa fri aa spørg, +om du ett for gammel Venskabs Skyld og i Jesu Christi Navn vild læ mæ +en Haând lig nue faa Daw? + +=Mads.= + +Er æ Peng, der er Taal om? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, aaeja; a er kommen i Baagstaând; men du _skal_ ett kom te aa +fortryd æ, om du hjælper mæ terett. + +=Mads.= + +Ja manne Tak, det er saa møj godt det. Men en Swigersøn -- han skuld +jo da snaarere ha Peng end ud med Peng, nær Ret skuld vær; søen haar +a da aaltid forstavn æ. + +Hvor stur er saa di Betryk? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja si, a wanter jo lig jenle 4000. + +=Mads.= + +Fir Tusind! Ih, kjere himmelske Fader; hwor skuld a faa _dem_ fræ! Og +hwad vil du gjør med aall de Peng. Fir Tusind! A tror, æ Mand primer! + +Haaj æ endda wot -- for a vil sej -- fir Hunder, det haaj en wal +kommen øwer. Men det her! -- -- Nej, nej, nej! Snak aalle te _mæ_ om +_det_! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, men bette kjære Mads, saa gaar a tegrund! + +=Mads.= + +Hwad gjør du? + +=Wolle Rævsgaard.= + +A gaar i æ Towthus. -- Det er æ Mejeri ...! + +=Mads.= + +Haar du tavn aa æ Kass?! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja. + +=Mads= + +{(forfærdet).} + +Jamen saa er du jo rungenired! Og det er dæ, der haar lowed mæ di +Gaard kwit og fri, hwad Daa a vild ha en, nær a vild ta di Dætter! -- +A haar nok hør fræ anden Sid, te hwad _du_ saa, det skuld en putt i +si Udelomm; men a troed endda ett, te du war saa laant nied paa æ +Brink med di Sager. Men søen gaar æ enhwer, der ett ta Frelseren med +sæ i si Gjerninger. A tytt nok, te Worherre og Frelser hwisked mæ i +Øret, te den Forlowels war ett atter _hans_ Villi. A troed læng, te +du ajted at træde den trange Sti til Omvendelse, men atter hwad du nu +fortæ'ler, saa sir a, te det er paatid, en kommer hérfræ, for det er +ikke Guds Aând, men Belials Aând, der regenirer her i æ Gaard. + +A rister Støvet af mine Føder. + +=Nørholm= + +{(der har løbet urolig frem og tilbage under denne Samtale).} + +Ryst saa med det samme Halmen af Deres Træsko og Skidtet af Deres +Klæder, men opsæt det, til De kommer udenfor; der kunde ellers let +blive altfor snavset herinde. + +=Mads= + +{(mod Nørholm).} + +A gaar, for I skulle ikke dwæle i de ugudeliges Forgaarde eller i de +uomvendtes Pawlowner, siger den Herre Zebaoth. {(Til Wolle +Rævsgaard.)} Vil du hels di Dætter og sej, te mi Samvittighed +forbyder mæ at ægte en Pige, hwis Fader aabenlyst nedtræder Guds rene +og hellige Bud. + +Og bed saa din Frelser om, te han snaarest maa hjælp dæ ud af den +Badulje! + +{(Gaar.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nu er a levired! -- Mæ arme Mennesk! + +=Nørholm.= + +Ja, det er i Nøden, man prøver Vennerne. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Det haaj a aalle troed om Mads. + +=Nørholm.= + +Ikke det! Da har jeg saagu aldrig troet andet. Et Menneske, der i den +Grad rutter med gudelige Floskler, ham tror jeg ikke over et Dørtrin. + +{(=Fip= kommer ind.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Hwad skal _du_, Fip? + +=Fip.= + +Aa, det er den sølle jen, ham Per Søwren, der staar herud og hejster +for at faa dæ i Taal. Han sejer, han haar Boj te dæ. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ih, læd ham da komm ind. + +{(Fip aabner for ham.)} + +=Per Søwren= + +{(ængstelig frem, da han ser Nørholm).} + +Bav, bav! Er der saa stur fremmed! Ja a ajter saamænd ett nø +Uskikkelehid. _A_ haar Ærind. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Hwad er da _di_ Ærind, Pejr? + +=Per Søwren.= + +Jow, hør ikkuns nu. A war kommen herøwer te æ Mejerist, mi Søstersøn +I ved -- aa, hwor haar _han_ gued Daw, den Kaa'l! -- Nu, saa sejer +han te mæ: Morbror, sejer han -- for han kalder mæ aaltid Morbror, og +han forajter ett den fatte, for det han sjel er kravlt i æ Vejr -- +kan du ett rend øwer te Hegnsgaard med en Brew for mæ, sejer han. +Jow, sejer a, det faar a wal, nær du vil swor mæ te æ Fjol saa læng, +og du vil lov mæ, te æ Mand ett hiel rywer æ Hued af mæ. {(Søger i +Frakkelommen efter Brevet.)} For du hower jo nok sidst, Wolle, da war +du ildworre[44], og da gav du sgu mi Fjol en slem Singeldus; a haaj +nær aalle faat en kaldt te Lyd mir. I Daa sier _du_ jo næjsten ud, +som war æ _dæ_, der haaj faat di Fjol slavn i Stykker! + + [44] _ildworre_, galsindet. + +{(Wolle ta'r mod Brevet og rækker til Gjengjæld Per Søwren en +Krone.)} + +=Per Søwren.= + +A haar faat mi Betaling. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Det ka vær det samm, Pejr, ta du kuns, hwad a byder dæ. + +=Per Søwren.= + +Ja men, Jøsses, en hiel Krown, en hiel Krown! Haar du nu ogsaa Raad +te æ, Wolle. + +{(Mumler videre, mens han gaar mod Døren.)} + +Jøsses, en hiel Krown! + +=Wolle= + +{(læser).} + +=Nørholm.= + +Var det fra Visti Andersen? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja. + +=Nørholm.= + +Naa, hvad skriver han? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, nu er hunderogølle ud. Mi Daw er tal. + +=Nørholm.= + +Aa, Snak! -- Hvad siger da Brevet? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, der staar, te æ Mejeri er øwerrend af Folk, der vil ha dje +Maanedspeng. Især skal æ Husmænd vær rejn iband. Det war jo ogsaa +dem, der arbed imud mi Valg. + +=Nørholm.= + +Javel; paa den anden Side er det jo ogsaa dem, der trænger haardest +til Skillingerne. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Han skrywer, te der war en Flok der lig nu, som saa, te de vild komm +ijen imaatidle, og war der da ett Peng te dem, saa vild æ blyw meld +te æ Øwrighied. + +_Er_ der saa anner Udvej for mæ end aa gjør en Ulykk paa mæ sjel? + +=Nørholm.= + +Lad nu den taabelige Snak fare! Hvad vilde De opnaa derved andet end +at ligge som en Bedrager i Deres Grav med et ruineret Hjem og en +skammet Familie ovenpaa Dem. + +Nej, som jeg siger, der er maaske _endnu_ en Redning, een eneste. + +Jeg tænker paa Mejeristen. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Paa Visti! + +=Nørholm.= + +Ja. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ved De da ett, paa hwad Fued vi staar med hinaân? + +=Nørholm.= + +Jeg ved -- fordi jeg saa det -- hvilken Behandling De gav ham i Fjor +i denne Stue. Jeg sa' dengang ikke noget til det, fordi det ikke er +min Vane at blande mig mer end nødvendigt i andres Sager. Men jeg +husker, at jeg var meget pinligt berørt deraf, fordi det gik ud over +en dygtig Karl, der umuligt kunde ha' generet ved Deres Bord. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, det kan jo vær, a gik forvidt i mi Hidsighied. Baagatter er en +aaltid klog. + +=Nørholm.= + +Ja, De gik _altfor_ vidt, Hr. Rævsgaard. Det kan være galt nok at +saare en Mand, der er udgaaet fra de bedrestillede; men det er ti +Fold værre at krænke et Smaamandsbarn; de glemmer det aldrig. De er +anderledes ømtaalelige, hudløse, æresprikne end vi andre. Fordi de +har mindre at værge om, værner de det til Gjengjæld med langt +stærkere Energi; deres Forfængelighed, deres Æresbegreb -- naar de +duer noget! -- gaar langt dybere i dem end i os. Det er som en +indgroet Negl, der smerter ved det mindste Tryk. -- Jeg siger Dem +derfor, at gaar den Plan itu, som jeg nu skal tillade mig at +fremsætte for Dem, saa er det ene og alene Deres fordømmelige +Optræden ved denne Lejlighed, der bærer Skylden for det. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Jamen hwordan kan De nu egentlig tro, te Visti kan udrett nøj i den +her Sag? + +=Nørholm.= + +Visti bærer i dette Øjeblik Deres Skæbne i sin Haand. -- Han har +holdt af Deres Datter gjennem mange Aar, men De har kjæmpet mod dette +Forhold som en rasende i Haab om at rejse Deres Gaards sunkne Aktier +ved Hellig-Madses Arvesølv. Nu er _den_ Forhaabning gaaet rabundus. +Siden den hellige Skabilken gik ud af denne Dør, er Deres Datter fri. +Nu kommer det kun an paa, om Vistis Godhed for hende er stærkere end +hans Had til Dem. Er den det, da er _De_ reddet. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja men, de 4000 inden i Maân! Hwor skal _de_ komm fræ? + +=Nørholm.= + +Som Formand for Egnens Sparekasse er jeg vidende om, at Mejeristen +har en Sparekassebog paa 2000 Kr.; desuden er han saa vel estimeret, +at _han_ inden Aften med Lethed vil kunne rejse Resten af Pengene, +hvad De paa Sagens nuværende Standpunkt ikke kan. + +Det er derfor mit Raad, at De hurtigst muligt skal lade spænde for og +lade Deres Karl kjøre over og hente ham. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(grundende).} + +I Guds Navn da! {(Aabner Vinduet til Gaarden og raaber)}: Anders! +{(=Stemme= udenfor.)} Ja! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Kom ind lidt! {(Anders ind.)} Hør, ta de tow brown og kjør øwer te æ +Mejeri og hels Visti -- fræ _mæ_ --, du helser fræ _mæ_ -- og sejer, +te han maa _endele_ ta med dæ. A haar nø møj vigtig aa snakk med ham +om. Hører Du? + +=Anders.= + +Ja, a haar hør æ. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Men pas paa den treaars; hun er nøj rej for æ Stjat. Og læd æ saa gaa +i en Snaarhid. + +=Anders.= + +Ja, a skal saagu ett dryw æ Vej ind. + +{(Gaar.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(til Døren og raaber):} + +Men ta ett æ Arbejdsfjervogn; ta den, vi fik lakired op, og leg de +nøj Hynder paa! {(Lukker atter Døren. Til Nørholm, mens han dog +stadig holder Øje med Karlen ude i Gaarden.)} Hvad om han nu er tavn +ud! + +=Nørholm.= + +Nej, ved den her Tid er han sikkert hjemme. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(aabner atter Vinduet og raaber ud til Anders):} + +Tag ett _de_ Sel'er! Du ved jo, hwor de anner er. + +=Anders= + +{(udenfor).} + +Er de ett gued nok. En skuld sgu tro, a skuld hen aa hent Kongen. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Gjør som a bed dæ! Og læ æ gaa fræ æ Haând! + +{(Lukker Vinduet. Pavse. Lidt efter Piskeknald og Vognrummel.)} + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nu kjor han. A vil ett ha nø Row øwer mæ, inden han er her ijen. + +=Nørholm.= + +Der er aldeles ingen Grund til at frygte for, at han ikke skulde ta' +med. Tilmed da De lader ham hente i Deres bedste Kjøretøj. {(Efter en +Pavse.)} Sig mig, Hr. Rævsgaard, ved Deres Kone eller Datter noget om +Sagen? + +=Wolle Rævsgaard.= + +A tror ett, de haar faat Nysmaal om æ inu. + +=Nørholm.= + +Saa sig dem ikke noget. Hvorfor skal de blandes i det -- om det kan +undgaas. + +{(Ny Pavse. Wolle Rævsgaard søger mod Døren.)} + +=Nørholm= + +{(ser mistænksom efter ham).} + +Hvor gaar De hen, Rævsgaard? + +=Wolle Rævsgaard= + +{(forpint).} + +Aa, a ved æ snaar ett. A er saa sær ved æ, te a vild ønsk, te a kund +_søkk_ i æ Jurd og blyw der med det samm. + +=Nørholm.= + +Mand Dem dog op, Rævsgaard. Der er jo Haab endnu! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, ja, ja! A gaar udenfor og sir atter æ Vogn. + +=Nørholm.= + +Jaja. Men De tænker ikke paa dumme Streger? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej! -- Aa, ja, ja, ja! {(ud).} + +{(Et Øjeblik senere.)} + +=Esper Vøvtrup.= + +Ih, Goddaw, Hr. Nørholm! Naa, saa det stur Haardku'n har søjt sammel +i den her Hjørn aa æ Bøj; aaeja, hwor _møj_ er, vil _mir_ te. + +=Nørholm.= + +Saa er det formodentlig af den Grund, at _De_ kommer. + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, det kund sgu hjælp nøj, om a mødt mell æ Herremænd med _mi_ +Fjerdingkar. + +=Nørholm.= + +Naa, det er jo ikke Hartkornet, man lever af. + +=Esper Vøvtrup.= + +Nej, det er sgu skidt aa lav Brød aa. Det kan a si paa mi Nôbo her. +_Hans_ Mark er, misæl, ved aa komm ind i en sølle Behandling. Hworden +Fanden er æ nu ogsaa, han gaar og moger med æ. _Han_ legger +Kartofler, nær enaaen er ved aa tænk paa aa ta'em op. Og saa søne +Pilliker te Hejst, han kyrer aa grasser[45] mej! A vild misæl skamm +mæ ved aa legg en Tæmm paa'em. + + [45] _grasser_, knokler. + +=Nørholm.= + +Nej, det er jo ikke som i fordums Dage paa Hegnsgaard; da var der +Race i Rævsgaards Besætning. + +=Esper Vøvtrup.= + +Nej! der er bløwen Adskjel. Haar De sit paa den Knapstrupper, han fæk +i sidst Wolborre Markend? + +=Nørholm.= + +Nej. + +=Esper Vøvtrup.= + +De haar ett laa Mærk te, hworden en løver paa æ Skanker. Det er mi +Salighid aa si te, akkuraat som a vil sej, te en slog Lyng med den +jen Bien og graved Tørv med den'aan. + +{(Wolle Rævsgaard ind.)} + +=Esper Vøvtrup.= + +Naa, der haar en æ Mand! Saa er æ wal bejst en faar si Lu aa. + +{(Fjerner ironisk Huen.)} + +=Wolle Rævsgaard= + +{(siger intet, men gaar tværs over Gulvet mod den anden Dør).} + +=Esper Vøvtrup.= + +Hør, Wolle, a war gavn her øwer, om ett du kund laan mæ di Hejstryw, +for min er misæl gavn i Bork[46]. + + [46] _i Bork_, itu. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(i Døren).} + +Ta'en, ta'en -- om Du kan find'en! + +{(Ud.)} + +=Esper Vøvtrup.= + +Hwad Fanden gik der af _ham_, søen som _han_ hænd med æ Ører? + +=Nørholm.= + +Aa, der kan jo altid være _noget_, der trykker. + +=Esper Vøvtrup.= + +Er æ æ Kwot ijen? + +=Nørholm.= + +Maaske. + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, det gaar en Brøl'gaang med Wolle. {(En Vogn rumler ind i +Gaarden.)} I, tho det war jo æ Mejerist. Er han kommen ud aa kyr i +Stads i Wolle Rævsgaards Vogn. Det er sgu vis aalle passired ham far. + +Ja, den Kaa'l, ham skuld han sgu læ ta æ! Han haar læng gavn og +smisked atter æ Dætter, og han skuld sgu læ æ Pig faa hinne Villi med +den, hun kan lid; og saa læ den naaen Sluri[47] gaa; det vild a misæl +gjør, om det var _mi_ Dætter. Mads kan vær gued nok, men det er da en +sølle Slunder; og saa den her øwerdrøwen Hellehid, det er da nø lied +nøj. + + [47] _Sluri_, Dosmer, slusket Mandfolk = Slunder. + +Nej, ham der {(nikker ud i Gaarden)} han skuld sgu snaar sætt +Hegnsgaard i Matrikel! + +Naa, men a maa ud og find den her Himstrigims, for a haar sgu +tront[48]. + + [48] _tront_, travlt. + +{(Ud.)} + +{(Wolle Rævsgaard og Visti kommer samtidigt ind fra forskjellige +Sider; de mødes midtvejs og hilser stivt paa hinanden som +Parlamentærer fra to fjendtlige Magter.)} + +=Visti.= + +_Du_ vil snakk med _mæ_? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Jow, det vild a. + +=Visti.= + +A troed næjsten, vi tow haaj aasnakked for aall Daw. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, søen kan æ jo Woimellstaând føj sæ anderledes, end en sjel haaj +tint. + +=Visti.= + +Er æ om Mejerisager? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja; vis er æ det. + +=Visti.= + +A kund tink æ. Det er ogsaa paa æ hyw Tid, om det skal nytt nøj. Og +_Snak_ kan ett gjør æ ret læng. + +Sej mæ, hworden kan det vær, te du i Guer ett betald æ Folk dje Peng? + +=Wolle Rævsgaard.= + +For a haaj'em ett. + +=Visti.= + +Det vil sej, du haaj hat'em, men haaj gin 'em ud atter di egn Beram. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(tier).} + +=Visti.= + +Mon du rigtig haar tint ved, hwad det betyder ett aaljen for dæ sjel, +men ogsaa for mæ? + +=Wolle Rævsgaard.= + +For dæ? Hwor kan den Ting komm te aa rør _dæ_? + +=Visti.= + +Naa, det tror du ett? Du haar ett skinked det en Tank, te a kund komm +te og staa i en twetydig Lys ved den Histori? -- Da kan a sej dæ, te +der er mir end jen, der haar mummelt om, te søne nøj ett godt kund +gaa for sæ heller uden _mi_ Vidend og Villi. Og søne Beskyldninger +vil a ett ved aa aa sej. Den Guedhid, a haar mødt ved _dæ_, er ett af +den Slav, te a skuld gaa hen aa sætt mi Rygte øwerstyr for aa dækk +øwer _dæ_. Det war derfor paa Tid, te du saa dæ om atter æ Peng; for +det kan a sej dæ, te er de ett betald inden i Maân -- -- ja, a +behøwer jo ett aa sej mir; du haar jo faat mi Brew? + +=Nørholm= + +{(træder nu hen til de to).} + +Hør, mine gode Mænd, ad den Vej kommer De aldrig til nogen +Forstaaelse men gjør bare hinanden ondere og bitrere. + +Tillad mig at gjøre et Forsøg paa at mægle Dem imellem. Jeg ved, jeg +allerede har Hr. Rævsgaards Billigelse og haaber paa, Hr. Visti +Andersen, at De ogsaa giver mig Deres, da det jo næppe er Deres +Hensigt for enhver Pris at bringe Deres gamle Husbond i Tugthuset, +selv om De muligvis kunde ha' adskilligt at bære Nag til ham for. +-- Vel, Hr. Andersen? + +=Visti.= + +Nej, a skal med Fornywels laan Ør te, hwad Proprietæren kan ha aa sej +i den Sag. + +=Nørholm.= + +Godt! Maa jeg da begynde med at sige Dem, Hr. Andersen, at der er +sket noget her i Dag, som muligvis kunde faa en afgjørende Betydning +for hele Deres Stilling til Sagen. + +=Visti.= + +Hwad er da det? + +=Nørholm.= + +Det er, at Mads Nielsen har hævet sin Forlovelse med Frk. Rævsgaard. + +{(Der gaar en Trækning af behagelig Overraskelse over Vistis +Ansigt.)} + +=Visti.= + +Naa--aa! Men a kan i Grunden ett si, hwad det kommer den her Sag ved. + +=Nørholm.= + +Ikke det? De lader lidt tungnem i Dag, Hr. Visti Andersen; det ligner +Dem ikke. -- Jeg maa da søge, om jeg ikke kan trænge ind til Deres +Forstaaelse ad anden Vej. + +De ved, Hr. Andersen, at jeg var til Stede den Dag for nu snart et +Aar siden, da Hr. Rævsgaard viste Dem ud af sit Hus paa en Maade, som +-- det indrømmer jeg -- maatte krænke Dem lige til Hjærteroden. +{(Visti bider sig i Læben.)} At _jeg_ misbilliged Udvisningen, kan +vel i denne Forbindelse være Dem nogenlunde ligegyldigt, men jeg ved, +at endogsaa Hr. Rævsgaard tit har ønsket det ugjort. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Jow, a gik for vidt. + +=Visti.= + +Ja, det siger du nu, da -- -- + +=Nørholm.= + +Tøv lidt, Hr. Andersen. Naar De nu hører af Hr. Rævsgaards egen Mund, +at han fortryder sin Optræden og beder Dem om Tilgivelse -- -- -- + +=Visti.= + +Det sidst haar a ett høt nøj te. + +=Nørholm= + +{(vender sig mod Wolle Rævsgaard).} + +Jamen, det ved jeg, Hr. Rævsgaard gjør. + +{(Wolle Rævsgaard tier.)} + +=Visti.= + +Ja, da kund æ vær lisse raar aa hør æ aa æ Mand sjel. + +=Wolle Rævsgaard.= + +A sejer, som a saa far, te det er møj muligt, a gik forvidt; og haaj +æ wot i Daa, haaj a optrajn paa en naaen Maad. + +=Nørholm.= + +Det er jo dog Indrømmelse nok, Hr. Andersen. Lad os endelig ikke +hænge os i Ord! + +=Visti.= + +Ja men a maa ha _fuld_ Oprejsning. Her er ett nøj aa slaa aa paa! + +=Nørholm.= + +Er det dog ikke den største Oprejsning, Manden kan yde Dem, at han +fortryder sin Uret imod Dem; desuden tilbyder han Dem sin Datter, +Gaarden, Ejendommen, kort sagt alt, hvad De dengang paa en saa +haanende Maade joges bort fra. Til Gjengjæld forlanger han kun, at De +skal staa ham bi, saa han kan slippe om ved denne kompromitterende +Sag uden Æresafkortelse. Og det kan De ved et Offer, som De maa +bringe, om ikke for Hr. Rævsgaards saa for den Kvindes Skyld, som De +jo dog elsker, og hvis Far De sandelig ikke maa bringe Vanære over. + +=Visti.= + +Ja, Hr. Nørholm, De ser vistnok Sagen lidt for møj fræ Wolles +Standpunkt. A næjter ett, te a holder af Trine, ogsaa mir end af nue +anner Mennesk, men a er da heller ett søen en Pjalt, te a vil ha hind +for enhwer Pris. Og det du gjord _mæ_ den Daa -- ja a sejer dæ, +Wolle, det vild vær en _mild_ Straf, om a lod dæ gaa i æ Towthus for +æ! + +_Det_ haar pint mæ ved mi Arbed tidle og silde; der gik ett en Daa, +hwor ett a tint paa'et. A kund vær saa glaad, a _være_ vild -- kam +_det_ mæ i Tanker, te du haaj javed mæ ud af di Stow som en Hund, +mens kjend og ukjend, ung og gammel saa paa æ -- den Præjst, der haaj +komfemired mæ, og den Pig, a holdt aa som ingen anne i Verden -- ja, +saa kund æ Vred _vild_ op i mæ, saa a kund ha slavn dæ i di +Stjern[49], te du kund ha vælt ved æ! + + [49] _Stjern_, Pande. + +=Nørholm= + +{(med sin Haand paa Vistis Skulder).} + +Skal vi nu ikke kaste Sand paa disse gamle Krænkelser! + +=Visti.= + +Det kan De sajtens sej, Hr. Nørholm; for den Slaw kund aldrig ramm +jen af Dje's. Det blywer altid laa hen for aa bruges imud vianner, +der kommer nidfræ. Vi er som prikked med Naal fræ smo aa, lig fræ wor +Skueltid og op, saa læng vi løwer. Nue glemmer letter end anner. A +haar aaltid hat wanskele ved æ. Og saalæng Wolle Rævsgaard ett ka byw +sæ saa møj, te -- -- -- + +=Wolle Rævsgaard.= + +A haar jo saa dæ, te a fortryder æ, hwad vil du mæ da mir? + +=Visti.= + +Kand du ett rækk mæ di Haând paa æ, saa er æ ett møj bevendt med di +Fortryden. + +=Nørholm= + +{(hvisker).} + +Rævsgaard, De maa gi ham Haanden, som han forlanger, ellers er De +fortabt. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(rækker nølende Haanden ud).} + +=Nørholm.= + +Lad saa alt gammelt Nag være forbi. Og lad os nu komme til den +egentlige Sag. + +De ved, Hr. Andersen, hvor uheldigt Hr. Rævsgaard i Øjeblikket sidder +i det. Han har brugt 4000 Kroner af Mejeriets uden i Øjeblikket at +være i Stand til at betale dem tilbage. Med de Fjender, han har +mellem Andelshaverne, er han om en Hals, hvis ikke _De_ hjælper ham. + +=Visti.= + +A hjælper _ham_? + +=Nørholm.= + +Ja, det baade _maa_ og _skal_ De. + +=Visti.= + +Ejer a da de 4000 Kr., som a kan dækk _ham_ mej? + +=Nørholm.= + +De skal ikke være alene om Tabet. _Jeg_ vil hjælpe, og jeg skal søge +at formaa et Par til det samme; men De maa endnu i Aften ofre de 2000 +Kr., De har staaende i vor Sparekasse. Resten skaffer jeg saa til +Veje. + +=Visti.= + +De 2000 spiller osse en star Rolle for mæ end de vild spille for +Dem. De er spaared sammel ved 2-3 Aars streng Arbed. Og hwad opnaar a +saa for'em? + +=Nørholm.= + +Som jeg sa' før, faar De først og fremmest Hr. Rævsgaards Datter, som +De jo elsker? + +=Visti.= + +Ja, det gjør a; men hind war a jo da endlemaal saa halles vis paa i +Forvejen. + +=Nørholm.= + +Naa, var De det! -- Ja, saa faar De Gaarden her; ikke sandt, Hr. +Rævsgaard? Deri har jeg da ikke misforstaaet Dem? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Nej, æ Gaard og æ Dætter -- det skuld jo da gjan føl'es ad. +Anderledes haar a aalle tint. + +=Nørholm.= + +Er det Dem endnu ikke nok, Hr. Andersen? + +=Visti.= + +Ja, hwad tho, æ Gaard -- -- -- Hwormøj er der wal tebaag aa'en, nær +enhwer kræwer sin? + +=Nørholm.= + +Aa, der er sikkert endnu et godt Bid tilbage. Ganske vist er Sagerne +i Øjeblikket ikke i den bedste Gjænge, men kommer der et Par +energiske Hænder til, der forstaar at spænde den rette Hest for +Hamlen, saa kan Stolperne paa Hegnsgaard stives af endnu. Men det +_er_ ogsaa i den 11te Time. I Morgen er det for sent. + +=Visti.= + +Naa, er _det_ saa en Aftaal', te a faar æ Gaard imud aa indskyd de +4000? + +=Nørholm.= + +Endnu et: Det er jo en Selvfølge, at De gi'r de gamle en hæderlig +Aftægt? + +=Visti.= + +Ja, det forstaar sæ. A haar ett tint aa slaa ind paa Wolles Praxis og +kyl ham og hans paa æ Dar, for det _a_ fæk æ Gaard. + +=Nørholm.= + +Giv saa hinanden Deres Haand paa det! {(De rækker atter hinanden +Haanden over Bordet.)} Nu har De Grund til at være glad, Hr. +Rævsgaard. -- Tak, Hr. Andersen! + +Nu synes jeg, det kunde være paa Tide at lade gaa Bud efter Frk. +Rævsgaard; hun er dog formodentlig ogsaa en Smule interesseret i +Sagen. + +=Wolle Rævsgaard= + +{(halvt oprømt).} + +Ja, da war æ sand. Hind kund vi misæl snaar ha glemt! {(Kalder ud i +Kjøkkenet.)} Trine! Aa, kom indenfor en jenle Ywblik! + +=Trine= + +{(ind; ser forbavset fra den ene til den anden; henvendt til Visti).} + +Men, Jøsses, hworden gaar _det_ te, te du er her? + +=Visti.= + +Jow, a haar tawn Mud te mæ. Og a tror snaar, a _er_ nok saa walkommen +som sidst. + +=Wolle Rævsgaard.= + +Hmm! + +=Trine= + +{(i stigende Undren).} + +Men hwad er her gavn for sæ? + +=Nørholm.= + +Sig mig, Frk. Rævsgaard, hvordan vilde De stille Dem til en lille +Overraskelse? + +=Trine.= + +Jamen hwad er æ, der gaar af jer aalsammel? Faa'r sejer jo slet ingen +Ting. + +=Nørholm= + +{(gravalvorlig).} + +Deres Fæstemand Hellig Mads, født Nielsen, har hævet Forlovelsen med +Dem og opsagt Dem Huldskab og Troskab! + +=Trine.= + +Det _er_ da Løwn! _(Styrter hen mod Faderen.)_ -- Er æ sand, Faa'r? + +=Wolle Rævsgaard= + +{(sagte).} + +Ja, vis er det! + +=Trine.= + +Saa _haar_ a heller aalle wot saa glaad i mi Daw! + +=Nørholm.= + +Det var jo overordentlig heldigt; ellers, ifald De havde været altfor +bedrøvet, havde Deres Far sørget for en til at trøste Dem. Jeg mener +Visti Andersen der. + +=Trine= + +{(i Jubel).} + +Nej, _haar_ Faa'r gin hans Mind! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, ta I kuns hinaaen, og si om I kan ha lidt bejer Held, end a haar +hat; for min haar sgu wot knowred[50]. + + [50] _knowred_, knudret. + +{(De unge rækker hinanden Haanden og taler sammen med lykkelige Øjne. +Omsider smutter =Trine= ud i Kjøkkenet.)} + +=Esper Vøvtrup= + +{(stikker Hovedet ind ad Gangdøren).} + +Ja, saa tar a æ Kratt[51], Wolle; nu fand a'en endele. + + [51] _Kratt_, stor Haandrive. + +=Nørholm.= + +Aa, Hr. Vøvtrup, kom indenfor lidt! + +=Esper Vøvtrup.= + +Ja, her gaar a og vrøder[52], men a haar sgu tront[53]. + + [52] _vrøder_, roder. + + [53] _tront_, travlt. + +=Nørholm= + +{(slaar ud med Haanden mod Visti).} + +Maa det være mig tilladt at præsentere Dem for den nye Ejer af +Hegnsgaard. + +=Esper Vøvtrup.= + +Hwa ... hwa ... hwad sejer De! Er Hegnsgaard sol? Te Visti? + +=Visti.= + +Ja, a haaber te du vil blyw mæ en gued Nôbo? + +=Esper Vøvtrup.= + +_Det_ kan a Dæwlen slaa mæ lid; søen er æ, det ska vær! Nu kommer der +Skrej[54] i æ Sager! + + [54] _Skrej_, Skred. + +Haar du saa gin ham æ Dætter oven i æ Handel, Wolle? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja hwad, Gaard og Dætter ... de tow Ting skuld en jo ett wal skjell +ad, hwor en ett haar mir end de samm. + +=Esper Vøvtrup.= + +Det er sgu rigtig Taal! Men hwad haar du da gjord med Mads? Haar du +saat ham paa æ Dar? + +=Wolle Rævsgaard.= + +Aa, han gik endda sjel. + +=Esper Vøvtrup.= + +Saa møj desbejer, Fallill! Han war ett _mi_ Ganning[55]. A kan nu +jen Gaang ett med de Folk, som en kan løjt, far en kan si dem. + + [55] _Ganning_, den, jeg lider. + +=Nørholm.= + +Hør, Hr. Vøvtrup; den nye Mand her i Gaarden skal ganske ufortøvet +bruge 2000 Kr. -- det kan jo foreløbig være ligegyldigt til hvad -- +er De bange for sammen med mig i Sognets Sparekasse at kavtionere for +denne Sum? + +=Esper Vøvtrup.= + +Nej Gu er a ett, nær det er te Visti. Wolle haaj a ett wot nær saa +driste ved. + +=Nørholm.= + +Tak, Hr. Vøvtrup! + +{(Ka Rævsgaard, Trine og Bitte Fip kommer ind fra Kjøkkenet.)} + +=Ka Rævsgaard.= + +Men, Wolle, hwad er æ endda for nø underle Ting, en hører! -- -- Og +Visti -- --! Aaeha endda! + +=Wolle Rævsgaard.= + +Ja, bette Muer, nu kan vi spænd fræ. Her vil ett blyw Brug for _wos_ +mir. + +=Ka Rævsgaard.= + +Og Mads, der kund opfør sæ søen! A _troed_ æ aalle om ham! + +=Trine.= + +Nej, Muer, du vild jo aalle hør paa, hwad _a_ saa. For a vidst nok, +hwad _han_ war for en Fillifut. + +=Ka Rævsgaard.= + +Ja tillykk da, bette Visti, nær det ett kan vær anderledes! + +{(Rækker Haand og græder.)} + +=Bitte Fip.= + +Tillykk, Visti! Saa det er dæ, der skal haa æ Dætter. + +Ja, æ Pig er gued nok; men hun vil da gjan læ enaaen gjør det streng +Arbe, og en kan jo ett rigtig hold te æ, si'n en fæk dæ her Tilfald. + +=Visti.= + +Ja, vi kommer jo nok ud aa æ med hinaan, Fip. + +=Fip.= + +Ja, du war en raar Dreng, hwadfor skuld du saa blyw en ild Mand. + +Og her _kan_ sgu gjan trænges te, te der kommer ny Kwot i æ Spil her +paa Hegnsgaard! + +{(Tæppe.)} + + + + +ULVENS SØN + +(1909) + + + + +PERSONLISTE. + + =Enkefru Proft=, Ejer af Gløttrup. + =Erik Proft=, hendes Søn, Gaardens Bestyrer. + =Goj=, Driftsleder. + =Den Blinde=, hans Bror. + =Jens Romlen=, Daglejer paa Gløttrup. + =An Kjestin=, hans Kone. + =Dorre=, deres Datter. + =Laurst=, Forkarl. + =Per=, Hjorddreng. + =Villads Vedhud=, Havekarl. + =Gamle Anders=, afdanket Røgter. + =Jomfru Andersen=, Kokkepige. + =Fire Roepiger=, deriblandt =Smukke Katinka=. + Hr. =Grabb=, deres Opsyn. + =Bertel Bjat= } + =Klæppen= } + =Røgter Søren= } Daglejere + =Lange Anders= } og + =David og Goliath= } Tyende. + =Jens Tammesen= } + =Wolle Peter= } + =Grættrup=, Herredsfuldmægtig. + =Oxenway=, Godsejer. + =Smollerup=, Proprietær. + =Svenningsen=, Proprietær. + +Handlingen foregaar i Jylland paa Herregaarden Gløttrup. + + + + +FØRSTE AKT. + + +{Hele Baggrunden optaget af én af Ladelængerne paa Gløttrup. Midt for +Scenen en aaben Indkjørsel med takket Portal. Til højre nærmest +Porten to Halvvinduer, til venstre smaa Staldvinduer og en Stalddør +inde i Krogen. Lidt fremme en Vandpost med Trug. Straatag, =nyt= paa +venstre Halvdel, mosgroet paa højre; yderst paa højre Gavl en +Storkerede med rugende Storkemor. Til højre for Laden, men nærmere +Scenen, ses den takkede Gavl af Herskabsbygningen; en Smøge skiller +de to Huse. Paa denne Gavl er der Dør ind til Folkestuen med en +nedadgaaende Stentrappe. En stor Madklokke til venstre for Døren.} + +{Til venstre for Scenen har Ladelængen en Udbygning, der springer +nogle Favne frem; paa Enden af denne Udbygning en almindelig +Stalddør, delt paa Midten. Til højre for Døren en Fjæl paa to Stolper +op mod Muren; den tjener til Bænk. Mod Gaardsiden: en Slibesten. Et +Par Grebe staar lænet mod Muren; og to River ligger paa Taget. -- +Middags-Sollys.} + +{Man er i Færd med at bære Møntørv op paa den nye Tagrygning. En lang +Brandstige støtter mod Hussiden, og en Bunke Møntørv er hobet op ved +Stigens Fod. Oppe paa Rygningen troner =Laurst= og klapper Tørvene i +Bunde med sin Mønningsskovl (af Form som en flad Kasteskovl); ved +Stigens Fod krummer sig =Jens Romlen= med Gjødningssæk over +Skuldrene, mens Drengen =Per= løfter de alenlange, grønne Græstørv op +paa hans Ryg. =Den Blinde= staar og »ser til«.} + +=Jens Romlen= + +{(til Per, mens han bøjer sig dybt ned).} + +Jen til, mi bitte Dreng; helsen skal en jo baare gaa des tiere. + +{(=Per= er nær ved at dejse bagover med den mægtige Tørv.)} + +=Jens Romlen= + +{(videre).} + +Ja, det er ett nø Arbed for saadan en bitte Knæjt. Saadan war'et! Det +war hwell! Nu haar a sgu faat det, a ka drag mej. {(Rejser sig op med +Hænderne paa Trinene.)} + +Da _war_ det slem; no glemt a mi Skraa. Ka du ett ta'en op af mi +Vestlomm og gi mæ'en? + +=Per.= + +Jow suren spark mæ kan a saa! + +{(Hiver Skraaen frem og hjælper ham den i Munden.)} + +=Jens Romlen.= + +Aaeha, nu er'et ingen Sag! Nu kund a gaa med mi Tørv lig op i den +syvend Himmel og ind for Guds Engle smaa. + +=Den Blinde.= + +Aa, vil du saa ikke ta mig med! + +=Jens Romlen.= + +Aa, din sølle Krøbel, hwad skuld Worherr snaar brug dæ te. Du er jo +saa stor og stærk. Du skuld saamænd heller ta en Par Tørv for mæ. + +=Den Blinde.= + +Ja, da kan jeg saamænd godt det. + +=Jens Romlen.= + +Nej, det gaar wall ett. Du kan jo ett si. + +=Den Blinde.= + +Ja men jeg kan krybe. + +{(Har allerede ladet sig belæsse af Per.)} + +=Laurst= + +{(hamrer med Skovlen).} + +Hwad er det, I ligger og glyner atter dernied; faar a snaar nø flir +Tørv. + +=Jens Romlen.= + +Jøsses, bette Børn, nu blywer han nok skrabajsk[56], ham deropp. Lad +mæ saa kom til Dalren. + + [56] _skrabajsk_, streng, vrippen. + +{(Arbejder sig op ad Trinene.)} + +=Den Blinde= + +{(følger efter).} + +=Jens Romlen= + +{(slænger Byrden paa Tagryggen).} + +A--h! + +=Laurst.= + +Ja, det er Arbed, der tar paa æ Rygstrænger. + +=Jens Romlen.= + +Ja, en blywer snaar for gammel og stiv te'et. Det war ett som i æ +Ungdaw, da rend en op ad en Stig som en Flu ad en Laaddar[57]. Men +naar den her Hold øwer æ Lænd begynder og indfind sæ, saa er saamænd +det bejst fræ wos. + + [57] _Laaddar_, Ladedør. + +=Laurst.= + +Skal vi ta en bitte Pust? + +=Jens Romlen.= + +Aaeja! det vild endda _vær_ gued, heropp paa det warm Taag. Her kan +en jo ligg og baag sæ som en Kat for en Ovnsmund. + +=Laurst= + +{(til den Blinde).} + +Hwad, Wolle, kommer du ogsaa hivend. Lad os si, du slaar æ Klører +godt i! + +=Den Blinde.= + +Jeg er ingen Fare i. Naar en er blind, saa har en et Øje paa hver +Finger. + +=Laurst.= + +Tho saa er du jo ett aa beklav; saa haar du jo ti, hwor vi anne maa +hjælp wos med tow. + +{(Den Blinde kradser forsigtig ned igjen.)} + +=Per= + +{(er ogsaa søgt til Vejrs).} + +=Laurst.= + +Hwad skal _du_ her atter? + +=Jens Romlen.= + +Aa, tho lad æ bette Knæjt ha den Plasir. Det er jo saa skjøn aa kom +te Vejrs i den Alder. + +=Per= + +{(spankulerer videre hen ad Tagrygningen mod Storkereden).} + +=Laurst= + +{(holder Øje med ham).} + +Kom ett te æ Stork. For faar du ham te aa plukk dæ i di Bowser, tar +han fandenmæ æ Skind mej! + +=Jens Romlen.= + +Nej, her war'et endda skjøn opp. Her kan en ligfrem ligg aa si æ Kow. +{(Peger ud, liggende paa Maven.)} + +Kan du ett ogsaa, Laurst, si no hwid nøj der lig forbi den sønderst +Tørvskru? Jow, det er lissaa sikker, det er _mi_ Kow! Og kan du saa +ett saadan sønden om den nordest Skru si endnu en bette Prik; si! nu +flytter en sæ! jow det er _mi_ Kuen, det er An Kjestin, det er lissaa +sikker! + +=Laurst.= + +Ja, det er alskjøn aa ka si si Hjemmen. + +=Jens Romlen.= + +Aaeja, endda! Saadan en bette Hysling[58], -- en kan misæl kom te og +hold aa'et, saa fattig det er! Og nu er a endda glaad ved, a er +bleven hængend ved'et, for nu sir'et jo ud te, te en kund komm te aa +ta nøj ind ved'et. + + [58] _Hysling_, Vaaning. + +=Laurst.= + +Ja, hwad er'et en hører! Te du vil te aa lav Tørv; saadan i det +stur. + +=Jens Romlen.= + +Ihja! _det_ er lissaa sikker! Nu vil a fandenmæ te aa lav Peng. Her +haar a ga'n aa brokked læng nok. Men æ Mues -- kommer det te aa gaa +... en kan jo øs Peng op med Skovl! -- Det kan fandenmæ vær, en +blywer Millienær! Hehehe! + +=Laurst.= + +Er det nu ham æ Goj, der laver alt det? + +=Jens Romlen.= + +Ja, _det_ er sgu æ Goj; det er ham, der haar faat Kig paa æ Mues, +jow, det er lissaa sikker! -- _Det_ er saamøj en Fandens Kaal', han +er bløwen te. Haar du sit ham, si'n han kam hjem fræ Australien? + +=Laurst.= + +Nej, a haar sgu aalle sit æ Persovn; men en Del haar a jo høt om ham. +Det skal jo vær en geskjæftig Fyr. + +=Jens Romlen.= + +Ja, føj en Hued der sidder paa ham! Det haaj sgu ingen drømt om, der +kjend, hwad han war falden atter, te han skuld vær bløwn saamøj +Kaa'l. + +For æ Faa'r, -- ja, det hower du ett nøj te, men ham gik'et jo da saa +sølle, som det _kan_ gaa en Mennesk. Og Goj sjel han haar jo da gavn +her paa æ Gaard fræ hans bette Tid aa. Da bløw der saamænd tavn +haardt nok paa ham! Ja, det war nu ligfrem for møj; for den gammel +Proft det war saa møj en Røwer! Ja, den Ung er misæl ett aa rues, +naar en turd sej'et; men nu taaler æ Folk jo knap nok saamøj. + +=Laurst.= + +Naa, den gammel war _saa_ dæwels? + +=Jens Romlen.= + +Ja, han _haar_ øj manne Mennesker. Gammel Anders herhenn han kan +snakk mej om'et. Og den Blind, der gaar her, -- det er jo da den +gammel Herremand, han kan takk for hans Blindhied. + +=Laurst.= + +Er'et sand! + +=Jens Romlen.= + +Ja, wed du ett saamøj! Tho han ga ham jo da en Skud Hagl i æ Hued. + +=Laurst.= + +Wolle her? + +=Jens Romlen.= + +Ja, det forstaar sæ. Paa æ Jagt jo da. Tho han skuld jo staa saadan +og mød for'et; og der war nok saa en Haar, der war kneben ud; tho det +kan jo sajtens ski; og æ Herremand han blywer jo hwerregal, som han +plejed; og han skyder jo; det skuld jo hid sæ, te det war atter æ +Haar, men den der mist æ Øwnsyn, det war misæl sølle Wolle! Jow, det +er lissaa sikker! + +=Laurst.= + +Sej mæ nu engaang; den her Tørvanstalt, der far bløw snakked om: haar +Goj nu saa møj, te han ka bekost _det_ rejst op? + +=Jens Romlen.= + +Ja, det war ett sær! Det stiller han an som en Røj. Han haar Peng saa +det hwørmer[59]. + + [59] _hwørmer_, myldrer. + +Det vil sej, a ved sgu endda ett, om det just er ham sjel, der haar æ +Skjellinger, men han ved, hwor han kan hivsk'em[60]; ja, det er en +Satans Træjring[61]! + + [60] _hivsk'em_, nappe dem. + + [61] _Træjring_, Gavstrik. + +=Laurst.= + +Ja, for det er ett Klatskjellinger, dér skal te'et. + +=Jens Romlen.= + +Nej, bette søde Børn, _det_ er i Tusinder! Maskiner og ... Greb og +Skovl ... og Værker og Sager -- _Anlegskapitalen,_ -- det skal +fandenmæ nok rend i æ Vejr. + +Hihihihi! Der blywer dænenmæ Lyw ved æ Muesland. + +=Laurst.= + +Ja, det maa du nok sej! Og _du_ skal jo da saa vær mej i'et. + +=Jens Romlen.= + +Ja, Gud bewaars! _A_ skal jo ha en Stilling. Jow, det er lissaa +sikker. + +=Laurst.= + +Kan en anden jen ett kom mej i _det_? + +=Jens Romlen.= + +Jow, forstaar sæ! Tho det er da æ Mjening aa'et, te det skal I mej te +aall sammel. Ja, det maa a wal knap nok fortæl endnu, men det er jo +saadan en Sprekulation han haar, te naar det her kommer i Gaang, saa +skal al æ Egns Smaafolk ta te æ Mues og ingen te æ Herregaard. Saa +skal I sgu si Lojer. For saa kan'et jo aalle bestaa. Det er vi anne, +der holder'et opp. Ja, misyv er'et saa! + +{(Peger ud mod Mosen.)} + +Derud, derud -- hæ-hæ-hæ! -- ud baag mi bette Hysling, der er'et +fandenmæ æ Sla ska staa! Hwa? Hwa? + +=Laurst.= + +-- Men haar du nu ogsaa æ Skjød paa'et. + +=Jens Romlen.= + +Eh-nej, det haar a jo guednok ett. + +=Laurst.= + +Nej, det er jo æ Gaards. + +=Jens Romlen.= + +Nej, det er Fanden taa mæ min; det var ett sær! Men æ Skyd skal a ha. +Og den haar a ogsaa wot loved læng. + +Det war nøj af det sidst, æ gammel Herremand saa te mæ, far han død: + +Æ Hues og æ Mues, Jens, det er din, og ska _vær_ din. -- Saa det ka +de ett gaa mæ fræ. A ska snakk med den Ung om'et den Daa i Daa er. +Det haar a loved æ Goj, og det skal a ogsaa nok staa _ved_. + +{(Arbejdsfolk i Træskostøvler og med Spader i Hænderne kommer fra +venstre og gaar igjennem Porten.)} + +=Gammel Anders= + +{(er kommen ud i Solen. Sætter sig paa Bænken ved Muren).} + +=Dorre= + +{(ind; tumler med Mejerispandene henne bag Pumpen).} + +=Laurst.= + +Dorre haar sit saa modfalden ud i den sidst Tid; nu kan en da si, +hwor _det_ stammer fræ. + +=Jens Romlen.= + +Ja, Herregud; sølle Pig! Vi saâ'et saamænd te hind baade mæ og hinne +Muer: Ta ett te Gløttrup, saalæng du ka undgaa'et. For dér haar ingen +fattig Pig nø godt i Vent. Men det vild hun jo ett hør om; og nu er +hun, som hun er. Her haar sgu snaar aalle wot en Pig, uden hun maatt +hold haran. Saadan war'et i den gammels Tid, og saadan er'et endnu. +Men hwad, de plejer jo aa blyw javnhen forsørret. + +=Laurst.= + +Ja, en Par Faar og en Husend heropp i æ Hied. + +=Jens Romlen.= + +Ja, Fattigfolk stiller jo ett stur Fordringer. + +=Laurst.= + +Nej, aaenej. -- War hun og Goj ett nøj Kjærrester i farom god Daw? + +=Jens Romlen.= + +Aa, hun war jo dengang ett andt end en Baaen og _kald_ for. Det +først han spurg om, da han kam hjem, war nu iløwle, om Dorre endnu +war ugyvt. + +=Laurst.= + +Ja, saa haar hun jo da wot[62] nøj i hans Tanker. -- Og du ved, te +det er den ung Herre, som haar wot der. + + [62] _wot_, været. + +=Jens Romlen.= + +Ja, det gaar hun jo ett fræ. Men det maa du endele ett læd dæ forlyd +mej. + +=En Stemme= + +{(omme fra Gaarden).} + +Kan I kom hernied og hjælp vi anne. + +=Laurst.= + +Ja. + +{(De gaar ned ad Stigen og gjennem Porten.)} + +=Dorre= + +{(synger, mens hun tørrer Spandene):} + + Jeg gaar i tusind Tanker + og elsker den, jeg ej kan faa, + han vist i Glæden vanker, + mens Sorg _jeg_ lide maa, + den Sorg som jeg i Hjærtet bær + for dig min Ven saa kjær; + det voldte falske Mennesker, + og derfor Sorgen er. + + O, havde jeg ej skuet + dit Ansigt og de Øjne blaa, + saa var jeg aldrig kommet + til Kamret, hvor du laa; + saa bar jeg ej paa dette Sting + her inderst i min Barm, + og kjendte ej de Angstens Ting, + der nu gjør kold og varm. + + Nu er jeg mere ensom + end Træet paa min Moders Grav, + naar det mod Natten suser + bag Kirkelaagen lav; + og i dets stille Skyggefavn + jeg finder snart mit Sted, + det eneste jeg kjender nu, + hvor Sorgen gi'r mig Fred. + +=Gammel Anders= + +{(nærmer sig).} + +Aa, bitte Dorre, synger _du_ nu ogsaa den bedrøvele Vis; den haar a +saamænd hør tit i mi Daw fræ den her Plads og aalle for det bejst. +Naar æ Pigger begynder aa syng den Vis, saa er der gjan jet heller +andt i æ Vej med dem. Haar du nu ogsaa ladt dæ narre? + +=Dorre.= + +Hvorfor spø'rer _du_ mæ om det, Anders? + +=Anders.= + +Nej, du ka ha Ret i'et. A haar jo ingen Adkomst te aa bland mæ i _di_ +Sager. Men a er en gammel Mand, der sjel er bløwen haardt prøved af +Verden! -- Æ Folk snakker møj om dæ og Herren, og han er ett en +Ganning for dæ. + +=Dorre= + +{(vredt).} + +Det ka du jo sej, du ved ett. + +=Anders.= + +Nej, du maa et blyw vred, Dorre. _Du_ haar gjord mæ saa møj godt, te +a ka aalle glemm dæ'et. Da a laa syg af Gigtfeber nu i æ Foraar og +snaar hwerken ku lett Haând hæ Fued, da howed a nok, bette Dorre, +hwor tit du kam te æ Dar og rat mæ en Haând. Helsen haaj a saamænd +gavn te. Ja uden dæ, hwordan skuld a vær kommen igjemmel me'et, mæ +gammel Hejring, der ett haar und de Krummer, gued Folk kyler te mæ. + +Men derfor er'et ogsaa, bitte Dorre, te det vild gaa mæ saanær te æ +Hjat, hwis nue skuld gjør dæ Fortræd. Og den ung Herremand {(ser sig +ængstelig omkring)} han haar æ Faa'rs Sindlav, og det war en Kaa'l, +som ingen fattig Mennesk skuld slaa Bund paa. + +=Dorre= + +{(heftig).} + +Som _a_ sejer, Anders, det er vis nøj, som du gjør klogest i aa hold +dæ uden for. + +=Gamle Anders.= + +Ja, Dorre, naar du tar'et paa den Maad, saa skal a ett sej jen Urd +mir; saa ved a, hwordan det er fat med dæ. + +{(Krykker tilbage til sit Bræt ved Muren.)} + +=Dorre= + +{(ind i Bryggerset).} + +=Goj= + +{(kommer ind fra venstre).} + +Godda', Gamle! De skulde vel ikke ha' set Jens Romlen for nylig? + +=Anders.= + +Jow -- æh -- tho han og æ Forkaa'l war ilav mej aa mønn æ Hus for +lidt sin. A tinker næjsten, De ka træff ham nied i æ Stakhaw. Mæ +Forlov aa spør, hwem er æ Persovn? + +=Goj.= + +Nej, hvad ser jeg, det er jo Anders Røgter, ikke sandt? + +=Anders.= + +Jow saamænd, _det_ er mi Navn. + +=Goj.= + +Saa er vi da endelig ikke saa helt ukjendt for hinanden. Men det var +jo ikke at forlange, at du skulde kjende mig efter alle de Aar. Jeg +er Goj, Søn af Jens Uhl[63], som var Gartner her paa Gaarden i din +Ungdom. + + [63] _Uhl_, Ulv. + +=Anders.= + +Hwad sejer du, er _du_ æ Uhls Søn. Aae Jøsses endda! Og du haar wot +_saa_ laant ud i Verdens Riger og Land, imen en anden sølle jen haar +gaan og slæbt med æ Tøjrkøll øver den her jenle Firkant. Hwor kommer +du saa sidst fræ? + +=Goj.= + +Fra Australien. + +=Anders.= + +Fræ Au-stra-li-en! Aae Jøsses! Saa er du da kommen øver manne +Færrestejer[64]? + + [64] _Færrestejer_, Færgesteder. + +=Goj.= + +Hahaha, ja, gamle Anders, det vilde blive nogen, om de taltes op. + +Du er bleven mig noget graa i Toet siden sidst, vi saaes. Luften er +ikke Smaafolk gunstig her i Danmark. I mister Kuløren for tidlig. + +=Anders.= + +Ja, æ Lyw skurer paa wos, men det er ett for aa gjør wos kjønner. + +=Goj.= + +Og du fungerer ikke mere som Kohyrde. + +=Anders.= + +Nej, det er a endda færdig mej. + +=Goj.= + +Sidder nu og tærer Naadsens Brød ved Gløttrups Husgavle. Det er næppe +nogen helt misundelsesværdig Afslutning paa et stræbsomt Liv. + +=Anders.= + +Nej, æ Lyw blywer tit saa taangle. Men a faar jo æ Fød. Klæjer +behøver a jo Gu ha Lov ett mir nøj aa[65]. + + [65] _nøj aa_, noget af. + +=Goj.= + +Og Herregaarden gi'er dig saa Udkommet. + +=Anders.= + +Ja, aaeja; a faar jo dje Levninger. Og tho det er a jo glaad ved; det +war ett sær. A ka jo ingenting forlaang. Der er ingen, der skylder mæ +nøj. + +=Goj.= + +Nej, Jøsses nej! Naar Daglejeren ikke kan mere, saa gaar det ham ikke +bedre end enhver anden opslidt Kost -- pfui! -- et Spark hen i en +Krog, og saa sætter man en ny Kost paa Skaftet og fejer videre, som +om ingenting var hændet. + +Naa, her sidder du altsaa, naar Solen skinner, men nu naar det +regner, eller Vinteren indtræffer? + +=Anders.= + +Jow, tho saa maa a jo krykk[66] ind i æ Staald. A er jo ett forvænt. + + [66] _krykk_, krybe. + +=Goj.= + +Du bor da formodentlig herinde? Maa jeg kige ind? + +=Anders.= + +Ja, det maa du saamænd gjan. Æ Herremand kan guednok ett lid'et, men +du sladrer jo et te nue? + +=Goj= + +{(ind; en lille Pavse; atter frem).} + +Nej, det er dog med den stiveste, jeg endnu har set! Og det er en +Menneskebolig! En almindelig Kobaas med nogle uhøvlede Brædder +omkring; og Sengelejet i Krybben; aaja, som selve Barn Jesus. Ja, det +maa man lade dem, det er kristelige og fromme Sind, der her har +truffet Ordningen! Hvor længe har du levet dér? + +=Anders.= + +Aa, det er jo endda no Aar sin. Det war jo den Gaang, a bløw saa ild +medhandelt aa æ Tyr. + +=Goj.= + +Naa, det er oven i Kjøbet et Vederlag for at ha' ladet sig spidde af +én af Gaardens berømte Præmietyre. Saa blev du vel ordentlig +gjennemhullet? + +=Anders.= + +Ja, a laa jo saalæng og war saa møj limpele[67]. A war saamænd ett +manne Firskjellinger ward. Der war ingen, der trowed, te a war kommen +fræ'et; for a war jo da fræ æ Bevidsthied i laange Tider. Nej, +Worherr ska ved, te a war en ring Mennesk. + + [67] _limpele_, sølle. + +=Goj.= + +Naa, og saa blev du heven ind i Baasen dér for at komme lidt til +Krylt[68]. + + [68] _Krylt_, Kræfter. + +=Anders.= + +Ja, aaeja. En kund jo snaar forstaa, te det vild trækk læng ud. Og +saa vild a jo vær i æ Vej for de anne. Og saa bløw'et jo bestemt, te +a skuld ha mi egen Menasi; og saa slog de det her sammel te mæ. Ja, +det war nu Frowen, der vild ha æ saadan, for hun er iløwle den bejst. + +=Goj.= + +Ja, hun maa sandelig ha' et ømt og medfølende Sind! Men her skal +blive ryddet op i denne gamle Skidtkasse! + +=Anders.= + +Hwad miner du ... Du vil da wal ett ... Aah, gjør mæ endelig ett +ulykkele! + +=Goj.= + +Gjør _dig_ ulykkelig! Det lyder jo som den argeste Spot. Kan _du_ +komme dybere i Savn og Forsømthed, end du er. + +=Anders.= + +Ja, a kan endda, Goj. A ka komm ad æ Fattegaard. Det klør a endle ett +atter. + +=Goj.= + +Fattiggaarden! Der kan de aldrig fure _dig_ hen. Ved du ikke, der er +noget, som hedder Alderdomsunderstøttelse? + +=Anders.= + +Nej, det er, som _a_ sejer, Goj, a vil ett paa Kommunen nu. Her er æ +Plads, hwor a haar laa mi Arbejd, her vil a ogsaa ha mi Død. Hwad, +Fattefolk de maa jo ett forlaang formøj, og _a_ kan jo godt vær tjent +med'et hér. A vil gued nok sej: æ Rotter ka jo blyw nøj slemm, nu sin +de laa den grimm Swinsti lig op ad mæ. Men hwad tho, kan a ett faa +Lov te aa sov om æ Næt saalæng a gjan vild, saa -- som ogsaa æ +Herremand sejer -- kan a jo ta mæ en Skrab[69] om æ Daa. A haar jo +Tid te æ, bitte Faa'r. + + [69] _en Skrab_, et Blund. + +=Goj= + +{(stirrer forfærdet paa ham).} + +Aa, Gud i Himlen, hvilke Bløddyr I dog er! Her tripper du omkring i +et Hjørne af et Udhus som en gammel skabet Kat, der ikke fanger Mus +længere, men som er taalt, nærmest fordi ingen gider klynge den op; +og du synes det er farlig godt. Har I dog ikke Næver, for at I en +Gang imellem skulde knytte dem i Stedet for bestandig at folde dem +til Bøn! + +=Anders.= + +Ja, Goj, du er ung og stredde; du ka sajtens snakk. Men _a_ er en +gammel swag Mand, der staar jenne[70] i Verden. + + [70] _jenne_, ene. + +{(=Dorre= er under Slutningen af Samtalen kommen ind igjen.)} + +{(=Hyrdedrengen Per= har i nogen Tid gaaet omkring Goj og bekikket +ham.)} + +=Goj= + +{(bliver opmærksom paa ham og siger):} + +Hør du lille Klør, jeg bandt min Hest derude i Gaarden, kan du ikke +se efter, om den staar skikkelig; den er noget urolig paa fremmede +Steder. + +{(Rækker Drengen en Skilling.)} + +=Per.= + +Maa -- maa -- maa a behold _den_? + +=Goj.= + +Javist maa du beholde, hvad jeg gi'r dig. + +{(Per stryger af Sted.)} + +=Goj= + +{(nærmer sig Dorre).} + +Godda, Dorre! + +=Dorre= + +{(med et let)} + +Aaeha! + +=Goj= + +{(byder hende Haanden; ser længe paa hende).} + +Jeg syntes, du blev bange. Vidste du da ikke, jeg var her? + +=Dorre= + +{(forvirret).} + +Jow, men -- det er iløwle saa sær aa si dæ ijen. + +=Goj= + +{(mørkt).} + +Du er voxet godt, siden vi sidst saas. + +=Dorre.= + +Det er ogsaa manne Aar sin. + +=Goj= + +{(stærkt).} + +Men -- du voxer endnu. + +=Dorre= + +{(i Graad).} + +Skal du nu ogsaa te aa gjør mæ Fortræd. + +=Goj.= + +Det var just ikke saadan, Dorre, jeg drømte om at møde dig, naar jeg +laa derude ved Vagtbaalet paa den anden Side af Jorden, og alle mine +Tanker ilede foran mig hen, hvor du var. + +=Dorre.= + +A haar aalle loved _dæ_ nøj, saa du haar ett nøj øver mæ heller mi +Handlinger aa sej. + +=Goj.= + +Nej, naturligvis har du Ret. Hvad der var mellem os, det var jo kun +Barneflirt altsammen. Og det var jo ganske taabeligt af mig at tro, +at jeg var andet end en lille uskyldig Episode i en ung Piges +Elskovsliv -- jeg var blot den elendige sølle Gaasevinge, hvori +Ræveungen prøver Tænderne, før de egentlige Godbidder vanker. + +Du _var_ jo ikke større dengang, end at du med begge dine +blankspændede Sko kunde staa i min Haand, naar jeg holdt dig fra mig +i stiv Arm. + +Aa, som du stod der paa min Haand og under Skjælmeri skubbed mig Huen +ned i Øjnene, for at jeg ikke skulde kige efter dine Ben, saadan har +du staaet for mig i de mange Aar, da jeg har maattet flakke omkring +efter de Brødkrummer, som de fleste finder i Vuggen. + +Og nu ... og nu! Aa, der bliver tilsidst ikke andet for en fattig +Djævel at fæste Lid til end ens egne to staalhaarde Næver! + +=Dorre.= + +Ja, men Goj, du _haar_ jo aalle skrøwen en Urd[71] te mæ. Kund _a_ +ved, om du war løvend heller død! + + [71] _en Urd_, et Ord. + +=Goj.= + +Har du nogensinde skjænket det en Tanke? + +=Dorre= + +{(stille).} + +A haar skinked _dæ_ manne Tanker. Ett aalsammel lig glaad! Hworfor +stak du aa fræ mæ uden aa sej Forwal te mæ? + +=Goj.= + +Aa, det er ikke fortalt med to Ord, men du kan vel ha' Ret i at +forlange Besked. Saa hør da: + +Du ved maaske, at min Far for mange Aar siden var Gartner her paa +Gaarden, men du har næppe faaet den fulde Sandhed at vide om, hvorfor +han pludselig ophørte med at være det. + +Ser du, min Mor gik min Far til Haande i Haven med Lugning og +Bærplukning. Hun gjaldt for at være en smuk Kone, og hun var min Fars +Øjesten. Han nægted hende intet, saa langt hans fattige Løn rakte. + +En Aften, da hun var færdig i Haven, var hun gaaet ned til Aaen for +at bade. Det var Maaneskin og blikstille, og hun havde ladet sig +drive sorgløs med Strømmen et langt Stykke. Da hun kom tilbage, var +hendes Klæder borte. + +=Dorre.= + +War hinne Klæjer henn! + +=Goj.= + +Ja. Hun gik et Øjeblik fortvivlet omkring og søgte; paa een Gang blev +hun grebet bagfra af et Par kraftige Mandsarme; det var Herremanden. +Han havde luret bag en Høstak; derhen bar han hende trods al hendes +Græden og tog sin Vilje med hende. + +=Dorre.= + +Aa Herre Jøsses! + +=Goj.= + +Da min Far hørte, hvad der var sket, blev han ude af sig selv af +Harme. Min Mor bad ham saa mindelig ikke at hævne det, men min Far +var døv for hendes Bønner; han rev sit Gevær ned fra Bjælken og +styrted ud i Mørket. Da han naaed Herregaarden, var Dørene allerede +stængede; han gik saa om i Haven og saa, at der endnu var Lys i +Herremandens Kammer. Blindet af sit Raseri retted han Geværpiben mod +Vinduet og fyred. + +=Dorre.= + +Jessus Krist! + +=Goj.= + +Aa, der skete kun dette, at der knustes et Par Ruder og en +Lampekuppel; hele Skuddet gik i Fjæset paa et af de gamle +Familieportrætter. Herremanden selv, der havde siddet paa en Stol +mellem Vinduerne i Færd med at afspænde sine Gamascher, fik ikke saa +meget som et Hagl. -- + +Saa snart Gjerningen var sket, var Far flygtet ud over Marken for at +naa Hjemmet; men Herremandens Hunde indhented ham og sønderrev ham +foran hans egen Dør. Bundet som et Dyr blev han trods alle min Mors +Bønner ført tilbage til Herregaarden. -- Det er unødigt at fortabe +sig i Enkeltheder. Min Mors Beretning blev omgaaet som ond Sladder; +min Far fik en umenneskelig haard Dom. Da han kom ud af Fængslet, var +han aandelig og legemlig en ødelagt Mand. Mor overleved ikke +Begivenheden ret mange Aar; Far drev omkring mellem Sognene som +Pjaltekræmmer. Han sov i Høstakkene og stjal den Mad, der var sat ud +til Hundene. + +Saadan gik Tiden, indtil det Aar, da jeg rejste. Som du ved, tjente +jeg selv mange Aar her paa Gaarden og døjed tit meget ondt. En +Vinteraften fik jeg saa Ilbud gjennem en af Gaardens Folk, at min Far +laa heroppe i Hulvejen og vistnok var i Færd med at dø. Jeg iled +derhen; han kunde endnu kjende mig, men det var knapt, _jeg_ kunde +kjende ham. I den senere Tid var han bleven meget sky, og han betroed +sig til ingen. Af hans forvirrede Tale fremgik det, at han i længere +Tid havde omgaaedes med den Tanke at brænde Herregaarden af; han var +nu paa Vej for at fuldbyrde denne Handling, der skulde være hans Livs +sidste; men udmattet af Sult og Kulde var han segnet om i Sneen; jeg +kunde se, han havde slæbt sig et langt Stykke paa Knæerne for at naa +sit Maal. Han forbandede sin Skjæbne, der havde nægtet ham Kræfter +til at naa det, som den havde nægtet ham alt andet. Med denne +Forbandelse udaanded han. -- Da jeg aabned hans blaafrosne Haand, +faldt der en Æske Tændstikker ud af den. Den tog jeg til mig som min +eneste Fædrenearv. Vil du se, jeg har passet godt paa den. {(Viser +Æsken frem.)} Der er endnu ingen brugt af dem. + +=Dorre.= + +Men, Goj, hwad er'et endda, du haar i Sind! + +=Goj.= + +Nej, du ta'r fejl, Dorre. Det er ikke for at blive Mordbrænder, _jeg_ +er vendt tilbage. Vel har jeg ved min Fars Lig svoret at hævne ham, +og Hævnen er allerede i Anmarch, men derom faar du at høre en anden +Gang. + +=Dorre.= + +Ja, men Goj, du haar endnu ett saa mæ, hvorfor _du_ rejst di Vej. + +=Goj.= + +For ikke at blive nødt til at fortsætte, der hvor min Far slap. + +At være ene med sin Hævn, det er som at spærres inde i et Bur med +Vilddyr. Den frygtelige Hævntanke, der forhen stjal al min Fred, den +har jeg nu faaet lagt om i et andet Leje. Men nu er du jo lige ved at +omstøde det hele for mig. O, Dorre, hvor skammeligt du handler imod +mig! + +=Dorre.= + +Ja, du haar godt ved aa snakk, som kund rejs fræ det hile. Du sejer, +a war kuns en Baaen dengaang, og det war a ogsaa. Men a bløw voxen +Pig ilav a tint paa dæ. + +Men æ Tid gik, og du skrøw ett, og du _kam_ ett. Og saa kam den Daa, +da a maatt ud og tjen; og saa kam a her te æ Herregaard; for vi skal +jo aalsammel hérhen, og vi kommer her altid tidle nok. + +=Goj.= + +Hvorfor skal I allesammen hérhen, naar I nu ved, det gaar jer galt. + +=Dorre.= + +Det kan a ett sej dæ, Goj. Men saadan kom mi Muer hertil far mæ og +hinne Muer ijen. A tinker wal, det er nøj, der ska saadan vær. + +=Goj.= + +Atter denne forbandede Skjæbnetro, der gaar al Fattigdom som Gift i +Blodet. Derinde sidder gamle Anders i _sin_ Halmrede og finder Trøst +for et forspildt Liv i den samme Trællefloskel: Det skulde saadan +være! Og rundt om ved andre skjæve Husgavle sidder andre +arbejdsbrudte Stympere og mimrer den samme Visdom: "Gud har villet +det saadan!" "Himlen har ønsket min Lykkes Forlis!" -- Vi har saa +megen Himmel herhjemme, at Livet er nær ved at blive os alle et +Helvede! + +Aa, Dorre, at ogsaa du, Mosebarnet med de taagede Øjne -- at ogsaa +_du_ skulde falde for Herregaardens forbandede Koglekunster! + +Sig mig, Dorre, husker du fra dengang, du gik derhjemme og drev med +Koen i Mosen -- jeg siger: husker du derude paa Sumpen en Plante, +tydelig at se for alle, som den stod der og skinnede i Sol og +Morgendug. Den udstrakte sine røde Hænder, og alle dens strittende +Fingre drypped af klæbrigt Begjær. Og Smaafluerne kom og lod sig +fortrylle af dens Glans, og een for een satte de sig i Blomstens +aabne Haand, og de slikked dens Sødme og gned sig vellystigt mod dens +Purpur. Og langsomt, ganske langsomt begyndte Haanden at lukke sig om +sit Bytte; nu opdaged de Lumskeriet, vilde flyve, men hang fast ved +Vinger og Ben; hen imod Aften aabned Haanden sig atter og lod Byttet +falde, men da var alle de smaa Fluer kun nogle stakkels udsugede +Ting. + +Saadan en livsfortærende Organisme er ogsaa Herregaarden, der ligger +der og skinner med alle sine pralende Gavle; og I -- du og dine Lige +-- er de stakkels Fluer, der bare en ussel Stund vælter jer paa dens +Purpur for en skjønne Dag atter at spyttes ud i jeres Lyngarmod. + +Dorre, elsker du ham, Herremandsfrøet, din Forfører, +Skjørtebetvingeren? + +=Dorre.= + +A er ræd for'et. + +=Goj.= + +Du er ræd for det -- og har dog givet dig i hans Arme? + +=Dorre.= + +Han haar saadan en Majt øwer mæ, Goj. + +=Goj.= + +Vil du da la' mig redde dig af hans Magt? + +=Dorre.= + +Aaenej, Goj. Nu er det saamænd for læng! + +{(Der høres Skjænd og vrede Raab fra Baggaarden.)} + +=Dorre.= + +Aa, Jøsses, nu er han kommen hjem. Det er æ Dreng, han holder saadan +en Hus mej. Han er da saa haard ved den Dreng. {(Man hører Pisk og +Barnegraad.)} + +Aa, nu slaar han ham ijen! + +=Goj.= + +Ja, nu kjender jeg dig atter, min Barndoms onde Rede! Her er den +samme hjemlige Stemning af Raahed og Prygl, som sidst jeg stod her. + +{(Ny Larm og Støj rejser sig inde fra Gaarden.)} + +=Villads Vedhud= + +{(farer mødende og gestikulerende med Bagen til Publikum omkring i +Porten).} + +Hov, hov, hov, hov! {(Fløjter).} Men hvad Fanden i syv Sogn er'et +endda, der gaar aa æ Helmis! Pas paa, pas paa, pas paa, pas paa! Vil +en da lig ad æ Ansigt af Folk! + +{(Sætter i Favnespring lige mod Publikum.)} + +Aa Jøsses endda! {(Atter tilbage.)} + +=Goj= + +{(til Dorre).} + +Det er nok min Hest, der er kommen løs. Saa er det bedst, jeg kommer +derind. + +{(=Dorre= skurer videre; =Goj= op mod Porten.)} + +=Villads= + +{(atter paa Post).} + +Hov Tøs, hov Tøs! {(Fløjter.)} O, do--do--do--dot. Pas endle paa! -- +Det war ret, det war ret, det war fandenmæ ret! Du er sgu en bitte +hwell Kaa'l[72]! Aaeja, aaeja! {(til Goj).} + + [72] _hwell Kaa'l_, dygtig Karl. + +Ih, det er da saamøj en flyvgal Krikk, _du_ holder dæ. Tho den war +Fanden hwint mæ lig'ved aa sætt øwer æ Laad! Aaeja, aaeja! -- En +forfærd'lig Dyr! En ku hwerken kom te'en fræ For heller Baag. Den +vild bej, den vild slaa, den vild bej, den vild slaa; den kaast æ +Herremand om i æ Mødding, aaeja, aaeja! Han bløw jo da saa hjernegal! +Men der haaj han Fanden hwint mæ funden hans Øwermand! + +Den der maatt klaar æ Sager, det war misæl æ bitte Dreng. Han +snup'en! Han hopped op, han hopped op; han snup'en lig ved æ Mul. +Stod'en ogsaa lig med det samm alstill, Fanden hwint mæ. Bitte hwelle +Dreng, alstill! Aaeja, aaeja! Men -- men -- men det er da en underlig +Kreatur aa faares mej. + +=Goj.= + +Sig mig, den rev sig løs, da Drengen fik Hug? + +=Villads.= + +Ja! A troer 'et ogsaa. Jow, det er Fanden hwint mæ rigtig nok, da +stødt'en lig akkuraat æ Grimskaft. Aaeja, aaeja. + +=Goj.= + +Ja, den har det som jeg selv; den taaler ikke Uret. Denne ene Hest +har mere Retfærdighedssans end ti middels Herremænd. + +=Villads.= + +Hahahaha! Nej, sejer du _det_; sejer du det! Hahaha! A kan da ett +glemm den Herremand. Som han staar albejst og høger ad æ Dreng: Harom +i æ Skidt! Han op, li'saa hjernegal! _Harom_ igjen! Saa war æ Pip aa +ham. _Han_ knyger øver æ Gaardsplads. Æ Hejst er i æ Hæl af ham. Æ +Dar den _klinger_ i! Hahaha, der haar han Fanden hwint mæ funden hans +Bussimand! Aaeja, aaeja! + +Men det kan da aalle vær aa en dansk Slav? + +=Goj.= + +Nej, de er nok saa tamme i det; det er en gammel Beriderhest. + +=Villads.= + +Det maa a Fanden hwint mæ tro. Der er Kunster i _den_ til mir end jen +Daa. + +=Goj= + +{(gaar ind i Porten og fløjter beroligende ad Hesten).} + +=Villads= + +{(ud).} + +=Kokkepigen= + +{(har svanset nogle Gange over Pladsen for at fange Gojs +Opmærksomhed, hun er trind og bollet. Til Dorre).} + +Kan du saa komme ind, Dorre, og hjælpe mig med at sætte Maden paa +Bordet. Nu ringer jeg til Middag. + +{(Trækker kraftigt i Madklokken ved Trappen.)} + +{Gaardens Folk myldrer frem fra Baggaardene og stimer mod Døren. +Enkelte ta'r Hatten af, da de gaar forbi Goj. Somme vender sig ved +Indgangen og snyder Næsen ned i Stenbroen eller sender Skraaen bort +med et: Ptøj!} + +=Jens Romlen= + +{(skiller sig ud fra Flokken; gi'r Haand).} + +=Goj.= + +Godda! Naa, har du saa følt dig for hos Folkene angaaende vore +Tørveplaner? + +=Jens Romlen.= + +Jow, a haar ga'n og snakked med dem. Jow, det er lissaa sikker! Men, +tho a ka jo ett saadan belegg mi Taal som hwisomenstid a vil sej du +sjel kam te'et. Men _nøj_ Stemning er der nu guednok for'et; jow, det +er lissaa sikker! + +=Goj.= + +Og Skjødet, -- har du faaet talt med Herremanden om det? + +=Jens Romlen.= + +Æh-nej, -- det haar a guednok opsaat te i Avten; da skal en jo ha si +Ug'løn. A er guednok ett møj hægen atter aa komm te'et, for han +blywer jo lissaa flintrende gal, det ved a jo. Men det er nu det +samm, a er i mi gued Ret; det er han misæl ett i Tvivl om, æ Krabaat. +Men det er saadan, Goj, forstaar du, hm! -- aa faa'et saa. + +=Goj.= + +Med andre Ord, Jens Romlen, du er fejg som alle de andre. Du er bange +for Trøjen. + +=Jens Romlen.= + +Nej, fandenfo, om a _er_! _Det_ maa du ett sej te mæ, Goj. A skal, +fandenmæ, vis den Kaa'l -- æh -- hwor mi Ret den er! Det lover a dæ, +Goj. Det er lissaa sikker. {(Løber i Uro frem og tilbage.)} Det gi'r +a dæ mi Urd paa. Vil han ett gi sæ paa anne Fasovner --: a skal +fandenmæ slaa saadan i æ Burd for ham, te æ Ølkovs[73] ska hopp. Tro +mæ nu, a sejer'et! For mi Ret den vil a ha, den staar a paa. Og vil +han gaa mæ _den_ fræ, saa er han endda en møj ring Persovn. + + [73] _æ Ølkovs_, Ølpotten. + +=Goj.= + +Ja, men det er vel netop Sagen. Men nu vil jeg ikke opholde dig, saa +de spiser al Maden fra dig. Men det er jo saa bedst, vi faar et Møde +om det. Lad mig se, det er jo Søndag i Morgen; skal vi sige, vi +træffes i Gaardens Karlekammer i Morgen Kl. 10. Du vil saa bringe +det videre. Der forelægger jeg dem da min Plan. Til den Tid har du +jo saa talt _med_ Herremanden om Skjødet? + +=Jens Romlen.= + +Ja, a haar tal med æ Herremand! -- -- -- A skal fandenmæ vis dæ, te a +haar tal med ham, den Swissi! + +A haar boved derud i den bitte Hysling i de sidst tredve Aar, a haar +forbejred 'en manne Gaang si Ward[74]; og saa skuld nu nue jen prøv +paa aa gaa mæ'en fræ! Nej, Goj, dersom du tror, _den_ kan divideres +og gaa lig op, saa kjender du fandenfohen ett Jens Romlen. + + [74] _Ward_, Værdi. + +Nej, a skal gjør ham lissaa myg, saa han kan stryges som en Mis! + +Men nu maa a skynd mæ og ind; helsen kan a misæl slikk æ Fa'. Jow, +det er lissaa sikker! + +{(Tæppe.)} + + + + +ANDEN AKT. + + +{Dagligstuen paa Gløttrup. Empiremøbler. To Vinduer i Væggen til +venstre; bag dem ses Havens Træer i Eftermiddagslys. Bord ved +Bagvæggen, Familieportrætter og Vaabendekoration. Bord til højre med +Stole; en Sølvopsats. Indgangen til højre.} + +=Enkefru Proft= + +{(i Døren).} + +Værsgod, gaa nu bare ind et Øjeblik, saa skal jeg strax være der. + +=An Kjestin og Dorre= + +{(træder tøvende ind. Dorre er i sin daglige, rene Kjole med +Forklæde. Moderen er fattig og groft, men renligt paaklædt; blomstret +Hovedklæde, mangefarvet Korsklæde om Skuldrene, kort Hvergarnsskjørt, +Strømpefødder (sorte med hvid Taa). Gaar omkring og gjør +Smaabemærkninger til Møblerne og Pragten).} + +=Dorre.= + +Ja, Muer, det er nok ett æ først Gaang, du er hérind. + +=An Kjestin.= + +Nej, er du sær! Tho her haar a da hat mi Gaang i manne Aar. Ok, nu er +'et helsen nø Daw sin! -- ja, da war en nøj, saalæng _det_ wored. + +For det a war estemired, det war ett Smaating. Der war ett nue Slavs +Lig i æ Hus, som ett Fruen turd betro mæ. Baade Sølvsager og +Postelin, hwad det være maa. Ja, det maa du wal ogsaa ta dæ aa? + +=Dorre.= + +Ja, det hører da te _mi_ Paart. + +=An Kjestin.= + +Det kan a _wal_ tink. Det er sgi ett enhwer, der er _det_ betroed. + +Fruen haaj dengaang saadan en faale flot Kaffekastel -- + +=Dorre.= + +Muer, det hier Kaffe_stel_. + +=An Kjestin.= + +Ja, I er saa faale nymodens; dengaang kund vi altid sej Kaffekastel +... Det maatt der nu ingen anne legg Haând paa end mæ. Saa du skal +saamænd si dæ godt for, mi Baaen, om du skal staa høtter anskrøwen, +end a war. + +{(Ser sig om.)} + +Ja, tho det vender jo snaar herind lissom i mi Tid {(Peger paa den +pragtfulde Sølvopsats.)} Den ka a guednok ett how; den er kommen te +sin. Er den nu af Sølv? + +=Dorre.= + +Ja, _den_ er ægte. + +=An Kjestin= + +{(forsøger at løfte den).} + +Aae Jøsses, bette Børn, a ka ett engaang løvt'en fræ æ Burd. Det kan +sgi vær, den haar kost øwer ti Krowner. + +=Dorre.= + +Hihihi! Ja, en kan da hør, te du haar nø Forstand paa'et, Muer. + +=An Kjestin=. + +Ja, saadan kan nue kyl med æ Peng; men hwor er'et det _kommer_ fræ, +det war'et, en skuld spør om. + +Nu haar di Faa'r gan her og stridt de sidst trørre Aar, men han haar +da aalle kund faat _saa_ møj fræ endnu, te han kund faa en Par +Bowser, han kund vær bekjend aa ta paa te Aalters. + +Ih, hwor blywer Fruen aa? A skuld hjem og gi æ Gris. Den kan ett ret +læng undvær mæ. + +=Enkefru Proft= + +{(ind).} + +Ja, jeg blev opholdt lidt ude i Kjøkkenet. Men du An Kjestin gaar vel +og opfrisker gamle Minder. Ja, du tjente jo da her paa Gaarden, +dengang min Søn blev født. + +=An Kjestin=. + +Ja, a haar saamænd gin ham tar paa manne Gaang, den Kaa'l. Det tinker +han vis ett ved, nær han nu møder mæ. + +=Fruen.= + +Ja, du var her jo i mange Aar. + +=An Kjestin.= + +Ja, Jøsses ja. Den sidst Gaang a saâ herind, ved Fruen, hwitte[75] +_det_ war. + + [75] _hwitte_, naar. + +=Fruen.= + +_Det_ kan jeg saamænd ikke huske. + +=An Kjestin.= + +Ja, da kan a gjan sej Dem det, for det behøver a misæl ett aa skamm +mæ ved, nu a er bløwen _saa_ gammel. Det war akkuraat dengang, det +war gavn op med mæ, lissom nu med Dorre, te a war bløwen saadan lovle +swær. + +Ja, det war jo da ett ved den ung, det war jo nu ved Fruens Mand. + +{(=Fruen= gjør en vrippen Bevægelse.)} + +=An Kjestin= + +{(fortsætter uforstyrrelig).} + +Men tho det bløw a jo fornywed godt nok for, det war Synd aa sej +andt. + +=Fruen= + +{(strengt).} + +Ja, An Kjestin, nu sidder vi ikke længere og fører Faddersladder om +gamle Dage; nu har vi noget langt mere nærliggende at tale om. + +Kom nu herhen, lille Dorre; sæt dig nu her ved Siden af mig! Det var +ret! + +Og saa maa du rigtig aabne dit Hjærte for os. Det er det klogeste, du +kan gjøre. Er det ikke sandt, An Kjestin? + +=An Kjestin= + +{(til Datteren).} + +Jow, du maa saamænd heller sej æ lig ud, som det er, bette Dorre. +Hwad der er ski, _er_ ski; og det kan ett gjøres tebaag ijen. Det kan +en snaar si. + +=Fruen.= + +Hvor langt er du saa henne, lille Dorre? + +=Dorre= + +{(grædende).} + +A ved'et ett saa nyw! + +=Fruen.= + +Du ved det ikke! Naa saadan! Med andre Ord: du har haft mere end een +Kjæreste? + +=Dorre= + +{(i stort Oprør).} + +Nej, den der sejer mæ det paa, det er den største Løwner[76], Worherr +haar skaft! + + [76] _Løwner_, Løgner. + +=Fruen= + +{(betuttet).} + +Naa, naa, naa! Hvordan _er_ det, du tar paa Veje. + +=Dorre.= + +A _haar_ aalle kjend mir end den samm, det er lissaa sand, som Gud er +mi Skaber. A _haar_ altid kund past paa mæ sjel, lig te a kam her te. +Der er aalle nue, der kan sej mæ andt paa. + +=Fruen.= + +Du tar det saa altfor heftig, Dorre. + +=Dorre.= + +Ja, a ved nok, te Fruen, og dem, te Fruen, omgaaes, de tror, te en +fatte Pig altid staar tered for den først den bejst, og deswarr, der +er wal manne, der gjør'et; men a ved _mæ_ fri. Den Majt er der kuns +jen jenneste Mand, der haar hat øwer mæ. + +=Fruen= + +{(stille).} + +Og den ene Mand, hvem er saa det, Dorre? + +=Dorre= + +{(ser i Gulvet og tier).} + +=Fruen.= + +Sig det kun, min Pige. Du skal rejse dig ved det Træ, du er falden +under. + +=Dorre.= + +Ja, nær Fruen saadan trænger ind paa mæ, saa _skal_ a heller ett +fordøl'et for Dem, for saa sandt a ajter aa blyw salig, saa er'et +ingen anne end den unge Herre her paa æ Gaard, der er Skyld i mi +Skam. + +=Fruen= + +{(bruser op).} + +Hvad siger du, frække Tingest! Du insinuerer, at min Søn ... her i +vort Hus ... med en gemen Tjenestepige! Dersom jeg gjorde dig din +Ret, saa slog jeg dig ved dit Øre, saa du trilled for min Fod. + +=Dorre= + +{(har rejst sig og gjort et Par uvilkaarlige Skridt imod Døren).} + +=Fruen= + +{(atter behersket).} + +Bliv siddende! Jeg blev hidsig. Det var en Fejl af mig. + +Men hvad er _din_ Mening, An Kjestin? _Kan_ en ung Pige tale saadan +til sit Herskab, lige op i Øjnene paa det? + +=An Kjestin.= + +Nej, bette Dorre, saadan maa du jo ett sej'et, sjel om det nu ogsaa +er sand nok. + +=Fruen.= + +Hører du det, Dorre! Som fornuftig Pige maa du kunne indse, at her er +visse Hensyn at ta. Den Slags _kan_ simpelthen ikke ske i vor +Familie. + +=Dorre= + +{(græder).} + +=Fruen.= + +Saa--saa--saa--saa {(stryger hende over Armen).} Vær nu en forstandig +Pige! Dette med den unge Herre det foreligger altsaa _slet_ ikke. Det +siger jo da ogsaa den sunde Fornuft. + +=Dorre= + +{(kaster sig hulkende hen over sine Arme).} + +=Fruen= + +{(vredt).} + +Aa, lad mig blive fri for dit Skaberi! _Havde_ du maaske sat Næsen op +efter at blive min Svigerdatter? "Fruen paa Gløttrup", sandelig ingen +ilde Titel for Tøsen fra Mosehytten. Men den Tand faar du slaa ud, du +Smaa. + +Det sømmer sig ikke den lille Bondehøne at flyve op paa de +allerhøjeste Grene. + +Nej, lille Dorre, _jeg_ ved en bedre Ganning til dig, én, som vilde +være himmelhenrykt, om han maatte hjemføre dig som sin Brud; skulde +heller ikke undre mig, om han allerede havde friet. Gjør han det +_endnu_ en Gang, lad ham ikke gaa ubønhørt, lille Dorre. Herskabet +her paa Gaarden er fra gammel Tid i Rygte for at gi' gode Brudegaver, +især til fattige Piger, der er kommen for Skade i vort Brød. + +Ikke sandt, An Kjestin. + +=An Kjestin.= + +Aaejow, vi fæk da æ Brød ud aa'et, og mir maa en jo ett forlaang. + +=Dorre.= + +Ja, Fruen skal nu ingen Ulejlighed gjør sæ for mi Skyld. + +=Fruen.= + +Gener dig endelig ikke, Vipstjært! Men det kunde dog gjerne komme til +at svie til dig en anden Gang, at du stiller dig saa kjæphøj an. + +=Dorre.= + +A ved ett, hvor _a_ haar vist mæ kjæphyw. Men i Kjærlighedssager -- +dér tinker a, te enhwer maa handl, som en kan forswaar'et for sæ +sjel. + +=Fruen.= + +Py! "Kjærlighedssager", i _hendes_ Stand og Stilling. Spørg du din +Mor, om hun nogensinde har turdet slaa paa Nakken ad en Gris eller en +Malkeko. + +=An Kjestin.= + +Nej, Dorre, ta du heller imud 'et, som Fruen vil ûnd dæ 'et. Mir faar +du saamænd aalle. Vi er altfor fatte te' aa komm nø Vej mej aa staa +paa wor Ret. + +=Fruen.= + +Se dér talte en fornuftig Kone. Og hvad har du vel egentlig imod +Laurst? + +=Dorre.= + +Naa, det er ham, Fruen vil ha mæ klappet sammel mej. A haar wal +heller ett andt imud ham end det, te a bryder mæ ett en Graan[77] om +ham. + + [77] _ett en Graan_, ikke det ringeste. + +=Fruen.= + +Hvornaar er da Laurst bleven dig saa ligegyldig? + +=Dorre.= + +Det haar han saamænd al si Daw wot. + +=Fruen= + +{(opfarende).} + +Nu lyver du! + +=Dorre.= + +Hwad er 'et, Fruen sejer? + +=Fruen.= + +Jeg siger, du har haft Stævnemøde med Forkarlen baade een og flere +Gange. Det skal jeg bevise dig over. + +{(Farer hen til Ringeapparatet.)} + +=En Pige.= + +Fruen kaldte? + +=Fruen.= + +Vil du bede Jomfru Andersen og de øvrige om at komme herind. + +{(Pavse.)} + +{(Ind træder Gammel Anders, Villads Vedhud og Kokkepigen.)} + +=Fruen= + +{(til Kokkepigen).} + +Hør, Jomfru Andersen, De har jo overrasket Laurst og Dorre dér i et +Stævnemøde med hinanden nu for ganske nylig, ikke sandt? + +=Kokkepigen.= + +Jo, nu skal Fruen høre: Det var forrige Aften, da _jeg_ ha'de min +Udaften, saa _lige_ som jeg gaar ind ad Døren og ned gjennem +Kjøkkenhaven, saa ved Gud i Himlen om ikke der kommer et Mandfolk -- +li'saa livagtig -- _lige_ bums imod mig, men han har aldrig saa snart +set mig, saa drejer han omkring og løber langs Ribsbuskene, alt hvad +hans Ben kan bære ham. Og som jeg vender mig om, saa ser jeg -- +li'saa livagtig -- et Skjørt, det ved den søde Gud, jeg gjør; og det +var nu et ternet Skjørt, og det forsvandt li'saa livagtig bag gamle +Anders's Hushjørne. Og Mandfolket kunde nu ikke være nogen anden end +Laurst; jeg kjendte ham paa dette Slav her {(gjør et Kast med +Kroppen).} Villads saa ham ogsaa. + +=Villads Vedhud.= + +Ja, aaeja, aaeja! A saa _wal_ en Mennesk, der kam skjevlend[78], og +han haaj da saamøj brøltront[79], saamøj brøltront. Saâ hwerken +Goddaw hæ Faawall; han flywer lig søndenom den vejstes Granhæk og ind +i æ Lukk[80] lod han ta, som war der Ild i æ Hæl af ham, aaeja, +aaeja! + + [78] _skjevlend_, stolprende. + + [79] _saamøj brøltront_, ualmindelig travlt. + + [80] _æ Lukk_, indhegnet Toft. + +Men hwem kund komm te aa si paa æ Skinting[81], som _han_ kam +stormend; tho det war jo javnhen mørk, det war javnhen mørk, og hwem +æ Pløg[82] war heller ett war, det ved a Fanden hwint mæ ett. Aaenej, +aaenej! + + [81] _æ Skinting_, Fyren. + + [82] _æ Pløg_, Raden. + +=Kokkepigen= + +{(vredt).} + +Fy, Villads, du lofte endda, du vilde sige, det var Laurst! + +=Villads.= + +Det jennest a kan sej: det war en bitte stakked førajted[83] Mand, +førajted Mand, aaeja, aaeja! Men Laurst war 'et ett; ham war 'et +misæl ett. Ham plejer der Fanden hwint mæ ett aa vær den Skub i. + + [83] _stakked førajted_, kort førladen. + +=Kokkepigen.= + +Ja, Fruen kan nu godt tro, hvad _jeg_ siger. Jeg har set Dorre +ligefrem vende Øjnene i Ho'det, naar Laurst gik forbi, det ved den +søde Gud, jeg har! + +=Dorre= + +{(rejser sig oprørt).} + +_Du_ skuld snakk mej om aa vend Øwn te æ Kaa'l, saaden en -- +Makkedusse! + +=Kokkepigen.= + +Sikken én! Hva' bilder den sig ind! Py, Bondemaléne! + +=Fruen.= + +Stille! Og du, Anders, hvor var _du_ den Aften? + +=Gamle Anders.= + +A war saamænd hjemm, som a plejer aa vær. + +=Fruen.= + +Saa du da noget til Dorre? + +=Anders.= + +Ja, a gjord da saa; for lig i æ Mørkning war hun ind ad mi Dar med en +Skaal Grød. + +=Kokkepigen.= + +Ja, dér kan Fruen selv høre! Det _var_ hende! + +=Fruen.= + +Men saa du saa ogsaa Laurst? + +=Anders.= + +Nej, hwordan skuld a si ham den Tiddaws[84]? Tho han kjor jo te Møll +ved Melmadstid og kam ett tebaag far ud ad æ Avten. + + [84] _den Tiddaws_, paa den Tid af Døgnet. + +=Fruen= + +{(strengt).} + +Anders! + +=Villads Vedhud.= + +Ja! Aaeja, aaeja! Det haaj a rejn glemt. Det er Fanden hwint mæ ogsaa +sand; a hjalp ham jo æ Hejst aa æ Sel[85]; aaeja, aaeja! + + [85] _æ Sel_, Selen. + +=Fruen.= + +Aa, det er noget rigtigt Vrøvl tilhobe! Ud med jer allesammen! + +{(De fortrækker paa Dorre og An Kjestin nær.)} + +=Fruen= + +{(hen til Vinduet, som hun aabner).} + +Py, Pyh! som saadanne Folk dog stinker {(til Dorre).} Tag mig mit +Hovedvandsæg! {(Dorre bringer det.)} Og kom saa ind til dit Arbejde +og sid ikke længere her og driv. Men jeg vil meget indtrængende raade +dig, lille Studsnæse, at lytte til mit venlige Forslag. Du kan ikke +stole paa, at jeg gjentager det. + +=Dorre= + +{(i Døren).} + +Fruen skuld ogsaa heller læd'et vær. + +=Fruen.= + +Hvad _er_ det for nogle Tjenestefolk, der voxer op i vore Tider; de +bestiller ikke andet end at sige deres Herskab imod. + +=An Kjestin.= + +Ja, saa maa a wal ogsaa gaa mi Vej; a tinker, æ Gris skriger, saa en +ka høres øwer æ hil Mues. -- Nu maa Fruen ett vær altfor vred, fordet +mi Dætter war nø stønsk imud Dem. A skal prøv, om _a_ ett skal faa +hind ved æ Sind. + +=Fruen.= + +Lad mig se det, lille An Kjestin! Det havde jeg ventet af dig. Du ved +jo, at vi her paa Gløttrup ikke forlanger den Slags Tjenester gratis. + +{(An Kjestin gaar. Det er nu ved Solnedgang. Rødt Lys ind gjennem +Træerne.)} + +=Den unge Proft= + +{(i Døren med Pengekassen under Armen. Er i Ridebuxer, graa Jakke med +Spændetamp).} + +Aa, Mor, faar jeg Lov til at udbetale Folkene deres Penge herinde, +bare denne ene Gang. De Tapetserere ligger jo endnu med deres Roderi +i Kontoret. + +=Fruen.= + +Ja, værsgod, min Dreng, naar du bare skaaner Møblerne. + +=Proft.= + +Tak. + +{(Sætter Kassen paa Bordet.)} + +=Fruen.= + +Ja, Erik, nu har jeg talt med Dorre. + +=Proft.= + +Naa, hvad sa' hun? + +=Fruen.= + +Ja, man kan just ikke rose hendes Imødekommenhed. Hun er en rigtig +stivsindet Proletarunge. Men Moderen er paa vor Side, saa det klares +jo nok, naar du nu vil ordne Sagen med den anden Døgenigt. Men gjør +det snart, lille Erik! + +=Proft= + +{(med et Klask paa Hoften).} + +Ja, der er for Resten noget i det. Hvorfor ikke gjøre det med det +samme. + +{(Gaar ud i Gangdøren og raaber):} + +Hej, du dér, vil du bede Laurst komme hérop, strax. + +{(Atter ind.)} + +=Fruen.= + +Ja, saa er det bedst, _jeg_ gaar min Vej. Den Art Handler maa helst +være uden Vidner. Men gaa nu heller ikke hen og byd _for_ meget. +Laurst er glad, om han faar Jord til en Ko og forøvrigt knyttes fast +til Gaarden. Din Far var saa brillant til at ordne den Slags +Forretninger; du er lidt for flot anlagt. + +{(Fruen ud; lidt efter)} + +=Laurst= + +{(i Arbejdstøj).} + +Der war kaskisæ nøj, Herren vild mæ? + +=Proft.= + +Ja, begribeligvis, Fæpande. Naar din Husbond sender Bud efter dig, +saa vil han dig noget. -- Naa, derfor behøver du jo ikke at staa +saadan og glo. Det er ikke saa slemt denne Gang. Jeg vilde bare +spørge, om du ikke kunde ha' Lyst til at gifte dig. + +=Laurst.= + +Naa, Hosbond vil ha Lojer af mæ. + +=Proft.= + +Nej, saagu' om jeg vil. Det er mit Alvor. Er du kanske ikke gammel +nok til at gifte dig. Hva'? + +=Laurst.= + +Jow, det mankirer der ett nøj paa. + +=Proft.= + +Og kunde det ikke ogsaa snart være paa Tide at sætte Gjordene lidt +paa dine Føjtelyster. Du er jo en farlig Buk. + +=Laurst= + +{(skoggerler).} + +=Proft.= + +Der er jo ikke en Tøs, der kan modstaa dig. Det er disse brune Øjne +{(slaar ham paa Skuldrene, saa Støvet ryger).} Du er en Svend, +Laurst? + +=Laurst= + +{(vrider sig i Latter under Husbondens Smiger).} + +=Proft.= + +Men som sagt, nu har du haft din Løbetid, og du skulde jo da ogsaa +engang tænke lidt paa din Fremtid. + +=Laurst.= + +Ja, det haar Hosbond faat ved den rett End aa. + +=Proft.= + +Naa, hvad saa? + +=Laurst.= + +Nej, ett for det. A kund jo godt gywt mæ, nær det skuld vær. A +mangler jo ett andt end en Fruentimmer, ja, og saa da en Krumm +Hjemmen aa byd hind ind paa, det forstaar sæ! + +=Proft.= + +Ja, men hvis nu jeg -- i al Tarvelighed -- gjør Udvej for begge Dele? + +=Laurst.= + +Ja, det war da saa Fandens nem. Saa kund a jo spaar mæ enhwer +Ulejlighed. + +=Proft.= + +Sig mig, kjender du Dorre? + +=Laurst.= + +Hehehe, om _a_ kjender Dorre? Helsen maatt a da vær tossi. Tho +Hosbond ved da, te vi tow haar tjent sammel i de sidst -- + +=Proft.= + +Sludder! Kunde du lide at gifte dig med Dorre? + +=Laurst=. + +Ja--a--a, det war da snaar den villerst, der kund bydes mæ te. Men +hun bryder sæ aalle en Kjærn om mæ. Saa det er jo saa uheldig, som +_det_ ka vær. Nej -- hæhæhæ! -- hun sætter missel æ Nies saa møj +høtter. + +=Proft.= + +Hvad ved du derom? + +=Laurst= + +{(underfundig).} + +En skal ett sej aal det, en ved. + +=Proft.= + +Er det mig, du sigter til! + +=Laurst.= + +Nej, Gud bewor _mi_ Mund! + +=Proft= + +{(helt hen imod ham).} + +Vær du glad, du ikke sa noget. Jeg havde slaaet dig ihjel! + +=Laurst.= + +Jøsses, bette Børn endda, det var streng Snak. + +=Proft.= + +Nuvel. Du ved, at Dorre er kommen i Omstændigheder. Skylden kan +ligesaa godt være din som en andens -- + +=Laurst.= + +Nej, ved De nu hwa, gued Hosbond! Nu maa De Fanden gaal mæ ha mæ +undskyldt. A kan ha nok aa klaar for mi egen Paart ... + +=Proft.= + +Hold Mund! Som sagt: Situationen er alt andet end morsom for hende. +Jeg har ondt af Pigen. Det er Synd for hende. Hun er en flink Pige. +Og vil du gifte dig med hende, saa skal jeg drage Omsorg for, at du +ikke skal komme til at fortryde det. + +=Laurst.= + +Ja, men som _a_ sejer, hun vil ett si mæ for hinne Øwn. + +=Proft.= + +Du _har_ friet til hende! Du har maaske oven i Kjøbet spillet +Kjæreste med hende; hva'? {(griber ham i Halskluden).} Vil du ud med +Sproget, eller jeg skal ryste dig, saa Toet skal ryge af dig! -- +Syntes jeg ikke nok, at der ogsaa var andre, som stod Pigebarnet for +Hovedet -- -- {(sagte, ærgerlig)} Aah, for Satan! + +=Laurst= + +{(hvæser).} + +Jamen, Gud bewors, Hosbond, vil De da klemm æ Lyw af mæ! A sejer Dem +jo, te hun hwerken vil hør heller si mæ. + +=Proft.= + +Jaja, saa taler vi ikke mere om Sagen foreløbig. Men ifald Dorre +skulde skifte Sindelag, saa ved jeg altsaa, at du ikke er uvillig. +Bækhuset bli'r jo ledigt til Oktober, og du ved, at det er anset for +at være et af de bedste Lejehuse her til Gaarden. + +=Laurst.= + +Ja, som _a_ sejer, hwis Dorre vil, kan Hosbond altid stol paa _mæ_. + +=Proft.= + +Vel. -- Saa har jeg ogsaa lidt andet at tale med dig om: Jeg har lagt +Mærke til, at der er noget i Gjære mellem Folkene. I gaar vel ikke og +rotter jer sammen imod os, hva'? + +=Laurst.= + +Det faar Hosbond laant bejer aa ved af anne end af mæ. + +=Proft.= + +Med andre Ord: Du er selv med i Komplottet. + +=Laurst.= + +A ved ett af nø Komplot. + +=Proft.= + +Du lyver. Du saavel som de fleste af de andre har noget for med Goj, +denne beredne Landstryger paa den halvvilde Hest -- et Dyr, jeg +forøvrigt misunder ham -- han er kommen her til Egnen for at tude jer +Ørene fulde med sine Fantasterier. Han har hele Sommeren kjøbt Jord +op omkring Rundmose og har Planer om at samle alle Egnens +Landarbejdere om et fælles Fabriksforetagende, en intensiv Udnyttelse +af Tørven for ad den Vej at berøve Herregaarden sin Arbejdskraft. + +Er jeg maaske saa ikke rigtig underrettet? + +=Laurst.= + +Jow, tho det laader næjsten te'et. + +=Proft.= + +Og saa tror I fattige Lus, at I kan agere Driftsherrer, hva'! sparke +bagop til Herregaarden, hva'? + +I kan Fanden brække mig ikke undvære den gamle Slavepisk og en +Husbond til at træde jer paa Nakken! + +{(Træskolarm i Gangen.)} + +Naa, nu begynder de andre at trænge paa. Men det var det, jeg vilde +sige dig, Laurst, du kunde gjerne staa noget paa Husbonds Parti og +holde lidt igjen, naar Hvervningen til denne Gojs dødfødte Projekter +nu skal til at ta' Fart. + +Naa, skrup af! + +{(Laurst ud.)} + +=Proft= + +{(hen i Døren og siger):} + +Ja, I faar komme herind; de Svinemikler gaar jo stadig og roder paa +Kontoret. Men Træskoene af, begribeligvis. + +{(Folkene myldrer ind og stiller sig ved Udbetalingstbordet. De er +alle i Arbejdstøj; her er =den Blinde=, =Jens Romlen=, =Bertel Bjat=, +=de fire polske Roepiger= og deres Opsyn Hr. =Grabb=, et Par +Dræningskarle i store Vandstøvler etc.)} + +=Proft= + +{(til den Blinde).} + +Naa, blinde Muldvarp, hvad mon du har udrettet, at du møder her ved +Pengeskuffen? + +=Den Blinde.= + +Jeg har læsset Møntørv i tre Dage! + +=Proft.= + +Saa, har du det. Det Arbejde har der vist været Skred i. Det er sært, +jeg aldrig har lagt Mærke til dig, uden naar de rørte Madklokken. + +=Den Blinde.= + +Det var ogsaa for meget forlangt, at Husbond skulde lægge Mærke til +saa simpels Folk som mig; men det er nu, som _jeg_ siger. Men jeg er +godt fornøjet med 75 Øre om Dagen. + +=Proft.= + +Du er sgu ogsaa fornøjet med 50. Værsgod. -- Det er Dælen brække mig +en Synd at gi' dig dem. For de gaar jo gjennem Halsen paa dig hver +Øre. Jeg synes, det var paa Tide, at Goj tog sig af dig -- han er jo +dog din Bror -- og ikke lod os alene om din Forsørgelse. Vi skulde +med Fornøjelse gi' Afkald paa din værdifulde Assistance. + +{(Den Blinde ud.)} + +=Proft= + +{(til Dræningsmesteren).} + +Naa, I gaar og søler dernede endnu. Blev altsaa heller ikke færdige i +denne Uge. + +=Dræningsmanden.= + +Nej, den Jurdbund er misajn hwerken te aa hugg heller stikk i. + +=Proft.= + +Deri ligner den jo udmærket dig selv. Jeg ved Dælen brække mig ikke, +hvordan det kan være, for jeg synes, at I altid er dobbelt saa længe +om et Stykke Arbejde hos mig som andetsteds. + +=Dræningsmanden.= + +Jamen, det maa jo da vær raar Stejer, der hwor en gjan vil blyw saa +læng som mulig. + +=Proft.= + +Kun Skade, at Tiltrækningen ikke er gjensidig. Værsgod! + +{(Dræningsmanden ud.)} + +=Proft= + +{(til Bertel Bjat).} + +Dit er vel det sædvanlige? + +=Bertel Bjat.= + +Jow, aaejow. + +=Proft.= + +Værsgod! -- Hør, Bertel, jeg har lagt Mærke til, at du har skaffet +dig en Hund. + +=Bertel.= + +Ja, tho det er en bette Hwelp, som æ Bøen gaar og haar dje Kommers +mej; de er da saa glaad ved 'en. + +=Proft.= + +Ja, men jeg er Dælen brække mig ikke glad ved den. Om lidt strejfer +den naturligvis ud efter Harerne, og du ved, jeg ikke taaler +løsgaaende Køtere her paa Herregaarden. + +=Bertel.= + +Som a sejer, det er jo baare en ussel bette Hwelp, som æ Bøen er +bløwn gin -- og tho de haar jo lidtajter Fornywels te davle -- og den +er nu ligfram bløwn dje Yw'stien. + +=Proft.= + +Ja, hvad Fanden kommer dine Unger mig ved. Jeg har forbudt mine +Daglejere at holde Hunde; dermed Basta! + +=Bertel.= + +Ja, saa maa a wal hjem og ha'en laâ ød! Men det er da snaar den +tungest Boj, a kund kom hjem te de Smaa mej -- og mi Kuen -- ja, a er +da saamænd vis paa, te hun laant heller vild kyl all hinne Urtepotter +ud paa æ Landvej end lægg æ Strikk om æ Hals af den bette Dyr. + +{(gaar.)} + +=Proft= + +{(faar Øje paa Polakinderne).} + +Naa, der har vi jo den smukke Katinka, som har afstedkommet +Folkevandring blandt Egnens Karlfolk. + +Hun har nogle Satans pæne Øjne, og der er nok allerede skiftet flere +Knivstik for disse Øjnes Skyld, ikke sandt, Hr. Grabb? + +=Grabb.= + +Jawohl, gute Herr! Hun har geheistes Blut. + +=Proft.= + +Hvad siger De? Har hun Heste-Blod. Det tror Fanden! + +=Grabb.= + +Aber hun mache rrr-ret gut Arbejte blandt dem Roer. + +=Proft.= + +Ja, hun makker ret mellem Roerne; det er efter den gamle Bonderegel: +Slem efter Mandfolk, flink til sit Arbejde. + +{(Ser i Regnskaberne.)} + +De staar for ½ Td. Kartofler, og saa har De faaet fire Halmknipper +til Sengene. + +=Grabb.= + +Den Halm sollen sie gratis bekommen. + +=Proft.= + +Hvad mukker De! Skal De "bekomme" Halmen gratis! Katinka og hele +hendes Regiment af Elskere skulde holdes med gratis Halm fra +Herregaarden! Nej, Hr. Grabb, saadan leger vi ikke paa Gløttrups +Enemærker. + +Og jeg saa, at der forleden blev hevet en Hoben Gulerodstop ud af +deres Wigwam. Maatte det være mig tilladt at spørge, hvem der +forsyner de Damer med Gulerødder? De skulde vel aldrig stamme fra +Herregaardshaven? + +=Grabb.= + +De Gulerøter bekommer de alzusammen af den Villads. + +=Proft.= + +Ho-hoh! Kald mig paa den Herre. + +{(Man henter =Villads= ind fra Haven).} + +{(=Pavse=.)} + +Se, se, lille Villads; saa du betaler de polske Piger deres smaa +Opmærksomheder _in natura_. Skulde vi ikke se at faa lidt at vide om +den Sag, gamle Tyveknægt! + +=Villads Vedhud.= + +Aaejow, aaejow; det næjter a ett, det næjter a slet ett; aalle aa æ +Stæj, te a jo haar gin æ sølle Piger -- æh -- en jenle Morre[86], en +jenle Morre. Tho der er jo søn'en Sand[87] aa'et, te de kyrer'et for +æ Høvder i Støwtfuldlas[88]. Aaeja, aaeja! + + [86] _Morre_, Gulerod. + + [87] _Sand_, Mylder. + + [88] _Støwtfuldlas_, Trillebørlæs. + +=Proft.= + +Du har sikkert heller ikke indskrænket dine milde Gaver til +Gulerødder alene; andre Havesager er nok gaaet samme Vej. Hvordan tør +du understaa dig i at drive en saadan Geschæft? + +=Villads.= + +Ja tho det er jo da bløwen en Aftaal, te a sjel skal ha aa æ Haw det +a ka brug, det a ka brug -- æh -- og nær a saa ett sjel kan faa'et +fortær, faa'et fortær, tho saa sir en jo atter aa komm aa med'et te +anne skikkele Folk, skikkele Folk. Aaejow, aaejow! + +=Proft.= + +Ja, du er Dælen brække mig en kjøn Plante at ha' gaaende i sin Have, +hva', gamle Uglefjæs! Men du har vel snart stjaalet saa længe her paa +Gaarden, at du har faaet Lovshævd for det. + +=Villads.= + +Aaeja, aaeja! Men a er da Fanden hwint'mæ hwerken bløwen tyk heller +fied aa'et, hahaha! + +=Proft= + +{(til Grabb.)} + +Ja, saa kan vi sætte det hele til fem Kroner. -- Værsgod! + +=Grabb.= + +Takker saa meket, gute Herr! + +{(han og Polakinderne ud.)} + +=Proft.= + +Naa, Jens Romlen, saa er det nok bleven din Tur. Du staar skrevet for +en Fjerdingkar Byg til Hønsene. + +=Jens Romlen.= + +Naa. Det troed a endlemaal a fæk sletted den Gang a war mej i æ +Lynghied. + +=Proft.= + +Betalte jeg dig ikke noget for dit Arbejde i Lyngheden? + +=Jens Romlen.= + +Jow, Gudbewors, jow, a fæk jo mi Dawløn for den _jen_ Daa; men a war +jo guednok mej i halvanden. + +=Proft.= + +I _min_ Bog staar: "Betalt Jens Romlen for Lyngheden 1 Kr. 65"; saa +det er øjensynligt, at jeg har betragtet den Sag for afgjort. + +=Jens Romlen.= + +Naa; ja saamænd, saa kan det jo ogsaa vær det samm med den halv Daas +Arbed. + +Men det war endda ett det jennest[89]; a haaj ogsaa en anden Ting a +møj gjan vild spørg Herren om. + + [89] _jennest_, eneste. + +=Proft.= + +Ja, det har du vel sagtens. Der er jo altid noget i Vejen med jer +enhver især. + +=Jens Romlen.= + +Ja, aaeja. Men det er nu en Ting, a haar wot loved lig sin Dje Faa'rs +Død og far ogsaa da -- a miner æ Skjød paa mi bette Stej[90]. + + [90] _æ Skjød paa mi bette Stej_, Skjødet paa min lille Lod. + +=Proft.= + +Haah-Haah! Se vi det, bitte Jens! Du er da formodentlig med i dette +her Mosekomplot med den _store_ Goj som Chef. + +=Jens Romlen= + +{(søger at overhøre denne Ytring).} + +Tho det war jo en javn Aftaal med Dje Faa'r, da a tog An Kjestin, te +naar vi haaj bowed i æ Hus i tyw Aar, saa skuld'en vær wor egen. Nu +haar vi saamænd bjerred ved[91] baade i tyw og i trørre, men æ Skjød +haar a ett faat endnu, endda a haar pirked ved baade te jen Tid og +enaan. + + [91] _bjerred ved_, slidt i det. + +=Proft= + +{(stærkt).} + +Hvad -- vil -- du -- med det Skjøde. + +=Jens Romlen.= + +Ja, tho hwad vil'en med en Skjød; naar en haar nøj, der er jens egen, +saa vil en ogsaa gjan ved, det er jens egen. + +=Proft.= + +Der er Lumskeri under dette her. + +=Jens Romlen.= + +Ja, saa maa'et vær fræ anne dje Sider, for a ajter saamænd ett nø +Lumskeri, naar a baare maa faa mi Ret. + +=Proft.= + +Din Ret, din Ret! Vover saadan en Stodder at tale til mig om Ret! +Havde det været i min Fars Tid, -- han havde givet dig en Omgang +Hundepisk. + +=Jens Romlen.= + +Det er endda en haard Tiltaal te en Mand, der haar laâ si Arbed her +paa æ Gaard i de sidst tredve Aar. + +A kam her, a kund knap løvt en Køll; a _haar_ hat ûnd Daw[92], om nue +haar hat et, a _er_ altid bløwen saat te den taang End; det er +lissaa sikker! Det war i Dje Faa'rs Tid og det er i Djes[93]. -- Det +jennest a haaj aa gled mæ te, det war den bette Stej. A haaj jo ett +andt end æ Søndæ[94] te aa pass en i; men An Kjestin haar wot mæ en +gued Kuen; hun haar æsselt ved[95] lissaa wal som a sjel, og nu er vi +kommen saa vidt, te vi kund faa en bitte Krumm Fornywels aa'et, nær +det kund blyw jens egen. + + [92] _ûnd Daw_, onde Dage. + + [93] _Djes_, Deres. + + [94] _æ Søndæ_, Søndagen. + + [95] _æsselt ved_, stræbt ufortrøden. + +Aae, unge Herre, De begaar en stur Synd imud mæ, om De næjter mæ mi +-- -- ja a haar jo ette anne Urd for'et end -- _mi Ret_, for saasandt +der er en Gud i Himlen saa er'et den Ret, a haar stridt for, sin[96] +a bløw woxen Mand. + + [96] _sin_, siden. + +=Proft.= + +Aa, "Ret" og "Ret" og "Ret"! disse forbandede Fraser, som er kommen +til Rend i disse løbske Tider. Hvad tror du, der blev tilbage af +Gaarden her, om jeg lod enhver løbe med, hvad han kommer og paastaar +er hans Ret? Ikke en Trævl, Fanden brække mig! + +=Jens Romlen.= + +Det er møj mulig, gued Hosbond; det kjender a jo ett. Men a er en +fatte Mand, som haar opføj en stur Bøenflok. Kund a nu faa æ +Skjød[97], saa kund vi tow gammel kom øwer wor Sager og betaal enhwer +sin. + + [97] _æ Skjød_, Skjødet. + +=Proft.= + +Ja, og gi' Herregaarden her og Pligtarbejdet en god Dag. For +naturligvis gik du saa med flyvende Fane strax over til denne Goj og +bragte ham et værdifuldt Jordstykke oven i Kjøbet. Men det skal vi to +dog bides lidt om! + +=Jens Romlen.= + +De _vil_ saa ett gi mæ den Skjød, a ber Dem saa mindele om? + +=Proft= + +{(fast).} + +Nej. + +=Jens Romlen= + +{(nærmere mod ham).} + +Saa er De ogsaa den største -- -- -- + +=Proft.= + +Nu mæler du ikke en Stavelse mere, eller jeg lader dig smide ud af +din Ejendom som en Tigger! {(peger mod Døren).} Gaa! + +{(Jens Romlen ud.)} + +{(Tæppe.)} + + + + +TREDIE AKT. + + +{=Karlekammer= paa Gløttrup. Dør ud til Stalden i Krogen til venstre. +Et gabende Hul i Bagvæggen. Kalkpudset fattes allevegne. To +Jernvinduer til venstre. Møblementet bestaar af seks dobbelte +Træsenge (tre til hver Side) med Halmen ud gjennem Sprækkerne; et +Skab med nedhængende Skidentøj ovenpaa til højre mod Bagvæggen; et +lille Bord mellem Sengene til højre; et Par umalede Stole; en 4-5 +lave Kufferter omkring Væggene. Mellem Vinduerne og over Sengene +hænger Træskostøvler, Bringetøj og Kjørepiske. Ved Bjælken et Par +sværtede Staldlygter, hist og her paa et Søm en Klynge Søndagstøj; +paa Bordet svømmer det med Tobakspiber, Skraakarduser, Spillekort og +Smørebørster. Mod én af Sengene, hvori to snorkende Personer, læner +sig en Cykle.} + +{=Per Hjorddreng= løber paa bare Ben frem og tilbage med Vand, som +han henter ved Posten ude i Stalden.} + +{=Laurst= og =Klæppen= staar vesteløse og barberer sig ved nogle +Spejlstumper stillede mod Jærnvinduerne.} + +{=Røgter Søren= sæber sig ind, mens han kikker i Spejlstumpen over +Laursts Skuldre.} + +=Laurst= + +{(som støder til ham).} + +How, du Kopisker; rend ett te mi Aarm; ser du ett, a staar med æ +Knyw! + +=Røgter Søren.= + +Da skuld _a_ wal ogsaa gjan si. Og du spejler misæl ett godt i den +Sid, du vender te mæ. + +=Klæppen= + +{(vender sig om mod Per).} + +Aa, hent ogsaa nø Wand te mæ. + +=Mange Stemmer.= + +Og te mæ! + +{(Per blarper omkring og sætter de fulde Fade.)} + +=Jens Tammesen= + +{(tørrer sig paa Indersiden af sin Vest. Til de to snorkende).} + +Hov! Kunde I to nu ikke snart begynde at lette lidt paa Skinkerne. +Hva'! For det er vel ikke Meningen, at I vil ligge dér, mens vi andre +holder Møde. + +Hører I, Murmeldyr! + +=Goliath= + +{(med stort hængende Overskjæg).} + +Aa, gaa ad Helvede til med jeres Møde! Jeg er ligeglad! + +=Jens Tammesen.= + +Ja, du er ligeglad, naar bare du har noget at hælde paa Krukken. Din +Strube er snart saa bundløs som et Støvleskaft. Nu har du igjen +siddet paa Kroen den halve Nat. + +{(Lange Anders render uforvarende mod Cyklen, saa den med stort +Rabalder dejser over mod Nabosengen.)} + +=David= + +{(rejser sit blonde Hoved i Sengen hos Goliath).} + +Hvad skal det til at vælte min Cykle, din skeløjede Abekat! + +=Lange Anders.= + +Hun slog sig inte no' videre. Hun stødte sig bare lidt paa Gummien. + +=Laurst= + +{(færdig med Barberingen).} + +Hwad skal ogsaa det betyd aa slæb di Cykel mej ind i æ Kaalkammer. +Haar vi ett Swineri nok endda. + +=Røgter Søren.= + +Han haar maaske "laant" 'en, og nu er han ræd for, de skal komm og +ta'en fra ham af. + +=Jens Tammesen.= + +Den ligger ved ham om Natten. + +=Laurst.= + +Nej, det gjør Katinka; helsen tror a saamænd wal, han tog'en med sæ +under æ Hylsklæd[98]! + + [98] _æ Hylsklæd_, ulden Lagen. + +=Lange Anders.= + +Det maa nu alligevel være rart med saadan en Cykel, naar man har saa +mange Kjærester som David, for saa kommer man immervæk saa gelassen +fra den ene til den anden. + +{(David og Goliath snorker for ikke at høre Skoserne.)} + +=Jens Tammesen.= + +Kom nu op, I Sovetryner. + +{(Højere Snorken.)} + +=Jens Tammesen= + +{(gjør Mine til Lange Anders, denne forstaar Vinket, gaar bagom +Sengen og vipper den over, saa de to sovende triller hen ad Gulvet).} + +=Goliath= + +{(i Underbuxer, tænderskjærende foran lange Anders).} + +Du skulde vel ikke ha' Lyst til at faa et Par smaa Klinkæg brungen op +paa Morgenkvisten, hva', for saa kan du barestens sende Bud efter ham +her. + +{(Ryster Næven under Anders' Næse. Man samler sig om de to.)} + +=Goliath.= + +Jeg skal, Satan forsyne mig, ta' Maal af nyt Gebis til jer +allesammen. + +{(Gjør et Udfald.)} + +=Klæppen= + +{(gaar bag til ham, gi'er ham et beregnet Bagslag, saa han sætter sig +haardt ned mod Gulvbrædderne).} + +Stødte du dig paa Numsen, gamle Goliath! Koldt Vand i Blodet, +Kammerat. + +{(Tømmer Vaskefadet over Hovedet paa ham, ta'er ham i Krebsen og +fører ham hen til Udgangen, slænger ham ud.)} + +Tør dig nu pænt under Næsen paa én af Korumperne! + +{(Sengen løftes atter op. Gulvet ligger strøet med afkrængede Buxer, +Strømper etc. =Laurst= gaar omkring og gi'er det et Spark ind under +Sengene. Alle er nu i Pudsen. Enkelte med skrigende Slips; de fleste +med hvide Kraver uden hverken Flip eller Slips.)} + +=Jens Romlen= + +{(ind).} + +Godmaan! Ja nu haar vi karenmæ snaar æ Goj. Han kommer hernied baag æ +Røgel[99] paa hans bette geswindt Hejst aal det en kan pin'spring. +Jow, det er lissaa sikker! + + [99] _æ Røgel_, rund Banke. + +{(De sidste Pjalter faar et forsvarligt Spark ind under Sengene.)} + +=Klæppen= + +{(ta'r Jens Romlen hen i Forgrunden, mens han banker Piben ud i +Haanden).} + +Hør, Jens Romlen, tror du _a_ kan komm mej, te det her Tørvsjov? + +{(Kaster Udkrasningen i Munden og stikker Piben i Frakkelommen.)} + +=Jens Romlen.= + +Ja, tho du kan da majt æ Spaad! + +=Klæppen.= + +Ja, for nu er a Dælen rend mæ snaar træt af de her Herregaard. + +{(Hestetrampen.)} + +=Jens Romlen= + +{(kiger ud).} + +Der haar vi fandenmæ lig æ Swend, det er lissaa sikker! + +=Klæppen.= + +Hwad er det for en Swedi[100], ham Goj, haar han nø Kondovitter? + + [100] _Swedi_, Fyr. + +=Jens Romlen.= + +Pø! Hwor kan du sej'et! Han er aaljen lissaa klog som ti af di +Starels[101]. + + [101] _Starels_, Størrelse. + +=Klæppen.= + +Det war Satans! + +=Goj= + +{(kommer ind mellem en Klynge Karle og nytilkomne Landarbejdere; han +gaar hen til Jens Romlen i Forgrunden).} + +Godda'; naa, hvordan forløb det saa med Skjødet? + +=Jens Romlen.= + +Ja, _haar_ en kjend Maagen, han næjted mæ'en, æ lied Skjevl[102]; +næjted mæ mi soleklare Ret lig op i mi oben Øwn. + + [102] _Skjevl_, Utusk. + +=Goj.= + +Ja, selvfølgelig. Det var jo saadan, jeg vidste, det vilde gaa. + +=Jens Romlen.= + +Jamen du kan fandenmæ tro, te a ga ham hans Refurium[103]! A _war +lig_ ved aa sej te ham: du er den største _Kjeltring_, a haar kjend! + + [103] _Refurium_, rent paa. + +=Goj.= + +Men du sa' det ikke? + +=Jens Romlen.= + +Nej! for a bløw jo niest aa[104]. Han pejt ad æ stur Dar. Og saa +maatt en jo gaa. Men saadan er han fandenmæ vis ett bløwen tal te +far, æ Swend! + + [104] _niest aa_, næset af. + +=Goj.= + +Det er en nederdrægtig kjedelig Sag med det Skjøde. Din Lod ligger jo +derinde midt i det altsammen, og Meningen var jo den at lægge +Maskinhuset saa vidt muligt paa din Ejendom. Bliver han ved med at +fastholde sin Vægring, er han sgu i Stand til at vælte os hele +Planen, i hvert Fald som jeg oprindelig havde tænkt mig den. Hvor har +du ogsaa kunnet handle saa letsindigt ikke at sikre dig Skjødet, mens +den gamle levede. + +=Jens Romlen.= + +Ja, den gammel han war sgu heller ett nem aa ta Maankys[105] ved. Men +det war jo dum, det skal a gjan indrømm. Men hwad, en troed jo da +ett, te æ Pak vild snyd jen for si lovformele Ret lig op i Neb og +Kief[106]. + + [105] _Maankys_, Morgenkys. + + [106] _Neb og Kief_, Næb og Kjæbe. + +=Goj.= + +Gaa hellere ud fra som en Selvfølge, at en fattig Mand altid bliver +snydt. Hvordan Pokker skulde der ellers blive saa mange rige! + +Men den Sag maa nærmere overvejes. Forhaabentlig viser der sig en +Udvej; skjønt jeg ser den ikke i Øjeblikket. + +{(De andre har nu samlet sig i en samtalende Klump mod Scenens +Baggrund; de fleste har faaet Piberne tændt. Efterhaanden lejrer de +sig paa Kufferterne og Sengene.)} + +=Goj= + +{(vender sig til dem).} + +Ja, Kammerater, jeg har jo næppe behov at præsentere mig eller +vidtløftig forklare jer, hvorfor jeg er kommen her. I ved jo +allesammen, hvem jeg er, og hvorfor jeg har ønsket dette Møde med +jer. + +{(Stemmer: Ja, ja!)} + +Det er jo nemlig ikke første Gang, jeg staar i denne Mindernes Hule; +nej, jeg kjender den i hver dens skidneste Krog, saa ikke Rotten, der +gnaver under dens Syldsten, kjender den bedre {(Hør!)} -- Her har jeg +gaaet før I og min Slægt før mig, Aar efter Aar over disse tilsølede +Gulvfjæl. Gjennem det rustne Jærnvindue dér har jeg -- som I nu -- +bestandig haft den samme Udsigt til en Mødding i Forgrunden og den +takkede Herskabsgavl i Baggrunden. + +{(Hør, hør, Bravo!)} + +=Goj= + +{(afbryder).} + +Aa, er I ikke saa god dernede at lukke Døren op ud til Stalden, at vi +kan faa -- om jeg saa tør sige -- lidt frisk Luft. -- Tak skal I ha! + +-- -- -- Hvor jeg kjender den igjen, denne klæbrige Dunst, der sidder +her rundt om paa de sværtede Bjælker som tunge Edderdryp eller gaar i +Gjæring som Kager af Mugg inde i de lysforladte, spindelvævsfyldte +Hjørnekroge. Denne Dunst fulgte mig i mit Tøj langt paa den anden +Side Linien, og helt kvit blev jeg den ikke, før jeg en Dag smed de +sidste Klude fra Hjemmet paa et Baal under Australiens Sol. Da jeg +sad der foran Flammen og hørte, hvordan Knapperne sprang i Ilden, da +sitred mine Nerver af en sær Glæde; jeg var pludselig som hin +frigjorte Slave, der sidder og varmer Hænderne ved det Baal, som +næres af hans splintrede Aag. + +Og jeg rejste mit Hoved og skred som en ny Mand hen over en ny Jord. +Den, som blot eet eneste Livs-Sekund har følt den Jubel ved at staa +_lænkefri_, han har været i Guds Rige! + +Kammerater, se omkring jer! Se, hvordan man mishandler jer i eders +Organismes beskedneste Krav til Lys og Luft; se paa disse Vægge, +disse Bjælker, dette hæslige Gulv, der har drukket alle Aarstiders +Stank; alt sammen sender det sine edrede Sygdomsspirer imod jer og +gjør jer gamle og sløve før Tiden. + +Her mellem disse skidne Vægge har I den Form, hvori I støbes til de +Smaafolk, I er. Her lærer I at krykke sammen til en Mands halve +Længde, sjæleligt endnu mere end legemligt; her øver I jer i at blive +fejge og svinske og sjæleraa og se med ærbødig Frygt op til de +heldige, dem der som hine histovre {(peger ud ad Vinduet)} bor bag de +takkede Gavle og de hvide Gesimser. + +{(Stærkt og langvarigt Bifald, under hvilket David og Goliath lidt +tøvende kommer frem i Døren.)} + +=Jens Tammesen.= + +Hvad har I her at gjøre. Ser I ikke, vi har Møde! + +{(=David= gaar under de andres isnende Blikke hen og ta'r Cyklen, +arbejder sig atter mod Døren under Knubs og Nakkedrag og =haanende +Tilraab=):} + +"Han skal ud til Tøserne!" "Vil du hilse din Mor" -- -- "Og Katinka!" + +=Goliath= + +{(truende frem; ser ædende ond til dem alle).} + +=Jens Tammesen.= + +Kan du ikke se, vi har Møde! + +=Goliath.= + +Hvad Fan'en raver det mig! + +=Lange Anders.= + +Du har nok obselveret, at Klæppen inte er tilstede. Men vi kan snart +hente ham. + +=Goliath= + +{(slaar Anders i Synet, saa han dejser).} + +Hold Kæft i Helvede! {(peger mod Goj):} Er det den Urangutang dér, +der holder Møde? Saa er det vel ogsaa én, der skal leve af vos andre. +Pø! saadan en Hundestejle, der kommer ridende som en anden Kaptajn. +Du klør vel inte lidt paa Tandstellet, hva', Bændelorm! Ska' jeg +række dig et frisksmurt Nyseplaster! + +=Goj= + +{(der længe har maalt ham med Øjnene, siger roligt):} + +Nu vil jeg raade dig til at søge dig et andet Publikum for dit onde +Lune. Jeg kunde maaske ellers faa Lyst til at gi' dig en lille Lexion +i Selverkjendelse. + +=Goliath.= + +Mukker han! + +{(gjør et drabeligt Udfald).} + +=Goj= + +{(gi'r i det samme Goliath et Boxestød, der sætter ham paa Knæerne; +Beundringsraab fra de forsamlede).} + +=Goliath= + +{(rejser sig skamfuld op).} + +Hvor har _du_ lært det Tav? + +=Goj.= + +Aa, jeg har tæmmet Vilddyr, der var værre end du, sølle, +brændevinsslatne Klud! Vil du saa se at finde Døren lidt gesvindt! + +=Goliath= + +{(hugger en Brændevinsflaske og et Par gamle Støvler).} + +Man har vel Lov til at faa, hvad der er éns eget. + +Nu kan I hilse Husbond og sige, at jeg har vaaren her, men jeg er her +inte mere. Nej, inte synderlig! Nu gaar jeg Dælen storme mig ud og +smører Gedakten. + +{(I Døren, peger paa Goj):} + +Saa kan du godt præke videre, Mosjø -- Marekat! + +{(Døren smælder i.)} + +=Goj= + +{(fortsætter).} + +Kunde jeg ønske mig en bedre Illustration til de Ord, jeg før +afbrødes i? + +Gaarden her suger jer ind, jer selv, jeres Sønner, jeres Døtre, og +den slipper jer ikke, før I har ofret den jert Hjærteblod. Rummet her +smitter af paa jer Sjæl, I bærer det om med jer i jert Sind og jert +Syn, og naar I en Dag gifter jer, ta'r I jer fattige Bylt under den +ene Arm og Konen under den anden og vandrer ind i Lyngen, ud mod +Mosen til et Hjem, som maaske til en Begyndelse er rent og lyst, men +som Aarene gaar, kommer den skjulte Grundtype frem, og Grundtypen det +er Hulen her! + +{(Bravo!)} + +Men som _jeg_ brød ud og splintred det gnavende Aag, saadan kan I +alle bryde ud, om I vil, og bygge jer Hjem efter en ny Type. + +Mens jeg laa derude bag Faarefoldene i dette nye og stærke Land, da +fatted jeg en Plan til eders Redning, efter hvilken I kan blive frie +og selvstændige Mænd. + +Her under Herregaards-Systemet vil der aldrig kunne ske noget til +Samfundets Trivsel og Væxt. Her er Jorden gaaet i Forraadnelse, som +alt raadner, der lægges i Dynge og Klump. Men histude ved +Himmelranden, hvor Herregaardsmarken ender, og de store Moser ta'r +fat, der ligger endnu ny og ubrugt Jord og venter paa modige Næver, +der tør binde an med den. + +Jeg har i denne Sommer opkjøbt en stor Flade af denne Jord, saa meget +at der er mer end nok til os allesammen. Her staar Tørven favnedybt i +Pytterne og venter kun paa at løftes op paa Brinken for at blive en +Velstandskilde for Egnens Smaafolk milevidt omkring. Selv beregner +jeg mig ikke det ringeste Overskud. Jeg er lønnet mer end +tilstrækkeligt, naar jeg maa se mig omgiven af en lykkelig +Arbejderstab, der hvor jeg før saa Trælle og værkbrudne Mænd. + +{(Bravo, Bravo!)} + +=Klæppen.= + +Det war _da'tt_ mulig, te a kund komm mej dér. + +=Goj.= + +Enhver hæderlig Arbejder, der ta'r sin Spade og melder sig, skal være +velkommen; han er endda ikke blot Deltager, men ogsaa Medejer. + +{(Begejstret Mumlen.)} + +Vi har allerede taget fat paa at bygge en Række nette og sunde Hjem +langs Moseranden til Arbejderne; flere vil følge efter, som Tilgangen +stiger. + +Naturligvis kan vi ikke modtage et ubegrænset Antal Arbejdere; de +første 100 Mand skal dog ikke komme til at gaa forgjæves, og Folk hér +fra Gaarden skal fortrinsvis blive foretrukne. Det eneste, der maa +kræves af jer, er dette, at I betids opsiger jeres Kontrakter med +eders nuværende Husbonde. + +Dermed har jeg fremsat det væsentlige af, hvad jeg havde at sige jer; +jeg haaber nu, at I vil gi' mig jeres Mening til Kjende. + +=Jens Tammesen.= + +Jeg synes nu, vi allesammen skal sige Goj Tak, for det han her har +sagt os i Dag. Jeg ved ikke, hvordan I andre har det, men paa mig har +hans Ord gjort et stort Indtryk. Der er faa, der regner _os_ for +Mennesker; det er rart, der er nogen, der gjør det. Og det, hm! +saadan at høre om sit eget Menneskeværd, og sin Selvstændighed, det +har jeg nu altid syntes, at det var noget af det bedste, én kunde +høre om. -- _Jeg_ havde tænkt at rejse til Amerika. Men nu ved jeg, +at jeg rejser til Goj. + +{(Mange Stemmer: Det gjør vi ogsaa!)} + +Skal vi saa gi' Goj et kraftigt Leve: Han leve! Hurra--a--! + +=Villads Vedhud= + +{(styrter ind).} + +Hør Goj, hør Goj, du maa fandenmæ ud og si te di Hejst, om ett du vil +ha en kwol[107] paa æ Flæk. Den haar snær sæ sjel ikold for æ +Laaddar[108]. Den haar faat æ Skank i æ Bjedsel og æ Saadl[109] øver +æ Ører. A ved Fanden hwint mæ ett, hwordan det er, den staar og +hæfler i'et[110]. Og en kan ett komm te'en, en kan ett komm te'en; en +sparker mod syv Verdenshjørner; det er da en forvoven Helmis, som nok +skal faa laved Ulykker jetiddaws[111], aaeja, aaeja! + + [107] _kwol_, kvalt. + + [108] _Laaddar_, Ladedør. + + [109] _æ Saadl_, Sadlen. + + [110] _hæfler i'et_, filtrer sig ind i det. + + [111] _jetiddaws_, paa et eller andet Tidspunkt. + +=Goj= + +{(ud til Hesten; Stemmerne fries, almindelig Passiar).} + +=Bertel Bjat= + +{(til Jens Romlen).} + +Da war det helsen ett det galest; om en saadan kund gaa hen og blyw +si egen Mand. + +=Jens Romlen.= + +Nej, er'et ett ogsaa sand, Bertel, hwad vild det ett vær for vi fatte +Mennesker, om vi kund faa wor Hæl[112] op og blyw _selvstændige_. Her +haar vi gavn med æ Grim øver æ Ører fræ vi war ett and de elendigste +Horker[113]; jow, det er lissaa sikker! + + [112] _Hæl_, Tøjrepæl. + + [113] _Horker_, Smaakravl. + +=Bertel.= + +Ja, nu blywer han sgu snaar for _speddelsk_[114], den Ung. Du høt jo +iguer, hwordan han tog afvej for æ Hund. Ja, a maatt jo hjem og +hæng'en. Æ Bøen stod omkring mæ og græd, som war de pisked, og a war +sgu lig ved og græd mej. -- Men nær han nu ett kan und wos saa ring +en Ting, fortjener han saa, en skal slid for ham! + + [114] _speddelsk_, morsom. + +=Jens Romlen.= + +Nej, _aalle_ aa æ Stej[115]. A gaar nu med Goj, om æ Herremand saa +blywer saa gal som Filax[116]; jow, det er lissaa sikker! + + [115] _aalle aa æ Stej_, aldrig ud af Stedet. + + [116] _Filax_, hvinende gal. + +=Klæppen.= + +Det _er_ en Fandens beløben[117] Fyr i æ Taal. Det er sgu lig en +Ganning[118] for mæ. Det vil _a_ sgu ha en Axi i; for æ Herremænd -- +dem skal en dælenmæ ha nær te æ Ild, om en skal faa nø Fjedt af dem! + + [117] _beløben_, kløgtig. + + [118] _Ganning_, Karl. + +=Wolle Peter.= + +Ja--a--a, gi jer nu alstill te'et, bette Folkens, for det er nu ett +bogstavret aal det, han disker op mej. Det skuld nu vær andt sær, om +han ett sjel haaj en Kaag, han skuld ha fjetted. + +Læg nu Mærk te, hwad a sejer; a plejer ett aa faares med Sladder! + +=Laurst.= + +A tykkes da ogsaa, det lyder saa underle, te nue Mennesk vil lav en +saadan Forretning unden aa tjen paa'en. Tho nær han først haar faat +wos te aa sej wor Pladser op, saa er vi jo hwerjen i hans Majt; saa +kan han kyr wos, hworhen han vil. For tebaag te æ Herregaard ka vi jo +ett komm, nær vi saadan haar sparked baagud te'en. + +=Stemmer.= + +Ja, Laurst skal hold med æ Herremand; hvormøj faar du for det, bette +Laurst? + +{(Laurst forvirres.)} + +=Wolle Peter.= + +Nej, det er sgu rigtig nok! Læg baare Mærk te de Urd, Laurst saâ der +tesidst; der er møj om det. Der er mir Inder[119] i det Snak, end en +fatter saadan lig med det samm. Det er endlemaal[120] ogsaa mi Taal. +En skal ett tro Folk bejer end lig te; det er ingen Sag og træj op og +taal stur Urd; men holder de i æ Uddrav[121], hm! lad wos kig atter +_det_! Prøv nu, om a ett skal faa Ret. A plejer gjan aa kunn staa ved +mi Urd. + + [119] _Inder_, Indmad. + + [120] _endlemaal_, just. + + [121] _æ Uddrav_, mod Enden. + +=Goj= + +{(vender tilbage).} + +Naa, er der ellers nogen, der skulde ønske at gjøre en eller anden +Bemærkning til mit Forslag? + +=Villads Vedhud.= + +Aaeja, aaeja! Det a kund ha aa sej -- a haar jo snaar ett hør nøj aa +æ Taal {(Stemmer: Saa skulde du hellere tie stille!)} aaeja, aaeja! +Men a ved jo nok fræ anne Sider, hwad Goj faares mej. Det _a_ sejer, +det er, te du er for haard, du er fandenmæ altfor haard. Tho æ Bønder +og æ Herremænd, det er da Fanden hwint mæ nøj af det villerst[122], +vi haar i wor Land. Og saa vidt a kan forstaa, saa gaar al di Ajten +og Trajten ud paa aa kwæl æ Bønder, aaeja, aaeja! Men det kan da +Fanden hwint mæ aalle gaa an og kwæl nøj af det bejst en haar! + + [122] _villerst_, mest agtede. + +=Goj.= + +Jeg vægrer mig ved at tro, at du har noget Mandat til at tale paa +denne Forsamlings Vegne. + +{(Stemmer: Nej, nej!)} + +Er der andre, der har noget at bemærke? + +=Laurst.= + +Vi behøver wal ett saadan aa spring i'et. Vi kan wal faa Tid til at +tænk wos om. + +=Goj.= + +Ja, fortræffeligt! Bare enhver, som ønsker at være med, vil beslutte +sig saa betids, at han kan faa opsagt sin Kontrakt med Herremanden, +før det er for silde. + +=Per Hjorddreng= + +{(kommer forpustet ind).} + +A skuld hels fræ Herren, om Goj ett vild kom op te ham. Han vild +snakk med Dem. + +{(Stor Uro i Forsamlingen.)} + +=Goj.= + +Du kan hilse din Husbond og sige, at vil han tale med mig, da træffes +jeg endnu i Karlekamret. Om et Kvarter er jeg gaaet. + +{(Per ud.)} + +=Klæppen= + +{(dæmpet).} + +Nu blywer der Satan sykk mæ Kommers! + +=Goj= + +{(under Forsamlingens stigende Nervøsitet).} + +Ja, saa er vi vel færdige; men før vi skilles, foreslaar jeg, at vi +synger en Sang, som jeg har taget i Lommen herhen. Jeg tænker, jeg +har saa mange Exemplarer, at hver kan faa et. + +{(Deler rundt.)} + +=Goj= + +{(synger for, de andre falder ind efterhaanden; tilsidst er det eet +rungende Kor).} + + Raabet stiger i Morg'nens Skjær: + Kommer I snart! + jager som Blæst om Sig og Kjær, + hvisker ved Ruden, hvor Pilen læ'r: + Kommer I snart, I Husmænd! + + Aaget bøjed jer Far og Mor + -- kommer I snart! -- + knuger jer selv, jert Barn, jer Bror, + venter paa Vuggens spæde Nor -- + kommer I snart, I Husmænd! + + Landet lyser af Korn og Kvæg + -- kommer I snart! + _Eders_ Kvinde bag klinet Væg + malker Geden med striden Skjæg, + kommer I snart, I Husmænd! + + Dovne sugede Jordens Marv, + -- kommer I snart! + tusind Tønder til Taabers Tarv! + Hvad _de_ levned blev eders Arv. + Kommer I snart, I Husmænd! + + Staa ej bundne jer Bødler bi, + -- kommer I snart! + grib jer Spade, og hug jer fri, + I er tusind, hvor de er ti! + Kommer I snart, I Husmænd! + +=Proft= + +{(er kommen ind ved Begyndelsen af næstsidste Vers. Efter Sangen gaar +han hen mod Goj).} + +De arrangerer Varieté for Folkene? + +=Goj.= + +Saamænd. + +=Proft.= + +Mon gratis. + +=Goj.= + +Ja, for indbudte. + +=Proft.= + +De lader til at være stærkt optaget. + +=Goj.= + +Har været. Nu er vi færdige. + +=Proft.= + +Men De havde ikke Tid til at komme op til mig. + +=Goj.= + +Nok Tid, men ikke Lyst. Jeg skal sige Dem, Hr. Proft, da jeg sidst +blev kaldt op i Herskabslokalet -- det er nu en lille Snes Aar siden +-- var det for at faa min Ryg pisket til Blods. Det var Deres +elskelige Faders sidste Opmærksomhed imod mig; og De forstaar: +saadant et lille kjært Barndomsminde vil man nødig ha' vækket i +Utide. + +=Proft.= + +Fik De Prygl, har De sikkert fortjent dem. + +=Goj.= + +Som man ta'r det. Dog havde Deres højtærede Far _visse_ rundhaandede +Egenskaber. Naar det gjaldt Prygl tog han ingen smaalige Hensyn til +Fortjeneste. -- Jeg havde forøvrigt sparket en af hans Jagthunde, +fordi den først havde flænget mit ene Ben. + +=Proft.= + +Og nu er De kommen her for at sætte Splid mellem mig og mine Folk, +lokke Arbejdskraften bort fra Herregaarden og selv skumme Fløden. + +=Goj.= + +Aa, hvad Fløden angaar, saa er den skummet saa grundigt af Dem og +Deres, at der næppe vil være levnet stort til mig. -- Og naar De +allerede ved saa meget, saa ved De vel ogsaa den fulde Sandhed, som +jo er den, at jeg ikke selv beregner mig det allerringeste Udbytte af +mit Projekt. + +=Proft.= + +Aa pyt, den Tale kan De bilde Taaber ind, saadanne Taaber som dem her +{(peger omkring sig; fortsætter henvendt til Folkene):} + +Hvad Satan staar I her og glor efter! Har I ikke hørt nok af den +Herres Skvalder! Ud til jert Arbejde, den Onde gale mig! Strax! +_Endnu_ er jeg dog eders Husbond. + +=Jens Romlen.= + +Ja, men det er jo da Søndag, gued Hosbond! + +=Proft.= + +Ud med jer alligevel! Naa lad det gaa lidt villigt! + +{(Puffer til de bagerste.)} + +{(Til Goj):} Ser De ikke, hvor De nedbryder hver Gnist af Respekt for +Husbond og Herskab ved Deres uforskammede Trængen-Dem-ind her paa +Gaarden! + +=Goj.= + +Aa, jeg synes ikke, De kan klage; der var jo dog ingen, der vendte +sig i Døren og spytted Dem i Ansigtet, som De havde fortjent. + +=Proft.= + +Hvad understaar De Dem i at sige! + +=Goj.= + +Med hvilken Ret jager De med voxne Mænd og Familiefædre, som var det +umælende Kvæg? + +=Proft.= + +Det staar jeg ikke Dem til Regnskab for. Hvad vil De mig? + +=Goj.= + +Undskyld, Hr. Proft, det var ikke mig, der havde Bud efter _Dem_. + +=Proft.= + +Hvorfor kredser De uophørligt omkring denne Gaard? Hvad _er_ det, De +vil? + +=Goj= + +{(lægger Armene over Kors).} + +Nuvel! Jeg vil -- _hævne mig!_ Hævne min Mors Skjændsel og min Fars +forsmædelige Død. + +=Proft= + +{(blegner; ta'r en Revolver frem).} + +Nu skal De Dælen brække mig forføje Dem ud af min Gaard, eller jeg +skyder Dem ned som en Hund! + +=Goj= + +{(har lynsnart revet =sin= Revolver op af Lommen, farer et Par Skridt +tilbage, hæver Vaabnet mod Proft og siger):} + +Værsgod! De har første Skud! + +=Proft= + +{(la'r sit Vaaben synke).} + +=Goj.= + +Godt! Skal vi saa ikke forsøge at anslaa en mere _saglig_ Tone. + +De ved lige saa godt som jeg, hvor grusomt Deres Slægt har handlet +med min, men De ved ikke, hvor tit min Haand har været knyttet til +_blodig_ Gjengjældelse. + +Mon De endnu husker den Dag, De havde opført Dem raa imod en ung +Pige, som jeg havde taget under min Beskyttelse. Jeg passed Dem op +ude bag Granplantagen; jeg prygled Dem, saa De græd til mig, endda De +alt var voxen Mand; og da De krøb for mig og omklamred mit Knæ og +tilsvor mig ved de stærkeste Eder, at De intet skulde røbe for Deres +Far, da jubled mit Hjærte af Hævnglæde. Men da De alligevel fortalte +Deres Far om den Medfart, De havde faaet af Ulvens Søn, da vendte mit +Had tidobbelt tilbage, som et Vand der er gaaet under sine Dæmninger; +jeg selv kæmped haabløst i dets Hvirvler. Da følte jeg, at nu maatte +jeg flygte over Hals og Hoved, hvis ikke jeg vilde blive Morder og +faa en endnu forfærdeligere Skæbne end min Far. + +Jeg har tit takket min Gud, at jeg ikke traf Dem den Nat, thi ingen +jordisk Magt vilde ha kunnet redde Dem af min Haand. + +Naa, jeg kom om Bord paa et Skib og hugged mig frem gjennem meget +ondt, havned omsider i Australien, under hvis mægtige Sol Giften +omsider damped mig af Blodet. Derude lærte jeg at forstaa, at det +ikke er Personerne, men Systemerne, der er vore Fjender. + +=Proft.= + +Det var en noget sen Omvendelse. + +=Goj= + +Aaja, men tidlig nok til at redde min Sjæl. De og Deres Standsfæller +De lever paa raadnende Grund, derfor er De syge og degenererede Folk. + +=Proft.= + +Aa, vi er ikke de eneste, der er syge. + +=Goj.= + +Ikke de eneste, men dem der er angrebet værst. De lider af Fedt paa +Hjærtet. De har hundrede Gange mere af alle Ting, end De kan anvende. +De er fødte som vi andre med een Mund og een Mave, ikke flere; og da +De ikke ved, hvad De skal gjøre med de Rigdomme, De vinder uden Kamp, +saa bliver De blaserte og perverse; De begynder i Raffinements og +ender i Forbrydelse. Det er Systemets Raaddenskab, der trænger op i +Dem selv, højere og højere, indtil den naar de ædleste Centrer. + +=Proft.= + +Aa, jeg gider ikke høre paa Deres Tirader! + +=Goj.= + +Det er heller ikke saa meget Dem, de gjælder, som den Flok, De for +nylig drev ud. En Dag skal De dog komme til at sande, at mine Ord var +mere end Tirader. Denne Gaard skal komme til at ligge her paa sin +sivende Grund som et Møllehjul, man har ledet Vandet fra. + +Saa let, som De fløjter Deres Hund til Dem, skal jeg derude fra min +Moseplads fløjte Egnens Arbejdsstyrke til mig. Og der skal ikke blive +andet tilbage her paa Herregaarden end fire hvide Hænder og saa -- +Rotterne! + +Mon De nu har forstaaet, hvad jeg mener med at hævne mig? + +=Proft.= + +Præk og Fantasteri! Lad os tale om noget andet. + +=Goj.= + +Om noget andet? Hvad mener De? + +=Proft.= + +De har en eneste Ting, jeg misunder Dem: Deres Hest; sælg mig den. + +=Goj.= + +Jeg handler ikke med Heste. Desuden: den og jeg er voxet sammen +gjennem ondt og godt. Det er et Hittebarn. Jeg fandt den som spæd ude +paa Steppen en Dag, jeg kom fra Faareklipning. En af de halvvilde +Hopper, der færdes derude, havde kastet den og ikke villet kjendes +ved den. Jeg tog den hjem og plejed den, og siden har den faaet Føden +af min Haand. Men dens medfødte Vildskab er i den. Vil De se det! +{(Han gaar hen til det aabne Vindue og blæser i en Fløjte.)} Se der! +Strax oppe paa Bagbenene! Danser omkring sin Fortøjringspæl. +{(Kalder.)} Meggi! Meggi! Hov, hov! -- Men nu blæser jeg igjen. +{(Fløjter.)} Hej; se hvor den rusker i sit Bidsel! Bagskoene vildt i +Vejret. -- Meggi, Meggi, stil-ll-le, Meggi! -- Nu gaar det ikke an, +jeg gaar videre. + +=Proft= + +{(stærkt interesseret).} + +Det var som Satan! + +=Goj.= + +Eet Fløjt endnu, og vi risikerer, at hun støder sit Reb og sprænger +ind ad Vinduet til os. + +=Proft.= + +Det er meget interessant. + +=Dorre= + +{(kommer lydløs ind).} + +=Proft.= + +Hvad skal du, Dorre? + +=Dorre.= + +Aa, a skuld red æ Kaal' dje Sengi[123], men a ka jo godt vent. + + [123] _æ Kaal' dje Sengi_, Karlenes Senge. + +=Proft.= + +Nej, det er ligegyldigt; red du bare væk. + +=Dorre= + +{(gaar i Lag med Sengene).} + +=Proft.= + +Hør, Goj, den Hest maa De ikke nægte mig. + +=Goj.= + +De ved ikke, hvad De be'r om. Desuden: Den Hest kan De slet ikke +ride. + +=Proft= + +{(blæser).} + +Pyh; nu taler Proletaren i Dem. De snakked før om _mine_ -- +Perversiteter. Men Folk som De ved ikke, hvad det er at leve. +Det er ikke det at gaa med fyldt Skrut eller nyde under passende +Hensyn til andre. I Deres Iver for at dividere, saa vi alle faar +saa pas lige meget, glemmer De bestandig det _Plus_, som gir +Livet sin Tillokkelse. Nøjsomhed har nu aldrig hørt til mine +Naturanlæg. _De_ er formodentlig Medlem af en eller anden +puritansk Maadeholdsforening, jeg er -- om De vil -- én af disse +tøjlesløse Levemænd, som synes at eje Deres Foragt; at kunne +besejre enhver Pige og tumle enhver Hest har altid hørt til mine +bedste Slægtstraditioner. + +=Goj.= + +Det Princip la'r sig maaske praktisere, saa længe De kun har at gjøre +med de tamme, danske Racer, men min lille Hoppe har drukket Sol i +andre Zoner. Desuden er den en vildfødt Proletar som jeg selv; altsaa +taaler den ingen Herremænd paa Ryggen. Den har set Dem prygle +Drengen, det er nok til, at den hader Dem og aldrig vil lystre Deres +Tøjle. + +=Proft.= + +Det skal De faa at se, den Dag, jeg svinger mig op paa den. Forlang +for den, hvad De vil. + +=Goj= + +{(gaar et Øjeblik grundende omkring).} + +De vil absolut -- + +=Proft.= + +-- ha' den Hest. Ja! + +=Goj.= + +Om Handel paa almindelig Maade kan her aldrig være Tale; den Hest +skiller jeg mig ikke ved. Men -- vi kan jo slaa et Væddemaal. + +=Proft.= + +Et Væddemaal? Lad mig høre? + +=Goj.= + +De har nægtet Jens Romlen Skjødet paa hans Ejendom. + +=Proft.= + +Aha! -- Ja, som De gjerne vilde ha' Fingre i for des bekvemmere at +kunne komme os til Livs. + +=Goj.= + +Som De behager. Jeg kan _bruge_ dette Jordstykke, og jeg kan +_undvære_ det. + +=Proft.= + +De vilde dog lægge Deres Maskinhus der. + +=Goj.= + +Meget sandt. Men Jorden er vid. Og Deres Vægren kan ikke gi' mit +Projekt Grundskuddet. + +Men det er en blodig Uret at gjøre en fattig Familie, som har stridt +haardt for Udkommet og nu glæded sig til i Alderdommen at kunne kalde +denne Plet sin egen. + +=Proft= + +{(heftig).} + +Ja, og gaa over til Dem med al dens Pikpak og forlede saa mange som +muligt af Gaardens faste Arbejdere til det samme. Det er en saadan +Lumpenhed, De har sat i Værk. + +=Goj.= + +Naar De taler i den Tone, føler jeg ingen Trang til at gaa videre i +mit Forslag. Det lod ellers til før, at De følte Dem saa sikker som +Hestebetvinger, at jeg kunde stille omtrent ethvert Vilkaar; nu +kommer De i Raseri ved det simpleste Krav til Deres Samvittighed. Man +skulde næsten tro, den sad paa et ømt Sted. + +=Proft.= + +Spar mig for Deres Spydigheder og gaa videre. + +=Goj.= + +Vel. De vil altsaa indenfor en vis Tidsfrist forsøge at faa min Hest +til at lystre Deres Vilje. Vil De selv foreslaa en saadan Frist. + +=Proft.= + +Nu ja, f. Ex. den 27. September, min afdøde Fars Fødselsdag. Det er +fra gammel Tid Festdag her paa Gaarden. + +=Goj.= + +Ja, det husker jeg. De ser nu her den Fløjte, som Hoppen er vant til +at adlyde. Jeg vil fra et Punkt, hvor Hoppen kan høre det, ha' Lov +til at gi' tre Stød i denne Fløjte, og hvis De saa endnu er Herre +over hendes Bevægelser, da er Hoppen Deres, i modsat Fald afstaar De +Jens Romlen uden Tøven det lovformelige Skjøde paa hans Moselod. + +=Proft.= + +Det er et Ord! Altsaa den 27. September. + +=Goj.= + +27. September. Allright! Vil De gi' mig _det_ skriftligt. + +=Proft.= + +Skriftligt? Naa, lad gaa. Men Hesten blir jo altsaa foreløbig hos +_mig_, at vi kan vænne os til hinanden. + +=Goj.= + +Meget vel. Jeg gaar da ud og ordner lidt ved den ene Stigbøjle, for +det er jo bedst, hun beholder den Sadel, hun er vant til. + +=Proft= + +{(til Goj).} + +Gaa De kun. Jeg kommer om et Øjeblik. + +=Goj= + +{(idet han gaar forbi Dorre ved Sengen).} + +Farvel, Dorre! + +{(Ser mistænksomt fra hende til Proft. Ud.)} + +=Proft= + +{(nærmer sig Dorre, kniber hende i Kinden).} + +Naa, hvordan har Snutten det saa? -- Hørte du noget af vor Samtale? + +=Dorre.= + +Ja, det kund a da ett godt blyw fri for; a hør jo, te Herren skuld i +Lav med aa rid paa Gojs Hejst, {(grædende)} men det skuld Herren +rigtignok lad vær mej; for det sejer da all Folk, te det er saamøj en +flyvgal Krikk, som ingen kan tummel uden Goj sjel. + +=Proft.= + +Er du bange, mit Lam, at jeg skal komme til at ligge hos Madam +Græsmeyer -- og ikke ha' dig med -- hva {(Kys)}; hva! {(Kys. +Omslynger hende heftig.)} Hun har jo ligefrem Taarer i Øjenvipperne. +Er jeg da saadan en Klodsmajor til at ride, at jeg skulde brække +Halsen hen ad en almindelig Landevej? + +Hun er bleven saa tudende i den senere Tid. -- {(Lavere.)} Har Du +bestemt dig med Hensyn til Laurst, som jeg talte med dig om? + +=Dorre= + +{(i ny Graad).} + +Aa, bare Herren aldrig vild nævn _hans_ Navn mir. + +=Proft= + +{(mørk).} + +Nu skulde du være fornuftig. Hvad, Dorre! {(Blidere.)} Vi behøver jo +aldeles ikke derfor at afbryde vort ... Jeg mener ... at slaa Haanden +af hinanden. Jeg elsker dig jo, min Snut. Laurst, det Fjols, vil +saamænd ikke ha' noget imod, at hans Husbond sværmer lidt for hans +smukke Kone. + +=Dorre= + +{(med skjælvende Læber).} + +Hvis a nu ... tog ham ... tog Laurst ... vild Herren saa læd vær og +rid paa den vild Hejst? + +=Proft= + +{(slynger atter sin Arm heftig om hendes Midje).} + +Lille Tosse {(Kys)}, lille Tosse {(Kys)}! Hvor henter hun den +Ængstelse fra! + +{(I det samme knalder et Skud.)} + +=Dorre.= + +Uh! + +{(De to elskende slipper hinanden; de vender sig og ser Goj med en +rygende Revolver.)} + +=Proft.= + +Hvad er det, De skyder? + +=Goj= + +{(har bøjet sig ned).} + +Aa, det var bare en Rotte {(løfter den ved Halen)}. + +=Proft.= + +De skyder godt, Hr. Goj. + +=Goj.= + +Aaja; jeg kom for at sige, at jeg har sat Hesten ind. + +=Proft.= + +Godt. Nu skal De faa Deres Dokument. + +{(Tæppe.)} + + + + +FJERDE AKT. + + +FØRSTE AFDELING. + +Festdag paa Gløttrup. + +{=Gaardens Polakkammer=. Dør til venstre i Bagvæggen med plumpe, +ophøjede Tværbeder som i Stalde. Udenfor ses Porten. Paa venstre Væg +et Par smaa Vinduer til Gaarden. Fire Senge, to paa hver Side, med +yderst tarvelige Dynevaar. Man ser Kammerpotten under de to forreste +Senge. Paa Katinkas Seng i Forgrunden til venstre et stærkt koloreret +Tæppe, over samme Seng en falmet Papirsvifte, dito Lygte og et Par +polske Papirsflag. Til højre lidt Kjøkkentøj, Kasseroller, Gryder og +en stor Primus, ogsaa en Vandspand. Paa Væggen hænger hist og her et +broget Skjørt; lasede Arbejdsklæder etc. over Stoleryggene. I +Forgrunden til højre en Kuffert, overklistret med Jernbanemærker. En +Dynge Kartofler mod Væggen; i et Hjørne 3-4 Roehakker. Væggene ru og +uden Pudsning. Loftet sammensat af løsliggende Rafter, hvorfra Halmen +hænger ned. Hele Rummet trist og smudsigt.} + +=Herredsfuldmægtig Grættrup= + +{(skyder Døren tilbage, saa Portvæggen ses bag ham).} + +Hvad Satan er dette her! Vil De nu bare se! + +{(Trænger ind, efterfulgt af Godsejer =Oxenway=, Proprietær +=Svenningsen= og Proprietær =Smollerup=, alle med høj Hat.)} + +Det er sgu Polakpigernes Boudoir. Jeg vil just ikke paastaa, her +lugter af Eau de Cologne. + +=Oxenway.= + +Nej, der lugted betydelig bedre i Stalden. -- Det var en dejlig lille +Hoppe, dejlig lille Hoppe; _det_ siger jeg! + +{(Herrerne, der er rødblissede og støjende, gaar omkring og ta'r +Elendigheden i Øjesyn.)} + +=Proprietær Smollerup= + +{(hiver latterdrukken et Fruentimmerskjørt ud fra sit Søm paa +Væggen).} + +=Svenningsen.= + +Ja, det er der sgun'tte meget Ben i. + +{(Fornyet Latter.)} + +=Grættrup= + +{(peger mod Viften.)} + +Vil De se der! Er den ikke sød! + +=Oxenway= + +{(lorgnetterer Gjenstanden).} + +Ak ja, Kvinden er sig selv lig i Hytten som paa Borgen. Et Par af sit +Hjemlands Flag; det er dog sandelig smukt, det er smukt; _det_ siger +jeg! + +=Smollerup.= + +Saa er det sikkert Sengen, hvor hun ligger, den smukke Katinka, som +endogsaa skal ha' faaet selve Hr. Proft til at strække Gevær. + +=Oxenway.= + +Er det sandt, er det sandt. {(Klapper klukkende paa Dynevaaret).} +Hoho-hum! Ligger her den smukke Katinka. Jeg synes, alene Navnet er +ganske forjættelsesfuldt. Det er virkelig Synd, hun ikke er hjemme. +Jeg har i Dag ligefrem saadan Lyst til at faa lidt Luft under +Halefjerene. Ja, _det_ siger jeg! + +{(Vifter med Armene.)} + +=Svenningsen.= + +Ja, der er mange af disse Piger, der kan være ganske nette, men de +har det immer ligesom Gravænderne: de er noget trannede i Smagen. + +=Oxenway.= + +Nej, jeg la'er som oftest den Fugl flyve. Men som de Fruentimre kan +luge! Det er som var det lutter Fingre. + +De har reddet vort elskede Fædreland ud af en _stor_ Krise. _Det_ +siger jeg. + +=Grættrup= + +{(har faaet fat paa en Kammerpotte; holder den hen mod Godsejeren).} + +Jeg tør vel ikke anmode den Herre om et ringe Bidrag? + +=Oxenway.= + +Øh -- hvad mener De? + +=Grættrup= + +{(kaster selv et Pengestykke i Karret).} + +=Oxenway.= + +Ah; en human Idé, en human Idé, _det_ siger jeg! + +{(Kaster en Tokrone; de andre ogsaa en Skjærv. Grættrup sætter Karret +paa Gulvet og under almindelig Fuldmandslystighed ta'r de hinanden om +Skuldrene og danser i Kreds, imens de synger):} + + Di-di-di -- da -- dam, + di-di-di -- da -- dam, + dididi -- dididi -- dididi -- da -- dam -- + +=Kokkepigen= + +{(i Døren, revnefærdig af Latter).} + +Hihihi! Hihihi! Jeg skulde hilse Herrerne, om Herrerne ikke vilde +komme op til de andre Herrer. Hihihi! + +=Svenningsen.= + +Død og salte Pine, det var dog en lækker lille Fastelavnsbolle! Kom +hen til mig! + +{(Forsøger at drage hende ned paa sit Knæ).} + +=Oxenway= + +{(gnæggende).} + +Ho-ho-hum! + +{(Støj fra Gaarden.)} + +=Grættrup= + +{(ser gjennem Vinduet).} + +Hvad er det for et Menneske, de der er samlede om? + +Han staar med et langt Gevær. _Han_ har nok taget sig en ordentlig +Klyvert paa sin afdøde Husbonds Fødselsdag. + +{(Ogsaa de andre ser ud.)} + +=Kokkepigen= + +{(rejser sig fra Svenningsens Knæ).} + +Det er den Blinde. Jeg kunde knap nok slippe herhen for ham. + +=De andre.= + +Den Blinde? + +=Kokkepigen.= + +Ja, Bror til Goj, som har laant Herren Hesten. Han har været +kanonfuld lige fra Mor'ningen. Det er han altid paa Godsejerens +Fødselsdag. + +=Grættrup.= + +Ja saamænd, det er vi andre jo ogsaa! + +{(Hahaha!)} + +=Kokkepigen.= + +Ja men, han er det, fordet han blev blind den Dag. + +=Grættrup.= + +Han blev blind! + +=Kokkepigen.= + +Ja, det er mange Herrens Aar siden. Det var paa en Klapjagt. Det var +Godsejeren, som skød. Og saa blev han blind. + +=Oxenway.= + +Ja, nu husker jeg det; jeg husker det; jeg var med paa den Jagt. Ih, +se! + +{(Lorgnetterer gjennem Vinduet).} + +=Kokkepigen.= + +Og naar den Dag kommer, saa drikker han til den store Guldmedaille, +og saa vil han altid exercere, for han var jo Soldat, før han blev +blind. Og saa har han en gammel Muskedonner fra den Gang -- der er +ingen, der kan forstaa, hvor han faar den fra, for den bliver altid +taget fra ham; for paa den Dag er han saa ondskabsfuld baade paa +Herskabet og andre Folk. I Fjor maatte han bindes, for han er jo saa +umanerlig stærk. Ellers til daglig er han saamænd et godt sølle +Skrog, der sjælden siger et Ord. + +Naa, saa siger jeg til Herrerne, De kommer. + +{(Hun ud.)} + +=Grættrup.= + +Det var forresten en mærkelig Historie. + +=Oxenway.= + +Ja, det var afdøde Profts Skud. Jeg husker det flygtigt. Jeg tror, +det var nede i Nordenskoven. + +=Svenningsen.= + +Nej, det var ude ved Ginnerskov; jeg var selv med. Det var én af mine +første Jagter. + +=Oxenway.= + +Naa, var det Ginnerskov; saa husker jeg fejl; man oplever saa meget. + +=Svenningsen.= + +Skylden var sgu Fyrens egen. Han var jo Klapper og holdt sig ikke +tilstrækkelig tilbages. + +{(Selskabet nærmer sig Udgangen; da mørknes Dørlysningen.)} + +=Den Blinde= + +{(raver ind med alle Tegn paa Beruselse; han har Soldaterhue paa og +et Gevær med paasat Bajonet; han synger skingrende):} + + Farvel, mit elskte Fødeland, + nu maa jeg Afsked tage, + modig i Kampen mi-ig begive hen, + farvel, I smukke Piger her, + I maa mi-ig ej beklage, + nu er mit Gevær Soldatens Ven. + Selv Kongen og Prins Ferdinand + vil fryde si-ig derved, + naar de faar at se vores Tapperhed. + +{(Gjør en Række raslende Geværgreb, kaster sin Muskedonner fra +Skulder til Skulder og støder Kolben mod Gulvet, saa det dundrer. I +Begyndelsen ydes der ham en Art tvungent Bifald, men efterhaanden som +man mærker, at den Blinde vogter nidsk paa Udgangen, bliver +Stemningen mat og dyster.)} + +=Oxenway.= + +Aa, kan man dog ikke slippe forbi dette ubehøvlede Menneske. + +=Den Blinde= + +{(støder for sidste Gang Kolben mod Gulvet).} + +Saa, nu begynder Festens alvorlige Del! + +{(Lægger Bajonetten an til Udfald).} + +{(Som ved en fælles Aftale forsvinder i et Nu de fire Herrer under +Sengene, saa kun Ansigterne og de høje Hatte rager frem. =Den Blinde= +har gjort et Favnespring over Gulvet og har faaet en Hovedpude paa +Bajonetten; trækker sig baglænds tilbage mod Døren med Puden, som han +leger Himmelspræt med.)} + +=Den Blinde.= + +Jeg er ogsaa kommen lidt paa Klapjagt i Dagens højtidelige Anledning. +Og jeg mærker, at her har forstukket sig et Par gamle Bukke. + +{(Nyt Udfald; Hattene forsvinder under Sengene.)} + +Her skulde vel ikke være bl. a. en Godsejer Oxenway eller Oxenkwaj -- +mig er det revnende ligegyldigt. + +=Oxenway= + +{(stikker Hovedet frem).} + +Uforskammet; _det_ siger jeg! + +=Den Blinde.= + +Kom bare frem, lille Godsejer; du var jo med den Dag i Ginnerskov; du +saa paa, at jeg misted begge mine Øjne -- for en Hare! Ja, for de +regner jo ikke vos ved det Skidt, deres Heste smider fra deres Sko. +{(Begynder at lade Geværet med dybe Stød af en gammel Ladestok, mens +han stadig taler.)} Som nu den unge Herre her; der er ikke en Pige, +han kan la' være i Fred, ikke engang Polakpigerne; det er ogsaa ham, +der har været efter Dorre {(henter Hagl og Krudt og Forladning op af +Lommerne og stopper i Geværpiben).} -- Aa bare jeg kunde se saa meget +som et Sekund, saa skulde jeg ha' hævnet baade Far og Mor og mine to +Øjne {(græder).} Men her gaar jeg som en Stymper hele mit Liv og +raver i Mørket og kan ikke engang finde den Lus, der bider mig! -- +Giv mig mine to Øjne, eller I er Dødsens! + +=Grættrup= + +{(hvisker).} + +Det er nødvendigt, han afvæbnes, ellers sker der en Ulykke. Satans +her ikke er saa meget som en Betjent! + +=Den Blinde.= + +I Dag skal Bøssepiben se for mig! {(famler til at sætte en Fænghætte +paa)}. Se saa! Kom nu frem, I Karle, som til daglig træder os, saa vi +jamrer, og siden griner os op i Ansigtet. -- Hvor er I henne! +{(hurtig Bevægelse mod Døren).} Hvi Satan griner I ikke, som I er +vant til. Kan I ikke lukke Kejen op! + +=Grættrup= + +{(med en Kammerpotte som Skjold, stikker Hovedet frem og raaber).} + +I Kongens og Lovens Navn -- + +{(I det samme knalder den Blindes Skud; en splintret Rude falder +klirrende ud i Gaarden; samtidigt lyder et forfærdet Hvin fra +=Polakpigerne=, der er komne ind i Porten og ser, hvad der foregaar. +Deres Skikkelser bølger foran Indgangen.)} + +=Den Blinde.= + +Der er ingen, der jamrer sig; saa har blinde Ole ogsaa denne Gang +spildt sit Krudt! + +=Goj= + +{(træder ind).} + +Naa, Bror, hvad er det for en haabløs Leg, hvormed du søger at +forhøje Festglansen; den blinde Samson blandt Filistrene! Skammer du +dig ikke ved at gjøre alle de pæne Mænd saa bange. Giv du nu mig +Bøssen, og søg du saa ud i Halmstakken og sov Rusen ud, før du laver +flere Ulykker. + +{(Goj og den Blinde ud.)} + +{Herrerne kommer nu frem een for een; i Døren møder de Polakpigerne.} + +{(Tæppe.)} + + +ANDEN AFDELING. + +Samme Dag henimod Aften. + +{Dekorationerne som i 1. Akt, kun at der er hejst Flag og +Granguirlander omkring Indkjørselsportalen; Flag paa Hovedbygningens +Gavl til højre. Belysningen antyder Tordenluft.} + +=Gamle Anders= + +{(kommer uhæget og barhovedet frem af sin Husende; med forvirret +Aasyn og oprakte Arme).} + +Her vil ski en Gjærning; her vil ski en Gjærning! + +{(Sætter sig ind paa sin Bænk ved Gavlen, mens Aftensolen nu og da +bryder igjennem Skyerne.)} + +=Dorre= + +{(kommer listende med noget skjult under Forklædet).} + +Aa, gamle Anders, a _haar_ ett hat Tid te aa kom ud te dæ den hiele +Daa[124]. Det er virkelig Synd'; men vi haar jo saa faale travlt +deropp med all de fremmed Mennesker. Det er jo nue, der vil ha nøj +for æ Nies[125], men nu tror a, de er bløwen fyldt med baade Ed og +Drikk, og saa haar a tavn mæ lig en Yw'bliks Frihied. {(Slaar +Forklædet tilside.)} Her skal du si, hwad a haar te _dæ_! Ja, det er +jo nø Bien, som de Fremmed haar gnaved det villerst aa; æ Hund haar +wal nok faat dem bejst; a tær jo ett wal ta andt. Men jen gued +Mundfuld haar a skam da faat mej te dæ; si, en hiel Høn'laar {(holder +det i Vejret).} Nu sætter a'et herind, saa finder du'et wal. + + [124] _hiele Daa_, hele Dagen. + + [125] _for æ Nies_, noget for Næsen. + +=Gamle Anders.= + +Aa, bette Dorre, du er saa gued ved mæ, te a kan aalle fuldlønn +dæ'et. Men i Daa er a saa undele tepas, ret saa harmt i mi Sind, som +skuld der ski nøj forfærdelig. + +{(Man hører Hurraraab oppe fra Salene i Borggaarden.)} + +=Dorre.= + +Aa, er _du_ ogsaa skidt tepas. _A_ er saadan, te a snaar hwerken tær +vær opp heller nied. Sin den Hejst kam i æ Gaard, haar a ett hat en +rolle Tim[126]. + + [126] _rolle Tim_, rolig Time. + +=Anders.= + +Er det for _hans_ Skyld, te du er saa angermodig? + +=Dorre= + +{(grædende).} + +A kan ett faa Søvn i mi Øwn for aa tink ved'et. + +=Anders.= + +Sølle Dorre! Kund du ett faa en anden i di Tanker? + +=Dorre.= + +A ved _wal_, det fører ett te nue Verdens Ting uden mi egen Ulykk. +Men a _kan_ ett anderledes; det er vis nøj, te en ett kan gjør _for_. + +=Anders.= + +Aajajaja! Vi _vil_ ød hinaan, saalaant vi kan naa. Sorrig og +Haardhied det er'et, æ Lyw gaar ud paa, saa er'et det samm om vi er +føj hyw eller law. Hwor tit maa a ett tink paa en gammel _tung_sindet +Vis, som a lær af mi Muer. + +=Dorre.= + +Maa _a_ ett hør den Vis? + +=Anders.= + +Jow, bette Dorre. A plejer aalle aa syng en for anne end mæ sjel; men +_du_ maa godt hør en. + +{(synger):} + + Der staar en Purle ved Vejens Sving + en Egeknast saa forkrampet; + den Stakkel fik aldrig sin Marv i Ring, + og aldrig blev den til nogen Ting, + fordi den for tidlig blev trampet. + For vi træder hverandre i Dyndet ned. + + Ja Livets lovende Førsteknop + den ødtes grumt for de fleste; + thi raged ogsaa en enkelt op + med Jærn i Veddet, med Løv i Top, + det blev dog kun Purl det meste. + For vi træder hverandre i Dyndet ned. + + Det Barn, som vaagner af drømfyldt Blund, + den hele Sol vil han kræve; + men lad ham først kjæmpe en Livsens Stund, + da vil for at vinde een Straale kun + hans tryglende Læber bæve. + For vi træder hverandre i Dyndet ned. + +=Dorre.= + +Tak skal du ha, Anders. -- Aa, det war ingen Sag, nær der war nø flir +gued Mennesker. Men hwad kan vi tow fatte nue gjør te det. + +{(Nye Hurraraab.)} + +Nu er de nok ved aa gaa fræ æ Burd deropp. Saa tær a ett blyw her +længer. Nu skal han jo saa snaar ud og prøv æ Hejst. Aa, om der war +jen, der kund faa ham fræ'et! + +{(Gaar.)} + +=Gammel Anders.= + +Æ Luft er da saa trykkend; det maa da blyw Torden te æ Næt, om ett +far. + +{(Gaar ind i sit Skur; kommer tilbage med en Hjumpling Brød og +=Hønsebenet=; sætter sig til at spise. Da der høres Trad, holder han +Hønsebenet om paa Ryggen.)} + +=Villads Vedhud= + +{(fra venstre, med et Flag i Haanden. =Anders= faar atter sin +Himmerigsmundfuld frem).} + +Naa, du sejjer[127] aa faar dæ nøj te æ Fød, aaeja, aaeja! +{(lækkersulten.)} Det ser helsen ud te, te det ett er saa ring en +Bej[128], du der haar hivsked dæ[129]; det haar saa wot Dorre; aaeja, +aaeja! + + [127] _sejjer_, sidder. + + [128] _en Bej_, et Bid. + + [129] _hivsked dæ_, neglet dig. + +{(Peger mod Borggaarden.)} + +Ja, dem deropp -- hæhæhæ -- -- de faar nøj for æ Nies, søne Kaal; det +_haaj_ wot raar lig aa faa Lov te aa slikk æ Fa', slikk æ Fa', aaeja, +aaeja! -- De respektirer ikke Skriftens Ord: Giv mi-ig ikke Armod +heller Rigdom men uddel til mi-ig mit beskikkede Brø-ød! Nej søne nue +de eder Fanden hwint mæ mier op paa jen Daa, end _a_ ka vrød[130] +sammel en hiel Aar; aaeja, aaeja! + + [130] _vrød_, rode. + +=Anders= + +{(strækker Hønsebenet frem imod ham).} + +Vil du gjan ha en jenle Bej aa'et. + +=Villads= + +{(spytter Skraaen fra sig).} + +Ja, tho det kund da vær nydele[131] nok lig aa faa en Mundsmaag. +{(Bider.)} Tak! + + [131] _nydele_, rart. + +{(Lader som han rækker det tilbage, men bider et nyt Sted.)} + +Tak! Tak! + +{(Gumler og tørrer sig med Haandbagen; rækker omsider Benet til +Anders, der tygger videre.)} + +{(Stemmer fra Gjæster, der er kommen ud paa Trappen inde i +Gaarden.)} + +=Villads.= + +Ja, nu skal'et jo saa te aa gaa for sæ, aaeja, aaeja! + +A _kan_ da ett forstaa, te han vil ha aal den Mas med den Helmis, for +den sir da saa vild ud aa æ Øwn som nowe Uel. Det war Fanden hwint mæ +ett vi tow gammel Stønnisser[132], der sku paa æ Ryg af søen en +Giraf; hwa! hwa! + + [132] _Stønnisser_, Stoddere. + +I æ Begyndels tog en jo hwer Sprøng som skuld'en øwer æ Kjerktorn; +men tho nu lyder en jo forresten æ Bjedsel godt nok; men det haar +Fanden hwint mæ ogsaa kost Sweddraaber, aaeja, aaeja! + +Men ingen ved jo, hwordan en vil opfør sæ, nær en nu hører æ Fløjt. + +=Anders.= + +Hwor skal du hen med di Flag? + +=Villads.= + +Den skal a sgu ha nied te æ Maal; længer maa han jo ett rid. Og a +hører, æ Gjæjster er ved aa komm ud, saa maa a sgu rupp mæ! + +Aae Jøsses, kund a vær _tow_ Stejer ad æ Gaang, det vild Fanden hwint +mæ gavn mæ mir end fir Specier om æ Aar; aaeja, aaeja! + +{(gaar ud gjennem Porten).} + +=Proft og Goj= + +{(kommer i Samtale frem i Porten).} + +=Goj.= + +De tror altsaa, at De nu har den aldeles i Deres Magt. + +=Proft.= + +Den lyder mig, som havde den aldrig kjendt nogen anden Rytter. + +=Goj.= + +Ja, det er virkelig et smukt Resultat. + +Altsaa, naar De nu er kommen i Sadlen og halvvejs ud til Flaget, +fløjter jeg første Gang; de to sidste Signalstød gjemmer jeg, til det +behager _mig_. + +=Proft.= + +Ja, vel. Men hvor har vi nu Dommerne? Og Forkarlen, der skal føre +Hesten frem? {(raaber):} Laurst! + +=Laurst= + +{(inde i Gaarden).} + +Ja! {(kommer løbende).} + +=Proft.= + +Vil du saa lægge Sadlen paa Hesten og trække den ud paa Vejen. Se nu +alle Remmene godt efter! + +=Laurst.= + +Javel, Hosbond {(gaar).} + +=Dorre= + +{(kommer sky frem af Folkestuedøren).} + +Aa, Herre! + +{(Goj gaar til Side med et vredt Slæng i Kroppen.)} + +=Proft.= + +Hvad vil du mig, Dorre? + +=Dorre= + +{(hulkende).} + +A vild sej ... te a nok ska ... ta Laurst, nær De saa ... vild læd +det her vær! + +=Proft.= + +Aa, Fruentimmersludder! + +=Dorre.= + +A haaj i Næt søen en forfærdelig Drem ... + +{(=Herredsfuldmægtigen= og et Par andre Herrer kommer til Syne fra +højre.)} + +=Proft= + +{(kaster paa sig).} + +Vil Du gjøre Skandale! Gaa ind til dit Arbejde! + +{(Dorre gaar bøjet bort.)} + +=Grættrup= + +{(tørrer sig; til Svenningsen).} + +Det var sgu en varm Omgang den sidste {(efteraber Oxenway)} "_det_ +siger jeg!" + +=Svenningsen.= + +Ja, den var jo saadan lige høj nok at gaa paa Taget med. + +{(Faar Øje paa Stigen.)} + +Skal jeg derop! Saa er jeg pinedød bange for, jeg himler med det +samme. + +=Grættrup= + +{(ved Stigens Fod til Proft).} + +Ja, saa gaar vi paa Taget. Formodentlig sammen med den Herre dér. + +{(Let Buk mod Goj.)} + +=Goj.= + +Mit Navn er Goj. + +=Grættrup.= + +Og jeg er Herredsfuldmægtig Grættrup -- Hr. Proprietær Svenningsen. + +=Goj.= + +Ja saa! Saa saà jeg Dem jo for lidt siden, i ydmyg Nedkastelse under +Polakpigernes Senge. + +=De to.= + +Hm, hm! + +{(Goj stiger til Vejrs, de andre kryber besværlig efter.)} + +=Grættrup= + +{(til Svenningsen).} + +Det er ikke fri for at kildre lidt i Mellemgulvet. + +=Svenningsen.= + +Nej, saa længe det endda bliver der! Det var ogsaa en Satans Højde. + +=Grættrup= + +{(svimmel).} + +Hold fast! Jeg falder! + +=Svenningsen= + +{(knugende sig mod Taget).} + +Hold De saa bare selv fast. Synes De her er Stedet til at vende +Vejrmøller? + +{(Kryber videre.)} + +=Grættrup= + +{(sætter sig overskrævs paa Rygningen).} + +Gudskelov! Det skal blive rart at faa lidt Aftensvale. + +{(Ta'r Kikkerten frem.)} + +=Svenningsen= + +{(spydig).} + +Hihihi! Ja, De er sgu en net "Svale". De gaar jo op ad en Stige som +en Gravso. + +{(=Goj= staar allerede rank paa Tagryggen; =Solen falder blodrød hen +over ham.=)} + +=Gamle Anders= + +{(nærmer sig Proft).} + +Hvis det endnu kan naaes, saa vild a gjan sej Herren en Par Urd: + +A haar gavn her paa æ Gaard og laâ Mærk te møj af baade det jet og +det andt. A war iguer nied i æ Turnips; og lig som a træjer ind paa æ +Ager, hwad tror De saa, a sir ... _En Ligplant_, ja; lisse +grangivele. Saadan war'et ogsaa, dengang Dje Faar gik væk ... + +=Proft.= + +Skal man nu høre mere Daarekistesnak. Man skulde tro, jeg aldrig +havde set en Hest før. + +=Anders.= + +Ja det skal nok ha nøj aa betyd. Nu haar a adwaar Dem; mir kan a ett! + +{(Gaar ind i sit Rum.)} + +=Oxenway= + +{(fra højre med Enkefru Proft under Armen).} + +Virkelig en dejlig Aften, en _dejlig_ ... {(snubler over en Brosten; +siger langt borte)} ... Aften! + +=Goj= + +{(fra Taget).} + +Ja, Hesten staar parat. + +=Proft.= + +Godt! -- Farvel, søde Mor! + +=Fru Proft.= + +Farvel, min kjære Søn! Vær nu ikke altfor overmodig. + +{(Han ud til venstre.)} + +=Oxenway.= + +Saa gaar vi om paa Udsigtshøjen {(vifter).} Hvor den Aftenluft dog +køler! Aa, det er henrivende! _Det_ siger jeg! + +{(Ud til venstre.)} + +{(Folk, der vil se Ridtet, gaar i Smaagrupper over Scenen og ud til +venstre.)} + +=Goj= + +{(til nogen bag Scenen).} + +Har man lukket _den røde Port_? + +=Stemmer.= + +Ja--a! + +=Goj.= + +Godt! Rid De saa bare, Hr. Proft! + +{(Hestetrav.)} + +=Dorre= + +{(er kommen frem i Husvinklen til højre og lytter med Spænding til +Raabene fra Taget).} + +=Grættrup= + +{(med Haandkikkert for Øjnene).} + +Se vi det, se vi det! Den var ikke længe om at komme i Galop. Se, +hvor den bærer op! Flot, hvad! + +=Svenningsen.= + +Ja, det er sgu ingen almindelig Gumpemær, den Meggi. + +=Grættrup.= + +Det gaar sgu strygende. Men den lystrer jo flinkt. Ja, Proft er en +flot Karl. + +{(Første Fløjtehvirvel.)} + +=Dorre= + +{(farer sammen).} + +Aa, Herre Jesus! + +=Grættrup.= + +Av, den ramte! Hoh, omkring! Hu -- mod Grøften -- hoj -- hoj -- hoj! +Jo, han klared den. Det var Fanden ta' mig godt gjort! + +{(Hurraraab fra Tilskuerne bag ved Scenen.)} + +=Grættrup.= + +Atter i strakt Karriere! + +=Svenningsen.= + +Ja! Flink Tøs. Hun vil ha' noget bestilt. + +=Grættrup.= + +Nu er han ved Maalet. Kan han nu faa vendt. Hov! Hy! Herom! Jo, det +gik! Hurra--a! -- Det er Fanden ta' mæ en prægtig Hoppe! Dette Kast +der med Forbenet, hvad? Flot! Flot! + +=Den Blinde= + +{(er stille som en Flagermus kommen ind paa Scenen fra venstre; han +gaar som i Halvsøvne; har endnu Soldaterhuen paa; hans Tøj hænger +fuldt af Halmstumper).} + +{(Goj, der hele Tiden staar op, fløjter nu =anden= Gang, =tredje= +Gang!)} + +=Grættrup.= + +Huj, ta'r nu Fanden ved Krikken! Se, hvor den danser omkring sig +selv! Kan han bare holde den fra Bivejen ... Nej, det gik galt! Se, +hvor den kjører rundt. Oppe paa Bagbenene. Nej, han _kan_ ikke. Den +_vil_ den Vej. Det var dog Satan til Dyr! Se, hvor det _støder_ sig +frem mod Bidslet -- -- Gud fri mig, lige mod den røde Port! {(Til +Goj.)} Ja, den _er_ vel lukket? + +=Goj= + +Ja! + +{(De bøjer sig ud for at se efter Hesten.)} + +=Grættrup.= + +... Saa sker der jo bare det, at ... + +{(Der høres en =dump= og =bragende Lyd=; Hovslag af en galopperende +Hest.)} + +=Grættrup.= + +Du altforbarmende, her er sket en Ulykke! + +{(Begynder at rejse sig.)} + +=Dorre= + +{(styrter til Jorden med et Skrig).} + +=Goj= + +{(med Tordenstemme).} + +Hvem er gaaet igjennem den røde Port! + +{(Han faar i det samme Øje paa sin Bro'r nede i Gaarden.)} + +=Goj= + +{(med et Skrig).} + +Den Blinde! Saa blev det mig ikke forundt at ta' en ublodig Hævn, +endda jeg har flygtet for den Ting i tyve Aar! + +{(Stiger hastigt ned af Taget; de andre efter.)} + +{(Man bærer Profts blodige Lig ind fra venstre og videre op imod +Hovedbygningen. Midt for Scenen rejser den hulkende Fru =Proft= sig +foran Goj og siger):} + +De er min Søns Morder! + +=Goj.= + +Nej, Frue, ikke jeg, men Brøden. Der kommer en Stund, da enhver Uret +maa gjennem den røde Port. + +{(Fruen efter Sønnens Lig; alle de fornemme efter.)} + +=Grættrup= + +{(ta'r den Blinde i Armen).} + +Elendige Menneske, hvad havde De at gjøre ved den Port! De er Skyld i +Deres Husbonds Død. + +=Den Blinde= + +{(grædende).} + +Det kan _jeg_ ikke gjøre for. Jeg ved ikke af nogen Ting. Jeg har jo +sovet. + +{(Grættrup efter de øvrige.)} + +=Jens Romlen= + +{(kommer bærende med sin afsjælede Datter).} + +Gud naad mæ; saadan finder a Dorre; hun er død. Hun laa lig paa den +Plads. + +=Goj= + +{(i dyb Bevægelse, styrter sig ned og ta'r hendes Haand).} + +Er Dorre død! Da er jeg ramt dybere end nogen af jer. For hun var min +daglige Drøm i alle de Aar, jeg flygted for min egen Skygge. + +Stakkels ulykkelige Kvinde, som skulde bøde saa haardt for at have +elsket en uværdig! + +Jeg vilde ha' baaret dig i min Favn, som man bærer et Lam fra Marken, +og du vendte dig fra mig til ham, der kun tænkte paa at misbruge dig. + +Jeg ensomme og landflygtige, jeg havde knyttet min Skæbne til dig. +Naar Bukken trak sine mørke Spor langs Flodbreddens duggede Græs, da +tænkte jeg paa dig og vor ensomme Vandring over Hjemmets gyngende +Mosegrund; naar Sydens Stjærner saa ned paa mig mellem Palmens +vuggende Blade, mens Taagerne rejste sig over en endeløs Steppe af +duskede Rør, da tænkte jeg paa dine taagede Øjne. + +Og nu ligger du her saa stille, og det var ikke mig, men ham, der +fyldte dit Hjærte saa stærkt, at det maatte sprænges! + +=Gamle Anders= + +{(er kommen til).} + +Er Dorre død! Saa haar a heller ett andt end Døden aa haab te. + +=Goj.= + +Bær hende ind. + +{(Man bærer hende imod Hovedbygningen.)} + +=Goj= + +{(standser dem).} + +Nej, bær hende ind til gamle Anders; der hviler hun sikkert blødere +end deroppe. + +{(Nu er der kun Daglejere og Tjenestefolk omkring ham.)} + +=Goj= + +{(gjør en anstrengt Bevægelse for at blive Herre over sine +Følelser).} + +Vel. Nu er for bestandig Kvinden revet ud af mit Liv, men Manden, +Handlingen lever. + +Kammerater! Lad jer ikke af denne forfærdelige Dag forledes til at +glemme jer egen dybe Fortrykthed. + +{(Raab: Nej, nej!)} + +Naar I en Dag ser Røgen løfte sig over Mosen fra de høje Skorstene, +-- da ved I, at derude bor Goj og Fremtiden. Paa Gjensyn derude! +{(Ja, ja!)} + +{(Ta'r den Blinde i Haanden.)} + +Og kom saa du, min blinde Broder. {(Med et tungt Blik hen mod Dorres +Lig.)} Nu er vi to lige ribbede. + +{(De gaar ud af Porten.)} + +{(Tæppe.)} + + + + +NAAR BØNDER ELSKER + +(1911) + + + + +PERSONLISTE. + + =Karen Mari=, Enke i Hvolgaard, 60 Aar. + =Kjesten=, hendes Datter, 24 Aar. + =Anton=, Forkarl i Hvolgaard, 26 Aar. + =Povl Hedemark=, Antons Far, 64 Aar. + =Fisker Thames=, Indsidder, 65 Aar. + =Store An=, Høstkone. + =Bette An=, Høstkone. + Pastor =Hansen=, 60 Aar. + =Holger Darling=, Feriestudent, Præstens Søstersøn. + =Nikoline=, Pige, Datter af Bette An. + =Svenske Stina.= + =En Bydreng.= + =En Drager.= + +Statister: Høstfolk, Vaskepiger, Byfolk. + +De første 4 Akter foregaar i Vestjylland, 5te i Nærheden af Det +Forenedes Dampskibsbrygge i Kjøbenhavn. + + + + +FØRSTE AKT. + + +{Kaalgaarden paa Hvolgaard indtager hele Scenen i Forgrunden og til +højre. Til venstre en Stuelænge med Endegavlen mod Tilskuerpladsen. +Gammeldags Gaardtype med okkergule Vægge og sorte, krogede Stolper i +Bindingsværksmuren. Tre lave Skorstene, en Storkerede, to Døre, den +nærmeste paa Midten. Nedad Skraaningen foran Stuehuset et stort Bed +med Grønkaal; Kaalhaven omgivet med et lavt Jorddige. Midt for Scenen +ses et halmtækt Bistade; til venstre op imod Husets Stenbro en +Vippebrønd med optrukken Spand; til højre mod Bagvæggen et +Syrenlysthus.} + +{Langs en snoet og stigende Vej i Baggrunden til venstre ligger +Landsbyens Gaarde; øverst oppe det hvide Kirketaarn. Det er lidt før +Solnedgang i Høst.} + +=Kjesten= + +{(kommer i huslig Dragt ud af Indgangsdøren, gaar ned gjennem +Kaalgaarden og ser op ad Hulvejen til højre).} + +=Holger Darling= + +{(ind fra Hulvejen i hvid Studenterhue og Sommertøj).} + +Godda', Kirsten! Det var sgu rigtig smukt af Dem at møde mig paa +Halvvejen. + +=Kjesten.= + +Det war skam ett Dem, _a_ saá atter[133]. + + [133] _atter_, efter. + +=Darling.= + +Hvem var det da? + +=Kjesten.= + +Det war wor Høstfolk. De høster det sidst i Daa; og saa ska der jo +gjan gjøres lidt ud af dem! + +=Darling.= + +Saa skal der vel danses? + +=Kjesten.= + +Det kan godt vær! + +=Darling.= + +Vil De saa danse med mig? + +=Kjesten.= + +Ja, hworfor ett? + +=Darling.= + +_Før_ De danser med Anton? + +=Kjesten.= + +Det ved a skam ett saa lig. Saa blywer _han_ wal wont[134]. Hworfor +spør'er De søen? + + [134] _wont_, vrippen, sølle tilmode. + +=Darling.= + +Aa, fordi jeg altid hellere vil være Numer eet end Numer to. + +=Kjesten.= + +Jamen ud ved æ Bønder der danser vi nu uden Numer, som æ Bjenn ka +_now te_[135]. + + [135] _æ Bjenn ka now te_, Benene kan naa til. + +=Darling.= + +De vil altsaa ikke afslaa mig en Dans? + +=Kjesten.= + +Nej, hwifor skuld a endda det? + +=Darling.= + +Nej, ikke sandt? {(Pavse.)} Sig mig, Kirsten, kommer De aldrig til +Kjøbenhavn? + +=Kjesten.= + +Nej, det er nok ett bløwen søen skjewt[136], te a ska naa dér øwer. + + [136] _skjewt_, lavet. + +=Darling.= + +Ja, men hvis jeg nu kunde gjøre noget for det, vilde De saa komme? + +=Kjesten.= + +De er da en sær jen te aa spør! Hwad vild De endda ha mæ dér øwer +atter? + +=Darling.= + +Aa, vise Dem Byen, og Kjøbenhavnerlivet, Tivoli blandt andet, +Zoologisk Have og -- hvad vi ellers kunde finde paa. + +=Kjesten.= + +Det kund _mi_ Hued vis ett hold te. Og a ka heller ett søen stikk aa +fræ det Hiele. + +=Darling.= + +Hvorfor ikke? + +=Kjesten.= + +Det ka en ett, nær en søen haar nøj, en holder aa. + +=Darling= + +{(let foragtelig).} + +De har altsaa noget, De saadan holder af? + +=Kjesten.= + +Ja det war ett andt godt. Haar _De_ ett det? + +=Darling.= + +Aa jo, -- saagu! En god Cigar, en Sjus, en lækker Tøs i Ny og Næ. Saa +holder jeg ogsaa nok af gode Klæder. + +Hvad synes de for Resten om mit nye Slips? Jeg tog det egentlig paa +for Deres Skyld. + +=Kjesten.= + +Det war virkelig alkjøn[137] af Dem, Darling. Og a _haar_ da ogsaa +sit det, der klej en Mennesk warr. + + [137] _alkjøn_, meget smukt. + +=Darling= + +{(letter paa Huen).} + +Maa jeg takke for Komplimenten! + +=Kjesten= + +{(ler skøjeragtig).} + +Ett aa takk! + +=Darling= + +{(ler ogsaa af fuld Hals).} + +De er en Satans dejlig Pige, Kirsten. {(Slaar Armen om hende.)} Giv +mig et Kys! + +=Kjesten= + +{(sætter ham en Haand for Brystet).} + +Er De sær, Mennesk! Gjør De søen i Kjøbenhavn ? + +=Darling= + +{(bitter).} + +De tør kanske ikke for Anton? + +=Kjesten.= + +Det haar _De_ ingen Ret te aa spør om. + +=Darling= + +{(opgivende).} + +De er ikke til at fange. + +=Kjesten.= + +Nej, a render ett i enhwer Ræv'saws! + +{(Der høres taktfast Sang bag Scenen.)} + +=Kjesten= + +{(løber atter hen og ser ud til højre).} + +Nu er de her. Det maa a ind og sej mi Muer. + +{(Gaar op mod Huset.)} + +=Darling= + +{(efter).} + +De vil ikke være vred, fordi jeg gjorde dette lille mislykkede Angreb +paa Deres smukke Læber? + +=Kjesten= + +{(leende paa Hustrappen).} + +Det skal a sej Dem en naaen Gaang, nær vi er jen tow[138]! + + [138] _jen tow_, ene to, ene sammen. + +=Darling= + +{(løfter ironisk paa Huen).} + +Maa jeg takke den naadige Frøken! + +{(Gaar op mod Lysthuset i Baggrunden.)} + +{(Fra Hulvejen til højre kommer en Procession af Høstfolk med Leer og +River; Pigerne har Kranse af Havreax om Tindingerne; én svinger en +stor Dukke, formet af Havrestraa -- den saakaldte »Havredreng« d. e. +sidste Neg paa Ageren. De marcherer ind imod Grønkaalen og synger):} + + Vi kommer fra Dalenes Fred, + og Faner af Havren har vi med; + den skal Høstens Gjerning rande, + smykke vore Pigers Pande, + naar vi gaar gjennem Landsbyens Led. + + Vor Le faar nu Hvil for i Aar, + thi Klinte med Ax er lagt paa Baar, + alle Skræntens Bær er fundne, + alle Agrens Neg er bundne + og lagt ud paa de vældige Skaar. + + Vi mejed vor Mark under Sang, + saa langt rækker Strygespaanens Klang, + naar blandt Havens Kaal den klinger, + man os Mjød og Kager bringer, + mens det dufter af Mynte over Vang. + +=Karen Mari= + +{(febrilsk frem af Gangdøren).} + +Nej, Jøsses, bette søde Børn, faar en nu søne[139] fremmed i si Kaal! +Aa, hwad ska a endda grib te og løs em mæj? Aa nej, nej, endda, bette +Anton, _vær_ mæ nu gued! Aa, træj[140] endda forsigtig og _slaa_ mæ +ett æ Hued fræ mi dejlige Kaal, som Worherr haar lædt gro saa bred og +saa skjønn. + + [139] _søne_, saadanne. + + [140] _træj_, træd. + +Nu _skal_ a komm, nu _skal_ a komm -- _med_ en bette sød Kaag te æ +Pig'er djê Mund' og en Maløwtdram[141], en Maløwtdram og en _stur_ +Sukkerknald te hwer aa æ Kaal. + + [141] _Maløwtdram_, Malurtdram. + +Aa nej, nej, nej, bette Anton, gaa endda ett vitter[142]. Aa vi, vi! +Kjesten, Kjesten, Kjesten. + + [142] _vitter_, videre. + +=Kjesten= + +{(i Døren).} + +Ja, ja, Muer; ta nu towle te æ[143]. A kommer jo! + + [143] _towle te æ_, stille til det. + +=Karen.= + +Aa, _bette_ Kjesten, gaa _endele_ ned og bed for æ Kaal. Du _ka_ wal +faa Anton te aa gi sæ! + +=Kjesten= + +{(smutter forbi Karen Mari).} + +A ska prøv paa æ, Muer. + +=Karen Mari.= + +Imen a henter æ Flask og en jenle bette Kaag. + +=Kjesten= + +{(frem mod Anton).} + +Naa, saa du hugger løs mell mi Muers Kaal! + +=Anton= + +{(svinger Leen).} + +Ja, nu er a tesinds, te der skal høstes op fræ en End aa. + +=Kjesten.= + +Ja, aa æ Kuen[144], men da wal aalle aa æ Kaal? + + [144] _Kuen_, Kornet. + +=Anton.= + +Jow, mi Muer[145]. Æ Kuen er vi færdig mej, nu er æ bejst, vi tar æ +Kaal ogsaa, men[146] vi er i æ Træk. + + [145] _Muer_, Morlil. + + [146] _men_, mens. + +{(Et nyt, frisk Kaalhoved stegler over Ende med Skaftet i Vejret.)} + +=Kjesten.= + +Nej, nu ska du Suren spark mæ ta dæ i Ajt, te du ett drywer di Lojer +_aa_ vidt. Muer blywer da rejn ud aa sæ sjel. + +=Anton.= + +Lojer, nu saa det ska kaldes Lojer, det hér! + +{(Nye Indhug.)} + +=Kjesten.= + +Ja men primer du da, Anton! Vil du nu si, du tar dæ en Selop[147]! + + [147] _tar dæ en Selop_, kommer tilbage i Tøjet. + +{(Løber bag ham, slaar Armen om Livet paa ham og haler ham bort fra +Kaalene.)} + +=Anton= + +{(i Angst).} + +Ih, Jøsses, Kjesten, du ku ha skaar dæ paa mi Hjøli[148]! + + [148] _mi Hjøli_, min Le. + +=Kjesten.= + +Saa kund du wal hør _atter_[149], hwad en sejer te dæ. A vild maaski +gjan gi dæ Løs'peng, nær æ Kaal saa maa staa. + + [149] _atter_, efter. + +=Anton.= + +Jamen, de ska vær jawn stur. + +=Kjesten.= + +Ja tho, læd wos hør di Priser. + +=Anton.= + +_Jen_ Kys nu og flir sin! + +=Kjesten.= + +Da er du helsen ett saa fejl te aa forlaang for di Sager! -- Nu ja +læd gaa! {(Kysser ham lige paa Munden.)} Dér haar du æ, din +Tordenhued! {(skubber ham tilbage).} Vil du saa læ mi Muers Kaal +staa! + +=Anton= + +{(stryger sig myg om Munden).} + +Tho det gik i søn en Faart, te en knap nok ved, om en fæk nøj heller +en fæk ett. + +=Kjesten.= + +Ja, en skuld da ett wal vær læng om, aa betaal den Slaw[150]. + + [150] _Slaw_, Slags. + +=Anton= + +{(søger paany at indfange Kirsten).} + +_A_ tykkes nu, det er for lidt da. + +=Holger Darling= + +{(som, Anton uafvidende, har betragtet denne Scene, træder nu frem og +siger):} + +Nej, Ret _skal_ være Ret. De har faaet, hvad De har forlangt, hvad De +kan tilkomme; det er der Vidner nok paa. + +=Anton= + +{(overrasket).} + +Saa De gaar her og lusker! De skuld vis helst hold Dje bette +Flegger[151] i. A twiler paa, te De læ Dem nyw med saa lidt, nær _De_ +er ud aa plukk Kjersbær. + + [151] _Flegger_, Sladdermund. + +=Kjesten.= + +Still nu, Anton! Nu er æ heller ett ward aa gams altfor stærk ad en +fremmed Mennesk. + +=Anton.= + +Fremmed! Hwor fremmed mon han er? I haar maaske aallered wot i æ +Lysthus med hinaan. + +=Kjesten.= + +Nu ska du ti, Anton! A vil ett ha di Vringlehied hwerandt +Ywblik[152]; det ka a sej dæ! + + [152] _di Vringlehied hwerandt Ywblik_, din Gnavenhed hvert + Øjeblik. + +=Karen Mari= + +{(kommer ud af Indgangsdøren med en Flaske og et Kagefad i Haanden; +bag hende Nikoline med Ølkovsen).} + +Aa _bette_ Kjesten, _haar_ du holdt dem ved Snak saalæng? Kom nu, +Anton! Tho det er nok dæ en ska gjør sæ gued Venner mej, om en vil +rej si Kaal. -- Kjesten, ta æ Fad og læd endele æ Pig'er faa en Kaag. +{(Skjænker i Glasset og byder.)} Aa, Anton, drik nu de anner te, og +Lykk med æ Awl og det Hiele. + +=Anton og de andre.= + +Ja, Lykk med æ Awl. + +=Karen Mari.= + +Aa, Kjesten, da kund _du_ da ogsaa gjan klink med Anton. + +=Kjesten= + +{(som fra den anden Side byder Kager rundt).} + +Ja, vil han klink med mæ? + +=Karen Mari.= + +Det vil han vis heller end gjan. + +=Kjesten= + +{(støder sit Glas mod Antons).} + +Skaal, Anton! Læd nu vær aa skott søen ud aa æ Ywend[153]. En ska da +vær glaad i Høst. + + [153] _æ Ywend_, Øjekrogen. + +=Anton.= + +A er aaltid glaad, nær ett _anner_[154] gjør mæ bedrøwed. + + [154] _anner_, andre. + +=Kjesten.= + +Ja, saa klinker vi paa manne glaad Timer. + +{(=Anton= fører tvivlende sit Glas mod hendes.)} + +{(Lyden af en Skalmeje klinger ind fra venstre.)} + +=Kjesten.= + +Hører I dér Fisker-Thames. Han haar Humør nok te baade sæ sjel og +anner. + +{(Pigerne styrter op mod Baggrunden og trækker Thames ind paa +Scenen.)} + +=Fisker-Thames= + +{(er barbenet og i Skjorteærmer, har en flad Hue paa Hovedet. En lang +Medegaj har han i Haanden, og under venstre Arm slanter en +Fiskepose).} + +Singot Folkens og walkommen te! Sikken en Held a aaltid haar! _Her_ +falder a nied i lutter Fornywels og glaad Ansigter, Ungdom og +Knøvhied[155] og skred[156] Kinder. Aa, war en nu sjel ung, saa ku en +nem faa sæ en Kjærest. Hwad sejer _du_, Karen Mari? + + [155] _Knøvhied_, Skønhed. + + [156] _skred_, glatte. + +=Karen Mari.= + +Nej, vi er nok for gammel te aa ha søne nøj[157] i wor Hued. + + [157] _søne nøj_, saadan noget. + +=Anton.= + +Og du ka mied, nær vi anner maa gaa for æ Hjøliknag[158]. Hwor somm +Folk haar æ godt! + + [158] _Hjøliknag_, Le-Knagen. + +=Thames.= + +Saamænd; _a_ misuner ingen. + +=Anton.= + +En Mied'gaj[159] det ska jo vær en Remeddi med en Worm i den jen End +og en Dawdrywer i den naaen? + + [159] _Mied'gaj_, Medestage. + +=Thames.= + +Ja, aaeja, søen gaar jo æ Taal. Men _a_ sower mæ ett aaltid te mi +Fød; a maa saamænd æ Aa manne Gaang rundt, inden a haar hivsked[160] +saa møj, te a ka faa æ Mund mætted. + + [160] _hivsked_, taget. + +=Anton.= + +Nu vil æ ett anderledes bej? + +=Thames.= + +Nej, der ska affensires[161]! En _ska_ snaar putt æ Krog i æ Gaef aa +æ. Men a er ett saa begjerlig. Og saa er en aaltid si egen Mand, og +det haar nu al Tider past bejst for _mæ_. Og nær æ Suel den skjenner +og æ Engi æ grønn, og a saa ka trækk en Swissi[162] i Land, som den +hér {(viser en fed Lax)}, saa er der ett saa lykkele en Mennesk paa +hiele Verdens Jurd. + + [161] _affensires_, vankes meget omkring. + + [162] _Swissi_, Fyr. + +{(Fisken gaar fra Haand til Haand og ender omsider hos)} + +=Karen Mari.= + +Det war helsen ett saa ring en bette Stegi[163], du der haar +knæven[164] dæ, Thames; den er der skam en gued Bej i. + + [163] _saa ring en bette Stegi_, saa lille en een. + + [164] _knæven_, kneben. + +=Thames= + +{(skjælmsk).} + +Ja, Karen Mari, du sku ha tavn _mæ_, saa haaj du wot wal forsorred. +Hwor der er Mad te jen blywer der ogsaa gjan Mad te tow. + +=Karen Mari= + +{(fingrer videre paa Laxen).} + +Det _er_ da snaar jen af di skjønnest Fisk, en _ka_ si. + +=Thames.= + +Ja, det er jen, der braser godt paa æ Pand. + +=Karen Mari.= + +En ka snaar staa og blyw aal hægen[165]. + + [165] _hægen_, lækkersulten. + +=Thames.= + +Nu du haar ondt ved aa aasi en[166]. Ihtho ta'en da saa med dæ, mi +Muer! + + [166] _aasi en_, afse den. + +=Karen Mari.= + +Nej, tho det er da snaar Synd imud dæ. Hwad haar du saa te æ Fød? + +=Thames.= + +Aa, det haar ingen Nød. En Bej Speg'flæsk te en Stø Grovbrød det er +en udmærket Fød, nær en helsen haar æ Hjelbred. + +=Kjesten.= + +Nej, Muer, du maa virkelig ett ta æ Fisk fræ ham! Det er jo det +jenest, han haar. Søen gir Thames aaltid hans Sager hen. + +=Thames.= + +Snak om en Ting! A klaarer mæ nok. A haar mi Humør og med den +forholder æ sæ søen, te jo mir en gir desmir en haar. + +=Karen Mari.= + +Ja, saa vil a da gi dæ en Dram med de anner. + +=Thames= + +{(spytter Skraaen ud i Haanden).} + +Ja, den skuld en nødde sej nej te. Skaal Folkens og Gud i Wold med +wos aal sammel! + + Lykk med jer Høst, + og en Kjærest ved jer Bryst! + +=Karen Mari.= + +Ja, du er en slem gammel Træjring[167]! {(hun ind).} + + [167] _Træjring_, Gavstrik. + +=Thames.= + +Nu, hwem fæk saa iaar æ Hawerdreng[168]? + + [168] _æ Hawerdreng_, Havre-Drengen. + +=Stemmer.= + +Det fæk Stur'An. + +{(Havredrengen hives i Vejret og klasker ned for Foden af)} + +=Thames.= + +Se vi det! Da er en walskaft Dreng, og slæjter han æ Muer paa, faar +han ogsaa wal æ Starels[169]. + + [169] _æ Starels_, Størrelse. + +Men for aa faa nø andt i Snak: hwad er æ, de fortæler om dæ, Anton, +te du vil rejs aa æ Land, "forlade Danmark og de danske Møer" -- a +forstaar æ dæwlenmæ ett, te en ung Mennesk ka faa æ i si Tanker. + +{(Forbavset Mumlen mellem de andre.)} + +=Kjesten= + +{(imod Anton).} + +_Det_ er da wal ett sand, Anton! + +=Anton= + +{(tier).} + +=Thames.= + +Ka nu jen begrib æ, te en ung og biel[170] Kaal, der er saa ajted og +estimired som du, vil gjør di gued Venner og di gammel Faa'r den +Sorre[171]. A tykkes æ Land her er saa skjøn, te en ska ha wanskele +ved aa find en skjønner; og her _er_ jo Plads nok te wos hwerjen, nær +en baare ved aa find 'en. + + [170] _biel_, stræbsom. + + [171] _Sorre_, Sorg. + +=Anton.= + +Ja, dér saâ du en sand Urd. Men helsen snakker du vis om nøj, du ett +haar møj Ved[172] om. + + [172] _Ved_, Begreb. + +=Thames.= + +Aa, det ku endda vær, Farlill! A haar ogsaa hat mi Fristelser. -- +Tho det war i de ung Daw; a tjent som Forkaal i Teglgaard. Og da war +der kommen nue te Rend af de her Mormoner, de kalder dem. + +=Stemmer.= + +Det war nøj for dæ! + +=Thames.= + +Nej saagu om det war, men det war no Fandens beløben[173] Kaal i æ +Taal, og de haaj Klokker i dje Lomm og Kierer[174] paa æ Maw, og Guld +war æ hwer Krumm[175], og æ Bivel den kund de, som en naan ka æ +Kwot[176]. + + [173] _beløben_, snedige. + + [174] _Kierer_, Kjæder. + + [175] _hwer Krumm_, altsammen. + + [176] _æ Kwot_, Kortene. + +=Stemmer.= + +Haha! ja du er en javn Skierer[177]! + + [177] _en javn Skierer_, den rette Karl. + +=Thames.= + +Naa, de haaj kaast dje Øwn paa _mæ_, og hwor a war heller ett war, de +war aaltid i æ Hæl af mæ. Og søen som de kund legg for[178]! De +fortal om dje Land derhjemm; -- ja, saa skjøn der da war, søen med +Søer og Sager -- -- og Bjærre -- -- og Jærnbaner og -- -- -- ja, saa +det war snaar for en aaen sølle jen, som _skuld_ en da ha sprungen +"lige ind i Paradis". Og saa de Kwindfolk de snakked om; tho det war +snaar det aalvillerst[179]. + + [178] _legg for_, overtale. + + [179] _aalvillerst_, allerherligste. + +=Stemmer.= + +Haha! Ja, det vil vi tro! + +=Thames.= + +Ja, tro det forstaar sæ, en war jo ung dengaang, og _det_ war sgu lig +ved aa ta æ Snøvs fræ mæ[180]. _A_ kund ett spis, _a_ kund ett sow, a +laa og sprekulirer om æ Nætter paa det her Præjkerads. A tyt jo hwer +Tagn[181], der maatt wal vær nøj om æ Snak, nær de her Kaalsener[182] +ku søen kapitelfæjst æ. + + [180] _ta æ Snøvs fræ mæ_, gjøre én kulret. + + [181] _hwer Tagn_, bestandig. + + [182] _Kaalsener_, Kanaljer. + +A _haar_ aalle wot syg i mi Daw, men her war a iløwle[183] det nærest +ved æ, te a haar wot nowtider[184]. + + [183] _iløwle_, alligevel. + + [184] _wot nowtider_, været nogensinde. + +=Stemmer.= + +Nu hudden[185] gik æ dæ saa? + + [185] _hudden_, hvordan. + +=Thames.= + +Jow, a kam da fræ æ med æ Forstand i Behold. De her Swissier[186] +bløw kaldt te en naaen Kant aa æ Land, saa a fæk Ro te aa besind mæ +paa æ. A kam te aa tink ved de her manne Kwonner[187], og a haaj da +ogsaa sit nøj af Verdens Handtiring, og søen haaj a laa Mærk te, te +hwad Kwonner angik, saa haaj de flest nok aa døw[188] med jen. + + [186] _Swissier_, Gavtyve. + + [187] _Kwonner_, Koner. + + [188] _døw_, døje. + +=Stemmer.= + +Hahaha! + +=Thames.= + +Kort aa fortæl: a bega æ[189], baade det gamle og det nøj Jerusalem. + + [189] _bega æ_, opgav det. + +=Holger Darling= + +{(der under Thomas's Replik har koketteret med =Nikoline=).} + +Det var klogt af Dem, gamle Støder; men det er naturligvis ogsaa kun +en af Antons sædvanlige Flyvegriller. + +=Anton= + +{(mørk).} + +Hwor mon De ved _det_ fræ? De er da vistnok den sidst, a skuld betro +mæ te. + +=Darling.= + +Det er mig ogsaa revnende ligegyldigt; for mig kan De rejse hvorhen +Fa'nen De vil. + +=Anton.= + +Ja Tak, a ved Beskejn, det er det I pønser paa baade De og Kjesten aa +faa _mæ_ aa æ Vej, saa I rigtig uforstyrred ka find hinaan. + +=Kjesten.= + +Ja, men Anton, er du da rejn fræ Sans og Samling; tror du virkelig en +Urd af det du sjel sejer? + +=Anton.= + +Gid a ett gjord! A kund godt hjælp mæ med aa tro paa _nøj_ minder. + +=Darling.= + +Aa, hvad skal vi nu med al den Højtidelighed. Skal vi ikke hellere ta +en lille Runde, mens Hønsene gaar paa Pind. De har jo Klarinetten +parat, gamle Thomas? + +=Thames.= + +Ja, den er aalle laant[190] henn. {(Blæser.)} + + [190] _laant henn_, langt borte. + +=Darling.= + +Spil os saa en Aftenvals her mellem Kaalene. + +{(=Thomas= spiller; =Darling= snupper i en Hast =Kjesten= om Livet; +med en halvt undskyldende Bøjning hen mod =Anton= la'r hun sig føre i +Dansen. De andre parvis efter. =Store Ane= hjanter af Sted med +Havredrengen.)} + +=Karen Mari= + +{(i Døren).} + +Aa træj endda ett paa mi Skalotløg! Ta jer endele pæn iwor[191]; +{(forstærket)} æ Bi, æ Bi! aa, _kom_ endda ett te æ Bi! + + [191] _iwor_, i Vare. + +{(Anton har staaet stille første Omgang. Nu kommer)} + +=Svenske Stina.= + +Finder jag her en Enkemand! Skal inte vi to slaa Pjalterne sammen for +denne Omgang? Det er saa förtjusande at faa svänga sig lite Gran! + +{(Anton er rasende, fordi han blev narret for Kirsten; da han er +kommen ud foran Bistadet, retter han et drabeligt Spark imod det, saa +det trimler omkuld. Et vildt Skrig rejser sig fra Pigerne, efterfulgt +af sanseløs Flugt; de fleste forsvinder bag om Stuelængen. =Fisker +Thames= la'r sig dumpe plat ned paa Maven mellem Kaalene. Kort efter +rejser han sig forvirret op og styrter med Favnespring ud af +Kaalgaarden. Lidt efter kommer =Anton= frem, fægtende med sin +afkrængede Vest, han er ophovnet i Ansigtet af Bistik, nærmer sig +Vippebrønden og trækker en Spand Vand op.)} + +=Kjesten= + +{(kommer forpustet frem af Gangdøren).} + +Aa, du alstyrende, hwor _sir_ du ud! Men hwad gik der ogsaa af dæ; du +ved da, te æ Bi er ett søen aa spøg mej! + +=Anton.= + +Det er _a_ fandenmæ heller ett! Bryd _du_ dæ aalle om _mæ_. _Mi_ +Hued[192] kan snaar vær kjøn nok te det, a skal brug en te. Ta du dæ +heller af Darling. Han haar maaskisæ ogsaa faat lidt aa blæs paa. + + [192] _Hued_, Hoved, Ansigt. + +=Kjesten.= + +Nej, Darling fækk ett en jeneste Stik. + +=Anton.= + +Nej, Fanden hytter sin! + +=Kjesten.= + +Men Anton, _er_ du da rejn sær. Ubav endda, hwor _sier_ du ud! Læd nu +mæ hjælp dæ. + +=Anton= + +{(skjærer de vildeste Ansigter).} + +Hwad mon _du_ vil hjælp mej? + +=Kjesten.= + +Med aa pill æ Brojjer[193] ud. A haar da ogsaa wot stukken af Bi +engaang, a ved helsen nok, hwad _det_ er! {(Hun drejer hans Kind ind +i Lyset).} Men du er saa laang, a ka ett ret komm te. + + [193] _Brojjer_, Brodder. + +=Anton= + +{(blidnet).} + +Hworden vil du da ha mæ? + +=Kjesten.= + +Læd wos sætt wos her ved æ Kjeldramm. + +{(Finder Brøndskamlen; hun sidder, han ligger paa Knæ med sit Hoved i +hendes Skjørt; hendes Fingre løber over hans resne[194] Ansigt.)} + + [194] _resne_, ophovnede. + +=Kjesten.= + +A ska low for, te du er bløwn standed[195]! + + [195] _standed_, pyntet, lavet til. + +=Anton.= + +Er der manne Brojjer? + +=Kjesten.= + +Om der er manne? De sejjer[196] snaar som Tænd i en Kaar[197]. + + [196] _sejjer_, sidder. + + [197] _Kaar_, Karte. + +=Anton.= + +Da er der ogsaa en jawn Swej[198] i'æ. + + [198] _jawn Swej_, god Svie. + +=Kjesten.= + +Her ka æ Finger ett gjør æ ud aaljen[199]. A maa ha en Stikknyw[200]. + + [199] _aaljen_, alene. + + [200] _Stikknyw_, Slagtekniv. + +=Anton= + +{(løfter forfærdet Hovedet).} + +Men hwad vil du endda brug den te? + +=Kjesten.= + +Aa lig du nu baare still. A vil prøv, om a ett ku faa æ te aa +sald[201]. {(Raaber):} Nikoline! + + [201] _æ te aa sald_, det ophovnede til at svinde. + +=Nikoline= + +{(i Bryggersdøren).} + +=Kjesten.= + +Aa ta mæ lig den stur Stikknyw ved æ Lowtsbjælk; men taef ett +nøj[202] i æ Tykmjælk. + + [202] _taef ett nøj_, tab ikke noget. + +=Nikoline= + +{(frem med Kniven, som =Kjesten= haandterer fra Kind til Kind i +Antons ophovnede Ansigt).} + +Naa, gjør æ nø Gavn? + +=Anton.= + +Aa, det dolmer[203] da saa dejlig! + + [203] _dolmer_, dulmer. + +=Kjesten.= + +Nu ka du godt staa op, Anton. + +=Anton.= + +Maa a ett blyw her lidt endno? + +=Kjesten.= + +A skuld jo hen aa ha æ Gjæs ind. -- Det er nu det samm, men det war +en gued Lær'streg te dæ. Hwad vild du spark te æ Bi for? + +=Anton= + +{(oprørt).} + +Og hwad vild _du_ rend aa flyv med æ Student for? + +=Kjesten.= + +Ja, a tint nok, det war derfor du maatt ud med di Gal[204]! Maa a +maaske ett dans med hwem a vil, uden først aa spør _dæ_ om Forlov? A +vist forresten knap, hwem a danst mej, fâr a war mødt i æ. Og den der +vil ha _mæ_ te Makker, han maa helst vær virm[205] paa æ Sokker. + + [204] _Gal_, Arrigskab. + + [205] _virm_, rap. + +=Anton= + +{(studs).} + +Nej, a er jo kuns en Bûndklods, a er ett fin nok te aa ta paa _dæ_. + +=Kjesten.= + +Fin og fin! Du er gued nok paa _di_ Maad, men der kund jo ogsaa vær +anner, der war gued nok. + +=Anton.= + +Ja, a ved nok, hwem du nu tinker paa. A behøwer ett aa si mir, end a +haar sit. Men a ska nok komm af jer Vej. + +=Kjesten.= + +Du truer jo lig'fram. + +=Anton.= + +Aa, det er vis ett nø Trusel for dæ. Her sejjer a og snakker saa +angermodig[206] te dæ, saa æ Væggi ku rævn; men om a gi i æ Jurd af +Sorre øwer, te du ett vil kjendes ved mæ, du vild syng og vær lig +glaad. + + [206] _angermodig_, ømt og mildt. + +=Kjesten.= + +Snak om en Ting! Hwor _ka_ du nu sejj og sej søne Pladder. + +=Anton= + +{(oplivet).} + +Vild du ett! Ja, men, -- saa ka æ jo vær, te du iløwle holder nøj af +mæ? + +=Kjesten.= + +Aa, Herregud, Anton, du er da en _sære Baa'n_[207] af saa stur en +Kaalmennesk aa vær! {(mens hendes Hænder dvæler lidt ømmere paa hans +svulne Kinder).} Nu kan a et find flir Brojjer; tykkes du nu, det +haar linned[208] nøj? + + [207] _sære Baa'n_, underligt Barn. + + [208] _linned_, bedret sig. + +=Anton.= + +Aa, Kjesten, nær a ligger her, med mi Kind paa di Knæ, saa er a det +lykkeleste Mennesk, der ka løw paa Guds Jurd. Hworfor ka vi ett +aaltid ha æ søen. + +=Kjesten.= + +Ja men, Anton, søen haar du jo aalle snakked te mæ fâr! + +=Anton.= + +Nej, en faar æ jo sjalden saa, som det _skuld_ sejes, fâr det er +forlæng. + +=Kjesten.= + +Jamen, hwad er det saa, der skuld sejes? + +=Anton.= + +Du ved æ godt, Kjesten, men du vil spøg med mæ imell Staând, og det +er ett aaltid, te a _taaler_ Spøg. Du ka gjør en gued Mennesk af mæ, +men du ka ogsaa lav mæ te saa møj nø ussel nøj. + +=Kjesten.= + +Da gjør a æ saamænd ett med mi gued Villi. + +=Anton.= + +Hworfor ligger du dæ saamøj atter den Student? + +=Kjesten.= + +Du tror, der er nøj mell mæ og Darling? + +=Anton.= + +Nu ska du ett spill saa helle, bette Kjesten. A haar wal ogsaa +Øwn[209] i æ Hued. + + [209] _Øwn_, Øjne. + +=Kjesten.= + +Tho a ved snaar ett, hwad du haar. _I_ æ Tid er de bløwen nøj smaa. +-- Saa skuld en ett kund ta en Swingom med en pæn ung Fyr, uden te +det skuld udlegges paa en beskidt Maad? + +=Anton.= + +Jow Kjesten, det er ett nær søen, men her er æ, a taaler saa lidt. Ja +det vil sej, hwis a vist, te du ett ment nøj med æ, men det ved i +Pig'er vis ett aaltid sjel. + +=Kjesten.= + +Aa, a er da heller ett en _hiel_ Baa'n, men du er ett aaltid lig nem +aa blyw klog paa. -- Hwad ska det nu smaag aa, te du truer mej aa +rejs aa æ Land? Tror du ett, te der ku blyw nok aa udrett for dæ +herhjemm? + +=Anton.= + +Jow, aaltfor møj maaskisæ, hwis a sku gjør det, anner vil ha mæ te aa +gjør. Du ved jo, mi Faa'r vil ûnd mæ æ Stej derhjemm. + +=Kjesten.= + +Nej, det vidst a forresten ett. Men hwad sworer du te det? + +=Anton.= + +Ja, den _vil_ a hwerken ej heller ha, for ud paa den Hied[210] vild +_a_ gaa tilgrund! det ved a; men det ka mi Faa'r ett forstaa. Og det +gjør mæ saa ondt aa skuld sej ham æ, for a er ræj for, te det vil +rejn knus ham. A haar ett wot hjemm i manne Tider af den Grund. A +_kan_ ett bind mæ te den Hiedbrakk[211], hwor knap en Moldhwalp ka +faa æ Fød, endsej en Menneskbaa'n ... + + [210] _Hied_, Hede. + + [211] _Hiedbrakk_, Hedelod. + +Men hwem er det, der snakker ud paa æ Vej? + +=Kjesten= + +{(ser ud).} + +Det er jo di Faa'r -- og æ Præjst! Det er aalle ward, te _de_ skal si +wos sammel. Ska vi ett smutt ind i æ Lysthus. + +{(=Pastor Hansen= og =Povl Hedemark= kommer med Vejen, der løber +forbi Kaalgaarddiget. Det er nu under Solnedgang.)} + +=Præsten.= + +Naa, De har faaet al Sæden ind, Povl? + +=Povl Hedemark.= + +Aajow, Hr. Pastor, a haar ogsaa faat en godt ind. + +=Præsten.= + +Ja, De er en brav og stræbsom Mand, Povl, et Særsyn i disse løbske +Tider. + +=Povl.= + +Aaja! En kratter jo ved, saalæng en kan. + +=Præsten.= + +De har skabt Dem et dejligt lille Hjem deroppe paa Sandet. Det er mig +altid en Glæde, naar jeg kjører der forbi til Annexet at se, hvor +alting er pynteligt og pænt omkring dette lille Hjem. Sandelig, +Nøjsomhed med Gudsfrygt, ja, det er en stor Vinding, som Paulus +siger. + +Vi Præster er vel nok dem, der ser Landet mest i Søndagsklæder. Deres +Hjem derude paa Heden har altid været mig saadan et Søndagshjem. Hvor +tit er jeg ikke bleven mødt af denne Duft af Timian og Lavendler fra +Deres lille Have, og Røgen fra Deres Skorsten fulgte min Vogn paa +Vej. Thi Røgen fra saadant et lille ensomt Hus, den bærer saa langt +og fortæller én saa meget om Lykke og Arnefred. Ja, De er i Sandhed +lykkelig, Povl Hedemark! + +=Povl.= + +Ja, a tykkes ogsaa sjel, a haar en bette knøw[212] Hjemmen. Men, det +haar jo ett wot lutter Søndaw dem a haar hat dèrud. Mi Kuen gik jo +syg i manne Aar, og det war ett aaltid lig nem aa faa æ Fød ud aa æ. +Der war jo ett uden den baar Lyng, da a kam derud. Men a haar laa Fur +te Fur, og nu ka en Famili, der ett stiller stâr Fordringer end min, +godt begynd aa løw aa æ. Men nu er a ogsaa ved aa blyw træt, Hr. +Pastor. + + [212] _knøw_, pæn. + +=Præsten.= + +Ja, det _har_ de sandelig Lov til at være. Og hvordan har De saa +tænkt Dem Fremtiden. + +=Povl.= + +Jow si, Hr. Pastor Hansen, a _haar_ jo da en Søn, Anton, De ved. Ja, +han tjener da forresten ved æ Enkikuen her i Hwolgaard. A ved ett +retter, end han skikker sæ wal. + +=Præsten.= + +Anton var en opvakt Dreng ved Konfirmationen, og heller ikke siden +har jeg hørt andet end godt om ham. Saa er det maaske Deres Mening at +tilbyde ham Hjemmet? + +=Povl.= + +Jow, tho han er jo den nærest. + +=Præsten.= + +Sandelig en smuk Ordning! + +=Povl.= + +Det er jo den jenest Baa'n, Worherr haar levnt mæ. De anner haar a jo +maatt bær op paa æ Kjerregaard, som æ Præjst vil how. Aa, hwor det +gjord mæ ondt med den sidst! Han war en sær raar bette Dreng. _Han_ +kund gaa æ Daw ud og dulle alisid[213] med mæ, saa bette han war, og +hold i æ Stud dje Temm[214], nær _a_ gik og plowed. Men han maatt jo +afstej -- _te_ de anner, da æ Tæring kam. _Det_ war Numer fem. Mi +_Kuen_ war gjev for mæ, men bette Søren -- det war det haard'est. + + [213] _dulle alisid_, smaatrippe ved min Side. + + [214] _Temm_, Tømme. + +Da a haaj faat ham kaast hen, og a ijen sku ha fat paa mi Arbed -- a +haaj ligfram saa ondt ved aa faa æ Plov igaang; a vild hwer Yw'blik +fornemm atter den her bette Haând paa æ Temm. + +Haaj _han_ løwed, saa tror a bestemt, te han haaj faat æ. Det er i +Daa hans Døddaa. De sir, Hr. Pastor, a gaar med en bette Krans. Den +vild a ha op paa hans Grav. Ja, _han_ war den gjevest! + +=Præsten.= + +De er en god og ædel Mand, Povl Hedemark! + +{(Solen gaar ned bag Huslængerne, Kirkeklokken ringer fra det hvide +Taarn.)} + +=Præsten.= + +Nu i Jesu Navn, saa gik den Dag til Ende! Nu ringes Solen ned. + +=Povl.= + +Saa maa a nok si aa skynd mæ, inden de lukker æ Stett[215]. Faawal, +Hr. Pastor! + + [215] _æ Stett_, Kirkegaardslaagen. + +=Præsten.= + +Farvel, Povl, og Gud velsigne Dem og Deres Søndagshjem. {(Gaar +videre.)} + +{(=Anton= og =Kjesten= kommer frem af Lysthuset.)} + +=Anton.= + +Ved du, hwad det war, mi Muer og mi smaa Søskend død aa? + +=Kjesten.= + +Nej. + +=Anton.= + +Simpelthen: Mangel paa det tørre Brød. Og dér skuld _a_ ta Arr atter +Faa'r. En søen Ligkist er det, Pastoren kalder for en Søndagshjem. + +=Kjesten.= + +Pastor Hansen ved aaltid aa find saamanne kjønn Urd. + +=Anton.= + +Ka du saa forstaa, te a maa rejs mi Vej? + +=Kjesten.= + +Ja men ... ka du ett blyw hér? + +=Anton= + +{(med Eftertryk).} + +Det ved _du_ og ett a. + +{(Tæppe.)} + + + + +ANDEN AKT. + + +{Dagligstue i Hvolgaard.} + +{=Store An= og =Bette An= beskjæftiget med Hovedrengjøring; den +første pudser Kobbertøj helt fremme mod Publikum og vender Ryggen til +Bette An, der i Baggrunden børster Stuens Kakkelovn.} + +=Bette An= + +{(der dypper Børsten i Sværten).} + +A tykkes, te Kjesten er bløwen saa bleg om æ Neb[216] i den sidst +Tid? + + [216] _æ Neb_, Næbet. + +=Store An.= + +Ja, det er ett søen aa staa tow Kjærester i Rett paa jen Tid. +Hower[217] du ett det fræ di egen ung Daw? + + [217] _hower_, husker. + +=Bette An.= + +Jow, det maa du nok sej. Men den Student det er da ogsaa en slemme +Pløk. Tho han ka da snaar faa æ Pig'er te aa rend atter sæ æ hiel +Sovn øwer. + +=Store An.= + +Ja, tho det er snaar, lissom nær jen af vianner gaar ud i æ +Baagdar[218] og kalder paa æ Høns; saasnaar vi sej'er: pylle, pylle, +pylle! saa kommer æ det Hiele. + + [218] _æ Baagdar_, Bagdøren. + +=Bette An.= + +Hihihi! Ja, det er snaar, hwad det er mæ æ! Hwor læng mon han ska +blyw ved aa gaa _hér_? Skal _han_ ett tebaag te hans Løsen[219]? + + [219] _Løsen_, Læsning. + +=Store An.= + +Py! tror du søne nue løser! Nej, han ska hwil hans Nerver. + +=Bette An.= + +Hyhyhyhy! Det blywer karenmæ vis en raar Hwilen! _Han_ flywer jo af +den jen Liegstow[220] og i den naaen. -- De sejer endda aalsammel, te +han ska vær Præjst. + + [220] _Liegstow_, Ligstue. + +=Store An.= + +Præjst! det sku da saa vær paa en Herredskantor. Han ska jo vær +Prækeraater. + +=Bette An.= + +Det tror a surenmæ ett, Kjesten ved. -- Hyhyhy! Der blywer karenmæ +vis manne smaa Studenter her paa æ Egn, nær _han_ er rejst! + +=Store An.= + +De vil da faa let ved aa blyw baade døft og komfirmired, for de haar +jo æ Præjst nær ved æ Haând. + +{(Latter.)} + +=Bette An.= + +Det er sær, te æ Præjst ett holder nøj ijen med ham. Tho det er da æ +Søsters Søn. + +=Store An.= + +Hwad ka han hold ijen, den Fillifut[221]! Tror du _han_ faar no +Nysmaal[222] om, hwad der gaar for sæ. Pastor Hansen er saamænd en +raar sølle _jen_, a ska ett sej andt, men han haar ingen Ved om +Verdens Fagter. + + [221] _den Fillifut_, det Faarehoved. + + [222] _no Nysmaal_, noget at vide. + +=Bette An.= + +Men saa Anton; det _er_ den største Synd, som han blywer behandelt. +For saa kund hun sej ham _rejn_ Beskejn[223], saa ved en, hwad en +haar aa rett sæ atter. Men det aa rend og strol[224] med æ Student æ +Nætter med æ Daw og iløwle hold æ opp med den naaen, -- det er ett en +Manir for en ordenlig Pig, det maa de godt sej, _a_ haar saâ. + + [223] _Beskejn_, Besked. + + [224] _strol_, strejfe. + +=Store An.= + +Jamen -- ordenlig Pig'er dem er der nok faa aa. Hwad tinker du om di +_egen_ Dætter? + +=Bette An= + +{(alvorlig).} + +Nikoline? Du haar ett hør _nøj_ om _hind_! + +=Store An= + +{(ondskabsfuld).} + +Hihihihi! + +=Bette An.= + +Med æ Student! _Det_ er Løwn! + +=Store An.= + +_A_ ska ett rend med Sladder, men fej først for di egen Dar, Morlil, +og for di Dætters mej, om du ka naa saa laant[225]. + + [225] _laant_, langt. + +=Bette An= + +{(grædende).} + +A _haar_ saâ æ te Nikoline baade jen Gaang og flir: Ta dæ i Ajt for, +mi Baa'n, hwem du gi'r dæ aa mej. En æ jen Daa om aa fald men en hiel +Lyw om aa fortryd. Dem Rig dje Bø'en, de haar let ved aa døl[226], om +de sku komm te aa træj øwer æ Skavl[227], men den Fatte si Skam -- +det ska roves ud øwer all Sogn. + + [226] _døl_, dølge. + + [227] _æ Skavl_, Skaglen. + +=Store An.= + +Du _târ_ saa stærk paa Vej! A haar jo ett saâ nøj. + +=Bette An.= + +Saa ka du jo læ vær aa plevver[228] om, hwad du ett ved! + + [228] _plevver_, sladre. + +{(Pavse, hvor kun Skuretøjet høres.)} + +=Store An= + +{(indladende).} + +Da ka du sgi tro, te Karen Mari war ved en kjøn Sind ijaes[229], da +Kjesten ett kam ind fræ æ Malken far ud ad æ Awten, for det æ Student +sku hjælp hind ved æ. + + [229] _ijaes_, i Aftes. + +=Bette An.= + +Ja, æ Muers Hjat er æm[230]. + + [230] _æ Muers Hjat er æm_, Moderens Hjærte er ømt. + +{(=Karen Mari= kommer nu stille ind ad Døren i Baggrunden. =Bette +An=, der er ene om at se hende, la'r Børsten gaa i rasende Fart.)} + +=Store An= + +{(vejrer ingen Uraad).} + +Karen Mari --, den Bommerut[231]! da haar hun saamænd da aaltid kløj +atter[232] aa komm i med dem Fin. Nu ka hun maaskisæ faa Held aa æ. +-- Ka _du_ da lid, te hun aaltid gaar og fisler[233] rundt i de +Klud'skow, saa en aalle ka hør hind, fâr en haar hind? _Hwa?_ Det +gammel Tridsværk! Hun gaar som hun smøres te. Aae, hwor er hun sød og +sleg[234] _i_ æ Taal, hæ--hæ! -- men hinne Sleghied den ska en +missel[235] ett slaa Bund paa. -- Men hworfor sworer du mæ ett? + + [231] _Bommerut_, Klumpsæk. + + [232] _kløj atter_, kløet for. + + [233] _fisler_, pusler. + + [234] _sleg_, indsmigrende. + + [235] _missel_, min S'æl. + +{(Drejer sig halvt omkring og ser sin Madmor, der nu er listet helt +hen til Store =An='s Plads.)} + +=Karen Mari.= + +Naa, her ka en nok faa skrøwen i si Skudsmaalsbog, om ett en haar +faat æ gjord fâr. Blyw endele ved, An, da du er saa godt i Gaang; +blyw endele ved! Du haar vis ett nowed[236] æ Bund i di Pues endno. +-- A troed, æ Kaal[237] war hér ind. + + [236] _nowed_, naaet. + + [237] _æ Kaal_, Karlene. + +=Store An= + +{(der har gnedet rasende paa Kobberet).} + +Nej, vi haar ingen Kaal ved wos. A ved saa ett, om der er anner i æ +Gaard, der haar. + +=Karen Mari.= + +Da er det da sær, te Anton ett kommer ind te hans Nætter[238]. En sku +da'tt tro, te der war nøj i æ Vej med æ Kreaturer? + + [238] _Nætter_, Nadver. + +=Store An= + +{(lige møsk).} + +Ja, der er jo manne Slavs Kreaturer. + +=Karen Mari.= + +Kom I nu ind te æ Burd, men æ Grød er warm. + +{(Hun kluder ud igjen.)} + +=Store An= + +{(saa snart Døren er lukket).} + +Hwi Fanden kund du ett sej jen, din Toj[239], te hun war kommen ind +ad æ Dar, saa a ett sku sejj[240] her og læ æ Mund rend øwer! + + [239] _Toj_, Taske. + + [240] _sejj_, sidde. + +=Bette An.= + +Tykkes du, te _a_ ku komm te aa sej nøj, nær hun stod og pranst[241] +i æ Dar! + + [241] _pranst_, fyldte ud. + +=Store An.= + +Ja, nu er en da færdig mej jen Lidt[242] aa faa si Mjælkkand fyldt +her paa æ Gaard. _Det_ haar en da faat ud aa æ om ett andt. + + [242] _jen Lidt_, for det første. + +{(Ud af Døren i Baggrunden.)} + +=Bette An.= + +Dér fæk a karenmæ Hæws paa hind[243] for Nikoline! Hyhyhy! {(Hun ud +samme Vej.)} + + [243] _Hæws paa hind_, sagt hende Tak for sidst. + +{(Et stort Spektakel rejser sig bag Gangdøren til højre. Student +=Darling= kommer i Stormløb gjennem Stuen, forfulgt af =Anton=, der +har et Svingeltræ i Haanden.)} + +=Anton.= + +A ska Dæwlen mist mæ gi Dem, din bette Swedi[244]! + + [244] _Swedi_, Skjælm. + +=Darling= + +{(rundt omkring Bordet og ilsom ud ad Døren til venstre, som han +hugger i og holder udefra).} + +=Anton= + +{(kaster sig over Dørgrebet og haler til sig med Kjæmpekraft).} + +Nu, det tror du, din Hundstegl[245]! + + [245] _Hundstegl_, Hundestejle. + +{(Døren hives op; baade Studenten og =Kjesten= hales med i Rykket.)} + +=Kjesten= + +{(er i Malkedragt ilet til fra Nødset, i Døraabningen bag Tærsklen +ses den fyldte Malkestrippe).} + +Er du bløwen tossi! + +=Anton.= + +Ja, jen af wos, vis nok! + +{(=Studenten=, som ser Antons løftede Knippel, træder et Skridt +tilbage, saa han snubler over Malkestrippen; baade denne og han +triller rundt paa Gulvbrædderne. =Anton= vil kaste sig over ham, men +energisk træder =Kjesten= ind under Antons løftede Arm og siger):} + +Er der nue, der ska slaaes, saa slaa _mæ_! + +{(Mens Darling rejser sig, oversprøjtet af Mælk, træder)} + +=Karen Mari= + +{(ind, hidkaldt af Larmen).} + +Men Gud spaar og bewaar jen, hwad er æ endda for en Bødlen[246] og +Spetakel; _skal_ æ Hus' da væltes! Ih søde Anton, _er_ æ nu ijen[247] +med dæ som den Daa med æ Bi? Søen ka æ da'tt blyw ved aa gaa. Kand du +da'tt ta en Mask ind paa di Galsindehied og styr en _bette_ +Krumm[248] ved dæ sjel. Det _er_ endda haadt, aa ha saa stræng en +Sind, som du er kommen te Verden mej. Føj for en Vesen[249] endda! Og +jen si søde Mjælk -- strent[250] øwer æ Gwolfiel[251] hwer en Drip! +Aae søde Ko's endda! {(Hæftig til Kjesten):} Men hwad vild da ogsaa +din lied Sloj[252] herind i æ Stow med æ Malkstripp[253] atter! + + [246] _Bødlen_, Allarm. + + [247] _ijen_, igjen. + + [248] _en bette Krumm_, lidt. + + [249] _Vesen_, Pokker. + + [250] _strent_, strittet. + + [251] _Gwolfiel_, Gulvfjælene. + + [252] _din lied Sloj_, dit lede Pigebarn. + + [253] _Malkstripp_, Malkespanden. + +=Kjesten.= + +Aa _ti_ nu still, Muer, det kan vær gal nok, uden du behøwer aa +gjelster op[254]. + + [254] _gjelster op_, tage paa Vej. + +=Karen Mari= + +{(til Darling).} + +Da er De helsen ogsaa bløwen danked te; det er snaar baade te og +flir[255] og flæf øwer. Men a twiler ett paa, De haar wot ud om æ; +gal Katt faar røwen Skind! + + [255] _flir_, grine. + +=Darling= + +{(ryster sig for Snavset, ta'r sin tilsølede Hue mellem to Fingre).} + +Bølle! {(siger han og gaar ud til venstre).} + +=Anton= + +{(til Karen Mari):} + +Ja, du ka sej hwad du vil, Karen Mari, men skal _a_ vær di Forkaal og +ha æ Answar for æ Sager baade opp og nied, saa finder a mæ Dæwlen +mist mæ ett i, te søen en Fløs som han gaar og forstyrrer æ Piger i +dje Maiken og stikker hans Nies i al Ting. + +=Karen Mari.= + +Ih, hwad gjør da æ bette Swend? + +=Anton.= + +Ja, a ved ett, om du vil ha saat Ild paa æ Gaard? + +=Karen Mari.= + +Ih, søde Navn! + +=Kjesten.= + +Men hwad er det endda for nø Beskyldninger, du kommer mej! Det ved du +da godt er jenne[256] baar Paafund. + + [256] _jenne_, ene. + +=Anton.= + +Ja, iguer fand a Swawlstykker i æ Kyer dje Krøef, i Daa laa der smidt +en Cigarstump i æ Hejst dje Hakkels. _A_ ved ett, i hwad Mjening han +kyler æ. Men det ka ingen ordenlig Kaal find sæ i. + +=Karen Mari.= + +Men Jøsses, ligger han søen og kaaster med æ Ild! + +=Anton= + +{(med et strængt Blik paa Kjesten).} + +Ja, nær _det_ endda war det jennest, han saat Ild paa; men -- det er +nok ett bløwen dérved. + +=Kjesten.= + +Nej det laader te æ. _Du_ er jo ligfram saa du spruder. + +=Karen Mari.= + +Nu vil _a_ gaa. Nu haar I ijen jer Krammelurris[257]. _Kund_ I da ett +faa en bejer Skik paa æ? Der _er_ da heller aalle Fred aa find i a +Gaard mir, sin den Knæjt kam paa æ Egn. + + [257] _Krammelurris_, Skjænderads. + +{(lister ud).} + +=Kjesten.= + +Du rober aaltid med di Answar for Hejst og Kyer. Men du ska ett ha nø +Huedpin for mæ. _A_ er ingen Kow! + +=Anton.= + +Aa, a ved snaar ett, hwad du er. + +=Kjesten.= + +Men der er heller ingen der forlaanger, te du ska ved saa faale +møj[258]. Det her er jo ett te aa hold ud te. Te du ligger dæ paa Lur +med en Vognkjæp i den jen Haand og en Kjevop[259] i den naaen og vil +slaa skikkele Folk fordærre, fordet de kommer og sir te mæ -- a haar +aalle kjend di Lig! Skal a gaa te dæ og spør om, hwem der haar Lov aa +_komm_ te mæ? + + [258] _faale møj_, farlig meget. + + [259] _Kjevop_, Ørefigen. + +=Anton= + +{(i stort Oprør.)} + +Ja, Dæwlen mist mæ ska du saa, -- hwor tow Mennesker haar hat _saa_ +møj sammel som vi! + +=Kjesten.= + +Ja, saa fortryder a, te vi haar hat saa møj sammel. + +=Anton= + +{(vildt).} + +Du fortryder te ... te ... Vil du kald paa di Muer! + +=Kjesten= + +{(rank).} + +Nej a vil ett. + +=Anton= + +{(slaar med sit Svingeltræ i Bordskiven).} + +Vil du kald paa di Muer, saa vi ka faa wor Sager gjord op! + +=Kjesten.= + +Haar du nøj aa snakk med mi Muer om, saa ved du wal sjel, hwor hun er +aa find. + +=Anton= + +{(knækker sammen, slænger sig i Graad over Bordet; lidt efter).} + +Kjesten! Hworfor piner du mæ søen! Jen Daa klapper du mæ, en naan Daa +træjer[260] du paa mæ. + + [260] _træjer_, træder. + +=Kjesten.= + +A gjør, som _a_ vil. A vil ett ha nø Kommando øwer mæ. A er stur nok +te aa pass mæ sjel. + +=Anton= + +{(efter en ny Pavse, i Graad).} + +Du er vred paa mæ, Kjesten? + +=Kjesten.= + +Du er som en arrig Baaen. Hvad _skal_ den Galsindehied te? + +=Anton.= + +Nej, det er maaske sand nok, men den kan a'tt gjør _ved_. Den er a +føj mej. + +=Kjesten.= + +Hwi ka du'tt gaa alisid[261] med anner Mennesker? + + [261] _alisid_, ved Siden af. + +=Anton.= + +Det ved a ett, Kjesten. Men det ka a et. Ka a ett vær en Hejsthued +oforved[262], saa ka a ett vær te. Og den Student -- ham ka a ett vær +i Baas mej, vil du ett slipp ham ... Ja, du behøwer ett aa sej nøj. A +ka si paa di Øwn, te du vil ett. + + [262] _oforved_, forved. + +=Kjesten.= + +_Du_ kan ett si andt paa _mi_ Øwn, end ingen ska komm aa ta _mæ_ med +det Und[263]. + + [263] _Und_, Onde. + +=Anton.= + +Det vil sej, te du vil ha Lov te aa ha baade jen og tow Kjærester +foruden mæ ... + +=Kjesten.= + +_A_ haar ingen Kjærester te _a_ ved; hwerken dæ heller anner. Ett +endno da. Hwad a _ka_ faa, det staar i Guds Haând. + +=Anton.= + +Naa søen aa forstaa! {(med Tordenrøst).} Vil du saa endno ett kald +paa di Muer! + +=Karen Mari= + +{(i Døren).} + +Aa, i ta'r søen paa Vej, te I ka spaar jer Kalden. Hworfor ska dæ +endda søen skovrobes! + +=Anton.= + +Vil du udbetaal mæ mi Løn og læ mæ rejs? + +=Karen Mari.= + +Hwad er æ endda du sejer, Anton. Di Løn ... Du vil rejs ... Mødt[264] +i di Tjenest! + + [264] _mødt_, midt. + +=Anton.= + +Ja, du faar læ mæ rejs; her kan a ett hold æ Lyw ud. + +=Karen Mari= + +{(Graaden nær).} + +Aa, Gud da naad _mæ_ arme Kwind'. Hworden ska a saa faa æ Sager +standed[265]. + + [265] _standed_, gjort. + +=Anton.= + +Ja, det maa du spør di Dætter om. + +=Karen Mari.= + +Ih Kjesten, _vil_ du da ød dæ sjel te anner? + +=Kjesten= + +{(brister ud i Hulken ved Bordet).} + +Han er nær ved aa plaw æ Lyw af mæ med hans Paafund. + +=Anton.= + +Ja, men nu skal I faa Fred for mæ, bejtow[266] ... Faawal, Kjesten! + + [266] _bejtow_, begge to. + +{(Gaar hæftig mod Døren i Baggrunden.)} + +=Kjesten= + +{(rejser sig halvt op).} + +Aah, Anton! + +{(Tæppe.)} + + + + +TREDIE AKT. + + +{Søndag Morgen. Pastor Hansens Studereværelse. Døre i Baggrunden og i +Sidevæggen til venstre. Bogreoler. Paa højre Væg et gammeldags Spejl. +Præsten staar til venstre og søger efter en Bog paa nederste Hylde.} + +{=Holger Darling= kommer fra Døren i Baggrunden og ta'r uden Jakke og +Vest Opstilling foran Spejlet.} + +=Darling.= + +Godmo'ren, søde Onkel. + +=Præsten.= + +Godmorgen, min Dreng. + +=Darling.= + +Maa jeg binde mit Slips her foran dit Spejl? + +=Præsten.= + +Værs'god. Skal du ogsaa ud i _Dag?_ + +=Darling.= + +Ja, det skal jeg da rigtignok. Der er jo Skyttefest i Haabro! + +=Præsten.= + +Men derfor kunde du dog godt først ta' med _mig_ i Kirke. + +=Darling= + +{(rivende i Slipset).} + +Æh! -- Nej, søde Onkel, det er aldeles umuligt. Æh -- for Sat -- -- +-- + +=Præsten.= + +Men Holger dog! + +=Darling.= + +Jeg skal sige dig, Onkel, jeg loved at ordne noget ved Præmierne. + +=Præsten.= + +Ak ja, den Ungdom, den Ungdom! Tumle og danse -- og lade de hvide +Haar ene om at pynte op i Guds Hus. Jeg havde haabet, du var bleven +hjemme i Formiddag. Anton er her jo om lidt. + +=Darling.= + +Anton, hvad skal han her? + +=Præsten.= + +Han vil sige Farvel til sin gamle Præst. Han har jo kun Amerika i +Hovedet. Det er sørgeligt med dette dygtige Menneske. Men saadan gaar +det altid, de dygtige stryger deres Kaas, men Skravlet -- det skal vi +nok faa Lov at beholde. -- Jeg maa vel nok hilse Anton fra dig? + +=Darling.= + +Hilse -- -- Anton Povlsen? + +=Præsten.= + +Ja, du er jo kommen saa meget i Hvolgaard denne Sommer. + +=Darling.= + +Ja, rigtig meget. Jo, Onkel, det kan du godt. Og ønsk ham saa en +rigtig behagelig Rejse. Farvel, Onkel! + +=Præsten.= + +Farvel, min Dreng, Herren se dine Veje! + +{(Darling møder i Døren):} + +=Fisker-Thames= + +{(med en aflang Halmpakke under Armen).} + +Goddaw, Hr. Pastor! + +=Præsten.= + +Goddag, gamle Thomas. Saa _De_ lever endnu? + +=Thames.= + +Aaja, Ukrud forgaar ett saa let, som skrevet staar. + +=Præsten.= + +Da er det saamænd sjælden, man ser Dem, Thomas. Hvad skylder jeg Æren +i Dag ? + +=Thames.= + +Aajow, Pastor Hansen, det skal a saamænd sej Dem. A er jo bløwen lidt +baagatter med mi Poskoffer, og saa haar Worherr nu lig send mæ en +bette Fisk, ret en kjøn bette Butti[267], som a vild be Dem saa pæn +om ett aa forsmaa. Tho stur Gawer sworer mi Haardkuen wal ett te, men +den Krumm a formaar er gi'n aa en gued Villi. + + [267] _Butti_, trind én. + +=Præsten.= + +De maa ikke gi' _mig_ Deres Gaver, gode Thomas. De er en fattig Mand, +som kan ha Stræb nok med at klare for Dem selv. + +=Thames.= + +Nej, søen maa De ett snakk, Hr. Pastor. A er migi ingen Knyk[268] i. +A ka swor enhwer sin. + + [268] _Knyk_, Armod. + +A haar: + + en Lam i mi Towt + og en Pøls paa mi Lowt, + +godt Humør og en Hjelbred af Guld, sue møj[269] mir behøwer a ett. + + [269] _sue møj_, ret meget. + +=Præsten.= + +Sandelig en morsom Tale at høre i vore Tider, hvor alle jamrer sig, +og det gode Humør er paa Vej til at dø helt ud. + +=Thames.= + +Ja søen er _det_: + + Manne raaler[270] og skaar ett[271], + anner praaler og haar ett. + + [270] _raaler_, hyler. + + [271] _skaar ett_, skader intet. + +Tho a kund walsajtens ogsaa ha faat nøj aa skroll øwer[272], lissom +saamanne anner, hwis det kam an paa det. Men det war en Mundheld mi +salig Faa'r haaj: + + [272] _skroll øwer_, gjøre Væsen af. + + Godt Humør og en frisk Skraa + gaar kjekke Ka'le Verden rundt æpaa. + +Og de Ord laa _a_ ved mæ. Den fatte, han maa lid møj, men ka han hold +ved hans Humør, saa er han ett saa fatte endda. Haar de først tavn +den fræ wos, saa Gud naad wos! + +=Præsten.= + +Jaja, gode Thomas, De har hæget smukt om Deres. + +=Thames.= + +A haar altid past paa a hold æ Hued lig mell æ Skoldre. {(Vikler +Halmen til Side paa Fiskepakken.)} Men hér ska De nu si æ bette +Kannis[273] {(Ta'r Fisken paa den flade Haand.)} De ka trow, en slow +godt med si Haal[274], inden a fæk en te aa fald teføj. + + [273] _Kannis_, Gavtyv. + + [274] _Haal_, Hale. + +=Præsten.= + +Sandelig, en dejlig Fisk, rigtig en dejlig Fisk {(ta'r hans Haand).} +Tak for Deres gode Gave, Thomas! De er en brav Mand; men hvor kan det +være, at jeg ser Dem saa sjælden i Kirken? + +=Thames.= + +Jo--o--ow, a ska sej wos, Hr. Pastor, søen mødt under æ Præjken, da +bejer[275] æ Fisk aaltid saa brølgodt -- -- og saa -- -- æh -- -- ja, +saa er æ jo swær, forstaar De, aa gaa fræ æ. For Gud naad wos, vi er +jo syndige Mennesker ind ad en Kant og "hænger ved det jordiske +Gods". + + [275] _bejer_, bider. + +=Præsten.= + +Ja, det er Tidens Skjødesynd at forsømme Guds Hus. Husk dog paa, +Thomas, at nu begynder Alderen at melde sig for os begge. + +=Thames.= + +Jow, aaejow, a ska ett muedsej æ Præjst i _det_. Kjerk _er_ jo Kjerk, +det skal aalle næjtes, men helsen haaj a jo tint, ja, blyw nu ett +vred, Hr. Pastor, -- te _a_ haaj lissom mi egen Kjerk dernied ved æ +Aa. Kjøn er der aaltider, men aalle kjønner end søn'en Sønda +Attermejje[276] nær aalting hwiler. Saa er der en Fisk, der slaar op, +saa er der en bette Fowl, der hwipper[277], og synger lidt for si +Unger. Og de Blomster, de Blomster! Ja, dem ka a nu aalle blyw træt +aa aa gaa imell. Og nær saa æ Klokk begynder aa ring sammel, saa maa +De ett trow andt, Hr. Pastor, end det ogsaa begynder aa ring inden i +mæ, sjel om a ett haar æ Degn te aa syng _for_. Ande[278] Kjerkgaang +haar a sjalden kjend; læd en nu vær ring nok, saa haar en da aaltid +hør, te det er bejer aa sejj i æ Krowr[279] aa tink paa æ Kjerk end +sejj i æ Kjerk aa tink paa æ Krowr. + + [276] _Attermejje_, Eftermiddag. + + [277] _hwipper_, vipper med Halen. + + [278] _ande_, anden. + + [279] _Krowr_, Kroen. + +=Præsten.= + +Naa, naa, naa, Thomas. + +=Thames.= + +Ja, saa taaler vi ett mier om _det_. Men der war da helsen ogsaa en +naaen bette ring Ting a gjan vild snakk med æ Præjst om, nu men a er +kommen i mi pæn Klæjer. + +=Præsten.= + +Sæt Dem, gode Thomas, og sig De kun mig, hvad De har paa Sinde. + +=Thames.= + +Ja, Hr. Pastor, a haar ett nøj aa bed om for mæ sjel -- + +=Præsten= + +{(indtrængende).} + +Sig aldrig det, Thomas, vi har alle sammen noget at bede om, enhver +især. Om De vilde gaa med i Kirken i + +Dag, skulde De høre min Udlægning om den Ting: "Bede, saa skulle I +faa, søge, -- --" + +=Thames= + +{(falder ind).} + +-- -- "saa skul-de I _fin-de_". Jow, jow, jow, Hr. Pastor, søen aa +forstaa. Det war ett sær {(bogstavret):} _Dette maa altid ligge os +paa Sin-de!_ Men det _a_ vild bed Dem _tink_ ved, Hr. Pastor, det er +nu følgendes: Det staar grumme skidt te i Hwolgaard. + +=Præsten.= + +Hos Karen Marie? + +=Thames.= + +Ja, akkuraat. A ved snaar ett hworden æ sølle Kwind' ska klaar æ, for +der er ett en Ting, der vil lykkes og ett en Høwed, der vil trywes, +sin Anton kam aa æ Gaard. Gammel Karen Mari hun græder æ Nætter med æ +Daw, hun sir grangivelig ud _som_ en Dødning. + +=Præsten.= + +Siger De det, Thomas! Det gjør mig sandelig ondt at høre. Hvad var nu +egentlig Grunden til, at Anton saa pludselig brød op fra Hvolgaard, +hvor han jo dog havde tjent i saa mange Aar. + +=Thames.= + +Tho det war de Ung, de kund jo ett spændes[280]. + + [280] _spændes_, enes. + +=Præsten.= + +Naa de kunde ikke mere lide hinanden. + +=Thames.= + +Lid hinaân! jow, det kund de endda saa møj wal; det war ett nær søen. + +=Præsten.= + +Jamen, hvad saa da? + +=Thames.= + +Aa, om a maatt sej æ. A tror ett, der war andt i æ Vej end det, te de +holdt _for_ møj af hinaan. + +=Præsten.= + +Ja, men det plejer Folk jo dog ikke at gaa fra hinanden for. + +=Thames.= + +Jow somm'tider wal; nær der kommer en Kil imell. Og det war justement +det, der kam hér. + +=Præsten.= + +Men hvem var dog samvittighedsløs nok til at gaa mellem de unge +Mennesker? + +=Thames.= + +Ja, det tær a wal nap[281] nok snakk om. Men helsen troed a +forresten, te æ Præjst vidst bejer Beskejn om den Ting. + + [281] _nap_, knap. + +=Præsten.= + +Nu maa De tale ud, min gode Thomas! + +=Thames.= + +Ja _skal_ a sej æ, saa _skal_ a sej æ. For den Kil a ymter om, det +war nok akkuraat æ Student. + +=Præsten.= + +Holger! Min Søstersøn! De mener, at Holger har spillet ufint Spil! + +=Thames.= + +Ja-a, pæn ka en jo ett kald æ. + +=Præsten.= + +Gaaet mellem to lykkelige unge Mennesker! Uforskammede Knægt! Jeg +skal sandelig lære ham! + +=Thames.= + +A er ræj for, han ogsaa anner Stejer haar wot paa Spil. + +=Præsten.= + +Jamen det er jo skammeligt! Gaar den Knægt saadan og misbruger min +Godhed. + +=Thames.= + +Ja, nu er a wal kommen te aa sej nøj, som a ett maatt. A er helsen +ett kræng for[282] aa bær Sladder om, men det haar gjord mæ ondt aa +si, som det gaar i Hwolgaard. Og kund De, Hr. Pastor, rett en bette +Graân ved æ, saa war æ saamænd Alms[283] aa gjør æ. + + [282] _kræng for_, hægen efter. + + [283] _Alms_, en god Gjærning. + +=Præsten.= + +Ja, det kan De sandelig tro, jeg skal. Den Knægt skal komme paa +Porten strax. + +=Thames.= + +Jaja; baare det saa ett haar drøwen forlæng. Men nu maa a nok te +Pampren[284]! + + [284] _Pampren_, Trippen. + +=Præsten.= + +Nu skal De ha' Tak, fordi De sa' mig det, Thomas ... Hum-hum! +Uforskammede Ka'l; saadan at misbruge min Tillid! Hvad maa dog ikke +hans Mor tænke om mig? + +Aa, inden De gaar, Thomas, maa jeg ikke vise Dem min nye Karudsedam. +Vi gaar lettest denne Vej. + +{(Peger ud til højre.)} + +{(Kort efter Banken paa Døren ud til Gangen; højere Banken. Omsider)} + +=Anton= + +{(ind).} + +Naa, her er ingen! + +{(Gaar lidt omkring og kigger paa Bogryggene.)} + +=Holger Darling= + +{(styrter ind uden Banken og raaber):} + +Aa, mine Handsker! {(Ser Anton.)} Hvad, er De her? + +=Anton.= + +Ja, hér er _a_. + +=Darling.= + +Jeg troed, min Onkel var her. + +=Anton.= + +Det troed _a_ ogsaa, men da han nu ett er her, saa faar vi tro om +ijen. + +=Darling.= + +Er det sandt, at De rejser til Sjælland i Morgen? + +=Anton.= + +Nej, det er Løwn. Men det er sand, te a rejser iøwermaaen. {(Peger.)} + +Dje Slips er gavn op. + +=Darling= + +{(hen til Spejlet, næsten grædende).} + +Det er ogsaa fortvivlet, at der ikke er et Menneske her i Huset, der +forstaar at binde et Slips. + +=Anton.= + +Ja, det er elendig, De ett sjel forstaar æ, nær De nu endlemaal[285] +vil gaa med søen nø Kram. + + [285] _endlemaal_, endelig. + +Hwem ska saa vær Dje Baldame i Awten? + +=Darling.= + +Baldame? + +=Anton.= + +Ja, ska De ett te Skyttefest? + +=Darling.= + +Jo, med Deres Tilladelse: jeg skal til Skyttefest. + +=Anton.= + +Hwormanne Piger skal De egentlig ha forfør, inden De tar fræ æ Egn? + +=Darling= + +{(flabet).} + +Aa, lad mig se, saadan en halv Snes Stykker, eller skal vi sige et +Dusin, det er saadan et rundt Tal. + +=Anton.= + +Er Kjesten i Hwolgaard saa imell _dem_? + +=Darling.= + +Med Kirsten begyndes der paa et nyt Dusin. + +=Anton.= + +Dem ka a ett snakk mej. Der er formøj Flâf[286] i Dem. Men ved De, +hwem Kjesten er? Det er den bejst Pig baade laant og nær. _Gjør De +hind Fortræd_ -- ja, De ved jo, te a er ved aa pakk mi Kram for aa ta +te Amerika {(med sammenbidte Tænder)} men ... a kund jo ogsaa gjør nø +andt nøj og saa gaa ad æ Towthus! -- Den Pig kan a ett aasi te nue +anner ... Jow, te en alworlig Mennesk, der holdt af hind for hinne +egen Skyld, og ett baare for det hun er en Frowentimmer. -- Aa, +Holger Darling, vis nu jen Gaang, te ogsaa De ka handel som en honnet +Kaalmennesk. Rend atter all de Tøser, der render atter Dem og Dje +stur Slips, men læd Kjesten vær den, hun er! + + [286] _Flâf_, Flab. + +=Darling.= + +Hvem har udnævnt Dem til Kirstens Barnepige? + +=Anton.= + +Det haar a wot, saalæng hun sjel vild. Nu maa a ett vær æ længer. A +ved nok, te Kjesten tror, hun nu ka værg sæ sjel. Men det ka ingen +Pigbaan. Det er skrøbele Postelin, der er i det Skaf[287]. Vil ett +Mands Bravhied værg dem, saa Gud naad dem! + + [287] _Skaf_, Skab. + +Gi mæ nu Dje Haând paa, te De vil læ mi Kjærest -- a miner: Kjesten +-- te De vil læ hind gaa, nær a forlaader æ Land! + +De holder Dje Haând tebaag. De vil ett! Ja, _saa tar a sjel_. + +{(Griber Darling fast om Haandleddet.)} + +=Darling.= + +Men hvor bliver dog Onkel af. Ih, Menneske, De er jo ganske forrykt. + +{(Kaster Armen frem og tilbage.)} + +=Anton= + +{(holder krampagtig fast).} + +Nej, her blywer'en, indte De gjør, som a ber Dem. De _skal_ trykk mi +Haând! Hører De! Og lov saa, te De ett vil forfør mi ... + +{(De brydes stærkt, Darlings Slips ruller atter ud.)} + +=Anton.= + +Nu fild ijen Dje Slips, Dje dejlige Slips; den De fanger aal de manne +Piger i {(med sammenbidt Raseri):} Skal _a_ ett bind Dje Slips for +Dem {(griber efter hans Strube).} + +=Darling= + +{(trænges op i en Krog mod Boghylderne).} + +Hjælp, han kvæler mig! + +=Præsten= + +{(kommer i Døren).} + +Hvad er dog dette! _Kjære_ Venner! + +=Anton= + +{(behersker sig).} + +Aa, Hr. Pastor, a skuld hjælp Darling med aa faa bunden hans Slips, +for er den i Uorden, er der et møj ved Personen dér paa Lav. + +=Præsten= + +{(giver Haand).} + +Velkommen Anton! Som du ryster paa Haanden! + +=Anton.= + +Ja, det war jo halles uwant Arbed. A tror næjsten, det war godt, De +kam og to mæ fræ æ. + +=Præsten= + +{(til Darling).} + +Og du Holger, hvor har du kunnet nænne at gjøre mig saa bedrøvet! Jeg +har hørt det om dig, jeg ikke vil nævne. Ta' en andens Kjæreste og +det paa den Maade. Nu har jeg bare eet at sige dig: Gaa ind og pak +din Kuffert! + +=Darling.= + +Det er dog for galt; men Onkel, maa jeg ikke forklare mig? + +=Præsten.= + +Nej, jeg kan slet ikke tale med dig efter dette. Du har gjort mig +_saa_ bedrøvet; jeg som har behandlet dig som min egen Søn og saa ... +Nej, jeg kan ikke tale med dig! Og din Mor, hvad skal jeg svare +hende? Gaa nu ind, som jeg siger! {(=Darling= ud.)} -- Jeg gamle +Mand, som viser alle og enhver Tillid. Og saa behandler man mig paa +den Maade. Aa, hvor er det skammeligt! {(Til =Anton=.)} Var du ved at +lægge voldsom Haand paa ham? Ja, jeg forstaar din Fortvivlelse, kjære +Anton. Men kan det ikke gjøres godt endnu? Sæt dig ned og lad os tale +alvorligt sammen. + +=Anton.= + +Med Kjesten blywer æ aalle godt. Hun er forgjord af den Springfyr. + +=Præsten.= + +Men er det ikke fejl saadan at flygte fra Kampen? Vil du dog ikke +vente og se, hvad Virkning det kan gjøre, at Holger kommer paa +Porten? + +=Anton.= + +A rejser foreløbig til Sjælland, og saa snaar æ Tjel[288] er aa æ +Jurd: te Amerika. Helsen sku der ski stur Forandringer herhjemm. + + [288] _Tjel_, Frosten. + +=Præsten.= + +Jaja, min unge Ven, jeg kan jo ikke hindre dig deri, men jeg tror nu, +du handler altfor overilet. Tænker du heller ikke paa din gamle Far +-- {(det banker).} Kom ind! + +=Povl Hedemark= + +{(ind).} + +Goddaw. + +=Anton= + +{(svagt).} + +_Det_ war det væst! + +=Præsten.= + +Goddag, gamle Povl. Er det maaske Sønnen, De søger? + +=Povl.= + +Ja, tho a hør, te han skuld vær gavn her hen, og da a læng haar hat i +Ajt[289] aa søg ham, saa er det hér maaske endda ett den galest Stej, +vi kund træff hinaan. Og en ska nok skynd sæ, om en vil ha ham i +Taal, atter hwad a hører. + + [289] _i Ajt_, i Sinde. + +=Præsten.= + +Ja rejse, rejse! det er de unges Parole; men vi gamle vi maa smukt +blive siddende; hvad gamle Povl! + +=Povl= + +{(til Anton).} + +Saa _er_ æ sand, te du tinker paa aa draw fræ wos? + +=Anton.= + +Ja, det er sikker nok. Den Tank haar a hat læng. + +=Povl.= + +Ja, det er _det_, a er saa kid aa[290], Anton, te du haar hat det i +_di_ Tanker saa laang Tid og saa aalle snakked te di gammel Faa'r om +æ. Du ved, hwor stur Pris a sætter paa dæ, du er mi jenest +Baa'n[291]; a haar ingen anner aa forlid mæ te end dæ; vil du nu rejs +aa æ Land, saa er æ jo snaar, som haaj a laa _dæ_ ved æ Sid af de +anner. + + [290] _kid aa_, kjed af. + + [291] _jenest Baa'n_, eneste Barn. + +=Anton.= + +Ja, Faa'r, du maa ett tro, det er nøj, a gaar let te. Saa war a nok +kommen te dæ. Men a vil ett længer gaa herhjemm og gjæld for +Kaast'kjæp[292] og kyl'es af det jet og i det andt og saa endda skuld +vær lig'glaad. Det ka godt vær, a blywer skuffed i Amerika ogsaa, men +heller det ud i det Fremmed end gaa herhjemm og ved, te en ett ka +komm op; en være saa dygtig en være mô, saa _er_ en føj te aa læ sæ +indrull i "de Meniges anden Klasse". + + [292] _Kaast'kjæp_, Kastekjæp. + +=Povl.= + +Ja, men, Anton, det er æ, a er kommen for aa sej dæ: du behøwer et aa +rejs ud for aa blyw di egen Mand, du ka komm hen paa æ Hied te mæ og +faa æ bette Hjemmen. + +=Anton= + +{(ser tavs til Siden).} + +=Præsten.= + +Lyt til din gamle Faders Stemme! + +=Povl= + +{(indtrængende).} + +Du kommer saa sjalden hjem aa sir te di Faa'r, helsen skuld a ha vist +dæ, hwor æ bette Stej er gavn teframm ad i de sidst Aaringer; det vil +vis ogsaa æ Præjst hold med mæ i. Det _er_ en bette gjæv Plet, det ka +du lig sej aa! + +=Præsten.= + +Ja, det har jeg ofte sagt til din Far, Anton; det er mig en inderlig +Glæde at se den Trivsel, der er i alting omkring dit Barndomshjem. +Jeg har altid kaldt det for det lille Søndagshjem paa Heden. + +=Povl.= + +Og du ka faa æ uden Peng. Der _er_ jo ingen anner te æ. Det er jo +_dæ_, a haar gan aa tint paa for hwer Spaadfuld Jurd, a haar vend +derud! + +=Anton.= + +Ja, Faa'r, a mistyder ett di Tilboj og den gued Mjening du haar med +æ, men Faa'r -- a kan ett ta imud æ[293] -- -- saa gjân, a ogsaa +vild. + + [293] _imud æ_, imod det. + +=Povl= + +{(næsten i Graad).} + +Naa. -- Du ka ett ta imud æ! Hører De det, Pastor Hansen; han ka ett +... ta imud æ! Han forsmaar mi Gaw. Det _er_ ett nøj for ham! Baare a +saa haaj hat udstridt, for her i Verden blywer der ett mir Gled for +_mæ_ aa vent! + +=Præsten= + +{(til Anton).} + +Knus dog ikke et stakkels Faderhjærte! Han kommer jo til dig med det +bedste han ved: sit lille Søndagshjem. + +=Povl= + +{(i sine egne Tanker).} + +Hwi gik a saa dér i aall de manne Aar og jawnt Knold paa Knold, nær +han nu ett tykkes, det er nøj ward? A gjord æ, forre te[294] han sku +faa æ bejr, end _a_ haaj hat æ. A trowed, te a gik og sled for jen af +mi egen; nu haar a jo saa iløwle kuns gan i Dawlej for anner. Nær +Fremmed ska ha æ atter mæ, hwor er saa æ Løn for mi Sled! + + [294] _forre te_, for at. + +=Anton.= + +Ja, Faa'r, aal det, du dér sejer, forstaar a hwer Krumm[295], og det +gjør mæ saa ondt, ja, saa forfærdelig ondt; og for ett aa hør dæ sej +æ, er æ, te a er bløwen fræ dæ. + + [295] _Krumm_, Smule. + +A haar den størst Beundring for di Sled. Men _a_ kan ett trækk di Sel +paa; den vild gnav mæ, saa a bløw baade vild og gal; og det miner +Folk, te a haar nok aa i Forvejen. A kan ett som du pikk Guldkjanner +op aa en Saândbrink; a er en naaen Tids Mennesk, der ett er tilfreds +ved blot aa faa æ Fød -- for den faar en Regnworm jo ogsaa. Tho æ +Fød, den _kund_ a maaske faa deropp paa æ Hied; skjønt det er nok +somm'tid, Faa'r, det haar knævn _dæ_ haadt nok; men æ Fød det er det +mindst for _mæ_. Nej, a maa ha nøj aa prøv mi Evner paa! Og i _mi_ +Aalder og med _mi_ Syn aa læ sæ bind te en Stump Hiedmark opp mell æ +Lyngbakker -- nej, Faa'r, det maa du ett forlaang; det vild vær som +aa sætt en Haar i Tyr[296]. + + [296] _en Haar i Tyr_, en Hare i Tøjr. + +=Præsten.= + +Nej, lille Anton, _du_ ejer ikke det, som er bleven din fromme Far +til _hans_ Livs Velsignelse: Tilfredshedens gyldne Naadegave. + +=Anton.= + +Nej, det haar De Ret i, Hr. Pastor! Tefredshied -- det er en Wor a +aaltid haar kjowt i smaa Partier. Tefredshied for den Fatte forre te +den Rig ka faa Ro te aa tyg _aa_ æ Mund. Saamanne Smaafolk som mulig +op paa æ Hied, saa er de ett i æ Vej for dem Stur. Men a skal ett læ +mæ dryw ud i Ørkenen; skal a blyw herhjemm, saa vil a knag mæ ha en +Bej[297] med de anner ... Helsen ka a rejs. Verden er stur. Der er +tusind og tusind te, der er rejst fâr _mæ_, og det ett af de ringest! + + [297] _Bej_, Bid. + +=Præsten.= + +Nej, det er saa sandt, saa altfor sandt, hvad du _dér_ siger, Anton. +Det hører til _mit_ Livs sørgeligste Erfaringer at ha' oplevet det, +_jeg_ har maattet opleve, mens jeg har boet i dette Hedesogn; at se +alle de dygtige, men _fattige_ Karle, altid de dygtigste, saa snart +de har naaet Modenhedsalderen, -- saa se dem forlade Hjem og Arne og +det elskede Fædreland for at søge Lykken i det fremmede. Naar jeg +læser i min Avis, at nu er der atter én eller anden udvandret Dansk, +som har udmærket sig derude -- ja, jeg forsikrer jer, jeg kan sidde +og skamme mig, blive saa inderlig bevæget paa mit Lands Vegne, at vi +maatte vrage ham, mens de fremmede forstod at faa hans Evner til +Spiring. Saadan _burde_ det jo ikke være. + +=Anton.= + +Ja, sir De _det_, Hr. Pastor! De maa gi mæ Ret. En Land der ett +behandler si Ungdom annerledes, den Ungdom, der haar Næv paa æ Skawt, +fortjener den, te vi ska hold wos te en? Hwem vild ett gjân blyw +herhjemm og ta si Torn sammel med de anner, nær en maatt arbed paa +lig Velkaar, men det bejst aa æ Land er jo tavn op af Persowner, der +bogstavelig aalle haar hat dje Hinner paa en Spaad, og tebaag te vi +anner blywer tit ett andt end den usleste Knyg'saând[298]. + + [298] _Knyg'saând_, Flyvesand. + +=Povl.= + +Ja, æ Saând ka ogsaa godt gi _nøj_, nær det helsen faar si Passen. + +=Anton.= + +Ja, Faa'r du haar slidt aall di Lyw, og hwad haar du faat ud aa æ? Mi +Søskend er død hwerjen, wor Muer fæk tidle hinne Knôg[299]. Du war +jen af de stærkest Mænd, da _du_ saatt dæ nied paa æ Hied. Hwad er du +nu! + + [299] _hinne Knôg_, sit Knæk. + +=Povl.= + +Nej, nu er æ Hjelbred jo ved aa sald[300]. + + [300] _sald_, svinde. + +=Anton.= + +Og hwormanne ledde Timer haar du wal hat i di Løwtid? + +=Povl.= + +Aa saamænd, manne war æ jo ett. + +=Anton.= + +Og dengaang, du ga dæ i Lav med æ Lyng som ung Mennesk, mon du da +haaj tint[301], te det skuld ha tavn saa haadt paa dæ og din? + + [301] _tint_, tænkt. + +=Povl.= + +A haaj wal knap nok tint, te det war nap[302] saa taang en Stien aa +trill mej. Tho det gik jo endda noweledes[303] i æ Førstning; da haaj +en jo no faa Spaarskjellinger aa tær po, men da de saa gik ad, og det +jet slo fejl og det andt slo fejl, saa war æ saamænd manne Gaang +stræng, især den Tid da di Muer bløw tavn nied, og en stod aaljenne +med æ. Ja, a haar saamænd list mæ fræ de Smaa manne Nætter og gavn ud +paa æ Hied og vrejn mi Hinner te Worherr, om ett han vild kjend mæ en +Raad, saa a kund skaff en Stø Brød aa gi æ Bø'en. + + [302] _nap_, slet. + + [303] _noweledes_, nogenledes. + +=Anton.= + +Hører De det, Hr. Pastor; søen sir æ tit ud indvendig "det lille +Søndagshjem paa Heden". + +=Præsten.= + +Nej, kjære gamle Povl, _har_ De haft det saa tungt! Og det har De +aldrig sagt _mig?_ + +=Povl.= + +Aa, det kan en jo tidle nok komm te aa bekjend, te en ett wal ka +reterir sæ[304]. Og det gik jo da ogsaa nok saa godt, da a først kam +te nø Besætning. + + [304] _reterir sæ_, klare sig selv. + +=Anton.= + +Jamen med di Sled skuld du jo ha wot jen af de rigest Mænd i æ Sovn. + +=Povl.= + +Ja, vi ka ett aalsammel blyw Herremænd. + +=Anton.= + +Nej, det er heller ett æ Mjening aa æ. Men ka du nu forstaa, hwad a +saâ, te _a_ ett ku trækk _di_ Sel[305] paa? + + [305] _Sel_, Sele. + +=Povl.= + +Ja, du maa ett læ dæ bind for _mi_ Skyld. A er en gammel opsledt +Mand, der nødde skuld gaa i æ Lyssen for nue. + +-- Men jen Ting _kund_ du da gjân lov mæ, inden du forlaader æ Egn +for aall Daw; te du vild ta med mæ hjem aa si æ; det ku da'tt skaad +dæ nøj[306]. + + [306] _ku da'tt skaad dæ nøj_, kunde da ikke skade dig noget. + +=Anton.= + +Det vild a endlemaal[307] ogsaa gjân tjen dæ i, Faa'r, hwis a ett war +ræj for, te a skuld føl mæ swag. For nær a maa sætt mæ saa bestemt +imud aa komm derud aa bo, saa er der jo mir end jen Ting i æ Vej. Mæ +og Kjesten -- vi er færdig med hinaan. + + [307] _endlemaal_, ærlig talt. + +=Povl.= + +Ja, det haar a jo guednok lædt mæ forlyd mej. + +=Anton.= + +Derfor maa a saalaant herfræ som a ka komm. For bo en Stej, hwor en +ku resikir aa mød _hind_ hwerandt Lidt, si hind gaa paa æ Awer og +flytt æ Kyer, heller maaskisæ kyr te Kjerk med en naaen Mand ved æ +Sid af sæ -- nej, det kund a'tt udhold. Derfor, kjere Faa'r -- du maa +ett frist mæ! + +=Povl.= + +Jaja da. Det skal a saa -- heller ett {(rejser sig langsomt og med +Taarer)}. Naa -- -- maa a saa -- -- -- sej dæ Faa -- -- wal, Anton. +Gud vær -- -- -- med dæ! + +{(Gaar mod Døren; Præsten følger ham.)} + +=Anton= + +{(synker ned paa en Stol).} + +Hwor møj mir mon a haar aa rykk øwer, fâr a ka komm afstej! + +{(Tæppe.)} + + + + +FJERDE AKT. + + +{Hvolgaardens Blegeplads: en Eng langs Aaen, der løber i en Bue til +venstre; i Hjørnet en Spange over Aaen med Rækværk til begge Sider. +Foraarsmorgen med klar Himmel, Dug, Sol og talrige gule Blomster.} + +=Kjesten= + +{(kommer over Spangen med en hvid Lærredsvæv under Armen; begynder at +brede sin Væv ud over Grønsværet langs Aaen, mens hun synger):} + + Ka' Drebæk lægger sit Lat paa Bleg + og nynner i søde Drømme, + hun jævner hver Fold, hun glatter hvert Læg + med Hænder, smygende ømme. + Men dybt kan én den anden bedrøve. + + Rød lagde Ka' Drebæk sin Væv paa Bleg, + det var ved Sankt Hansdagstide, + men førend Septembers Maane steg, + da var hendes Kinder saa hvide. + Thi dybt kan én den anden bedrøve. + + Ka' Drebæk kjender ej Rist ej Ro, + med Haanden dækker hun Panden, + den Mand, hun for Aaringer gav sin Tro, + har Bryllup i Dag med en anden. + Saa dybt kan én den anden bedrøve. + +{(Pavse; derpaa Pigestøj og Latter til højre for Scenen fra andre +Vaske- og Blegepladser):} + +Hallo, hallo -- o -- o! + +=Kjesten= + +{(svarer).} + +Hallo -- hallu -- u -- u! + +=Svenske-Stina= + +{(leende ind fra højre; hun er høj, lys og smuk).} + +Goddag, søta Kjersta! Aa, det er saa rentut ryslig roligt alltihopa! +Har du hørt det; har du hørt det? + +=Kjesten.= + +Hwad haar a hør. + +=Stina.= + +At han skriver saa till mig: Jag faar komme hem og gifta mig. + +=Kjesten.= + +Ih, hwem skrywer søne nøj? + +=Stina.= + +Gossan min, min Elskling forstaas. + +=Kjesten.= + +Da war det nok lig Mad for Mowns, hwa? + +=Stina.= + +Ja da! ikke sandt! Før vilde han inte alls, Tosken min; nu vil han +paa sjølve Stunden. + +{(Ny Latter fra højre.)} + +=Kjesten.= + +Hwem er _det_, der grinner[308] søen? + + [308] _grinner_, ler. + +=Stina.= + +Det er de andre Flickorna. Vi vrider Tøj derborte ved Elven. Faar jag +kalde dem hit? + +=Kjesten.= + +Ja _hit_ du dem baare. + +=Stina= + +{(jodler).} + +Hallo, hallu -- u -- u! + +=Stemmer= + +{(svarer langt borte).} + +=Stina.= + +Aa, hvor er han søt, nej! saa utomor_dent_lig søt! Se her, se her, se +her {(danser rundt).} Jag har'en i Fickan. {(Ta'r Kjærestens Portræt +op af Lommen.)} + +=Kjesten= + +{(med et Suk).} + +Det skuld lig vær enaaen jen, der søen haaj æ Kjærest i æ Lomm! + +=Stina= + +{(stikker Portrættet frem).} + +Titta! + +=Kjesten.= + +Tho da er æ en hil Stø bovn Kaa'l[309]. Han ligner jo ligfrem Anton. + + [309] _en hil Stø bovn Kaa'l_, en svær smuk Karl. + +=Stina.= + +Mycket vakrere. + +=Kjesten.= + +"Wakre" end Anton! Nej, hold nu, Morlil! Der skal iløwle[310] mir te +aa stikk Anton ud! Men det forstaar sæ: enhwer Sow tykkes wal bejst +om _si_ Gris'. + + [310] _iløwle_, alligevel. + +=Stina.= + +Aa jag er saa kjær i'en, saa jag kund spis'en {(griber Kjesten om +Livet og danser rundt)}. Saa kjær, saa kjær, saa kjær! + +=Kjesten.= + +Ja, det ka a rigtignok mærk. Haar han saa nøj aa byd dæ hjem paa? + +=Stina.= + +Hvorledes? Bjude mig hem paa. Han elsker mig saa ofantlig. + +=Kjesten.= + +Ja, det forstaar a hwer Krumm. Men han haar altsaa ett søen nø +Stilling. + +=Stina.= + +Det vet jag inte alls. Men en bra Gossa som min han vil inte la +Allerkjæresten sin svelte førdærvat. + +=Kjesten= + +{(med et Suk).} + +Gud gi det war mæ, bette Stine, dæ søen bløw send Boj[311] atter; men +den Held ska a nok ett ha. + + [311] _Boj_, Bud. + +{(Nye Hallo bag Scenen).} + +=Kjesten og Stina= + +{(svarer igjen).} + +{(En Klynge leende og springende Landsbyvaskepiger med bare Arme og +hvide Forklæder jubler ind fra højre; de slaar Kreds om Kjesten og +Stina, slaas paa Skrømt, tumler og støjer. Et Par af dem bærer en +Balje Tøj mellem sig, som de slipper ned i Engen.)} + +=Kjesten.= + +Det war alkjøn af jer, te I kam. Nu tykkes a, te vi ska ha en bette +Spøg for. A hører, te Swensk-Stine ska hjem aa gywtes. Ska vi saa ett +vis hind, hwordan vi ka pynt Bruj' i Danmark? + +=Stemmer.= + +Jow, læ wos lav nø _Kommes_! + +=Kjesten.= + +Nu er æ Blomster jo ogsaa saa kjøn som de blywer. Vil I nu plukk, saa +ska a pynt. + +=Stina.= + +Nej, hvor roligt! + +{(Pigerne spreder sig plukkende over Engen, mens Kjesten og Stina +ta'r Plads midt for Scenen.)} + +=Kjesten= + +{(synger, mens hun pynter Bruden; de andre sætter Omkvæd til, idet de +bærer Blomster til hende).} + + Nu er Dagen fuld af Sang, + og nu er Viben kommen, + Bekkasinen Natten lang + haandterer Elskovstrommen. + Plukke, plukke dugget Straa, + plukke, plukke Siv ved Aa, + plukke, plukke Blomster. + + Engen er nu gyldengul + af tunge Kabbelejer, + Søndenvinde byder op, + og Dueurten nejer. + + Dammen ligger Dagen ud + med Brudelys i Hænde, -- + rækker højt de ranke Skud, + at Solen maa dem tænde. + + Nu vil Mø med Silkestik + paa Brudelinet sømme, + den som ingen Bejler fik, + hun ta'r sig én i Drømme. + + Ræk mig en Forglemmigej + og sidst en Krusemynte, + saadan slutter vi vor Leg, + saa glad som den begyndte: + Plukke, plukke dugget Straa, + plukke, plukke Siv ved Aa, + plukke, plukke Blomster. + +{(=Stina= er nu pyntet med Blomster i Haar og Hat og Barm og Bælte; +da Sangen er til Ende, siger)} + +=Kjesten.= + +Nu, bette Stine; nu vild a ønsk, te du kund si dæ sjel. For nu er du +saa kjøn, som du blywer. + +=Stina.= + +O, jag er saa gladt, saa gladt, saa utomor_dent_lig gladt! + +=Kjesten= + +{(klapper i Hænderne).} + +Kom nu her! {(De danser i Kreds om Stina, mens de synger):} + + Munken gaar i Enge + den lange Sommerdag, + hvad gjør han der saa længe, + aaja, aaja, aaja! + +=Stina.= + +Aa jøja mig! Jag _kan_ inte holde Fødderne stille. Faar inte jag +danse med? + +{(En af Vaskepigerne har listet et Stykke op af Baljen. Sangen +fortsættes):} + + "Munken breder ud sin Kappe saa blaa" + +{(Pigen spreder det fremtagne Linned for Stinas Fod.)} + +=Stina= + +{(i Latter).} + +Det var Jæklen til Kappe, det. Det er jo min arrige Madmors Særk! + +{(Nu opløser det hele sig i Grin, gjennem hvilket man hører Takten):} + + "Aa se dog hvor lystigt de danser de to, + som havde de stjaalet baade Strømper og Sko, + Kom falderideralla." + +=Stemme.= + +Kjesten, di Muer kommer! + +{(Flokken forsvinder lydløst. =Kjesten= tilbage til Blegepladsen.)} + +=Karen Mari= + +{(kommer besværlig over Spangen).} + +Aanej, det war endda en kjøn Maa'nstûnd[312]. A _kund_ ett dy mæ; a +maatt hernied ogsaa, sjelom de gammel Bjen er bløwen nøj taang. + + [312] _Maa'nstûnd_, Morgen. + +=Kjesten.= + +Ska a komm aa ta ved di Haând, Muer? + +=Karen Mari.= + +Nej, mi Baâ'n, det gaar wal, nær a baare ett skal blyw +hwingelsyg[313]. -- Nej, saa aall æ Blomster er kommen! Si, hwor de +staar med dje bette gul Huejer[314]. Aa, hwor det er skjøn! Æ Stork +ska nok ogsaa vær sit[315]. + + [313] _hwingelsyg_, svimmel. + + [314] _Huejer_, Hoveder. + + [315] _vær sit_, være set. + +=Kjesten.= + +Ja, og Fisker-Thames kam iguer hjem med hans Lu fuld af Viefæg. + +=Karen Mari.= + +Ja, den Kaalsen[316] _han_ ka gaa og find æ. {(Er nu kommen ned paa +Engen; ta'r fat i Væven.)} Læd wos faa'en strammed bejer ud. Ta +ved'en dér. {(De strammer Lærredet.)} Laa _du_ Mærk te, om æ Kaal war +kommen ad æ Mark? + + [316] _Kaalsen_, Karl. + +=Kjesten.= + +Nej, a saa ett te no Kaal. + +=Karen Mari= + +{(næsten grædende).} + +Saa sejjer de nok og tygger endno. Det er endda stræng, nær en søen +ska dryw dem te æ Bestilling, og ett ved, om der blywer nøj udretted +i æ Gaard heller ett. + +Aa vi, vi![317] -- en Adskjel hér er bløwn, sin den hwelle Kaa'l kam +aa æ Gaard! Hwor _kund_ du endda faa æ øwer di Sind aa vraag Anton, +vraag den bile Kaa'l, hwis Lig a aalle faar? {(Ta'r i Lærredet.)} Her +ligger nu te di Brujlagner, ja, her ligger de. Men hwor er nu æ Kaa'l +te em, det war æ, en sku spør om. + + [317] _aa vi, vi!_ ve, o ve! + +=Kjesten= + +{(bimsk).} + +Saa kund _du_ jo ha tavn ham, Muer! + +=Karen Mari.= + +Hwad er det nu for nø Plevver[318] aa komm mej! Kund a ha tavn ham! +Som det war _mæ_, han stod atter! Det er nok aa de Daw, te a render +Haarer[319] ind, mæ gammel Negger[320]. Men søen er det med de ung +Piger nuomtider. De véd ett dje egen Bejst. Saa vraager[321] de jen +og saa vraager de tow; tesidst er de saa en Daa sjel vraaged. Men det +er da mæ, det gaar ud øwer i æ Uddrav[322]. Herregud, te en nu skal +sætt den _skjønne_ Gaard øwerstyr, som haar wot i æ Familli si +Værri[323] saalæng nue ka how[324]! A tror da heller, en maa tink paa +aa faa æ sol, inden det gaar rejn og baar Fald paa. + + [318] _Plevver_, Snak. + + [319] _Haarer_, Harer. + + [320] _Negger_, Én. + + [321] _vraager_, vrager. + + [322] _i æ Uddrav_, inden det ender. + + [323] _i æ Familli si Værri_, i Familiens Eje. + + [324] _how_, huske. + +=Kjesten.= + +Hwad sejer du, Muer; vil du sæl æ Gaard! + +=Karen Mari.= + +Aa, spør mæ ett om nue Ting. A _kan_ ett ha i mi gammel Hued. Det er +mæ øwer æ Haând ihworden a vender æ. Og _du_ vil jo ett gjør nø Aller +af nue Ting. For der war saamænd saa manne, du gjân kund ha faat. To +det er da'tt enhwer Pig, der staar med en Gaard paa æ Fingerender. + +Ved du, om Anton endno er i æ Land? + +=Kjesten.= + +Hiel sikker ka en jo ett vær paa æ, men det hober a da, han er. Atter +hwad a haar høt, kund han jo ett komm af hans nøj Plads fâr te +Majdaa, og den haar vi jo først i Øwermaân. + +=Karen Mari.= + +Du haar da wal ett mir Maskepi med den Darling, sin han kam fræ æ +Egn? Det maa da ha wot saamøj en slemme Klørfimsi[325]. Nu ska æ nok +vær gavn op med en Pa Stykker te, atter hwad der bløw mæ fortal ved æ +Kjerk. Det er da nø stræng nøj for wor Præjst. Tho det er da ham, der +ska døb 'em. + + [325] _Klørfimsi_, Knægt. + +=Kjesten.= + +Ja, nu ka æ jo vær, de gir Darling Skyld for lidt mir, end han haar; +nu han er kommen aa æ Vej, saa er æ jo saa nem aa vælt ham i æ. + +{(=Store An= og =Bette An= kommer med Sække fulde af Vasketøj over +Engen fra venstre. =Bette An= fortsætter ud til højre med Næbbet +hængende.)} + +=Store An= + +{(gaar hen til de to ved Blegen).} + +Goddaw og Gudhjælp jer! + +=Karen Mari.= + +Tak. Naa haar en _dæ_ hér! Ih, hwad gik der af Bette An, a tyt, hun +_saa_ saa pylred[326] ud? + + [326] _pylred_, modfalden. + +=Store An= + +{(hæsende).} + +Jow, nu er jo bløwen opped med Nikoline. Hun haar jo maatt gaa te +Bekjendels øwer for æ Muer, hwad der venter. Og nu ska hun jo saa aa +æ Tjenest. + +=Karen Mari.= + +Herregud, den kjønne bette Pig! Saa war æ da godt, vi anner ett +beholdt hind i æ Gaard. Hwem er saa Pâtros[327] dér paa Lav? + + [327] _Pâtros_, den skyldige. + +=Store An.= + +Ja, der er saagu kuns jen aa skyld i æ, den samm der haar wot paa +Spil aall de anner Stejer. + +=Karen Mari.= + +Student Darling! Er æ saa ett forfærlig da! + +=Store An.= + +Jow, det war sgi en javn Høstkaa'l, dér war kommen te æ Egn. Hihihi! +Nær de nu faar æ Bø'n tal op, saa de ved, hwor manne, der blywer, saa +skuld de slaa æ sammel te jen Baselgild det Hiele, saa ka æ jo vær, +te ogsaa æ Præjst kund kwitt en Gryssen[328] i _hans_ Betaling. +Hyhyhy! {(gaar).} + + [328] _Gryssen_, Smule. + +=Karen Mari.= + +Er æ da saa ett faale[329] med æ! Hwad tinker du nu om gotten +Swend[330]? + + [329] _faale_, forfærdelig. + + [330] _Swend_, Fyren. + +=Kjesten.= + +A tinker, som a æ hiel Tid haar tint: den Student er en Pjalt, som a +ett vild rør ved med en Ildklemm! + +=Karen Mari.= + +Sejer du, te du haar tint søen æ hiel Tid? Da kund en naaen jen da +ett blyw klog paa andt, end te han ett haar spilt dæ saa lidt i æ +Hued. Men det er jo godt, du saa er bløwn omsinded. + +=Kjesten= + +{(harmfuld).} + +Aa, I er nø gued Fæpander ind ad en Kant {(flæbende)}: A haar aalle +hat anner i mi Tanker -- -- paa den Maad -- end Anton -- ett jen +Ywblik, det forsikrer a ved den søde Gud, a haar ett, saasandt som a +staar hér! + +=Karen Mari.= + +Men bette søde Kjesten, hwor kund æ saa fald dæ ind aa læ den +bovne[331] Kaal gaa? _A_ haar jo da aalle saat mæ imud te dæ bløw en +Par af I tow. + + [331] _bovne_, skjønne. + +=Kjesten.= + +Ja men, du saa jo, hworden Anton war bløwen, inden han kam ad æ Dar. +A kund jo da ett hiel læ mæ træj nied[332] af ham. + + [332] _træj nied_, træde ned. + +=Karen Mari.= + +Ja, a kjender jo ett de Ung dje Handtiring, men det maa wal sajtens +ha wot af Kjærlighid. + +=Kjesten.= + +Ja, det tinker a ogsaa nok det war {(ny Smaaflæben)}. Og a skuld wal +ogsaa ha funden mæ i æ; for der war nu ett saa raar en Kaal laant og +nær som Anton, nær en først kommer te aa tink ved æ. Og det er jo paa +en Maad mæ, der drywer ham aa æ Land[333] {(stærkere Græden).} + + [333] _aa æ Land_, ud af Landet. + +Aa, nær det kommer i mi Tanker -- saa ka a legg wogen den hiele Næt +uden aa faa Blûnd i mi Øwn. Baare a endda kund træff ham jen Gaang +endno; der war saa møj, a skuld ha ham saâ[334]. + + [334] _saâ_, sagt. + +=Karen Mari.= + +Ja, baagatter er en aaltid klog nok, Morlil. Du skuld ha gjord nø mir +ud af ham, men du haaj ham, og han war ved æ Sind. Nu ka vi ta +obaag[335]. + + [335] _Nu ka vi ta obaag_, nu er det bagefter. + +{(=Fisker Thames= er kommen frem med sin Medestage paa Banken til +højre; han slaar Trimulanter paa Klarinetten, før han kommer ned paa +Engen til Kvinderne.)} + +=Karen Mari.= + +Aa, Jøsses, er det _din_ Spøgdogter; det ga da søen en Kip[336] i mæ. +Men det war saamænd godt, du kam, Thames, for her gaar vi tow jenle +Kwinder og græder te hinaân. + + [336] _en Kip_, et Jav. + +=Thames.= + +Ih, gjør I det! Da plejer der karenmæ ett aa vær møj Græden, der hwor +_a_ faares. Hwad er der nu gavn jer paatwat[337], bette Folkens? + + [337] _paatwat_, paatværs. + +=Karen Mari.= + +Ja _kund_ a sej dæ æ, Thames! Det er ved aa skrid nied om wos. + +=Kjesten.= + +Ja, Muer er bløwn saa tungsinded, te det ett er te aa hold te. Og _a_ +ska ha æ Skyld for aal Ting. + +=Karen Mari.= + +A gir dæ kuns æ Skyld for jen Ting: te du smed mæ en hwell Kaal[338] +paa æ Dar, endda æ Gaard ett kund omvær[339] ham. + + [338] _hwell Kaal_, dygtig Karl. + + [339] _omvær_, undvære. + +=Kjesten= + +{(med ny Graad).} + +_A_ ka heller ett omvær ham. Det er det, der er saa forfærdelig. Aa +bette Thames, hwad ska vi tow arme Kwindfolk grief te. + +=Thames= + +{(ser ud af Scenen).} + +Gi jer nu still te æ! Der kommer jo vis hans Faa'r[340]; a saâ, te +han for lidt sin gik ind te æ Kjø'mand. Hwem ved hwad Hjælp der ku +vær ved _ham_. + + [340] _Faa'r_, Far. + +=Povl Hedemark= + +{(med en Æggekurv paa Armen; han er bleven noget duknakket).} + +Goddaw og Gudhjælp jer! + +=De andre.= + +Tak og dæ detsamm! + +=Thames.= + +Ja, nu er der nøj aa ta ind ved æ Høns. + +=Povl.= + +Ja aaeja. De ynder jo det her mild Vejlo. + +=Thames.= + +Sej mæ, Povl, om en maa vær saa fri aa spør: Haar du hør nøj fræ +Anton i æ Sidsten? + +=Povl.= + +Jow, det war ett sær. {(Med Bævren i Stemmen.)} Han -- -- haar +saamænd -- -- skrøwen javnhen flink te mæ i Vinter, a maa ett sej ham +andt paa. Men nu hører a walsajt -- -- ett mir -- -- fræ ham. + +=Kjesten= + +{(ængstet).} + +Da er han da'wl ett rejst! + +=Povl.= + +A tær ett sej, om han _er_ rejst endno, men a frøjter for æ. + +Det sidst a høt fræ ham, da skrøw han, te der gik en Skif paa Frejda; +men han vidst ett, om han ku blyw færdig te aa ta med'en, helsen +maatt han vent te Wojnsda. Se Frejda det war jo iguer. Om han saa er +bløwen færdig, det er æ jo, det kommer an paa. Andt kan a saamænd ett +sej jer. + +=Thames.= + +Ja, det er Urd nok. Tak ska du ha, Povl! + +=Povl.= + +Ett aa takk! Faawal {(gaar mod Spangen).} + +=Karen Mari.= + +Herregud, hwor han endda er kommen te aa si gammel ud! + +=Thames.= + +Ja, han hænd[341] jo søen ved den Søn. Og den Slaw det ska nok gjør +jen graa baag æ Ører. + + [341] _hænd_, hængte. + +=Kjesten.= + +Te a ett ogsaa er kommen te aa spør om det nø far! -- Muer, a _maa_ +snakk med Anton endno engaang; det koste, hwad det være mô. + +=Karen Mari.= + +Ja men, Baa'n, tho do høt jo, te æ Skif maaskisæ aallered æ gavn. + +=Kjesten.= + +Aa, sej æ ett, Muer. Det er lissom det sku stemm æ Aând[342] i mæ. Og +hiel sikker er æ da heller ett. _A_ ta te Kjøvenhavn imaan den Daa. +Kaski saa Worherr æ mæ gued. + + [342] _æ Aând_, Vejret. + +=Karen Mari.= + +Kjøvenhavn! Aa Jøsses! Det er helsen ett baag æ Laad! Og søen en +jenle Kwind', hworden ska _du_ reterir dæ[343]? + + [343] _reterir dæ_, klare dig. + +=Kjesten= + +{(ivrig).} + +Thames, _du_ maa følle med mæ! Aa, vil du ett, Thames! Du haar jo wot +der far? _A_ ska nok betaal æ. + +=Thames= + +{(i Jubel).} + +Om _a_ vil ta med dæ! Te Kjøvenhavn! Aae, mi søde Pig, her er _a_! +Betro du dæ baare te _mæ_; der ska ett blyw krummed en Haar paa de +Hued, saalæng du er ved _mæ_. + +Hahaha--a--a. {(Smider Medetøjet.)} Fanden nu med mi Mied'staag, nu +er der andt aa tink paa for gammel Thames. + +=Kjesten.= + +Ja, for du _er_ jo da kjend med æ Vej, Thames? + +=Thames.= + +_Du_ skal ett vær ræj, mi bette Pig; er der nue, der kjender +Kjøvenhavn for Aller[344], saa er æ visnok Fisker-Thames. A haar wot +derøwer med Lamm. I kan spør Slagter Christensen i Danmarksgade, om +han haar nøj aa udsætt paa mi Fremtræden. A haar wot uden for æ +Gaardsled far i Daa. A haar lejen i Rendsborg for Kongens Kaal, vi +marsired med fuld Oppakning til Issehow. Det er en Pa Daw sin! + + [344] _Aller_, Alvor. + +=Kjesten.= + +Og _du_ ka rejs imaaen? + +=Thames.= + +_Bette_ Kjesten, _a_ er ledde[345]! A føller dæ te Verdens End, om +det forlaanges; men vi maa ha en Dram og en Bid Brød i wor Lomm, for +det er en javnhen laang Vej, og det koster, hwad der kyeves der paa +Lav. + + [345] _ledde_, ledig. + +=Karen Mari.= + +Ja, kund I komm hjem med Anton, saa tykkes a aal Ting kund blyw godt +endno engaang, men det er wal sajtens baagatter. + +=Thames.= + +Da skal vi iløwle forsøg "at dreje Skuden", hwa, Kjesten! + +=Kjesten.= + +Ja, a vild endda vær tefreds, baare a maatt taal med ham endno +engaang. Mir venter a ett. For han er naturligvis saa vred paa mæ +{(græder),} te han ett er te aa omstemm. Og det haar han da ogsaa +Grund te aa vær. + +=Karen Mari.= + +A tykkes iløwle, det sir saa forvoven ud det hér, søen laang og +kostbar Rejs; og ett en ved, om I træffer ham heller ett. _Ka_ en nu +ogsaa betro dæ te æ, Thames? + +=Thames.= + +Spaar _du_ dæ di Syllewornhied[346], bette Muer! A haar rejst med +Lamm far. Spør du Slagter Christensen i Danmarksgade! I den sidst +Sending haaj a øwer hunder Lamm, og fandenmæ ett jen der brækked +saamøj som en Baagbien! + + [346] _di Syllewornhied_, Klynkeri. + +=Karen Mari.= + +Jaja; _læd_ æ saa ski -- i Guds Navn da! + +=Thames= + +{(snapper Karen Mari om Livet).} + +Hwad om du kund ha tavn mej, din gammel Peverbøss. Aae, knag'mæ, hwor +_skuld_ vi ha mored wos! + +=Karen Mari.= + +Aa slip mæ Thames, a blywer saa forhwingelt[347], te a hwerken ka +pipp hæ[348] kukk! + + [347] _forhwingelt_, fortumlet. + + [348] _hæ_, eller. + +{(To, tre Par Piger med Tøj og Vaskebaljer kommer ind fra Engen til +højre.)} + +=Kjesten.= + +Læd wos nu et kjælling[349] æ Tid hen, men komm hjem og faa æ Sager i +Stand. + + [349] _kjælling_, gantes. + +=Thames.= + +Ja, _kom_ I nu baag atter mæ {(til Vaskepigerne)}. Saa skal I slutt +op! + +{(Skrider gravitetisk foran, synger, mens han afvekslende trutter i +Klarinetten; de andre følger ham parvis.)} + + Saa drager vi til Kjøbenhavn + -- trut -- trut -- trut! + Og spørger nogen om mit Navn, + -- trut -- trut -- trut! + saa skuldrer jeg min Medestang, + -- hopsa! Medestang -- + og blæser dem en Marsch saa lang: + Trut -- trut -- trut! + +{(Tæppe.)} + + + + +FEMTE AKT. + + +{Plads i Nærheden af de Forenedes Dampskibsbrygge i Kjøbenhavn. +Udvandrerskibet »Hellig Olav« skimtes fjernt i Baggrunden. Det er +kort før Afgang. Trækvogne, Bybude, Politibetjente strejfer af og til +over Pladsen. Til venstre ses en høj Stabel Pakkasser, til højre en +Fortøjringssten.} + +{=Kjesten= og =Fisker Thames= kommer fra højre.} + +=Thames= + +{(i gammeldags Mundering: lang Vadmelsfrakke, høj, skimlet Hat +o. s. v. Han hinker paa Foden).} + +Det er da dæwels, som de Støvl gnawr mæ. A bad dem endda saa mindele +om paa æ Gjestehjem aa gi em en gued Lav Fjedt. Det _er_ en faale Pin +aa _vær_ i. Haaj der endda wot[350] en Bænk, saa a kund ha list mæ te +aa trækk em aa {(ser Fortøjringspælen).} Død og Krown[351], her maa æ +vis kund læ sæ gjør {(sætter sig op og haler Støvlerne ud over de +hvide Uldsokker, retter befriet Ryggen):} Aaeha, hvor _det_ +suelt[352]! + + [350] _wot_, været. + + [351] _Krown_, Krone. + + [352] _suelt_, svaled. + +=Kjesten.= + +Naa, ga æ saa Len[353]? + + [353] _Len_, Lindring. + +=Thames= + +{(svinger med Støvlerne).} + +Ja, nu er æ karenmæ ingen Sag. Kom nu an, bette Kjøvenhavn! + +=En Dreng= + +{(med en Trækvogn kjører bagind i Thameses lange Frakkeskjøder, saa +baade Thames og Kjesten stenter til Side).} + +Kan han inte se sig for, Bondekvaj! + +=Thames= + +{(samler sig op).} + +Aaeha endda! Søen en Hertug! En sku næjsten tro, han kjor atter +Jurdmur, sø'n en Faart han haaj opp. + +=Kjesten.= + +Aae, Thames, a er saa hjatklemt, te a ett ka sej aa æ. + +=Thames.= + +Ja mi Pig, a war sgu klemt fàr, søen det dut nøj, men æ Støwl dem ka +en træk aa, saa er _det_ te en Sid, men æ Hjat[354] det er missel en +møj æm[355] Stej. Men nu ska du'tt vær aaltfor angermodig. Vi faar jo +nok Finger i gotten Swend. + + [354] _æ Hjat_, Hjærtet. + + [355] _æm_, ømt. + +A snakked med jen paa æ Gjestehjem, der war ud fræ samm Kant aa. + +=Kjesten.= + +Da kjend han da'wl ett Anton! + +=Thames.= + +Jow, han vidst gued nok af ham aa sej; og _han_ troed nu ett -- æh -- +te han war tavn afstej. Men han haaj wot fræ æ Hjemmen i den sidst +Ug, saa hiel bestemt kund han jo ett sej nøj. + +=Kjesten.= + +Aa, a tykkes, a vild gi aal det a ejed og haaj for aa træff ham. + +=Thames.= + +Nu er æ heller ett ward[356] aa lov aaltfor møj ud. Det ka jo vær, du +faar æ for slet ett. Nu snakker vi ett mir om _det_. Han kommer nok, +-- med Guds Hjælp. For det maa jo vær hér? + + [356] _ward_, værd. + +=Kjesten= + +{(ængstet).} + +Aa, Jøsses, Thames, du _haar_ da ett før wos paa gal Vej? + +=Thames.= + +Gi dæ nu still te æ, Kjesten! Læd mæ faa Lov aa sund mæ paa æ. {(Ser +i Vejret og fastslaar):} Jow; _det_ ska nok sæd! Der haar vi æ Suel, +og der haar vi _Run-de-torn_; det ka fandenmæ ett rokkes! Æ Retning +er, som _den_ ska vær. -- Og dér ... og dér -- hæhæhæ! ... Ja war æ +ett det, a saâ dæ, Kjesten, der legger, Fanden slaa mæ, lig æ Skif, +vi fraager[357] atter: "Hellig O_law_", "_Hellig_ O_law_" -- haar a +saa ett Ret! + + [357] _fraager_, fritter. + +=Kjesten= + +{(forundret).} + +Er _det_ æ Skif! den der! aae Jøsses endda! + +=Thames.= + +Jow, a tytt nok, te det maatt vær æ Retning; gammel Thames haar sgu +ett saa ring en Snøgger[358]; det er nok ingen hiel Taari[359], du +haar faat med dæ, hæhæhæ! Hwa Kjesten, Hwa! + + [358] _Snøgger_, Evne til at orientere sig. + + [359] _Taari_, Taabe. + +=Kjesten.= + +Nej, det er ett te aa forstaa, te du ka hold te æ. Det Hiele er nær +ved aa skjell _mi_ Hued ad. + +=Thames.= + +Ja vent nu, te vi faar Hold i Kalorius, saa blywer der nok Raad for +den Huedpin, mi Muer. + +=Kjesten.= + +Baare han nu ett er rejst! + +=Thames.= + +Naa; hæhæ; saa du tror, han kund vær spasired lidt foraa[360]. Søen +en bette Swip op forbi Kronborre, Hwa! + + [360] _foraa_, foran. + +=Kjesten= + +{(tjatter ud efter ham).} + +Aa, læd nu vær aa drill mæ, din Slog[361]! + + [361] _din Slog_, din Rad. + +=Thames.= + +Haar vi nu æ Skif, saa faar vi ogsaa wal æ Mand. Men nu maa vi sgu +pass paa aa hold wos te hinaan, for nu begynder der aa blyw +Tryngi[362]. Vil du nu kikk te den Sid {(peger mod venstre)} saa skal +a hold Yw med æ te den naaen Sid. + + [362] _Tryngi_, Trængsel. + +{(De stiller sig op hver paa sin Side af Scenen; lidt efter raaber)} + +=Thames.= + +Kjesten! Kjesten! Nu behøver vi fandenmæ ett aa glyn[363] suemøj[364] +længer; der haar a lig Kik paa Fyren! + + [363] _glyn_, spejde. + + [364] _suemøj_, ret meget. + +=Kjesten= + +{(styrter hen mod Thames).} + +_Det_ er da'tt sand! Ka _du_ si Anton? + +=Thames.= + +Om a ka si ham! Ogsaa li'saa grangywle! Hahaha -- ha! Han tror søen, +han gaar og grovelirer ... i hans egen bitte Tommerumm? Nej, min +kjere Ven, du er _i-agt-taget_, du er med Respegt at mel-de _un-der +Opsyn_! + +=Kjesten.= + +Jamen, _æ'_ æ[365] nu ogsaa ham? + + [365] _æ' æ_, er det. + +=Thames.= + +Ja, fandenmæ er æ ham! Ih, gudfaarebewors, ka du'tt kjend -- om a saa +maa sej -- _dit eget Kjød og Blod_? Ham kund _a_ da kjend, om det saa +war mell hunder Swyn; det Kaast der med den fræens[366] Skank, det er +da'tt te aa ta fejl aa. -- Men nu maa vi karenmæ vær betint paa, +hwordan vi vil ta imud ham. {(Hurtigere.)} ... Si kuns nu: Vi stiller +wos lig her baag den Stavil[367] {(peger paa Trækasserne),} og saa +lig i det sjelsamm som han gaar forbi, saa løwer _du_ baag te ham og +rover: _Bøv!_ + + [366] _fræens_, frahaands. + + [367] _Stavil_, Stabel. + +=Kjesten.= + +Nej, Thames, det tykkes a ett om. Det er en sær Maad aa ta imud ham +paa, nu det er saa læng sin, en haar sit hinaân. + +=Thames= + +{(lidt skuffet).} + +Naa. Ja, saa læ'r vi det vær. Nej, hør kuns nu: Istej for "Bøv", saa +_flyver_ du om æ Hals af ham og sejer: "Søde, kjere Anton, hwor +kun-de du gjø-re _mig_ den store Sorrig." -- + +{Kjesten.} + +Nej, det ynder a heller ett. + +=Thames= + +{(stødt).} + +Ynder du heller ett _det_! Søen vild a da ha gjord æ. Nøj ska du da +for Fanden sej. -- Gaa da saa baag æ Stavil der, te a kalder paa dæ, +saa skal a ... Gaa nu! Gaa nu! + +{(Kjesten gaar bag Kassestablen.)} + +{(=Anton= fra højre belæsset med Pakker.)} + +=Thames= + +{(træder ham bredt smilende i Vejen).} + +Goddaw, Goddaw! Hæhæhæ! Naa, der war nok jen, der haaj æ saamøj +brøltront[368]. Skuld lig afstej te Amerika, lig afstej. Du kund wal +ett lid aa faa Selskaf? + + [368] _brøltront_, urimelig travlt. + +=Anton.= + +Hwa? Fisker-Thames! Er du kommen herøwer? For mi Skyld? Da war det +virkelig alkjøn[369] af dæ. + + [369] _alkjøn_, særdeles smukt. + +=Thames.= + +Jow for gammel Bekjendtskavs Skyld; tho vi tow haar jo hat saa møj +godt sammel i wor Daw, saa fæk a Lyst te aa hels paa dæ endno +engaang, men du war aa faa i Taal. A kjender jo æ Vej. A haar jo +fârhen wot her med Lamm. + +=Anton.= + +Hwordan staar aalting te derhjemm. + +=Thames.= + +Jow tak, tho a _haar_ jo da saa manne Hels'ner te dæ, det war ett +sær. + +=Anton.= + +Kjesten -- hwordan haar hun æ? + +=Thames.= + +Jow, a takker for gued Atterspørsel; søen lig _i_ æ Tid haar hun æ jo +ett aalbejst; men en haar jo Lov te aa hôb paa Forbejring. + +=Anton= + +{(ængstet).} + +Hwad sejer du, Thames! Er Kjesten ett rask; heller -- skuld der vær +nø andt i æ Vej med hind? + +=Thames.= + +Det er a ett saa "komfetent" te aa udtaal mæ om _som en an-den én_ +{(med en stor Armbevægelse hen mod Kassestablen)}. Nu ka du godt +komm, Morlil; nu kan du karenmæ godt komm! + +=Kjesten= + +{(frem, opløst i Taarer).} + +=Anton= + +{(slipper et Par Vadsække).} + +Hwad for nø nøj! _Du_ er hér! + +=Kjesten.= + +A _maatt_ herøwer, Anton, om saà det war mi Lyw om aa gjør. Du _haar_ +ett wot ud aa mi Tanker, sin du forlod æ Gaard, det ved Worherr i +Himlen, a taaler Sandhied; a _haar_ lejn[370] æ Nætter ud og +grovelirer paa, hworden a sku faa dæ æ saà endno engaang. For du +_maa_ ett wontink[371] mæ, Anton, a fortjener æ ett af dæ, a _haar_ +aalle holdt af nue anner, som a holder af dæ. + + [370] _lejn_, ligget. + + [371] _wontink_, tænke ilde om. + +=Anton.= + +Maaskisæ ett sin Darling kam fræ æ Egn, men fâr -- + +=Kjesten.= + +Ja, a vidst jo, det maatt komm. Men det sejer a dæ: A haar aalle +brødt mæ om den Student for en Hæjt. Det er nøj, anner Mennesker haar +hætted[372] paa for aa sætt ondt imell wos. Og du war sommtid saa +urimele imud mæ, te a lod dæ blyw i æ Tro. Men a _haar_ en rejn Fued +aa staa paa. A _haar_ ett hat andt med Darling aa gjør, end hwad +enhwer maatt si paa. + + [372] _hætted_, hittet. + +=Anton.= + +_Det_ sejer du! + +=Kjesten.= + +Ja, og ingen skal nuesind kund bevis mæ andt øwer! Det gaar a aalle +fræ, te a haar tavn en Dans med ham her og der; mir ett. Men det er +et _hans_ Skyld, te det ett er kommen vidter. + +=Anton.= + +Hwis er æ da? + +=Kjesten.= + +Nu maa du ett begynd forfræ, Anton. A ka ha hat mi Skyld i, te det er +gavn som det er gavn. Men mon du ett ogsaa haar hat din? Mon ett vi +nok kund ha snakked wor Sager ilav, hwis du imell kund ha styred di +Sind? + +Men a _vil_ ett bebrejd dæ nue Ting. Du haar di Sind, og den ka vær +haard som Flint. + +=Anton.= + +Ja, det er sand nok. + +=Kjesten.= + +Men a ved ogsaa, hwor gued du ka vær. Og Gud ha Lov, saa er æ det +gued en hower[373], nær aal de Und[374] er glemt. + + [373] _hower_, husker. + + [374] _Und_, Onde. + +=Anton.= + +Ja, _det_ ska nok sæd[375]! + + [375] _sæd_, passe. + +=Kjesten.= + +Og sjel om du nu ogsaa vil gjør Aller _aa_[376], aa rejs fræ wos -- a +er ett kommen her for aa øwertaal dæ -- saa vil a først sej dæ _det_: +om du løwer heller du dør, der kommer aalle den, der ka faa mæ te aa +glemm det Gued, du haar gjord mæ. + + [376] _Aller aa_, Alvor af. + +=Anton.= + +Det sejer du mæ, Kjesten, imen a staar her med æ Hinner fuld af +Amerika! + +=Kjesten.= + +Som a sejer dæ, Anton, _du_ ska gjør i aalle Maader atter di egen +Beram[377]. A vil ett øwertaal dæ. Men om du _kund_ faa dæ sjel te aa +blyw herhjemm, aae, hwor _vild_ vi gjør æ godt for dæ! + + [377] _Beram_, Indskydelse. + +A forstaar saawal, te du ett vil læ dæ nyw med en Hiedbrink -- det +vild a nødde[378] sjel --; men mi Muers Gaard -- er det ett en gued +Arrepaart? Tror du egentlig, du kommer te mir dérøwer? Og du maa +ogsaa gjan ta de gammel Faar[379] te dæ. + + [378] _nødde_, nødig. + + [379] _Faar_, Far. + +=Anton= + +{(tier).} + +=Kjesten= + +{(med fremvældende Taarer).} + +Om a saa endno er gued nok te dæ, det ved a jo saa ett. + +=Anton.= + +Det er Allersnak[380] aal det, du der sejer mæ? + + [380] _Allersnak_, Alvorssnak. + +=Kjesten.= + +A er et tavn den laang Vej for aa staa og fyld dæ med Præjk. + +=Anton= + +{(smider alle sine Pakker).} + +Saa legger Amerika nu dér! Nu ka a si, te a haar wot en Taari[381] te +den her Daa. Men Gud ha Lov, det ka gjøres godt endno. A troed aalle, +a skuld blyw glaad mir her paa æ Jurd. Og saa kommer du her, mi egen +bette Pig ... + + [381] _Taari_, Tossehoved. + +{(Han gaar imod hende, men de ser sig uroligt om efter de +forbigaaende.)} + +=Kjesten.= + +Aall de manne Mennesker! + +=Thames.= + +Bryd _I_ jer aalle om dem. Det er vis ett æ først Gaang, der kysses +paa den hér Plads! + +{(De unge omfavner hinanden.)} + +=Kjesten.= + +Saa tar du med mæ hjem for aalle mir aa forlaad wos? + +=Anton.= + +Ja, Kjesten, nu tar a med _dæ_ -- saalaant æ Lyw vil gjæld! + +=Thames= + +{(opsamler Antons Sager).} + +Saa er æ nok bejst, a ta "Amerika" -- war æ ett søen, du kaldt det +hér -- for det er da Synd, te det ska legg her og flyd. Og saa vil +_a_ hen og ha mæ en bjedsk Dram, det tykkes a, a ka ûnd mæ sjel, for +_nu_ er a saa tepas, som nær a haar fanged jen af mi aall'villerst +Gjejjer[382]! + + [382] _Gjejjer_, Gjedder. + +=Anton= + +{(til en Drager med en Kuffert paa Nakken).} + +How, De dér. Læd _mæ_ faa æ Kuffert, det er nok min! + +=Drageren.= + +Skal _den_ inte om Bord? + +=Anton.= + +Ett den Gaang endno. + +=Drageren.= + +Maa jeg saa inte bringe den tilbages for Herren? + +=Anton.= + +Nej Tak, behøves ett. {(Betaler.)} + +=Drageren= + +{(gaar).} + +{(Damperen fløjter.)} + +=Kjesten= + +{(kaster sig ind til Anton).} + +Nu fløjter æ Damper atter dæ, men den ska ett ta dæ fræ mæ. {(Hun +griber rask Kufferten ved dens ene Hank og siger varmt og energisk):} +_Kom nu, Anton!_ + +=Anton= + +{(fatter Kuffertens anden Hank).} + +Kan du virkelig bær den! + +=Kjesten= + +{(med Eftertryk).} + +Ja, Anton, nu kan a bær, hwad det ska vær! + +{(Mens Dampskibsskruen arbejder, gaar de to hurtigt ud til højre med +Kufferten imellem sig. Fisker Thames bagefter med Pakkerne.)} + +{(Tæppe.)} + + + + +HIMMELBJÆRGPRÆSTEN + +(1917) + + + + +PERSONLISTE. + + =St. St. Blicher.= + =Erneste=, hans Hustru. + =Niels Blicher=, past. emer., Digterens Far. + =Niels Farver=, Digterens Stedsøn. + =Tyttebær-Karen=, Hyrdinde, senere Tjenestepige hos gl. Niels + Blicher. + =Per Syvspring=, Spillemand og Havekarl. + =Per Nielsen=, Himmelbjærggaard, Bonde. + =Møller=, Fattigforstander for Spentrup-Gassum. + =Kristrup=, Trompeter. + =Laust Post=, Postbud. + =En Bonde.= + =Stoffer Enøje=, Taternes Fører. + =Professoren=, Tater. + =Peiter Benløs=, Tater. + =Linka Smælem=, Tater. + =Søren Kanne=, Bonde. + =Peder Jensen=, Visedigter og Visesanger. + +{Forspillet foregaar paa den jydske Hede. 1. og 2. Akt i Spentrup +Præstegaard. 3. Akt og Efterspillet paa Himmelbjærget. De fire Sange +er af St. St. Blicher.} + + + + +FORSPIL. + + +{En mægtig udstrakt Lyngflade, noget bølget, her og der en Kjæmpehøj; +man ser helt ud imod Horisontens blaa Dis. Til venstre en stor +mosgroet Sten. Eftersommerdag. Lyngen blomstrer; der er Tyttebær. +=Tyttebær-Karen= plukker i et Lerkrus i Baggrunden; hendes hvide +Faareflok ses græsse længere inde paa Lyngen. Af og til Lyd af +Klokkefaarets Bjælde. -- Naar Tæppet gaar op, ses Blicher (ca. 25 +Aar) skride op ad en Kjæmpehøj til højre; han standser paa Toppen, +ta'r sin Hat af, tørrer den svedige Pande, mens han stirrer grebet ud +over den uendelige Lyngflade. Da siger han dæmpet, som i Bøn:} + + Min Fødestavn er Lyngens brune Land, + min Barndoms Sol har smilt paa mørken Hede, + min spæde Fod har traadt den gule Sand, + blandt sorte Høje bor min Ungdoms Glæde. + + Skjøn er for mig den blomsterløse Vang; + min brune Hede er en Edens Have -- + Der hvile ogsaa mine Ben engang, + blandt mine Fædres lyngbegroede Grave! + +{(Staar endnu lidt. Faar Øje paa Tyttebærsamlersken, gaar straalende +imod hende.)} + +Nej, hvad ser jeg! En lille Lyngnymfe! Du kommer, som var du kaldet! + +=Karen= + +{(er i Færd med at ta til Bens).} + +=Blicher.= + +Nej hulde, søde Pige! Løb dog ikke for mig! Jeg vil dig sandelig +intet ondt! + +=Karen= + +{(tøver).} + +=Blicher= + +{(naar hen til hende, ta'r hendes højre Haand, mens hun knuger +Tyttebærkruset under venstre Arm).} + +Hvor du er dejlig! Rød og trind, som var du voxet her mellem Pors og +Klokkelyng {(lægger begge sine Hænder om hendes højre).} Hvor din +lille brune Haand skjælver i min! + +{(Han løfter hendes Haand ærbødigt op til sine Læber; hun lyser op i +Øjnene og ler godt og stille.)} + +Hvad er det, du holder der saa krampagtigt under Armen? + +=Karen.= + +Ja tho jævnhen Folk kalder dem for Krusbær, men dem fine kalder dem +nok Tyttebær. + +=Blicher.= + +Tyttebær! Ja, de modnes jo i denne Tid. Har du saa gjort en god Høst? + +=Karen= + +{(allerede helt meddelsom).} + +Ja, en kunde jo sagtens plukke til en bitte Dagløn, naar en kunde faa +de Faar til at skjøtte sig, saa de ikke rendte hel og bar af æ Land. + +=Blicher= + +{(med et Øjekast ud over Heden).} + +O ja, nu ser jeg det; du er jo ogsaa Faarehyrde. + +=Karen.= + +Ja det er jeg da rigtignok. Det er det, jeg er fæstet til, men saa +plukker en jo Bær ved Siden af, og ellers maa en jo gribe til +Bindehosen. + +=Blicher.= + +Du er nok alsidig {(ser skjælmsk paa hende).} Og saa kommer der vel +tit nogen og ser til den smukke Faarepige? + +=Karen= + +{(genert).} + +Aa, det er der endda Maade med; De er da snart den første! + +=Blicher.= + +Aa min søde Pige: sig _du_ til mig! Herude paa Heden er alle lige! +Men jeg staar her og bliver helt lækkersulten, og tørstig er jeg da +ogsaa. Hm! vil du la mig faa en Haandfuld af dine Bær; jeg skal +hjælpe dig at plukke nogen igjen. + +=Karen= + +{(glædestraalende).} + +Om De -- _du_ -- maa faa en Haandfuld af mine Krusbær! Ja, det ved +den søde Gud, du maa, alle dem, du vil stoppe i din Mund! Men jeg vil +rense dem lidt først, for der kan godt være kommen nogen Blade +imellem, og nogen er jo ogsaa beske endnu. + +{(De sætter sig ned i Lyngen sammen; hun ta'r Haandfuld for Haandfuld +i Kruset, blæser i dem, saa Bladene ryger bort; saa hælder hun de +færdige Bær over i hans Haand.)} + +=Blicher= + +{(ved første Mundfuld).} + +Humm--mm! + +=Karen.= + +Naa, de smager dig vel? + +=Blicher= + +{(mellem de tyggende Tænder).} + +Som den Manna, Guds Engle bragte Israels Børn i Ørkenen! + +=Karen= + +{(koket).} + +Saa maa jeg vel være bleven en af Englene! + +=Blicher= + +{(har lempeligt lagt sin Arm om hende).} + +Ja, det er netop det, du er! + +=Karen= + +{(ser forlegen paa ham og rokker lidt i Sædet som for at flytte fra +ham).} + +=Blicher.= + +Nej du maa ikke flytte fra mig ... Skal jeg ta min Arm ned? + +=Karen= + +{(ser rødmende og langt ind i hans Øjne).} + +Hvem er du egentlig? + +=Blicher.= + +Et meget rimeligt Spørgsmaal. -- Hør da min Livshistorie i dens +Hovedtræk: I Fødslen fik jeg Navnet _Steen_, thi jeg faldt som en +Sten fra min Moders Hjærte. + +=Karen.= + +Ja, det kan saamænd nok ha sin Rimelighed. + +=Blicher.= + +Siden tog jeg Livet, som det faldt. Jeg havde knapt begyndt paa det, +saa sa' Lægen, at nu var den Dans sprunget. Jeg var brystsyg og +maatte være parat til at dø! + +Men jeg sa' som Bonden: "Det skal misajn blyw Løwn"! + +Saa lod jeg min Mor pakke mig en god Ransel, tog Staven i den ene +Haand og Fløjten i den anden, og saadan gik jeg min Helse ind. + +Sig mig nu, lille Hyrdinde, ser jeg ud som en, der stager om paa +Gravsens Rand? + +=Karen= + +{(i Latter).} + +Nej, hvor vil du hen! Du er saamænd jævnhen spillevende. + +=Blicher.= + +Ja. Gud ske Lov for det. Ser du denne her {(løfter Fløjten).} Den +giver mig Lunger, der kan ta Vejret fra Smedens Blæsebælg. Paa den +lille galne Gavstrik blæser jeg alle Doktorer og Apotekere en lang +March! + +=Karen.= + +Aa, maa jeg ikke høre, hvordan _det_ lyder! + +=Blicher= + +{(overhører denne Ytring og fortsætter).} + +Vandre, vandre! der er intet saa herligt som at vandre! Ikke at ha +andet at gaa efter end det Punkt histude, hvor en ensom Gravhøj +tegner sig mod Aftenrøden. + +Jeg kommer fra Himmelbjærget og er paa Vej til Viborg Snapsting, +derfra tænker jeg at ta til Thy og Vesterhavet. Saadan jager jeg +bestandig som en Spyflue fra Vindue til Vindue i mit Fædrelands +Storstue -- for det _er_ jo Jylland -- og mens min Brystkasse lægger +Tomme til Tomme, og min Lunge breder sig derinde som en kalkunsk +Bonde i sin udstoppede Selvejer-Agestol, saa stiger mit Humør og mit +Velbefindende, saa jeg synes at kunne trykke hele Verden op i min +Favn. + +{(Knuger Karen ind til sig.)} + +=Karen= + +{(har begyndt at græde).} + +=Blicher.= + +Søde Barn, du græder! Hvorfor? Har mine Ord saaret dig? + +=Karen= + +{(stadig stille grædende).} + +Det er saa underligt at høre paa for en anden én, som aldrig skal +ha Lov at se nogen Ting. Da jeg var 6 Aar kom jeg ud at tjene, siden +har jeg passet Faar mellem de Bakker her; kun een Gang hvert Aar kan +jeg komme hjem og se til min Mor, endda hun bare bor en halv Mils +Vej herfra. Og nu vilde jeg saa gjerne have været i Kirke +Konfirmationssøndag -- men tror du, jeg kom det! + +=Blicher= + +{(i dyb Vemod, mens han har taget hende om Kinderne med begge +Hænder).} + +Hvor de er bleven mørke, de store brune Øjne, som havde de pludselig +suget al Hedens dybe Alvor til sig. Og her har jeg i mit Overmod +siddet og saaret en af de bundne Sjæle, der aldrig fik sin Fod ud af +Lænken! Tilgiv mig min Haardhed! {(kysser hendes Haand).} Naar jeg nu +atter tar mine ivrige, lange Skridt mod Landets fjerneste Kanter, saa +skal jeg aldrig glemme dem, der kun kunde ta de korte -- -- Men tys! +Hvad er det for en Støj? + +{(En Flok Tatere -- Mænd med firkantede Glarkister, Kvinder med +Vugger og Tiggerbylter -- har nærmet sig Stedet. Blicher griber Karen +om Haandleddet og trækker hende om bag Kjæmpehøjen til højre. Taterne +er nu kommen helt ind paa Scenen; de lægger deres Glarkister og Poser +fra sig i Lyngen og begynder at afmærke en Kreds.)} + +=Stoffer Enøje.= + +Naa Peiter og Linka, lad os nu faa en Ende paa det her Kjællingeri, +inden der sker noget andt nøj. I er jo saa forlibt beggeto, te I kan +ett hold Øjnene fra hinanden saa meget som et Øjeblik. Kast du din +Kjæp te hende, Peiter, og lad os saa se, om hun ikke nok skal faa i +Sinde at ta den op! + +="Professoren"= + +{(trænger sig frem).} + +Ja men Linka har ogsaa været _min_ Kjæreste, og det endda længe før, +hun var Peiters, saa jeg maa ha ligesaa god Ret som en anden. + +=Stoffer.= + +Vil du nu holde dig i Rumme, din bitte Svisse[383]! I Dag er det +Peiters Tur; _du_ faar dig sær en Tøs at rende med. + + [383] _Svisse_, Fyr. + +="Professoren"= + +{(indta'r en truende Holdning).} + +Det skal baade du og Peiter komme til at fortryde! + +=Stoffer= + +{(med løftet Egekjæp).} + +Nu holder du mig din Kjæve, din Skronnikok[384]! -- Tilbage med dig, +eller jeg skal lange dig et Ræk[385] mellem Skuldrene, som du ikke +skal gnide af dig _med_ det samme! + + [384] _Skronnikok_, Gabflab. + + [385] _Ræk_, Rap. + +{(Professoren trækker sig skulende bag om Høvdingen.)} + +=Stoffer= + +{(til de elskende).} + +Naa, er I saa paa Plads! Linka vil du saa ha de smaa Nalliker[386] +parat. Peiter, gi hende saa Kjæppen, saa varm den er! Kyl! + + [386] _Nalliker_, Grabber. + +{(Peiters Kjæp sejler gjennem Luften; hun griber den lidenskabelig; +hendes kyles samme Vej. Da de to Tatere saaledes har udvexlet +Elskovstegn, siger)} + +=Stoffer.= + +Nu er I gift paa _vor_ Fasown[387], saa faar det dævlenmæ holde saa +længe det kan! {(Ta'r en grøn Brændevinsflaske op af Lommen.)} Saa +drikker jeg paa jer Held og Sundhed. Skaal, og en let Gang paa +Jorden! + + [387] _Fasown_, Façon. + +{(Stoffer drikker og langer til Peiter; da han har drukket, rækker +han Flasken til Linka; hun tømmer den for Resten.)} + +=Stoffer.= + +Lad os saa faa en bitte Dans. Først danser nu Brudeparret med +hinanden. Kom frem "Professor" og gi os et Stykke paa din Skalmeje; +saa kan du ikke sige, te ikke ogsaa du har været med ved den fine +Ende. + +="Professoren"= + +{(træder modvillig ind i Kredsen og spiller Kjæltringrilen, en vild, +barbarisk Dans, som de to »ægteviede« danser alene under vilde Lader. +Da denne Dans er sprungen, hører man pludselig en Fløjte bag +Gravhøjen).} + +=Stoffer Enøje= + +{(farer op).} + +Ih, Dæwlen drøwt mæ[388]! Hvad er det her for en Spil! + + [388] _drøwt mæ_, drifte mig. + +=Blicher= + +{(kommer frem fra Gravhøjen, spillende en Brudevals paa sin +Tværfløjte. Ængstelig følger Karen i hans Kjølvand).} + +=Blicher= + +{(der nu er naaet helt hen til de forbavsede Tatere).} + +Ih se, det er jo Godtfolk tilhobe, som jeg kjender hverén. Du Stoffer +rensed jo i mange Aar min Faders Skorstene i Vium Præstegaard. Jeg +tror for Resten de venter stærkt paa dig. I Dag har jeg jo set, at Du +fusker Præsten i Næringen. Du kommer nu nemmere fra det end vi andre. +Holder dit ligesaa godt, skulde Pokker gjøre sig al den Umage! Naa, +godt Ord igjen. Da der ikke vanked noget Offer til Præsten, saa faar +Præsten yde en lille Skjærv til Brudeparret {(han la'r et Markstykke +glide ned i Haanden af hver af Brudefolkene).} Værsgod! og du +Stoffer, som skilte dig saa godt fra Hvervet, du skal da heller ikke +være Stedbarn {(rækker ham en Halvdaler).} Naar I nu igjen drikker +paa Brudeparrets Sundhed, saa glem ikke den unge _Primer_ og hans +_Padrum_ fra Vium Præstegaard. -- Adjø! Vi ses paa Viborg Snapsting! + +{(Banden gaar under Taksigelser; Blicher gi'r endnu et Solonummer paa +sin Tværfløjte, de bortdragende svarer bag Højen med Skalmejen.)} + +=Blicher= + +{(henvendt til Karen).} + +Og det var dig, der klaged over, at her ingenting hændte, og saa +oplever du pludselig et helt Giftermaal med Tilbehør. Lad mig se, er +der endnu lige store Taarer i de kjære drømmende Øjne? + +=Karen= + +{(smiler).} + +Nej i Dag kan jeg rigtignok ikke klage over Kjedsomhed; men det er +heller ikke hver Dag, man har saa morsomt Besøg. + +=Blicher.= + +Er det nu mig eller Stoffer Enøje, der skal føle sig smigret? + +=Karen= + +{(tjatter efter ham).} + +Du ved godt, hvem jeg mener! + +=Blicher.= + +Desværre skal jeg vel snart efter de andre Landstrygere. Tæerne +begynder allerede at kravle inde i Støvlerne. Jeg blev ikke skabt til +at være længe paa Sted ad Gangen. Men først maa jeg hjælpe dig at +plukke nogen Tyttebær til Erstatning for dem, jeg spiste. + +{(De kaster sig atter ivrige over Plukningen.)} + +=Blicher= + +{(fører en Tyttebærgren op imod sine Læber).} + +Det er en sær velsignet lille Ting at se paa saadant et Tyttebær; det +ligner et Kys paa en Stilk. Og det smager næsten ogsaa som et Kys. + +=Karen= + +{(drømmende).} + +Jeg synes da, et Kys maa smage _meget_ bedre. + +=Blicher.= + +Det er maaske, fordi Tyttebær er en Hverdagsting for dig. + +=Karen.= + +Ligesom Kys vel er Hverdagskost for dig? + +=Blicher.= + +Aa, Gud bedre det! Det er langt fra hver Dag, jeg plukked Bær, langt +mindre Kys i den brune Lyng sammen med en mørkøjet lille Hyrdinde. -- +-- Hvad er det nu du hedder? + +=Karen.= + +Jeg hedder Karen. + +=Blicher.= + +Det burde jeg ha kunnet gjætte strax. Lille Karen, var du mig bare +lidt nærmere til daglig; man bliver saa blid, saa søndagsstemt i sit +Sind ved at sidde din Uskyld saa nær. + +=Karen.= + +Jamen hvordan skulde jeg komme nærmere til dig. Jeg ved jo knap nok +endnu, hvor du bor? + +=Blicher.= + +Nej, det kan du ha Ret i. Jeg kan kun svare, som det hedder i +Skjæmtesproget: Jeg er derfra, hvor Husene staar ude, og Gjæssene +gaar barfodede. + +=Karen.= + +Og hvordan skulde jeg nogen Sinde komme herfra. Mine Faar gaar løse, +men jeg staar i Tøjr -- alle mine Dage! + +Skulde jeg komme her fra, saa skulde jeg da løbe bort -- med +Kjæltringerne; og det bliver maaske ogsaa Enden paa det. + +=Blicher.= + +Nej, Gud fri os dog, Karen! Sid ikke og spøg med den Slags. Du med +dit yndige uskyldige Smil, skulde kaste dig ud i dette forraaende Liv +-- -- + +=Karen.= + +Ja, hvad gjør én ikke imellem for at faa sin Tøjrepæl op? + +=Blicher.= + +Det kan være, at jeg alligevel hitter paa Raad. Ser du, bitte Karen, +min Mor derhjemme, hun er meget sygelig, hun er -- ja, til Tider er +hun ligefrem til en Side -- du ved nok? + +=Karen.= + +Er hun da tuntet? + +=Blicher.= + +Hun lægger det største Tryk over Hjemmet, og vi maa altid holde Pige +til hende, og den Plads bliver ledig med det første. Men det er jo +ikke nogen munter Stilling. + +=Karen.= + +Og det er saa i _din_ Fars Præstegaard? + +=Blicher.= + +Ja, det er i mit Barndomshjem. + +=Karen.= + +Aa, den Plads vilde jeg endda gjerne ha. Jeg skulde være saa god ved +din syge Mor! + +=Blicher.= + +Jeg har ingen Grund til at tvivle. Tak for dit Løfte, Karen! Du skal +faa Besked inden altfor længe. + +{(I overgiven Lune);} Men sandelig, finder jeg ikke her i Lyngen min +Barndoms herligste Legetøj -- den gule og overmodne Ulvefod {(løfter +en favnelang, gylden Stængel op i Lyset).} Se hvor den lyser, som var +det det pureste Guld. Naar man i min Barndom fandt _Ulvefoden_, saa +havde man Ret til at slynge den som en Pynt om sin Piges Pande. Blot +nu dit Hoved, Karen, saa skal vi se, hvor dens Guld vil lyse i dit +mørke Haar. + +{(Karen fjerner sit Knytteklæde, bliver siddende paa Knæerne med sit +Ansigt vendt halvt opad, mens Blicher slynger Plantens Stængler om +hendes Tindinger.)} + +=Blicher= + +{(fjerner sig lidt).} + +Se saa; nu ligner du komplet en lille Prinsesse med Diademet omkring +Panden. Nu vilde du gjerne se dig selv. Hvad gjør vi saa! {(rager i +Lommen).} Skulde en Mahognifyr som jeg ikke eje et Lommespejl! +{(rækker hende det).} Vil du nu bare titte gjennem mit Søndagsøje. + +=Karen= + +{(smiler til sig selv i Spejlet).} + +Det er du surenmæ kommen pænt fra. + +=Blicher.= + +Ikke sandt? Vil du saa gi din Prins et Kys som Tak for Skjænken +{(bøjer sig ned til hende og kysser hende paa Mund og Pande. Han +rejser hende op).} Men lille Karen, Skyggerne bliver lange, og jeg +har endnu langt til Vejsende. Men før din hastende Troubadur atter +optar Vandringen imod Fjernet og Solnedgangen, maa du synge mig en +lille Vise; du kan jo nok en eller anden? + +=Karen.= + +Skal jeg synge for dig! Ja men jeg kan kun Bondeviser. + +=Blicher.= + +Det er netop noget for mig. Syng du bare paa din egen Maade. Men lad +os sætte os hen paa Højen her, saa prøver jeg at finde Tonen paa min +Fløjte. -- {(Studsende.)} Men tys, kommer der en Vogn? + +=Karen.= + +Aa, det har saamænd ikke noget at betyde; nu imod Aften høres alting +saa langt. + +{(De sætter sig.)} + +=Karen= + +{(synger Visen om Mads Doss. -- Blicher ledsager Sangen paa sin +Tværfløjte).} + + Mads Doss han war en Kon Koltringsknæjt[389], + han gek mæ Foeren i Hien, + imell saa slow han Lyng te en Bæjt[390], + imell saa band han aaw Vien[391] + en Liim[392] te hans Mouer, aa saa saang han imell, + di hoer ed saa vit, nær han tow te aa hwell[393]: + :, Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih! ,: + + Mett Kølvro war en Kon Stonthostøs[394], + gek aasse mæ Foeren i Hien. + Aa somti hun swedt, aa somti hun frøs; + den Drywwen[395] slet ett hun ku li en. + Hun snøwsed[396] imell, faa hin Dawwen wa laang, + ivissomda[397] tahrt[398] hun hin Klukker[399] aa saang: + :, Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih! ,: + + Aa somti di mødtes saa hes aa saa hæhr, + od[400] Mælmad aa spraakked saa knøwt da, + aa let om let fek di hweranner saa kjæhr + jen kam, næ den Aahn[401] ga en Hwøwt[402] da. + Aa næ di had edt, gek di hwæ te si Hjaer[403], + aa saang, saa de gjall[404] owwe Mosser aa Kjaer: + :, Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih! ,: + + [389] _Kon Koltringsknæjt_, halvvoxen Knægt. + + [390] _Bæjt_, Bagning. + + [391] _Vien_, Vidjen. + + [392] _Liim_, Kost. + + [393] _hwell_, skraale. + + [394] _Kon Stonthostøs_, Stunthosetøs. + + [395] _Drywwen_, Driven. + + [396] _snøwsed_, smaagræd. + + [397] _ivissomda_, nu og da. + + [398] _tahrt_, tørred. + + [399] _hin Klukker_, sin Næse. + + [400] _od_, spiste. + + [401] _den Aahn_, den anden. + + [402] _en Hwøwt_, et Vink. + + [403] _Hjaer_, Hjord. + + [404] _gjall_, gjaldede. + +=Erneste= + +{(er under sidste Vers af Sangen kommen ind paa Scenen fra højre; hun +nejer koket for Studenten og siger):} + +Undskyld, jeg forstyrrer nok en Hyrdescene -- -- -- + +=Blicher= + +{(til Karen).} + +Det er nok en Dame, der forstaar at finde de rette Ord for +Situationen. + +=Erneste.= + +-- -- -- Men vor Vogn kjørte just her forbi, og saa havde man sagt +os, at her kunde man kjøbe Tyttebær; min Tante vilde saa umaadelig +gjerne ha en Krukke med hjem. + +=Blicher= + +{(springer op under en komisk Reverens).} + +Gudbevares, meget naadige Frøken, det er os fattige Hyrder en udsøgt +Ære at kunne gjøre Deres høje Tante en Tjeneste; vil Deres Naade et +Øjeblik ta Plads paa denne ringe Gravhøj; jeg skal sige Deres Højhed, +-- Varen er ikke rigtig sorteret, den ligger, om jeg saa maa sige, +lidt Hulter til Bulter; med andre Ord: de velsignede Frugter er endnu +ikke plukket. + +=Erneste= + +{(er lige ved at knække over af Grin).} + +_Naa_, De har ingen staaende? + +=Blicher.= + +Staaende? Deres Naade maa ha misforstaaet mig; de staar nemlig +allesammen -- paa deres Stilke, lige her fra til Horisonten. + +=Erneste.= + +Naa De har udsolgt! + +=Blicher.= + +Ja, de sidste gik lige for et Øjeblik siden -- til forhøjede Priser. + +=Erneste.= + +Ja saa kan det vist ikke nytte noget; for _De_ ser mig ikke ud til at +være særlig dreven i den Kunst at plukke Tyttebær. + +=Blicher.= + +Hvadbehager! De drager en af mine oprindeligste Evner i Tvivl? Vil +Deres Ophøjethed tillade, at jeg gir Dem en ringe Prøve paa min +Færdighed; jeg tar mig den Dristighed at foreslaa, at Deres Naade +lægger Dem her ved Siden af os, saa ser vi, hvem der plukker flest. + +=Erneste.= + +Det kunde virkelig ha været meget sjovt; men De husker nok ikke, at +min Tante venter med Vognen. Hører De ikke, hvor Kusken knalder med +Pisken. Jeg tør virkelig ikke la dem vente længere. + +=Blicher.= + +Ja, det gjør os meget ondt, at vi ikke under de forhaandenværende +Omstændigheder ser os i Stand til at betjene Deres Naade +tilfredsstillende, men -- -- + +=Erneste= + +{(drillende).} + +Aa, De har vist ogsaa andet at bestille. + +=Blicher= + +{(med en Armbevægelse hen over den spredte Hjord).} + +Ja, Faarene skal jo passes. + +=Erneste= + +{(leende).} + +Og Hyrdinden heller ikke forsømmes! -- -- Hvordan har man det ellers +i Vium Præstegaard? + +=Blicher= + +{(forbløffet).} + +De kjender mig! + +=Erneste.= + +Ja, er det ikke Kandidat Steen Blicher? + +=Blicher.= + +Siger jeg ja, er Komedien ude, siger jeg nej, synes jeg at kunne faa +Skinnet imod mig; men hvem er da De, som stiller mig dette +Samvittighedsspørgsmaal? + +=Erneste.= + +Erneste Berg -- fra Virring Præstegaard. De har nok helt glemt +Aunsbjærg Hestehave -- i Fjor Sommer. + +=Blicher.= + +-- -- O! Dansen i Maaneskinnet -- -- I den sidste Kvadrille! + +=Erneste.= + +Det var dog rart, De kunde mindes det! Men nu foreslaar jeg, at De +tar med os hjem. Hvad staar der ikke i Æventyret: "Det er altid bedre +at kjøre end at gaa", sagde Hanen. De skal komme til at sidde ved +_min_ grønne Side; saa opfrisker vi vore sparsomme Minder -- fra "den +sidste Kvadrille". Men nu maa vi skynde os {(Kuskens Pisk lyder +heftigere)}. Hør, hvor han knalder, den gamle! Saa faar vi se, +hvordan Tante vil ta det, at hun i Stedet for Tyttebærrene maa ta til +Takke med Tyttebær-Plukkeren! Jeg løber foran. Gjør nu ikke Afskeden +altfor lang. + +{(Solen er i Nedgang; en fjern Hedekirkeklokke høres ind imellem +Faarenes Klokker.)} + +=Blicher= + +{(bøjer sig ned over Karen og kysser hende paa Panden).} + +Farvel, min Engel! vi ses, naar Gud vil! + +=Karen.= + +Du glemmer ikke det, du loved mig; jeg skal være saa god ved din syge +Mor. + +=Blicher.= + +Ja, du vil være god mod alle. + +{(Klapper hende stille paa Kinden og gaar. -- Blicher gaar atter op +paa Højen og blotter Hovedet i Solnedgangen; spiller en Fløjtesolo, +der glider sammen med Aftenstemningen; tilsidst glider den ind i +Omkvædet til »Mads Doss« og)} + +=Karen= + +{(synger stille med).} + + "Lallaluh -- lalalih -- + kom saa skal a bih!" + +=Blicher= + +{(forsvinder med et Fingerkys, og mens Karen staar oprejst og +smaagrædende og ser ud efter ham, glider Tæppet stille ned).} + + + + +FØRSTE AKT. + + +(CA. 25 AAR EFTER.) + +{Dagligstue i Spentrup Præstegaard. 2 Karm Vinduer i Baggrunden. +Indgangsdør til højre. Til venstre Dør ind til Blichers +Arbejdsværelse. Møbler og Kakkelovn som i slige Stuer. Mod venstre +Væg en høj Stander til Blomster. =Tyttebær-Karen= farer nervøst +omkring med en Støveklud. Gl. Niels Blicher, ca. 90, kommer vaklende +ind fra Sønnens Studereværelse til venstre. I den ene Haand har han +Piben, i den anden en godt tilrøget Tobakskasse, som han stiller fra +sig paa et af Bordene, mens han kradser Piben ud.} + +=Gl. Blicher= + +{(til Karen).} + +Naa, her skal nok ordentlig skures og gjøres ved. Man kan rigtignok +mærke, at Madammen ventes hjem. Saa kan I igjen faa for jer at _gaa_ +og blarpe med en Karklud fra I staar op, til I putter jer under Dynen +igjen. Aa, Herregud, det har da været en skjønne Lin den Tid, hun var +henne. + +=Karen.= + +Ja Madammen er jo lidt vanskelig i det Stykke. + +=Gl. Blicher.= + +Vanskelig! Hun _er_ Vorherredød skrupskjør! Her gaar jeg gamle Mand +og ved knap, om jeg tør snyde Næsen, naar hun ser paa det. I gamle +Dage la' hun et Tørklæde over Dørgrebet, naar hun skulde ind i en +anden Stue, og du husker da ogsaa det Aar, da min Søn ikke fik lagt +sin Foraarssæd, fordi hun ikke vilde tillade, at Karlen gik op paa +Loftet efter den, for saa skulde han igjennem Gangen, og den var +altfor fin for ham at træde paa. Herregud, man har da vel Gulvene, +for at man skal gaa paa dem! + +=Karen.= + +Ja, vor Mor er jo noget overdreven, mere end en anden en kan forstaa. +Men naar hun endda var god ved _ham_ -- -- saa -- -- + +=Gl. Blicher.= + +Saa synes du, det er det samme, hvordan hun er mod alle andre. +Saamænd, jeg faar nok de Naadsenssmuler, jeg skal ha. {(Sætter sig +til at kvulme af alle Kræfter.)} Men min Søn, min stakkels ulykkelige +Steen! Han bliver aldrig klogere. Hvi kunde han nu ikke ha ladet +hende sejle sin egen Sø. Nej, han kunde ikke! _Han_ maatte ha Bud +efter hende igjen. Og nu har han hende altsaa paany til at ruge over +sig som en Drage, plage ham Sjælen ud af Kroppen fra Morgen tidlig +til Aftens Ende! Hvad venter han sig dog af denne Hjemkomst! _Har_ +han ikke haft tilstrækkelig Lejlighed til at lære hendes sande Natur +at kjende. + +=Karen.= + +Ja, men det maa vel være den Kjærlighed, som vor Fa'r skriver saa +meget om. Den er ikke saadan at mane hen. + +=Gl. Blicher.= + +Nej, Karen, deri har du sandelig Ret. Kjærligheden -- det har altid +været Ulykken i _vor_ Slægt. + +=Karen.= + +Tys, gamle Far, der kommer nogen i Gangen. + +{(Gnider videre.)} + +=St. Blicher= + +{(straalende og med rappe Skridt ind fra højre. Han har Favnen fuld +af Markblomster, som han lægger paa et af Bordene. Paa hans Støvler +ses, at han har vandret i Dug. Bøssen hænger han op til Bjælken og +spænder Tasken af Lænden).} + +Godmorgen, gamle Far! Godmorgen, kjære Karen! + +{(Han løfter en stor Urhane op for Næsen af den gamle og siger):} + +Her skal du se en Konsistorialraad, som har vasket sig! Vil du føle +ham paa Brystbenet! + +=Gl. Blicher= + +{(la'r sin magre Haand løbe op ad Fuglens Krop).} + +Hehehe! En Urkok! Det var sandelig en ordentlig Basse. Hvor er du dog +kommen over den? + +=Blicher.= + +Det var hernede i _Pajmose_, hvor han havde sat sig selv til Bords og +stod og hulked i sig af de friske Tranebær. Sandelig ikke nogen +daarlig Smag; de minder i Øjeblikket om Jordbær med sur Fløde. Jeg +lod ham først larme ud; denne herlige Vingeraslen; hvilken Musik for +et Jægerøre! Jeg saa hans lodrette Stigen, imens jeg fulgte ham med +Bøsseløbet; men da han var kommen saapas i Højde med Solkuglen, faldt +Skuddet, og han dejsed til Jorden, som naar et Vindkast nedslænger et +Barns Drage. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, min Søn, _du_ kan; du kan stadig! + +=Blicher.= + +Ja gamle Far {(klapper ham kjærligt paa Kinden)}, du har lært mig +Kunsten! + +=Gl. Blicher.= + +Og du var saa nem til at ta ved Lære -- i dette som i alt andet. + +=Blicher.= + +_Du_ kan ikke mere huske den Dag, da du første Gang tog mig med paa +Jagten? Jeg var kommen hjem fra Skolen i Randers med en Udmærkelse i +min latinske Stil. Saa skal du Vorherredød ogsaa med mig paa Jagten i +Dag, min Dreng, sa' du. Og jeg fik Lov til at gaa med din Bøsse. Og +da jeg mod Aften gik hjem over Bakken med min første Hare ved +Jagttasken -- nej, hvor svulmed mit Hjærte! + +Ja, hvilke Glæder har vi to ikke haft sammen derude i Guds herlige +Natur! Støvlerne paa Nakken, de nøgne Fødder henad den duggede +Hedesti, og blev vi trætte af den milelange Vandring, saa delte vi en +Osteskorpe paa Gravhøjen, imens du fortalte om Dyr og Trolde, onde +Herremænd og skjønne Jomfruer. + +=Gl. Blicher.= + +Og nu staar det altsammen i dine Noveller. Jeg kunde ikke selv faa +noget ordentligt ud af det. Det havde jeg jo ikke Begavelse til. + +=Blicher.= + +Lad os ikke snakke om det, gamle Far. En skaffer Melet, en anden +bager Kagen. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, hvor var det lykkelige Dage. Nu er den Dans sprunget. + +=Blicher.= + +En Gang til _skal_ du nu med dette Efteraar, naar Hønsejagten gaar +ind; bare et lille Slag ud over Pajmosen. Jeg skal nok lade dig +Bøssen og ogsaa bære Fangsten. + +=Gl. Blicher.= + +Hehehe! Det vil du vist faa let ved, min Søn! Du glemmer nok, at jeg +alt _er_ blind paa det ene Øje, og det andet ogsaa begynder at +dummes. + +=Blicher.= + +Jaja, gamle Far Nimrod; du skal i det mindste lugte Krudtet og høre +Skraldet! + +=Gl. Blicher.= + +Du har da været farlig tidlig paa Benene i Dag. + +=Blicher.= + +Ja, vi er Morgenmænd vi Blicherter; det har jeg nok heller ikke +ganske fra fremmede! + +Men du, Karen, vil du nu bære Konsistorialraaden ud i Kjøkkenet +{(rækker hende Urkokken).} Hans Højhed havde nok ikke tænkt, at han +nogen Sinde skulde stige saa nederligt, at han kom til at brase i +Gryden hos den fattige Spentruppræst. Og vil du saa komme ind med en +Vase, Karen, at jeg kan faa ordnet disse Blomster til min Hustru +-- min Erneste. + +Og _du_, gamle Far, er du nu ikke glad? Nu skal vi ha' Mor hjem +igjen. Det har været en streng Tid for os, en Prøvelsens Tid; men nu +er den forbi. Aa min Hustru, min Hustru! Et Hjem uden Kvinde er ikke +noget rigtigt Hjem. + +=Gl. Blicher.= + +Bare du nu ikke fortryder det, Steen; jeg er saa ængstelig. + +=Blicher.= + +Er _du_ ængstelig! Jeg er saa lykkelig, at jeg knap kan staa paa mine +Ben! + +=Gl. Blicher.= + +Ja, _det_ ser jeg. Og det var ogsaa paa Tide, at du fik nogen Lykke +her i dit Hjem. + +=Blicher.= + +Aa, synes du egentlig, Far, at Erneste og jeg har haft det saa slemt +sammen? Man maa jo ikke ta sligt alt for nøje. Og jeg har sikkert +heller ikke altid været, som _jeg_ burde. Jeg vil forandre mig meget, +Far. Jeg skal gjøre alt for at tækkes hende. Nu skal der blive Glæde +her paa Gaarden, Glæde! + +=Gl. Blicher.= + +Ja, Vorherre give, at det maatte ske! + +=Blicher.= + +Og Erneste har nu altid holdt saa meget af Blomster. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, men var det ikke mest Potteplanter? Og disse er jo -- ja jeg ser +jo saa daarligt -- men er det ikke Markblomster? + +=Blicher.= + +Jo, Far; jeg plukked dem paa min Morgenvandring i Kjær og Enge. Jeg +kunde ikke komme dem forbi; jeg gik jo stadig med min Hustru i +Tanken, og for hver Blomst jeg plukked randt der mig noget sødt i Hu +om hende. O, at jeg nu atter om faa Minutter skal trykke hende op til +dette savnfyldte Bryst! + +=Karen= + +{(med en Vase).} + +=Blicher.= + +Nej, Karen! Er det en Vase at møde med! Nej, du maa kunne finde mig +en baade større og smukkere. Smukkere, Karen! {(Begynder ilsomt at +fingre ved Blomsterbunken.)} + +=Karen= + +{(atter ind).} + +Er _den_ da til Maade. + +=Blicher.= + +Ja, der kom jo den rette! {(holder den op for Lyset).} Tak skal du +ha, Karen. Og saa skal vi se lidt nøjere paa jer, I, vore smaa +Venner. -- Er det ikke mærkeligt med disse vilde Blomster, der +ligesom tar hinanden i Haand for at smykke det danske Land fra Ende +til anden. Ikke en Plet lader de ganske bar. Jo magrere Marken des +flere Blomster. Saadan bliver der Skjønhed, Duft og Øjenlyst overalt, +hvor den danske Mand sætter sin Fod. -- Aa I kjære smaa, det er +altfor længe siden, jeg gav mig af med jer! I min Barndom og første +Ungdom da var jeg saa fortrolig med Blomsterne; men saa kom Sorgens +graa Fugl og satte sig paa min Skulder -- -- -- Men de fleste kjender +jeg da endnu, og der hænger et Barndomsminde ved enhver af dem. Skal +vi nu først se lidt paa dig, du elskede lille Stedmoderblomst, der +endnu har en Dugdraabe trillende i dit Bæger. Dig husker jeg fra den +Dag, da jeg som Barn fandt min første Lærkerede; deroppe paa den høje +Mark blandt hvide Flintesten stod du og saa op mod Himlen som +Barneøjne. Aa, hvor skal jeg nu sætte dig? Du vil jo helt forsvinde i +Vasen af bar Beskedenhed. Og sandelig, der har vi den blaa Engkarse, +og Hjærtegræsset, og Trævlekronen! lutter Barndomsvenner fra Engen +bag om Aunsbjærg; naar jeg som lille Dreng løb derned og sov ind med +min Kind i Græsset, da stod de altid som skjærmende Feer om mit Leje, +og mine Drømme næredes af deres Duft og Humlebiens Brummen i +Blomsterbægret ved mit Øre. + +Og der har vi Graabynken. Kan du huske, Far, at der stod en hel Skov +af dem ind mod Vium Præstegaardsgavl? Og derinde kivedes Spurvene og +ruged Hønsene, og der drømte jeg mine første Æventyr; jeg var endnu +ikke saa stor, at min gule Haartop raged ovenover Bynkeskoven. -- +Ja, du graa Bynke, jeg ved godt, at du ikke er nogen agtet Plante; +men _jeg_ holder af dig! Pigerne gjør Nar af dig og kalder dig +_Graabonde_ eller _Gammelmand_, fordi du ryster saa alvidende paa dit +graa Hoved, mens de hvide uredte Tjavser stritter dig om Ørene; men +jeg forstaar dig. Du minder mig om en gammel Mand, der har faaet en +Sten i sin Sko, og nu bøjer sig ned for at ryste den ud. _Du_ har +kikket dig til adskilligt der ved Hushjørnet. Du har Livserfaring, +hvad de unge Piger ikke har. + +Og der er jo Engblommen, den elskeligste af alle vor Barndoms +Blomster. Hvor tit har jeg ikke plukket dig dernede ved Bækkeranden +og sat dig hen i et Glas til min syge Moder; saa rakte hun sin hvide, +smalle Haand ud fra Lagnet, tog dig om dit gule Hoved og aanded et +Smertenskys hen over dig, mens hendes Tungsindsblik hviled taknemlig +paa _mig_. + +=Gl. Blicher= + +{(i Graad).} + +Ja, din stakkels Mor! Hun var selv en knækket Blomst; og Blomster var +snart det eneste, der kunde sprede hendes Tungsind. + +Men har du ikke fundet den allerskjønneste, den der elsker at slaa +Rod ved dybt og stille Vand -- hvad er det nu den hedder? + +=Blicher.= + +Brudelys? + +=Gl. Blicher.= + +Rigtig, ja! Den Jæger, der havde den Blomst med hjem til sin unge +Hustru i mine gode Dage, han fik en fager Velkomst. + +=Blicher= + +{(ta'r Bøssen ned fra Bjælken; peger paa et Par røde Blomsterklaser, +der rager frem af Piben).} + +Her ser du, Far! Havde det været i mine første Ægteskabsaar, da +skulde de _vel_ ha talt for mig. Nu fylder Ængstelse mit Hjærte. +{(Hænger atter Bøssen paa sit Søm.)} Se saa! {(ta'r Vasen og sætter +den hen paa Standeren til højre; flytter lidt paa den; gaar til +Indgangen og maaler Virkningen; atter hen og flytter en Kende paa +den, mens han lægger Hovedet paa Skraa.)} + +Der maa det være! {(Ta'r sit Uhr op.)} Om en lille halv Time maa de +være her med hende. Det var ret, Karen, lad mig se, du gjør det fint. +Hun er saa akkurat, den lille Neste, aa! hun ser et Støvgran i en +Fjerdingvejs Afstand. + +=Karen.= + +Hvad tror vor Far da, hun vil sige, naar hun ser de Plamager, som +dine Støvler nu har sat paa det rene Gulv? + +{(Karen har allerede bøjet sig ned for at tørre op efter ham.)} + +=Blicher.= + +Aa, er jeg kommen til at smudske Gulvet; da var det sandelig haardt +imod min Villie. Ja, der var saa dugget til Morgen. Tror du Karen, du +kan faa det tørret op? Det var da kjedeligt! + +=Karen= + +{(ligger fladt ad Gulvet og skurer, saa det knager).} + +=Blicher.= + +Men lille Karen, du ved, hvor vi har Flaget; aa løb lige ind og ræk +mig det! Erneste kan ventes hvert Øjeblik, og hun maa kunne se +allerede fra Bakken, hvor vi alle er glade for hendes Hjemkomst. + +=Karen= + +{(tilbage med Flaget).} + +=Blicher= + +{(ud, men et Sekund efter atter ind med Flaget over Armen).} + +Jeg glemte at spørge, der er da ikke kommet Brev, mens jeg har været +ude? + +=Gl. Blicher.= + +Det er der da vist ikke, er der vel, Karen? + +=Karen.= + +Nej, ikke det jeg ved. + +=Gl. Blicher.= + +Hvem venter du Brev fra, Steen? + +=Blicher= + +{(med Eftertryk).} + +Det venter jeg fra _Ham selv_! + +=Gl. Blicher.= + +Hvad siger du! _Fra Kongen._ + +=Blicher= + +{(med ilsomme Skridt hen over al Karens Gulvvask).} + +Ja, for nu begynder Knuden at strammes, Far! Mine Fjender hoverer i +Aarhusbladet; de tror at kunne spotte den fattige Digterpræst, +_Himmelbjærgpræsten_, som de haanende kalder mig. Men jeg skal gjøre +Titlen til et Hædersnavn, saa langt dette Flag vajer, som jeg bærer +her paa min højre Arm. + +=Karen.= + +Men Blicher, ser du da slet ikke, hvor Gulvet nu igjen er bleven +standet! + +=Blicher.= + +Aa, Jøsse Je, har jeg nu igjen været der {(rejser sig komisk op paa +Tæerne).} Bred Kluden ud, Karen, saa træder jeg paa den! + +=Karen= + +{(lægger Gulvkluden for hans Fod og flytter den, alt eftersom han +balancerer mod Udgangen).} + +=Gl. Blicher= + +{(da Døren er lukket).} + +Nej, at han tør vove at skrive _lige til Kongen_ -- forbi Næsen af +dem alle sammen; Provst og Bisp og Amtmand og hele Kodillen! Ja, +bange er han ikke, min Søn, naar noget for Alvor brænder i ham. Nu er +det _Himmelbjærget_; han vil, at _det_ skal være _alles_; ikke blot +en tilfældig Bondes, men Folkets, Fædrelandets, som det vel var i de +gode gamle Dage. Og Gud give ham Fremgang, min elskede Søn, i hvad +han attraar til Fædrelandets Ære! Jeg er somme Tider lidt bange for, +at han _er_ dristig nok. For de Store skylder man jo dog Ærbødighed, +og disse nye Tanker med Folkefrihed, og hvad de nu kalder det, dem +havde jeg jo nok saa gjerne set drage Spentrup Præstegaard forbi; +men jeg er jo en gammel stympret Mand; kanske ser _han_ klarere end +jeg. + +Men i een Ting er han blind: Naar Talen drejes hen paa _hende_! + +Aa min stakkels, lettroende Søn! Nu har han glemt hele sit tidligere +Ægteskab; glemt hele den onde Fortid; alle de hundrede oprivende +Timer sammen med denne Kvinde, nu er de ikke mere for ham end Røgen +her fra _min_ Pibe -- bare fordi hun ventes paa Trappen. Saadan er +Kjærligheden i _vor_ Slægt. Aa, jeg kunde staa op og forbande den, +som _han_ har forbandet den de hundrede Gange! Kan du huske, den Dag +han sendte hende bort fra Hjemmet. + +=Karen.= + +Om jeg kan huske det! Ja, om jeg saa bliver hundrede Aar, glemmer jeg +ikke _det_. + +=Gl. Blicher.= + +Hele deres Ægteskab blev endevendt; de skreg imod hinanden. Hvert Ord +var som et Stenkast. De vilde _aldrig_ ses mere. + +=Karen.= + +Og det var ikke tomhændet, hun drog ud af Huset. Hun tog alting med +sig, lige indtil Kaffemøllen. Der saa slem ribbet ud her i Stuerne, +da hun var rejst. Og hver Gang hun kom halende med en ny Ting, en +Kobberkjedel, et Stykke gammelt Porcellæn, saa raabte Blicher: Tag +det, tag det! Men gjør Pinen kort! -- Men den sidste Vogn var ikke +ude af Gaarden, før Blicher havde slængt Bøssen over Skuldren og gik +ud af modsat Gaardsled. Men da han kom hjem i Mørkningen, var han et +helt andet Menneske. Han havde ingenting skudt -- jeg tror ikke +engang, han havde husket at faa Krudthornet med --; han kom ind og +satte sig ved Bordenden, og da jeg fik Tællelyset tændt, kunde jeg se +paa hans Øjne, at han havde grædt. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, min stakkels ulykkelige Søn; han græder meget, naar ingen ser +det. + +=Karen.= + +Saa rejste han sit Ansigt op imod mig og sa': Karen, det er svært, +hvor Livet leger Blindebuk med os, sa' han. Den Dag dér ved +Tyttebærrene, du ved nok, da du stod paa den ene Side og hun paa den +anden, da greb jeg til _hendes_ Side, men det var, fordi jeg havde et +Bind for Øjnene. -- Men saa kunde jeg ikke holde mig i at hulke, saa +jeg maatte gaa ud af Stuen. Men altid naar han er meget bedrøvet, +skal han minde mig om den Dag ved Tyttebærrene. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, Skæbnen driver sit Spil med os -- allesammen. + +=Karen.= + +Jeg kan da ikke begribe, at nogen kan nænne at være ond mod _ham_. +Jeg ved ikke et Menneske, som det er saa nemt at gjøre glad. + +=Gl. Blicher.= + +Og bedrøvet! + +=Karen.= + +Sandt nok; han bliver ogsaa let bedrøvet, naar noget gaar ham imod. + +=Gl. Blicher.= + +Det er Digteren, Karen. Digteren! Min Søn er en _stor_ Digter, den +største kanske vort Land har kjendt. Ved du hvad det vil sige, Karen, +at være en stor Digter? + +=Karen.= + +Nej, det er _jeg_ sagtens for ringe til at ha nogen Mening om. + +=Gl. Blicher.= + +... Dette at udtale det evige; at sige det, som skal leve, saa længe +et Folk lever ... + +=Karen.= + +-- -- Men jeg har da hans Digte, som jeg har faaet af Fru Blicher. -- +"Vil du ha' dem saa ta' dem", sa' hun, jeg _bryder_ mig ikke det +mindste om dem! -- Jeg karted hende et Par Pund Uld for dem, og hun +syntes vist, hun havde gjort en Kongehandel; og jeg da ogsaa. Der +gaar sjælden en Dag, jeg ikke kikker i dem. -- "Til Glæden", "Til +Sorgen" -- aa, jeg kan aldrig blive træt af at læse dem. + + Du som tavs med sænket Hoved staar + lig en Lilje knækket paa sin Stængel, + Tornekransen om det sorte Haar, + Glædens stille, blege Søsterengel! + +=Gl. Blicher= + +{(falder ind).} + + Kommer ogsaa _du_ fra Himlen ud? + Kommer du som Regn og Storm og Torden? + Kommer ogsaa du fra Glædens Gud, + som en Sky for Solen over Jorden? -- -- + +Hvor er det dejligt! -- Men ved min Søn det, at du holder saadan af +hans Digte? + +=Karen.= + +Nej; og hvorfor skulde han ogsaa vide _det_. + +=Gl. Blicher.= + +Han ved ikke heller, at Erneste saadan har tusket dem bort til dig? + +=Karen.= + +Nej, er vor Far da sær! + +=Gl. Blicher.= + +Bare hans Digte saa endda var det eneste, hun tusked med! Men det er +nok ikke bleven dérved! Aa, hvor har hun mishandlet dette ømtaalelige +Digtersind, saa det skreg i Smerte og Bitterhed, hvor det vilde ha +kvædet Lovsange til Guds og Skabningens Ære! + +Og nu har vi hende saa her i Huset igjen! For faa Maaneder siden +kjørte det halve Spentrup hende til Randers, i Dag henter den anden +halve Part hende hjem igjen. Mig kan det være det samme; jeg har ikke +mange Grader at gi' af, skjønt ogsaa jeg havde glædet mig til en +rolig Livsaften. Men min Søn, min elskede begavede Søn -- nu er det +forbi med de harmoniske Greb i Strengene; kun Suk og Klagesange vil +nu lyde i den sildige Aften. Og jeg gamle Mand kan ikke hjælpe dig, +men bede til Gud for dig, at han ikke helt udslukker dine herlige +Sjælsgaver, det baade kan og vil jeg! + +=Per Syvspring= + +{(kommer stormende ind fra venstre).} + +Hør du, bitte Karen, du maa Vorherredød finde mig det gamle +Gevalthorn, for Præsten vil ha mig til at blæse et Stykke fra den +store Trappe. For nu kommer de hvørmend' ned ad Bakken. Jeg kan +kjende Per Leths Befordring; den er forrest, og der sidder Madammen i +al hendes Stads. Det er grangivelig, som var det et villere[405] +Bryllup; der mangler snart ikke andet end Forridere, naar nu jeg +kommer med Musikken. + + [405] _villere_, storartet. + +=Gl. Blicher.= + +Er det min Søn, som har givet dig Ordre til at hente Valdhornet? + +=Per Syvspring.= + +Ja, begribeligvis, Fa'er! Det er ikke noget, jeg gaar og hitter paa +for min egen Plaser. Jeg staar nede i Haven og graver Skalotløg op; +saa kommer Præsten; han sprang som en Lækat -- og hvøvted[406] ad +mig; om _jeg_ kunde blæse paa Gevalthorn? -- Ja, siger jeg, jeg er +kanskesig nok saa kunstfærdig _paa Fingerlinen_, som alle sine Dage +har givet mig Brødet og ivissomda[407] en bitte Dram til. Men nu maa +jeg ikke staa her og diskurere -- for de kan komme i Gaarden, hvad +Øjeblik det skal være; {(Karen er gaaet efter Hornet).} Har vor Far +Gevalthornet, saa skal Per Syvspring gjerne lægge Mundtøj til, og han +skal blæse saa yndeligen, at den blissede Hors, ja vor Far selv skal +nokke med Ørerne. + + [406] _hvøvted_, vinked. + + [407] _ivissomda_, nu og da. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, Per, du er en jævn Træjring[408]! Nu kommer Karen strax med +Hornet. + + [408] _Træjring_, Skjælm. + +=Per Syvspring= + +{(nærmer sig lækkersulten).} + +Aa, karenmæ! jeg ser, at der staar en hel Kasse Udrydning; det er +Sukker for _min_ Mund. + +=Gl. Blicher.= + +Du ser jo paa det som en Rotte paa en grøn Ost; tag det da i Guds +Navn! + +=Per Syvspring= + +{(stopper i Buxelommerne).} + +Aa, Ære-Tak! nu har jeg Guds Velsignelse til mange Dage! + +=Karen= + +{(kommer med Hornet).} + +=Per Syvspring= + +{(drejer det i Lyset).} + +Naa, saa det er et Gevalthorn! Det minder jo snart om en af dem, +hvormed de vælted Murene om _Jeriks[409] Ko_! Lad _mig_ nu komme ad +Døren, saa skal jeg tude, saa Uglerne skal dratte ned fra +Glamhullerne! + + [409] _Jeriks_, Eriks. + +{(Ud. -- Kort efter høres hans Tuden foran den store Hovedtrappe. -- +Vognstøj fra Gaarden.} + +{Blicher og Erneste kommer Arm i Arm ind fra højre.)} + +=Blicher= + +{(ta'r hendes Haand og siger højtidelig):} + +Velkommen tilbage til dit og mit Hjem, min elskede Hustru! {(Men da +han vil trykke et Kys paa hendes Læber, snor hun sig fra ham. Hun +gaar fra Møbel til Møbel og stryger hen over det med Handskespidsen +for at fange Støv. Saa aabner hun et Vindue.)} + +=Erneste.= + +Naa, her er nok bleven ordentlig tilrøget, mens I har været _mig_ +kvit; her lugter jo som i en Matroskjælder. {(Faar Øje paa gl. Niels +Blichers Udrydningskasse; gi'r den et Skub hen ad Bordet).} Men det +kan jo ingen undre sig over, naar den Slags skal staa her og stinke! +Hvor tit har jeg ikke sagt, at jeg ikke vil finde mig i, at den +Skarnfjerding faar Plads her i Dagligstuen. + +=Gl. Blicher.= + +Nu skal jeg ta den til mig. Det var sandelig kun en Forglemmelse; en +beklagelig Forglemmelse. Hm! hm! Velkommen hjem, Ernestine! Velkommen +hjem! Hm! hm! + +{(Gaar.)} + +=Erneste= + +{(er allerede i travl Virksomhed med at fare rundt og skifte om paa +alt, hvad der staar paa Kommoder og Konsoller, -- Vaser, Kopper etc. +Pludselig knækker hun sammen i en lys Latter foran Blichers Bouket +paa Standeren for Indgangsdøren; peger paa de grove Markblomster og +siger):} + +Det er nok et af Per Syvsprings bondske Indfald! Bynker, Hanekro, +Stalt-Henrik og lignende Urter fra nærmeste Vejgrøft; der fattes saa +vidt jeg ser bare en Skræppe og et Par Nælder; den Bouket er dog vist +sendt efter forkert Adresse. Mon ikke den skulde være tiltænkt Maren +ude i Kjøkkenet. {(Gjør Mine til at fjerne den.)} Herinde kvalmer den +næsten værre end din Fars Tobak. + +=Blicher= + +{(genert).} + +Den, der plukked denne Bouket, gjorde det forresten i en god Mening. +Det er smaat i Aar med Blomster i Haven. Roser og Liljer har jo +aldrig været særlig villige til at trives for os. I Aar mindre end +nogen Sinde. Saa gik jeg ud til Digerne som i gamle Dage, naar jeg +sammensatte en Blomsterkost til min syge Mor. Som alle svage +Mennesker foretrak hun altid Markens Blomster. Der var ligesom mere +af Guds Aande i dem, syntes hun. + +=Erneste= + +{(ler skadefro).} + +Og saa er de saa billige. + +=Blicher.= + +Aa ja, de er billige {(med et hvast Øjekast)} -- men der hører +ligesom mere Hjærte til at nyde dem. + +=Erneste= + +{(har atter fjernet sig fra Vasen).} + +Er det for at sige mig den Slags Spydigheder, at du har ønsket mig +hjem igjen? + +=Blicher= + +{(gaar imod hende med udbredt Favn).} + +Erneste, kom herind i mine Arme! Kun der kan jeg tale til dig, som +man taler til sin Ægtehustru. + +=Erneste= + +{(bliver staaende, mens Blichers Arme synker).} + +=Blicher.= + +Du vil ikke! Ja, ja, saa faar jeg søge at stamme den Bekjendelse, som +jeg ellers skulde ha fremført med flydende Tunge. Da jeg sendte dig +bort fra mig, da kjendte jeg -- saa gammel jeg er -- ikke ret mig +selv. Jeg vidste ikke endnu, hvor stærkt du var voxet ind i mit +Væsen, jeg kunde vaagne af Drømme som halv i Vildelse, som om én stod +der ude i Natten og kaldte paa mig og bad om at blive lukket ind. + +=Erneste.= + +Jeg har ikke bedt dig om at ta mig til Naade. Jeg har intet at angre. + +=Blicher.= + +Nu maa du ikke gjøre mig skamfuld, Erneste. Ethvert Menneske har +noget at angre. Men det er jo ikke dig, jeg bebrejder noget; nej, jeg +retter Bebrejdelsen imod mig selv, at jeg ikke har kunnet bære over +med de smaa Svagheder, som er os stakkels syndige Mennesker i Kjødet +baaret. + +=Erneste.= + +Og hvad er saa, naar alt kommer til alt, det for "Svagheder", som +bebrejdes mig: at jeg vilde ha Mad til mig og mine, at jeg vilde ha +Klæder paa Kroppen og noget at putte i Kakkelovnen. + +Mon du nu har sørget for Brændsel til den kommende Vinter, eller skal +det gaa som i Fjor, da vi aldrig havde en tør Pind at stikke under +Gryden. + +=Blicher.= + +Kjære Erneste, _skal_ vi lige strax til at drøfte de fattigste +Husholdningsanliggender! + +=Erneste.= + +Ja, ligesaa gjerne nu som senere. Tror du kanske, det kommer af sig +selv? + +=Blicher.= + +Og jeg som staar her med mit forsmaaede Hjærte, bævende fuldt af +Ømhed, og mine Hænder, som skjælver i Længsel efter at kjærtegne +_dig_, som er min Hustru for Gud, -- _du_ har ikke andet at spørge +mig om efter disse Maaneders Fraværelse, end om jeg har kjøbt Brænde +til vore Kakkelovne, endda vi først er midt paa Sommeren. + +Aa Erneste, Erneste! Du haaner mine Blomster, endda jeg tør sige, at +sjælden er en Bouket bleven ordnet med saa ømme Længsler; men hvad +der gjør mig tifold mere bedrøvet er, at du ogsaa træder paa de +Blomster, der gror i mit Hjærte. + +=Erneste.= + +Ja, vi kan ikke lægge Blomster paa Børnenes Mellemmad, og Hullerne i +deres Strømper og Buxer holdes heller ikke sammen med Blomster. + +=Blicher.= + +Men var ikke Blomster, saa var der ikke Digtere -- -- + +=Erneste.= + +Aa, de kunde maaske ogsaa godt undværes. + +=Blicher.= + +Det lader til det ... Men var ikke Blomster -- baade dem paa vor Ager +og dem i vort Hjærte, saa var der overhovedet ingen Skjønhed til i +Verden. + +=Erneste.= + +Og hvad kan det hjælpe med den megen Skjønhed, naar Skattefogden +kommer som sidste Vinter og skriver alle vore Kakkelovne, _min_ +Kommode, _dit_ Skrivebord, saagalt den Seng vi laa i. + +=Blicher= + +{(truende).} + +Hold dog nu op! Jeg kjender det altfor vel i Forvejen. + +{(Gaar nervøst over Gulvbrædderne; griber til Bjælken efter Bøssen +med Brudelysene, fyrer ud ad det aabenstaaende Vindue.)} + +=Erneste= + +{(med et Skrig).} + +Men Mand, hvad gjør du dog! + +=Blicher= + +{(oprørt).} + +Jeg slukked bare et Par Brudelys! -- Lad dig endelig ikke forstyrre +af slige Bagateller. Bliv kun ved. Lad mig faa det altsammen. Jeg +laver ikke Penge nok! Du synes, jeg driver Tiden hen! + +=Erneste.= + +Nej, det siger jeg ikke. Du er snarere altfor flittig. Ingen ny Tanke +kan du la ligge, alt skal du med i. Jeg gyser, hver Gang der opdukker +en ny Idé, for jeg ved jo, at det altid er Begyndelsen til Smalhans +her i Huset. Du ruinerer os med dine Paafund. Nu staar den altsaa paa +Himmelbjærget. + +=Blicher= + +{(fløjter foragtelig).} + +Ja, jeg kunde tænke, at det var det, der stod dig for Hovedet. + +=Erneste.= + +Ja, det siger virkelig mange, jeg har talt med, at det kan blive dig +en meget dyr Spas; du kan risikere at miste baade Kjole og Krave. + +=Blicher.= + +Slidder -- Sladder! + +=Erneste.= + +Ja, selv om du kun fik en betydelig Mulkt; hvordan skulde vi faa den +betalt! Det har jeg da hørt, at der er mange af Embedsmændene, der +har den største Lyst til at komme dig til Livs for dine Anstalter der +paa Himmelbjærget. + +=Blicher.= + +Og om saa var! Et Menneske maa følge den Natur, som Gud har nedlagt i +ham. Og det ikke mindst en Digter, der har besluttet, om saa skal +være, at gi sit Liv hen for det Folk, han tilhører. + +=Erneste.= + +Men "det Folk", som du kalder det, -- hvad gjør det Folk for dig? + +=Blicher.= + +Lidt nok, lidt nok! Men, min Hustru, man skal heller ikke smaaligt +maale alt med Kjøkkenets Kartoffelskjæppe eller Fadeburets Grynkop. +Og et Folk, som du nævner saa foragteligt: et Folk er ikke bare det, +der er i Dag, men ligesaa meget det, der er om hundrede, ja tusind +Aar; min Tid kan ogsaa komme, da mine Bestræbelser ikke mere skal +miskjendes. + +Og Himmelbjærget -- det skal blive noget, hvortil Nationen ser hen +med Stolthed! + +=Erneste.= + +Jamen har du da ikke set, hvad de skriver i Aviserne, at +Himmelbjærget er hans -- hvad er det nu han hedder -- Per Nielsens, +og at han aldrig i Evighed vil finde sig i, at Folk stimler sammen +der? + +=Blicher.= + +Per Nielsen er en tarvelig Fyr, som bare har til Hensigt at presse +mig for Penge. -- + +=Erneste.= + +Det kunde han saamænd godt spare sig; der er ikke noget at presse af; +det er ørkesløst at plukke Haar af den skaldede. + +=Blicher.= + +Og desuden: Himmelbjærget _er_ maaske Per Nielsens i Rye, men det +skal snart blive hele det danske Folks. + +=Erneste= + +{(med en skraldende Latter).} + +Du vil maaske kjøbe det! + +=Blicher.= + +Danmarks Konge vil kjøbe det; jeg har skrevet til ham derom. + +=Erneste.= + +Aa, Gud hjælpe os! Ja, er det ikke det, jeg siger: du vil føre os +alle ud i Ulykken med dine Forehavender. Hvorfor kunde du ikke lade +den Nykke fare og blive ved at skrive. Der tjente du da somme Tider +en Skilling. Skal det nu til at gaa løs med Himmelbjærgfester, saa +skriver du saamænd aldrig en Linje mere; tror du ikke, jeg kjender +dine Anstalter. + +=Blicher.= + +Himmelbjærgfesten skal føres igjennem, om saa det skal koste mig den +sidste Hvid! + +Og i Aar _maa_ det lykkes! Programmet har tidligere lidt af visse +Mangler, men dem har jeg denne Gang Udsigt til at faa afhjulpne. + +Til en rigtig Fest hører ikke blot Taler og Sange, men der hører +ogsaa Musik; i Aar faar vi Musik. Den bedste kanske, som Jylland kan +præstere; Randers' Regimentsmusik! + +=Erneste= + +{(begynder at spidse Øren).} + +Har du faaet Løfte paa den! + +=Blicher.= + +Saa godt som; jeg ved ikke, om du skulde ha hørt Tale om Trompeter +_Kristrup_, han er ellers meget anset i sit Fag. + +=Erneste= + +{(med stigende Interesse).} + +Kommer Kristrup med! Jo ham kjender jeg -- hmm! ham har jeg hørt +nogle Gange i Randers. + +=Blicher.= + +Hvad mener du om hans virtuosmæssige Trompet-Solo, naar Solen rejser +sig i al sin Majestæt over Bjærgkammen, eller en stille Fløjtes +Vemodslyd, naar den atter synker over et dugkølet Høstlandskab! Jeg +tror, at den, som een Gang har badet sin Sjæl i en saadan Stemning, +vil eje et Minde, som vil lyse for ham til hans Dages Ende. + +=Erneste.= + +Og jeg som troede, det bare var Taler og Deklamation og den Slags, +som en anden én ikke forstaar. + +=Blicher.= + +Nej min lille prosaiske Hustru, vi spiller paa mange Strenge. + +=Erneste.= + +Hør Steen, hvorfor har du aldrig taget _mig_ med til disse Fester? + +=Blicher.= + +_Dig_ med! Har du bedt om det? Har du udtalt det bitterste Ønske i +den Retning! + +=Erneste.= + +Jamen tag mig saa med i Aar! + +=Blicher= + +{(i stigende Jubel).} + +Hvad _siger_ du, Erneste! Du vil være med mig paa Himmelbjærget! +{(Han aabner atter sin Favn.)} Kom nu ind i mine Arme, min kjære +Hustru! {(Hun putter sig smilende ind til ham.)} Nu har jeg gaaet og +ventet paa det i alle de Aar ... Jeg synes altid, den Slags skal +komme af sig selv ... Men hvad er det ikke for en Glæde, at ha sin +Hustru med i sin Gjerning! Aa, Erneste, du ved ikke, hvilke Fakler, +du med eet tænder i mit gamle Hjærte! + +I Aar skal vi da alle med til Himmelbjærget! + +=Erneste.= + +Da kan Karen virkelig ikke være hjemmefra. + +=Blicher.= + +Karen ikke! Skulde _hun_ maaske sidde her og kukkelure, naar vi alle +drog til Fest. Karen skal med de andre. Der er Plads nok paa Vognen, +og naar Per Syvspring har ved Tømmen, ved jeg, at Hestene vil trække +_hende_ som os alle med en god Vilje. + +=Per Syvspring= + +{(og en anden Bonde kommer i Døren med en Kommode imellem sig, Per +med Ryggen til).} + +Vær nu forsigtig, Jens. Hovhovhov, vær nu forsigtig! + +{(Per er allerede i sine Træsko kommen nogle Baglænsskridt ind over +Gulvbrædderne.)} + +=Erneste= + +{(farer imod dem).} + +Men Per da, kommer du her stejlende i dine store Træsko! + +=Per Syvspring= + +{(der er overtynget med Kommoden gjør klodsede Anstrengelser for at +komme af med Træskoene).} + +Ja, men hvordan skal jeg blive skilt ved dem; hvordan skal jeg blive +skilt ved dem! + +{(Den ene Træsko triller fra ham og ind over Gulvet.)} + +=Erneste= + +{(mere og mere fortvivlet).} + +Men hvorfor kommer I ogsaa her med Kommoden. Gaa dog Kjøkkenvejen; +har jeg ikke sagt det saa tit! + +=Per Syvspring.= + +Jamen der blev sagt, vi skulde den her Vej med Sølvtøjet. I Jøsses +bitte Børn, er vi kommen paa gal Vej! Ja men saa sel dig da tilbage, +Jens. Ih hvordan er det, du staar og bødler med det; lad os da +endelig gjøre det, som den kjønne Frue vil ha det! Men jeg vilde da +saa gjerne bede om at faa min Træsko med mig! + +{(Sætter den tunge Kommode i Døren, mens han kommer i den bortløbne +Træsko.)} + +Jeg tror for Resten, I faar fremmede. + +=Erneste.= + +Fremmede! + +=Per.= + +Ja, der kom et Karlmenneske ad Gaarden, lige som vi skulde herop; jeg +kjendte ham ikke _saa_ nøje for Anseelse; men der blev hvisket om, at +det var ham vor Fars Stedsøn. + +=Blicher= + +{(drejer sig brat om).} + +Farveren? + +=Per Syvspring.= + +Ja Næsen paa ham kunde sgu godt ligne, at han var Farver; den kunde +minsæl alene være ham Skilt nok for Forretningen! + +{(Ud med Kommoden.)} + +=Blicher= + +{(har set ud ad Gaardvinduet).} + +Jo, det er Niels. Har en da saa igjen dette forvorpne Individ inden +sine Døre! + +=Erneste.= + +Du lar ham da ikke mere faa Plads her i Præstegaarden! Nu er det 4. +eller 5. Gang, han har fyldt os Huset med Skarn og Utøj. + +=Blicher.= + +Gaa nu din Vej, Erneste, saa ser jeg, hvordan jeg faar ham paa Døren. + +=Erneste= + +{(ud).} + +=Niels Farver= + +{(en bøllelignende Vagabond, kommer ind fra højre).} + +G'da', Gamle! Ho'den skjærer den! Er der Fut i Fejemøget! Laves der +mange nysselige Løgnekrøniker til at gaa som brej Smør i et +godtroende Publikum? Somme der har det godt! Det bare Skidt indenfor +_min_ Branche; arbejdsløs, kjære! Maa opholde Kadaveret ved at sla' +Fægt. Snuppet af Sognefogden, heraus! ud af Lemmen -- ved Korsør! pil +af! march! med en Politisnøbel lige til Hjemstedskommunen. Det var +sgu en fin Lødgryde! Saa maa en jo ta til Takke med Hjemmet, indtil +der igjen ka' bi' Haps! -- Naa; hvordan lever Mutter! Vil du bede +hende om at gjøre mit Værelse i Stand; bliver her formodentlig i +længere Tid, indtil der atter bliver Udsigt til (Hik!) Sub -- Sub -- +Subsistensmidler! + +=Blicher.= + +Kunde _jeg_ saa faa et Ord indført! + +=Farveren.= + +S'gærne, Gamle! Du har Ordet for en kort Bemærkning. + +=Blicher.= + +Den skal ogsaa blive meget kort: Pak dig ud af vort Hjem! + +=Farveren= + +{(ta'r sig komisk til Øret, som havde han ikke hørt).} + +Hva'ba'! Er her optaget i Herberget! Kan jeg gaa og søge mig en +Krybbe! + +=Blicher.= + +Det er ikke _min_ Natur at slaa Haanden af mine Børn, men du har selv +valgt Slyngelstuen som dit kjæreste Opholdssted; søg saa hen, hvor du +hører hjemme. + +=Farveren.= + +Godt! men gir den udmærkede Litteratus ikke nok en ringe Skjærv til +en arbejdsløs Farveklat; naar jeg kommer langt nok ud, saa kan der jo +godt sla's et Par Syle paa det berømte Digternavn, som ingen kan ta' +fra én, men jo nærmere man kommer Gespenstet, jo daarligere gaar det +sgu med Forretningen. + +=Blicher= + +{(knuger Hænderne).} + +Og saadan gaar du rundt og trækker _mit_ Navn ned i Skarnet! + +=Farveren.= + +Naa, vanker der saa et ringe Bidrag fra den lille Laanekasse! + +=Blicher= + +{(gi'r ham en Daler -- i Oprør).} + +Kan du saa gaa hen og blive fuld for den! + +=Farveren= + +{(spytter paa den).} + +Jeg skal prøve paa det. Farvel, gamle Dreng. Vi ses nok igjen. Skal +jeg hilse Fattigforstanderen? Han bliver vist morderlig glad ved at +gjense et saa agtet Medlem af Familien. + +{(Gaar.)} + +=Blicher= + +{(iagtta'r ham gjennem Gaardruden).} + +O du min Gud, hvad har jeg gjort, at en saadan Skæbne skal ramme min +Slægt! + +{(Tæppe.)} + + + + +ANDEN AKT. + + +{Samme Stue.} + +=Blicher= + +{(gaar nervøst over Gulvet, ta'r Uhret op af Lommen; kikker ud ad +Ruden).} + +Der kommer han! + +{(Tilbage mod Døren, som han aabner for Postbudet.)} + +=Blicher.= + +Naa, Laust! er der heller ikke i Dag Brev fra ham, du ved nok? + +=Posten.= + +Jow! I Dag er jeg vis paa, jeg har en Skrivelse lige fra den rette +Mand. + +=Blicher.= + +Nu holder du mig ikke for Trekant. + +=Posten= + +{(rodende i Tasken).} + +Nej, saa er jeg minsæl selv bleven holdt for Nar; men kik nu paa den +{(rækker ham et stort, forseglet Brev)} skulde den ikke være ægte +nok! + +=Blicher= + +{(bryder Seglet med rystende Hænder).} + +Der er, hvad jeg har ventet i Bæven i mange Døgn! + +{(la'r Øjnene løbe rask hen over Linjerne, siger saa i dybeste +Grebethed):} + +Gud velsigne Danekongen! _Nu_ er Himmelbjærget det danske Folks! +{(omfavner Postbudet).} Du Laust med din sorte Taske og din røde +Næsetip, -- du har i Dag været den rappe Hermes, Gudernes Sendebud +til den Spentrup Præst. Det skal du karenmig ha en Dram for! + +{(Henter en Flaske, skjænker. Vejer stadig Regjeringsbrevet i +Haanden; styrter hen imod Døren til højre og raaber):} + +Erneste! {(ved en ny Dør til venstre)} Karen! {(ved en tredie Dør)} +Far! {(til sidst aabner han et Vindue ud til Haven)} Per Syvspring, +kom herop! + +{(Snart staar der et forbavset Menneske i hver af Dørene og stirrer +spørgende paa Blicher.)} + +=Posten= + +{(tømmer sit Glas; ser stort smilende rundt paa dem alle; ryster paa +Ørerne, mens han med et)} + +Farvel og Tak! {(glider ud af Stuen).} + +=Blicher= + +{(til dem alle).} + +Det er en af de største Dage i mit Liv! + +=Erneste.= + +Ih, hvad er der da sket? + +=Blicher= + +{(vifter med Brevet).} + +Det, der maatte og skulde ske; jeg har bedt Vorherre saa mindelig om +at bøje Kongens Hjærte. + +=Gl. Blicher.= + +Er det Brevet fra Kongen? + +=Blicher= + +{(omfavner ham).} + +Ja, kjære gamle Far! Nu er Stien banet til Himmelbjærget; Hans +Majestæt Kongen betaler, hvad det koster. + +=Karen= + +{(stille).} + +Aa, Gud ske Lov! + +=Erneste.= + +Pyt! Ikke andet! Jeg troed, vi havde vundet i Lotteriet. + +=Blicher= + +{(overhører hendes Ytring).} + +Og nu maa vi til Fest, allesomén! Erneste og Karen -- vil I sørge for +nogle velfyldte Madkurve, saa tar jeg mig af den mere aandelige +Næring. + +=Erneste.= + +Som jeg har sagt før, vi _kan_ ikke begge forlade Huset; hvordan skal +det gaa den gamle der. Karen maa blive hjemme. + +=Blicher.= + +Karen blive hjemme! Snak om en Ting! + +=Erneste.= + +Ja, saa maa _jeg_ blive hjemme. + +=Blicher= + +{(begyndende heftig).} + +Aa, gjør mig nu ikke bedrøvet ogsaa i dette. -- Der skal nok blive +sørget for dig, kjære Far. + +=Gl. Blicher.= + +Ja, det var da Synd at holde nogen hjemme for min Skyld; jeg er da +ikke noget Svøbelsesbarn! + +=Blicher.= + +Det mener vor Mor heller ikke. Nu skal enhver bare sørge for at ha +sit bedste Humør og sit bedste Ansigt paa. {(til Per Syvspring)} Det +har du jo let ved, Per, for du har kun det samme. + +=Per Syvspring.= + +Ja, og hvordan bliver det, naar en skal gaa med det hver Dagsens Dag? + +=Blicher.= + +Du skulde jo saa være Kusk, Per? + +=Per Syvspring.= + +Ja, skulde jeg ikke ogsaa nok ta' Fingerlinen med mig -- og +Gevalthornet? Den maa være sørens god at blæse paa, ned ad de høje +Bakker. + +=Blicher.= + +Hvem skal saa holde Tømmen? + +=Per Syvspring.= + +Tho da kan Karen da vel sætte sig i Tugt og Ære ved min venstre Side! +Saa styrer hun dem to brune, imens jeg blæser et Stykke for den +menige Mand. + +=Blicher.= + +Ja, gjør nu jert Bedste allesammen, saa gjør jeg mit; nu skal jeg ind +og skrive en Sang, for nu har jeg faaet noget at skrive af! + +{(Alle ud saa nær som Blicher; kort efter en tung Banken -- Møller og +Per Nielsen træder ind.)} + +=Møller.= + +Goddag! Vi kommer vel ikke til Forstyrrelse? + +=Blicher.= + +Ikke med mindre De selv bringer den med. + +=Møller.= + +Hm! Har De maaske nogen Grund til at tro, Hr. Pastor, at ... Men lad +mig nu begynde ved den rette Ende. + +=Blicher.= + +Ja, det gjør altid mindst Forstyrrelse. + +=Møller.= + +Som De vil se, har jeg en fremmed med mig, men saasnart jeg nævner +hans Navn, saa er han ikke fremmed længere. + +=Blicher.= + +De gjør mig nysgjerrig. + +=Møller.= + +Manden der er Per Nielsen fra Himmelbjærggaard; saa behøver jeg vist +ikke at sige mer -- vi er Soldaterkammerater; han besøger mig +imellemstunder, og saa fik han da nu Lyst til at hilse paa vor Far, +da han er kommen til Egnen. + +=Per Nielsen.= + +Ja, tho De maa undskylde, Hr. Pastor, men jeg fik Lyst til at hilse +paa den Mand, som tar sig den Frihed at byde al Verden til Gjæst paa +min Ejendom. + +=Blicher= + +{(maaler ham uden at byde ham Haanden).} + +Er det den Per Nielsen, der for Tiden overfalder mig med raa og +uforskammede Nærgaaenheder i Aarhusbladet! Da havde jeg dog hellere +set, at min Hund havde taget imod Dem end jeg. + +=Per Nielsen.= + +Naa saadan at forstaa! Tho da tykkes jeg snart, jeg følger det Spor, +De selv har anvist; De kommer ubuden til mig, her kommer jeg ubuden +til Dem, saa tykkes jeg, det kan gaa lige op. + +=Møller.= + +Naa, det begynder jo godt! Tror De ikke, Pastor Blicher, at vi +hellere maa se at ta den Sag lidt mindre heftig. + +=Blicher.= + +Ja, hvem har begyndt Heftigheden; var det ikke Per Nielsen dér, som +lagde ud i Aarhusbladet forleden og skreg op som en besat, fordi jeg +havde stævnet det danske Folk til Møde paa Himmelbjærget. + +=Per Nielsen.= + +Maa jeg lige spørge Dem om een Ting, Hr. Pastor, _hvem_ tilhører +Himmelbjærget, Dem eller mig? + +=Blicher.= + +Ingen af os, Farlil! Himmelbjærget er Nationens. + +=Per Nielsen.= + +Da er det saa Skade, at Nationen ikke ogsaa betaler Skatter og +Afgifter. Men nu er jeg saa heldig, at ha en jenle Lap Papir +derhjemme, -- imellem os Bønder kalder vi det for et Skjøde {(i +Oprør)} -- -- og i det staar der, Dæwlen knaag'mæ, at Himmelbjærget +er mit! det skal I komme til at respektere, hvad enten saa I er +Præster, eller hvad I er! + +=Møller.= + +Jo, Pastor Blicher, Manden har Ret; det nytter aldrig ud af Stedet at +ville gaa uden om Lo-ven; saa meget maa De kunne indse. + +=Blicher.= + +Ja, Loven, Loven; et juridisk Prokuratorspil! Men jeg appellerer til +en højere Lov. {(vendt mod Per Nielsen).} Ser De da slet ikke, Mand, +hvad det drejer sig om? _Har_ Aarhundreders Trældom i den Grad +trykket paa vor Bondes Nakke, at I ikke kan forstaa en Digters Tanke! +Tiden er fuld af de stærkeste Brydninger; men _vi_ sover; det danske +Folk sover; men det skal ruskes op til at ville og handle. Jeg vil +pege paa det nye Morgengry, den nye Dag, der dæmrer over Evropa. Og +der midt i Jyllands Hjærte har Gud rejst vort Folk en Talerstol, der +kan sige Sparto til enhver anden Talerstol i Landet. Og saa kommer +_De_ her og slænger Deres Tøjrekølle midt i Stien for at spærre os +Vejen op til dette Guds Højalter. Hvem er _De_, som tør stænge Ledet +for et helt Folk paa March mod dets Fremtid! + +=Per Nielsen.= + +Jeg er bare den, der har Skjødet paa Ejendommen. + +=Blicher.= + +Skjødet paa Himmelbjærget. Det lyder parodisk! -- Saa behandler De +vel Stedet med Plov og Tromle. + +=Per Nielsen.= + +Jeg har i hvert Fald _Lov_ til det, da enhver kan gjøre med sit, hvad +han vil. + +=Blicher.= + +Saa har De vel ogsaa Lov til at sætte en Svovlstik til Lyngen deroppe +og la' Ilden udslette enhver Erindring om Stedets Skjønhed? + +=Per Nielsen.= + +Ja Fanden knaag mig har jeg saa! Det kunde jeg maaskesig faa i Sinde +at vise Dem, om De gaar mig _for_ nær ind paa Bælgen med Deres +Anstalter. + +=Blicher.= + +Hør nu, Per Nielsen, De er en ualmindelig stridig Mand, som det er +vanskelig at tale med om Sager af aandelig Værdi; maa jeg gi Dem et +Exempel: Vi siger, der var en Bonde, som et Aar havde en usædvanlig +Rugavl. Naa, han høster og binder i Neg og kjører det sammen i en +mægtig Stak midt paa Ageren. Men saasnart det er gjort, sætter han +Ild paa Stakken og lægger hele sin Avl i Aske. Hvad vil De sige om +den Mand? + +=Per Nielsen.= + +Jeg vilde sgu' sige, at han var taav'le. + +=Blicher.= + +Hvi det? + +=Per Nielsen.= + +_Hvi det!_ Stikk' Ild paa Avlen i en Tid, hvor Rugen staar i saadanne +Priser. Spiltaav'le! + +=Blicher.= + +Ja, men det, De der siger, det er jo Vand paa _min_ Mølle. Paa +Himmelbjærget høstes der ingen Sæd, men der høstes Ynde, Stemning, +Skjønhed; Værdier som ikke mætter Munden, men mætter Sjælen. + +=Per Nielsen.= + +Ja, det forstaar vi Bønder os ikke paa. + +=Blicher.= + +_De_ forstaar Dem ikke paa det, Per Nielsen, men Gudskelov, der er +_dem_, der gjør det. Og saa skulde _De_ ha Lov til at ødelægge disse +uskyldige Værdier for alle dem, for hvem de er tifold mere værd end +de smukkeste Afgrøder. De skulde ha Ret til at sætte en uoverstigelig +Mur omkring et af de herligste Udsigtspunkter i hele det danske Land +og sige til Digteren, Maleren, Naturvennen: Se at I smukt kan holde +jer væk fra _mit_ Himmelbjærg! -- Nej, Himmelbjærget er _ikke_ Deres, +men alles; enhver dansk Mand har en Part i det, som i alt hvad skjønt +den vilde og gavmilde Natur har skjænket det Land, som vi med +Stolthed kalder vort. + +=Per Nielsen.= + +Da er det slemt, som jeg sa før, at de samme gode Folk ikke ogsaa har +tilbudt mig at betale mine Skatter og Afgifter. + +=Møller.= + +Ja, der tykkes jeg, Per Nielsen ser ret; den Jord jeg betaler Skat +af, den maa ogsaa være min, og den maa andre holde deres Nalliker +fra. + +=Blicher.= + +Den Skat, Per Nielsen gir af Himmelbjærget, skal næppe trykke ham +haardt; i gamle Dage var al udyrket Jord Alminding, og saadan var det +Ret. Alminding det vil sige: Allemandseje! Letsindigt har det danske +Samfund handlet ved at la sig fraliste Adgangen til sit eget Hus. Og +I Bønder, vis I os, hvad I duer til ved at dyrke den _gamle_ Ager og +faa den til at give flere og flere Fold, men lad Øderne forblive +alles. + +Se ikke paa jert Fædreland som paa et flækket Surbrød, der bare skal +tjene jert laveste Behov -- rejs din Nakke du Bonde og faa Del med os +andre i den Lykke at elske et Fædreland, som er _skjønt_! + +=Per Nielsen.= + +Ja, den Snak kan være god nok, men det bliver nu, som _jeg_ siger: +min Ejendom maa De respektere, da det er den, jeg skal ha min Føde +af. Hvad vilde De sige, Hr. Pastor, hvis jeg en Dag fik i Sinde at +byde Alverden sammen paa Spentrup Præstegaardsmark, og Folk de kom +ikke bare med deres Madkurve og Kluklærker, men saagalt med Kanoner +og -- andre musikalske Instrumenter og begyndte at storke omkring i +Deres Kløvermark eller lave sig Familiesenge i Deres Rugfald -- -- + +=Blicher.= + +Stop nu lidt, Per Nielsen, og faa Fornuften med, før De gir Dem ud +paa denne fantastiske Rejse: Hvis jeg havde indbudt Folk til at slaa +sig ned paa Deres _dyrkede_ Jord, saa kunde De med Rette ha' følt Dem +brøstholden; men det lyngbevoxede Himmelbjærg -- jeg tør forsikre, at +ingen, næppe nok De selv, hidtil har anet, at det var Deres, ja, at +det overhovedet var _nogens_. + +=Per Nielsen.= + +Men nu ved De det altsaa, og saa venter jeg, at De retter Dem efter +det. + +=Blicher.= + +Er det Deres sidste Ord? + +=Møller= + +{(bryder ind i Samtalen).} + +Ja, tøv nu lidt, god Folkens! I er begge to saa jewwer i Talen. Jeg +kan vel ikke skille jeres Træde, men jeg kan da forsøge paa at mægle +jer imellem. + +At Per Nielsen ikke vil ha det halve Land til at løbe og bisse over +hans Ejendom, det kan enhver sætte sig ind i, og det skulde De ogsaa +kunne forstaa, Hr. Pastor. Men hvad tho, De kan jo kjøbe Bjærget. Byd +ham en Skrup for det. Du vil jo godt sælge det, Per; saadan har _jeg_ +da forstaaet det. + +=Per Nielsen.= + +Sælge, sælge, ja gu' vil jeg sælge! Jeg vil sælge alting, om jeg kan +faa det ordentlig betalt. + +=Blicher.= + +Ogsaa Samvittigheden! + +=Per Nielsen.= + +Hm! Aa, den -- -- æh -- -- -- + +=Blicher.= + +Den er der maaske ingen, der vil byde noget for. + +=Per Nielsen.= + +Aa, enhver holder sig vel til sin egen. Og min har slaaet til til +_mig_. + +=Blicher.= + +Det harmer mig, at en national Skjønhedsværdi af Himmelbjærgets Rang +skal være bleven en Salgsvare. + +=Per Nielsen.= + +Ja, det er jo altid rarere at faa det for intet. Men til den Pris har +jeg nu ikke mine Sager. + +=Blicher= + +{(foragtelig).} + +Til _hvad_ Pris har De det da paa Lager, om jeg tør spørge? + +=Per Nielsen.= + +Til en rimelig Pris. + +=Blicher.= + +Ingen Udflugter; frem med Summen! + +=Møller.= + +Ja, sig en Ting, Pejr. + +=Per Nielsen.= + +De kan faa Knolden for 500 Rdl. + +=Blicher.= + +_500 Rdl.!_ Før _jeg_ begyndte at skrive om Stedet, var der ingen, +der aned dets Existens. _De_ har aldrig kunnet føde saa meget som et +Faar paa det. Havde en Liebhaver den Gang budt Dem tyve Rdl. for det, +vilde De ha stukket Pengene til Dem og i Tavshed udgrint Kjøberen for +en Taabe. Men den Spentrup Præst har gjort Stedet berømt, og der hvor +_min_ Sæd faldt, der vil De nu plukke gyldne Ax. + +=Per Nielsen.= + +Jeg har ikke bedt Dem om nogen "Forgyldning" -- hverken af Kolden +eller andre Ting. + +=Møller.= + +De kan jo nok se, Hr. Pastor, at vil De ha' Bjærget -- som De jo nok +vil -- saa maa De betale det med den Pris, Manden sætter paa hans +Ejendom. -- Jeg ved saa ikke, Pejr, om du maaskesig kunde slaa en +enlig Ting af -- f. Ex. om I kund klyv den ene Hundreddalerseddel -- + +=Per Nielsen.= + +Nej, det ser jeg ingen Grund til -- + +=Blicher.= + +Nej, heller ikke jeg! Jeg føler mig ikke fristet til at prutte med +Dem om Himmelbjærget. Vent et Sekund. + +{(Blicher gaar et Øjeblik ind i sit Studereværelse. -- I det samme +glider Farverens fordrukne Skikkelse ind ad Døren.)} + +=Farveren.= + +Naa, hvordan skjærer den! Er jeg bleven optaget i den faderlige +Naade. + +=Møller= + +{(brøsig).} + +Du maa sgu ikke komme endnu. Herut med _dig_, indtil jeg kalder paa +dig. + +=Farveren= + +{(som en skulende Hund ud ad Døren).} + +=Blicher= + +{(tilbage med Slutseddel og Blækhorn).} + +Vil De læse dette igjennem. + +=Per Nielsen= + +{(mumlende).} + +-- -- -- -- -- -- 500 Rigsda -- -- aler -- -- -- Jow; det lar vi +gjælde! + +=Blicher.= + +Vil De saa skrive Deres Navn! + +=Per Nielsen= + +{(skriver, mens Blicher gaar eftertænksom over Gulvet i Baggrunden).} + +=Møller= + +{(har grebet Papiret, som Per Nielsen har underskrevet; de gjør +Grimasser til hinanden; snakker gedulgt --).} + +Det er Dælen knækk' mig en hvas Pris, og hvad Fornøjelse kan han +snart faa af det! {(til Blicher):} Kom nu, bitte Pastor! Bitte +Pastor, kom nu, kom nu, og giv Deres Navn, saa vi kan faa Handlen +justeret. + +{(Blicher har grebet Papiret og fixerer det nøje.)} + +=Per Nielsen= + +{(pegende; kjendelig nervøs).} + +Ja, der var det jo saa, hm ... at De skulde sætte _Deres_ Navn. + +=Blicher.= + +Lad mig nu være i Ro et Øjeblik; jeg er jo ikke vant til slige +Ejendomshandler. Jeg tror, jeg vil kalde paa min Forpagter. + +=Møller.= + +Tho da er det saamænd aldrig værd at ulejlige Manden med det. Her +staar jo ikke andet, end hvad De og Per Nielsen er bleven enige om. +Her kan jo ingen Forraskelse ske til nogen af Siderne. + +=Blicher.= + +_Syntes_ jeg ikke nok, der var noget, jeg havde glemt! + +Det er jo da en Selvfølge, at De udlægger mig Vej til Himmelbjærget, +saa al Færdsel kan foregaa uhindret. + +{(De to Kolleger sender hinanden et Ræveblik.)} + +=Per Nielsen.= + +Det er ikke nogen Selvfølge. + +=Blicher= + +{(i Oprør).} + +Hvadbehager! + +=Per Nielsen.= + +Det var jo netop den Færdsel, jeg vilde sætte en Pind for. + +=Blicher.= + +De vilde ha lokket mig til at kjøbe Ejendommen i dyre Domme, og saa +skulde jeg endda ikke ha Adgang til den; I er to søde Sjæle! +{(Blicher river Papiret i Smaabidder og kaster Stumperne for Fødderne +af Per Nielsen).} Denne Gang spildte De dog Deres Suppe i Ilden, +Rævepels! Hvad mon De havde tænkt at forlange for den Vej. + +=Per Nielsen.= + +Det kan jeg godt sige Dem: Himmelbjærget med Vej til, det sælger jeg +ikke under en jævn Tusind. + +=Blicher.= + +_Tusind_ Rigsdaler! De trænger vist til at komme ud og svale Parykken +lidt. Gaa! jeg vil ikke holdes for Nar i mit eget Hus! + +=Møller.= + +Saa De viser os Døren! Og jeg har endnu ikke faaet _mit_ Ærinde +udrettet. Det vilde jeg endda gjerne ha besørget, inden Pastoren +hælder os udenfor. -- De har sendt mig Deres Søn paa Halsen. + +=Blicher.= + +Min Søn? + +=Møller.= + +Ja, strengt taget er det vel kun Deres Stedsøn; men det bliver det +ikke meget bedre af. For jeg har sgu ingen Brug for ham. + +=Blicher.= + +Brug for ham eller ikke -- er De ikke Fattigvæsnets Formand? + +=Møller.= + +Jeg er Fattigforstander, men det kan vel aldrig være Deres Mening, at +_De_ vil ha Sognet til at sørge for _Deres_ Afkom. + +=Blicher.= + +Om _De_ vil sørge for ham eller ikke sørge for ham, det maa blive en +Sag mellem Dem og ham. Jeg har _min_ Samvittighed fri. Jeg har baaret +over med den Slubbert og hans liderlige Levnet langt ud over alle +rimelige Grænser; nu er min Taalmodighed bristet; han er en ung +kraftig Mand midt i 20'erne; han behøver ikke at ligge nogen til +Byrde, mindst hans Barndomshjem, som han har baaret Sorg og Skam +indover i altfor mange Aar. + +=Møller.= + +Da kan vi efterhaanden faa mange paa Kommunen, naar vi nu ogsaa skal +til at føde Præsten hans Unger. + +=Blicher.= + +Tag nu Deres Mund iagt! Ingen raader for sin egen Skæbne, og hvad +Børn Gud vil unde én, det staar vi ikke selv for. + +=Per Nielsen.= + +Naa, nu vil _jeg_ gaa min Vej; for her bliver vel saa ingen Handel +af. + +=Blicher.= + +De synes stadig, at 500 Rdl. er en passende Sum for den Vej? + +=Per Nielsen.= + +Ja, gu' gjør jeg saa. + +=Blicher.= + +Ja ja; jeg er i Deres Haand. Jeg maa ha Sagen ordnet inden længe. +Mødet _er_ averteret. Det ved De, og det benytter De Dem af. Vent et +Øjeblik. + +{(Blicher gaar atter ind i sit Kammer.)} + +=Møller= + +{(aabner hastig for Niels Farver).} + +Der er ingen Udkomme med Præsten; han vil ikke se dig inden for sine +Døre. Og i og for sig kan jeg minsæl godt forstaa det; for du er en +skidt Person, og det har du været alle dine Dage. + +=Farveren.= + +Hvadbeha! -- Byder man mig Tvetydigheder. Er jeg ikke fin i Sømmene. +Er der kommen en Revne i Postelinet -- + +=Møller.= + +Hold Mund! Her er ikke Tid til at høre paa dit Plævver. Nu kan du +komme til at gaa paa Omgang i Sognet, og opfører du dig skarnsk, skal +du komme til at gjøre Bekjendtskab med min Hesselkjæp. + +Men ellers kunde jeg vel nok gi dig Anvisning paa, hvor du kunde +træffe din Far et Sted, hvor han blev nødt til at kjendes ved dig. + +=Farveren.= + +Hvadbeha' -- kan du tvinge ham til at tage mig til sig? + +=Møller.= + +Det er kommen ud, at alle her fra Præstegaarden skal til Fest paa +Himmelbjærget. Hvi skal _du_ ikke med? + +=Farveren.= + +Hvad siger du, Himmelbjærget -- -- den er jeg oplagt for! + +=Møller.= + +Du har vel nap gjort dig fortjent til at komme med paa Vognen, men de +tar jo ikke Landevejen med dem, og du skal faa en Mark i din Lomme af +mig, saa finder du nok selv ud af Resten. + +=Farveren.= + +Den er jeg morderlig med paa. Der maa være godt at fortjene for en +rask Svend, naar en ellers har sit Visitkort i Orden. + +=Møller.= + +Ja, der kan sgu laves noget! Men nu ud med dig! + +=Farveren= + +{(slasker ud).} + +=Blicher= + +{(kort efter med en ny Slutseddel).} + +Naa, I Prangersjæle {(slænger Papiret for Næsen af Per Nielsen)} kan +dette aabne Himmelbjærgpræsten Adgangen til hans Prækestol. + +=Per Nielsen.= + +Tusind Rigsdaler! Bjærg og Vej -- jow, nu er vi enige. + +{(Han underskriver; ogsaa Blicher skriver ilsomt under.)} + +=Blicher.= + +I Guds Navn, saa er det gjort! + +=Per Nielsen.= + +Men nu Pengene, hvor skal jeg ta' _dem_? + +=Blicher.= + +Dér hvor De tog Deres Bevis. Er det ikke os to, der har handlet? + +=Per Nielsen.= + +Aaejow. Men lidt Kaution var jo heller ikke af Vejen. + +=Blicher.= + +Ja, _hvad_ Kaution -- -- + +=Per Nielsen.= + +Aa, en Obligation eller en anden ringe Ting. + +=Gl. Blicher= + +{(henter i Skuffen Kongebrevet og lægger det for Næsen af de to +Bønder).} + +=Per Nielsen= + +{(i maabende Forfærdelse).} + +Kongen -- -- Kongen! Det er Kongen, der kjøber Himmelbjærget! Ja, men +Død og salte Pine -- saa kunde en jo ha faaet det _dobbelte_ for det! + +{(Tæppe.)} + + + + +TREDIE AKT. + + +{Dekoration: Himmelbjærget i Festskrud; fra Koldens Top ser man +milelangt ud over det jydske Land med hvide Gaardlænger, blændende +Kirketaarne, Vejrmøller, blaa Søer og gule Kornmarker. Umiddelbart +ind imod Kolden: to kløftede Lyngaaser.} + +{Før Tæppet gaar op, lyder en dæmpet Trompetsolo: »Danmark dejligst +Vang og Vænge« til Blichers Text (der synges af mange Stemmer).} + + Danmark! Fostermoder kjære! + hør vor Frydesang! + Himlen disse Toner bære + over Sø og Vang! + Ryst jert Løv, I Bøgeskove! + Hav! Du krumme stolt din Vove! + Lytter! nu den danske Tunge + gladeligt skal sjunge! + + Dine Sønner, elskte Moder! + ofte Sværdet svang, + værnede om dine Goder, + værged for din Vang. + Enighed gjør Kjæmper stærke, + Mod er rette Danneværke: + Hegnes saa den danske Have, + Ledet er i Lave! + +{(Lange, rullende Hurraer som fra et stort Folkestævne. Tæppet er +gledet til Vejrs, mens 2. Vers afsynges.)} + +{(Per Syvspring og Tyttebærkaren kommer ind fra Mødepladsen til +højre.)} + +=Per Syvspring.= + +Aaeha endda, en kund snart ha faaet æ Sidbjen klemt ind; jeg war da +kommen ind i saadan en Tryngi[410], te det _war_ grow. Men +Gudbevares, Karen, hvor _haar_ jeg moret mæ de Par Daw; siger du ett +det samm? + + [410] _Tryngi_, Trængsel. + +=Karen.= + +Aa, det er vel knap nok. Aal de her manne Mennesker -- -- Og saa +meget andet -- -- Nej jeg skulde saamænd ha bløwen hjem, som hun +vild, Fruen. + +=Per Syvspring.= + +Ih, du er sgu bløwen for gammel, Karen. Hvornaar er æ Alder saan +falden ved dæ! Haar du ett wot ind aa dans? + +=Karen= + +{(foragtelig).} + +Dans! Jeg tror du primer! Skuld jeg rend saadan og skabe mig. + +{Per Syvspring.} + +Da haar jeg misæl wot ind og dans; ogsaa saa æ Swed drap fræ mi +Nies-End! + +Tho Herregud, Karen, saa haar du jo ett hat den mindste Fornywels ud +aa æ. + +=Karen.= + +Jow, jeg haar endda. Jeg haar da høt Blicher. Nej, som han ka taal! +Da han tal om, hvad enhver især skuld ofre for Fædrelandet -- jeg +_kund_ ett lad være, jeg _maatt_ græd! Jeg stod lidt til en Side, saa +han ikke kund se mig -- + +=Per Syvspring.= + +Naa det er det, du forstaar ved at more dig, at staa i en Krog og +græde. + +=Karen.= + +Ja, tænke sig, hvordan han har det til daglig der hjemme -- med hende +-- og _saa_ alligevel kan sige saa mange skjønne Ting -- -- Nej, jeg +kund ett hold mæ i det! + +=Per Syvspring.= + +Jeg tykkes ett, jeg har set nøj te Madammen. Er hun ett mej ved hans +Taler? + +=Karen.= + +Nej, det er ogsaa til at græde over; det ser ligefrem ud til, at hun +skyr de Steder, hvor _han_ taler. + +=Per Syvspring.= + +Nej, nede i Danseteltet, der er hun minsæl en sikker Gjæst, sammen +med ham _Kristrup_. + +=Karen.= + +Ja, nu existerer der jo ikke andet end ham. Det er jo noget +Bekjendtskab, hun gjorde der i Randers. Jeg har længe anet, te der +var saadan noget i Gjære. Men nu forstaar jeg, hvorfor hun vild ha mæ +til at blyw hjem. Og det havde ogsaa været saa meget bedre; saa var +jeg bleven fri for at se, hvad jeg nu har set. + +=Per Syvspring.= + +Set; har du da _set_ noget aparte? + +=Karen.= + +Aa Per, spørg mig ikke; jeg er saa ræd her skal hænde en Ulykke. Og +altid skal det gaa ud over ham, endda der ikke er et bedre Menneske +til paa Verdens Jord! + +=Per Syvspring.= + +Har du ett rendt paa _ham_ den her Slunder[411], æ Farver. + + [411] _Slunder_, Asen. + +=Karen= + +{(lammet af Forbavselse).} + +Niels! _Vor_ Niels! Han er _her_! + +=Per Syvspring.= + +Ja, Gu' er han saa! Han er stukket af fræ æ Fattigforstander, lige +over Herreder og Sogne; og nu gaar han her og stoltserer, driver hans +daglige Handtering -- tigger og trygler over det hele -- af store som +af smaa. + +=Karen.= + +Aae, en Skandale for æ Familie! + +=Per Syvspring.= + +Jeg saa, han standst nø Kjøbstedfolk, røv no Papirer af hans Lomme, +velsagtens for de skuld beveges, ved at se hvem æ Faar[412] war. + + [412] _æ Faar_, Faderen. + +=Karen.= + +Aa det er da forfærdelig! + +=Per Syvspring.= + +Han haaj misæl ogsaa æ Haand ude mod mæ; jeg begynd aa ta faast om mi +Kjæp; haaj han ett snart faaet en ned, skuld han karenmæ ha faaet +saadan en Rap over hans Nalliker[413], te han skuld ha husket det én +Lidt. + + [413] _Nalliker_, Negle. + +Lede, grimme Ting; gaar her og skolerer[414] æ Faars Navn! Føj for en +Vesen[415] endda! + + [414] _skolerer_, skammer. + + [415] _en Vesen_, Alverden. + +Fuld er han jo da ogsaa bleven, og gaar og ta om æ Kvindfolk saa det +hviner i vilden Sky. Ja det er en kjøn Makkedonnis! + +=Karen.= + +Aa Pejr, ka du ett faa i æ Kasilken[416] af ham og faa ham herfra, +før der sker no andet ondt. + + [416] _æ Kasilken_, Kraven. + +=Per Syvspring.= + +Ja hvor er han nu henn æ Spøgels! Jeg ka ett wal staa og bødle med +ham. Og jeg skuld ned og se te æ Hejst; de skal sgu ogsaa passes. + +{(De gaar hver til sin Side. Karen til højre; Per Syvspring hen til +Visesangeren Per Jensen, der staar med sine Viser og sin Violin.)} + +=Per Jensen= + +{(synger og spiller paa een Tid).} + + O, hvor gaar det glædelig! + Dalliralli -- dalliralli! + Nu vil Danmark vorde rig! + Dalliralliralla. + +=Per Syvspring.= + +Goddaw og Gu hjælp dæ! Ka jeg kjøb en Vis af dig? + +=Per Jensen.= + +-- -- dalliralliralla -- -- a --! + +=Per Syvspring= + +{(stødt).} + +Kan jeg faa en Vise heller kan jeg _ett_ faa den, din Skrigfowl! + +=Per Jensen.= + +Aa, tør Sveden af dig! Du kan vel vent te æ Repetis er ude! + +=Per Syvspring= + +{(formildet).} + +Ja, syng det kan jeg ett, men kan en komm til og spill for dig? + +=Per Jensen.= + +Hvad kan _du_ spill? Kan _du_ spill Hejgut? + +=Per Syvspring.= + +Jeg kan fandenmæ spill baade dæ og din Fjol sønder og sammel, din +Stegi[417]. + + [417] _Stegi_, Praas. + +{(Per ud. Kort efter kommer Blicher i en Folkehob ind fra venstre.)} + +=Per Jensen= + +{(lægger i med hele sit Program).} + + O, hvor gaar det glædelig! + Dalliralli, dalliralli, + naar din Pige elsker dig! + Dalli-ralli-ralla! + Ak, hvor gaar det sørgelig, + dalliralli -- dalliralli -- + Livet er en stadig Krig. + Dalliralliralla -- a! + +=Blicher= + +{(mens Folk samles om ham).} + +Her kan man i Sandhed sige, at "Sorgen og Glæden de vandre til Hobe". +-- Godda! Kjære Kollega. Hvordan har du det ellers! Gaar det smukt +med Forretningen? + +=Per Jensen.= + +Aa, Tak Hr. Pastor, somtid bejer end somtid. Jeg mist en udmærket +Plovstud sidste Efteraar, faar jeg ett den tjent ind før Pejrsdag, +saa gaar jeg missen rejn i Bork. + +=Blicher.= + +Tjene en hel Plovstud; saa høje Maal har jeg aldrig turdet sætte mig +udi Poesien; jeg maa være glad, om jeg kan faa Publikum til at aftage +mit for intet. + +{(Folk stimler tættere og tættere sammen om Blicher.)} + +=Stemmer.= + +Nu skal Blicher gi os en af sine. -- Ja, giv os en Vise, Blicher! + +=Blicher.= + +Jajada, en Vise har jeg altid ved Haanden, om end jeg ikke er saa +heldig som min Kollega der, at kunne synge og spille til. + +Men saa maa jeg bede Dem følge mig hen til Vognen dér {(peger til +højre. Blicher stiger op i Vognen).} Se saa, Godtfolk! Laan mig nu +Øre et Øjeblik; saa skal jeg fortælle jer en bitte knøv Historie om, +hvad Krummer der kan ligge gjemt under Skorpen hos den jævne Mand; og +er jeg end en gammel Krønikemand -- Digter, som de kalder det -- saa +skal jeg dog her hverken digte eller drømme, men sandfærdig holde mig +til Daaden, saadan som den hændte for ikke saa længe tilbage herude +ved vort østre Salt. Forøvrigt ser jeg, at _de_ er her til Stede, +som kan bevidne, at den Spentrup Præst farer hverken med Løgn eller +Sladder. + +Hør da saa: + + Det blæste en Storm udi Kattegat, + de Bølger, de ginge saa høje, + saa mangen stolt Sømand den samme Nat + for sidste Gang lukked sit Øje. + + En liden Skude var og deriblandt, + fra Hornbæk monne den komme, + ret aldrig mere til Havnen den vandt, + fordi at dens Tid nu var omme. + + Den Skude blev ført af en Sømand god, + af dem, der ej plejer at ryste -- + thi først sig beviser det danske Mod, + naar Døden begynder at kryste. + + Han kjæmped, indtil han omsider drev + for Stormen et værgeløst Bytte. + Mod Dagningen stødte han paa et Rev + med sin faldefærdige Hytte. + + Han haver kun med sig en liden Dreng; + i stærken Arm han ham griber: + "Her bliver nok redt os saa kold en Seng, + det hjælper slet inte, du piber." + + De Bølger de bryde med stor Allarm, + og Skibet det krænger og knager; + dog holder han Drengen i venstre Arm; + med højre i Vantet han tager. + + Han ser sig saa langeligt ind mod Land -- + imellem var dyben Rende + "Vi kan ikke naa den velsignede Strand, + hvis Hjælp os ej Himlen vil sende." + + Da kom der en Bonde til samme Sted -- + han hedde saamænd Søren Kanne -- + han siger til Fa'eren, som og var med: + "Det Skib er nok nær ved at strande." + + Saa springer han til sine Heste to -- + de stode just tøjred paa Brinken -- + han giver sig ikke ret længe Ro, + før han bliver færdig med Rinken. + + Den Gamle ham huer det ikke ret vel. + Han hvøvter med Haanden: "Hej Soren! + du drukner jo Øgene og dig selv; + det Skib er desuden forloren." + + Men Søren sprang op paa den nærmer Hest + og kaster et Øje til Fa'eren: + "I Fald jeg derude skal faa min Rest, + lad se, at I sørger for Karen!" + + Saa hug han sit Hors med sin Træskohæl + og lod hende springe i Vandet. + Den anden han dasked med Tøjrepæl: + saa maatte de begge fra Landet. + + Men da han sig havde i Dybet sænkt + alt udi de fraadende Strømme, + ej skulde da noget Menneske tænkt, + han kunde til Vraget udsvømme. + + Jo, jo! se, der sidder han nok saa rank! + han synes paa Bølgen at ride -- + men der kommer Ører -- og Hoved -- og Mank + og nu er han ved Sejlerens Side. + + "Hej Landsmand! sid op nu! hvis du vil med, + og hold saa din Dreng ved hans Trøje!" + Han sidder der alt -- og igjen nu afsted -- + det var noget andet end pløje. + + De Bølger de brusede over dem brat; + de tvende holdt fast ved hinanden -- + men see kun! nu har de jo Landet fat, + og frelste de springer paa Stranden. + + Der kaste sig alle de trende paa Knæ + og takke Vorherre for Livet. + "Men kom!" siger Søren, "med mig nu i Læ -- + Se hisset! nu splintres jo Skibet!" + + Men Drengen han skjalv som i Blæsten et Siv, + og Skipperen slang sine Arme: + "Hvad skal vi nu give dig for vort Liv?" + "-- Følge med mig og faa jer lidt Varme." + + Han plejed den Sømand med samt hans Pog, + det baade af Potte og Pande. + Og det var al den Betaling han tog, + den fattige Mand Søren Kanne. + + Saa skulde dog alle I danske Mænd + af Hjærtet elske hinanden! + i Faren og Døden sig give hen + den ene med Lyst for den anden! + + Saa skulde I fast staa hverandre bi -- + I pløje nu Jord eller Bølge -- + men mindst dog paa Kampens den blodige Sti + skal En bag en Anden sig dølge! + + Og Fynbo og Jyde og Sjællandsfar -- + til eet Hus vi alle jo høre. + Gud Fader os alle i Troskab bevar! + og alle til Enighed føre! + +Ser De, mine Tilhørere, denne kjække Redningsmand, der udførte denne +ægte danske Handling og viste dette højhjærtede Exempel for alle, der +kan føle Daadens hellige Gys gjennem Rygraden, -- denne gjæve Helt i +Vadmelskofte, der viste det _rette_ Heltesind, som aldrig tænker paa +sit eget, -- ham om hvem jeg har lagt denne Vise -- ham ser jeg staa +her imellem os, ikke langt fra min Talerstol! -- Kom da frem, _Søren +Kanne_, og giv den jydske Lyngmand og Liremand et kraftigt dansk +Haandslag! + +=Søren Kanne= + +{(har nærmet sig og ta'r Blichers Haand).} + +=Blicher= + +{(fortsætter).} + +Velkommen, du Bondehelt! Det er Mænd som dig, der giver Højhed til +dette lave Land, ja, Højhed til en Fest som denne. -- Du og Bjærget +her pryder hinanden. En ægte Dannemand er du paa det nordiske Haabets +Bjærg! En Sang har jeg givet dig, en kunstløs Sang, der randt fra min +Hjærterod -- og andet Hæderstegn har jeg ikke. Men I, mine Tilhørere, +lad I nu hans Daad leve, ikke blot paa Eders Læber, men I Eders +Hjærter som i alle ægte danske Hjærter! {(Leveraab!)} + +{(Feststøjen ta'r nu igjen fat; det aftnes.)} + +=Blicher= + +{(raaber ud over Mængden).} + +Og maa jeg saa bede vor raske Hejmdal endnu engang at gi os et Stykke +paa sit Gjalderhorn, nu mens Solen trækker sig træt tilbage fra sit +Dagværk. -- Med Hejmdal mener jeg naturligvis Trompeter _Kristrup_ +fra Randers. + +{(Der raabes: Kristrup! Ingen melder sig.)} + +=Blicher= + +{(forundret).} + +Er Kristrup ikke paa sin Post! + +{(I det samme lyder et skarpt Kvindehvin. En Mand kommer rasende med +løftet Stok ind fra venstre, drivende en Drukkenbolt -- som han har i +Brystet -- foran sig. Det er =Niels Farver=.)} + +=Bonden.= + +A skal lære dig til at la _min_ Kone gaa! + +{(De slaas; Bonden bryder Niels Farver ned og prygler ham.)} + +=Blicher= + +{(fra Vognen).} + +Aa, skil dem ad! Hvad er det for en Vanhelligelse af Festen og +Aftenens Fred. + +{(De bødles videre.)} + +=Bonden.= + +Nej, nu skal du faa dit Fedt; her har du fundet din Overmand. + +=Blicher= + +{(i Vrede).} + +Hent Sognefogden! + +=Per Nielsen= + +{(træder frem i Nærheden af de kjæmpende).} + +Aa, kan jeg ett gjør ett ud aaestej. + +=Blicher.= + +Kjender _De_ kanske Personen? + +=Per Nielsen.= + +Ja, det gjør jeg god nok, men vist ett saa godt som De, Hr. Pastor. + +=Blicher.= + +Hvad siger De! Hvem er det da? + +=Per Nielsen.= + +Tho det er da _Dje_ Søn, Niels Farver! + +=Blicher.= + +De siger at -- -- -- Han, den Slubbert! Gud naade mig! Er han her! + +=Per Nielsen.= + +Han har gavn her og skjevlet æ hil Daa; og nu er han bløwn lovlig +fuld -- for anner dje Peng. -- Og saa laver han Utuskstræger. Men +det kan vi vel nok sæt en Stopper for. + +{(Folk raaber forbitret i Munden paa hverandre, at han har overfaldet +dem og deres Døtre. -- De truer snart hen ad Farveren, snart op ad +Blicher.)} + +=Farveren= + +{(er nu ved Per Nielsens Mellemkomst kommen fri af den andens Greb, +endnu ophidset).} + +Kom du bare igjen. Jeg er ikke bange. Jeg skal nok lægge dig flad. +Avekat! Jeg skal farve Gummerne paa dig, saa de skal spille baade i +Ultramarin og Indigoblaat. + +=Per Nielsen= + +{(har ham ved Kraven).} + +Hold du dig nu i Rumme, min Far! Du er jo bløwen hel mandolm. -- +{(Peger.)} Der har du ligget og vrødt og tabt dem halve af dine +Penge. + +=Niels Farver.= + +Det gjør ingen Ting. Jeg skal snart fægte nogen sammen igjen. Det er +rart at ha et kjendt Navn. + +=Per Nielsen= + +{(fører ham over Scenen, for at faa ham bort, men standser hver Gang +han siger en Giftighed).} + +=Niels Farver= + +{(raaber).} + +Farvel Folkens! + +Bryd jer aldrig om, hvad han deroppe siger. {(Peger ad Blicher.)} Han +er ikke en sur Sild værd! Han har snydt mig for hele min Fædrenearv. +Tvi! {(spytter. Flæber i Fuldskab.)} Derfor maa _jeg_ nu gaa og betle +mit Brød -- fra Dør til Dør! -- {(Springer over i et Grin.)} Ved De, +hvorfor Kristrup ikke kom og spilled den sidste Solo. Han kunde ikke. +Han kunde ikke slippe ud af min Mors Arme. De elsker hinanden. Det +har de længe gjort. Jeg kunde godt sige, hvor de er. Smaa Potter har +ogsaa Øren! Men Kristrup har givet mig en hel Tremarkstykke; saa +skulde jeg vel ikke gjerne gaa og bagtale ham. Hahaha -- --! + +{(Nu har alle forladt Pladsen saa nær som Blicher; han stiger +besværlig ned af Vognen og gaar bøjet hen og sætter sig med Ryggen +til Scenen paa en Hedeknold ud mod Aftenrøden. Nu er det næsten Nat. +-- Kort efter kommer Fru Blicher og Kristrup ind fra højre.)} + +=Kristrup.= + +Jo, Folk _er_ gaaet; her er ikke en Sjæl! Det er jeg sgu kjed af. + +=Fru Blicher= + +{(trykker sig kjælent ind til ham).} + +Er du kjed af, at du har været hos _mig_! + +=Kristrup.= + +Det er sgu første Gang, en Kvinde har faaet mig til at glemme min +Pligt. Jeg kan ikke forstaa, at Klokken var bleven saa mange. Men +inde i denne mørke Plantage lægger man ikke Mærke til, at Tiden gaar. +Hvorfor vilde du ikke ogsaa høre, hvad jeg sa'; -- -- og vente til +bagefter. Natten er jo lang. + +=Fru Blicher.= + +Fy, stygge Mand, at du ikke sætter større Pris paa, at du har hvilet +i mine Arme! + +=Kristrup.= + +Jo, min Snut, saadan maa du ikke opta' det. Men en Soldat han skal +først og fremmest møde tiltide. Og mit Navn var jo paa Programmet. +Jeg vil blive frygtelig ærtet af Kammeraterne; var det sket under +Tjenesten, havde den sgu staaet paa mørk Arrest. + +=Fru Blicher.= + +Og det synes du dog ikke, min Kjærlighed var værd! + +=Kristrup.= + +Gud bevares, Gud bevares! den er sgu meget mere værd -- jeg tog +gjerne Vand og Brød, om det forlangtes. + +=Fru Blicher= + +{(hedt).} + +Men du skal _ikke_ ha Vand og Brød, men du skal ha et rigtigt Smækkys +{(haler ham ned mod sig og kysser ham).} + +=Blicher= + +{(er sprungen op og staar midt imellem dem.)} + +Undskyld en lille Afbrydelse. {(Peger paa Kristrup.)} + +Er _De_ en Mand af Ære, at De forsømmer Deres Pligt for at trække Dem +tilbage med min Hustru. + +=Kristrup.= + +Hr. Pastor! -- Jeg beklager det skete -- men -- + +{(sniger sig ud til højre).} + +=Blicher.= + +_Det skete!_ {(ser haanende paa sin Hustru).} + +Du gaar saa nedringet, Erneste! Husk dog paa, at Aftenluften er kold, +-- især i Plantager -- -- + +_Der_for var det altsaa, du vilde med til min Fest i Aar! Nu først +forstaar jeg det altsammen! {(Hun glider ud til venstre. Blicher +synker ned med Haanden for Ansigtet)}: Jeg Daare! -- + +{(Tæppe.)} + + + + +FJERDE AKT. + + +{Blicher sidder ensomt i Morgengryet ude paa Kolden med sit Aasyn +vendt mod den sig nærmende Solopgang. Forgrunden bærer Mærke af en +forladt Festplads.} + +=Tyttebærkaren= + +{(kommer ledende over Banken, standser bag ham).} + +Men Herregud, Blicher, sidder du her, muttersene! + +Jeg kund ett begribe, hvor du var bleven af. Jeg har ledt efter dig, +saa mine Knæ ryster under mig. Vognen venter; vi skulde jo til og +hjem. + +=Blicher= + +{(langt indefra).} + +Hjem! Har _jeg_ et Hjem? Her var mit Hjem, men nu har onde Magter +jævnet det med Jorden, som naar Ploven gaar hen over Lærkens Rede. + +{(Tyttebærkaren har stille sat sig i Lyngen ved Siden af ham.)} + +=Blicher= + +{(fortsætter).} + +Her sidder jeg nu som en Spedalsk; alle har erklæret mig Krig. Ingen +kommer til mig, uden de har en Sten i Haanden. Komitteen mødte _in +pleno_ og frasagde sig ethvert Samarbejde ad Aare. Dette er den +sidste Himmelbjærgfest. -- Mit Navn er skjændet. Mine Idealer traadt +i Skarnet. Det er forbi, Karen; forbi! Var kun ogsaa mit Liv forbi! + +=Karen.= + +Nu maa du komme med os hjem, Blicher; saa slides det vel hen. + +=Blicher= + +{(heftig).} + +_Jeg_ skulde sidde paa Sædebræt med hende -- kanske skal ogsaa +Galanen med paa Vognen. + +=Karen.= + +_De_ er væk for længe siden; dem skal du ikke komme til at møde. + +=Blicher.= + +Aa, maatte jeg aldrig møde hende mere -- før for den evige Dommer! -- +Hvad har jeg nu mere at miste af? Hvorved har jeg fortjent den +Skæbne, at de forlod mig _alle_sammen. + +=Karen.= + +Nu ser du _for_ mørk paa det, Blicher. + +=Blicher= + +{(heftig).} + +Nævn mig da blot een eneste, der blev. + +=Karen.= + +Nej, jeg er jo kuns en simpel Tjenestepige, men -- + +{(brister i Graad).} + +=Blicher.= + +Ja, _du_, Karen! Dig har jeg da tænkt paa hele Tiden. Du er det +troeste Guld! Men det gjør de andres Falskhed endnu grellere! Min +_Kjærlighed_, mit _Hjems_ Forlis -- ja, det er jo en gammel Skade, +men Himmelbjærget, Festen heroppe i Guds Sol -- hvorfor maatte jeg +ikke beholde den som en Trøst for alt det, der brast, alt det, det +saarede Hjærte tabte dernede! -- Har jeg da røgtet mit Kald slet? Har +jeg søgt mig uædel Vinding eller sunget og talt som en Fjante? + +=Karen.= + +Nej, Blicher, jeg tykkes det maatte gaa enhver til Hjærte, saadan som +du har talt her i de Dage. Jeg har aldrig været med til noget +skjønnere, og jeg saa da ogsaa, at der var mange, der ligefrem græd +-- jeg vil nu ett tale om mig selv --; men især saadan _ældre_ +Mennesker; de stod og saa snart paa dig og snart paa hinanden, og saa +begyndte Taarerne at trille ned over deres Kinder; ikke fordi, at der +var noget bedrøveligt i det du sa', nej, tværtimod; men de tyt vel +ligesom jeg, at de var med til _noget saa nyt og skjønt_, ja, og saa +havde de vel ikke anden Maade at vise det paa. + +=Blicher.= + +Ja, men hvorfor svigter de mig da! + +=Karen.= + +Det er vist ikke dem, der svigter dig, Blicher. Dem kan du saamænd +faa i Tale igjen, naar og hvor du vil. Nej, dem i de fine Frakker, +Udvalgsmedlemmerne, Festkommiteen, -- der skal ha deres Navn i +Aviserne, men nu er ræd for Skandalen, -- med dem er det en anden +Sag; det kan jo være, de bliver henne -- men skulde ikke ogsaa nok et +Par af dem kunne undværes? + +=Blicher.= + +Jo, _det_ har du sandelig Ret i, Karen; de fleste af dem er ikke en +Pibe Tobak værd. Jeg har baade tit og ofte løbet paa mine gamle Ben 5 +Mil, 10 Mil, til et af deres Kommitémøder for at faa en Ordning, en +Aftale om et eller andet, og saa har ikke _een_ af dem gidet komme, +men jeg har kunnet løbe Gravinar over det halve Jylland. + +=Karen.= + +Ja, saadan er vel den Slags, naar de vil gjælde for rigtig fine. + +=Blicher.= + +Her sidder vi da, Karen, som Noa efter Syndfloden, strandede paa +_vort_ Ararat. + +=Karen.= + +Ja, men du skal se, Blicher, der er sluppen en bitte Due med os, en +af dem, der vil komme hjem med et grønt Blad i Næbet. + +=Blicher.= + +Gid jeg turde tro dig paa dit Ord, Karen, men det er som om Skæbnen +arbejder paa, at ribbe mig for al Tro. + +=Karen= + +{(trykkende hans Haand).} + +_Du_ maa ikke fortvivle, Blicher! Du som har vist den Evne til at faa +saa mange andre til at tro, tro paa det nye og det skjønne i den Tid, +som snart skal komme -- aa, om de Folk ikke var til -- hvordan skulde +det saa gaa i Verden? Men, Blicher, du er én af dem; du maa altid +præke Solskin, om det saa er aldrig saa graat i dit _eget_ Hjærte. + +=Blicher= + +{(klappende hende paa Kinden).} + +Du kjære, lille Karen! du sidder jo her som en Marie under Korset og +gyder Balsam i mit blødende Hjærte. Og det har du gjort i al din Tid, +ligefra den Dag, jeg mødte dig derude mellem Tyttebærrene. + +=Karen.= + +Ja, det havde jeg nok let ved, Blicher. + +=Blicher.= + +Det er ikke alle, Karen, der har saa let til det gode, som du. Du +blidnede min Mors Lidelser, til Gud gav _hende_ en naadig Død; du har +været min gamle Fars Hjælp og Trøst i hans Alderdom, mens din egen +Ungdom blegned, og nu sidder du her og prøver paa at hjælpe mig over +mit Livs Skibbrud --. Dersom ikke du og dine Lige var i Verden, saa +blev der ingen Mulighed for at leve. + +Aa, saa tit mine Hænder har været knyttede til at forbande! Men naar +jeg saa saa paa dig og din stille uselviske Ofren dig for andre, ja +saa skammed jeg mig, og min Forbandelse forvandled sig paa min Læbe +til Velsignelse. For jeg har ikke altid haft lige let ved at tro paa +de bærende Kræfter i mit Folk -- men naar mit Øje saa kom til at +hvile paa dig og dit stille Offer, saa svandt enhver Tvivl; for du +var jo som en ny Søren Kanne, omend i Kvindeklæder, -- Ofret, Daaden, +den stille Given sig hen for andres Vel. Og saa sa' jeg til mig selv: +Saa rigt er dit Folk _ned_efter, _ind_efter; inde ved dets Rod ligger +der gammelt Guld, gyldne Ringe, gyldne Spange! Og jeg løfted min Isse +og sang. {(La'r sin Haand glide hen over hendes Tinding.)} Saa er den +jydske Barde da ikke helt forladt, naar saa ren en Sjæl sidder ved +hans Side! + +{(Gryet er efterhaanden gaaet over i gylden Solopgang.)} + +=Blicher= + +{(fortsætter).} + +Se! nu tænder Gud Lyset paa sit Højalter; saa bliver hver en +forfængelig Praas overflødig. + +Tit tænkte jeg paa, om ikke jeg selv var en saadan forfængelig Praas, +der vilde lyse omkap med det Høje. Men saa følte jeg mod mit eget +bankende Hjærte, og dets ærlige Begejstring gav mig Lov til at tro, +at det, jeg vilde for mit Folk, var andet og mere end forfængelig +Tant -- + +-- -- -- Aa, jeg er saa træt, Karen; i to Nætter har jeg ikke sovet, +første Nat af Glæde over den store Tilslutning, denne Nat af Sorg +over det, der siden er hændet. Hvorfor retter min Gud saa tunge Slag +imod mig! -- -- -- {(Vender sig ud mod Landskabet.)} Se, der ligger +nu Landet, det jydske Land, som jeg fra Barn har gjennemtravet paa +min Fod. Hvor _er_ jeg voxet sammen med dette Land! Det gav mig +Kummer, men ogsaa Glæde. Se, hvor det bader sig i Morgenens Lys! Dets +Møller gaar rundt, dets Kirketaarne ranker sig med mørke Glamhuller, +mens Rugens Vipper sænker sig eftertænksomt mod Høsten. Ogsaa jeg +nærmer mig Høstens Alvor, da den rappe Føjten omkring maa være forbi. +Foran mig -- over Heden -- flyver snart det tavse Træk af Viber og +Hjejler, og bag mig -- se, Karen: Festens tomme Flagstænger! + +=Karen.= + +Aa, Blicher, nu maa du ikke igjen henfalde til din gamle Bedrøvelse. + +=Blicher.= + +Bedrøvet eller ikke. Hvad Rolle spiller _mit_ Liv mod Slægtens Liv. +Træt er jeg Karen, træt af disse evige Sylestik. + +"Som en sandet Vej opad for en gammel Mands Fødder", saadan blev mig +de tusinde Skuffelsers Sti. + +Den Pil, der ramte i Kvæld, den kan ingen Saarlæge trække ud af mit +Hjærte. + +Karen, du stille og trofaste Sjæl, den eneste, som deler min +Bekymring, maa jeg støtte min Tinding mod dit Knæ; saa prøver jeg at +faa Samling paa en vemodig Vise, som har boret i mit Sind den ganske +Nat. + +Det skulde være saadan et Testamente, der kunde aabnes af mit Folk, +naar jeg trætte Mand ikke er mere. + +=Karen= + +{(lægger hans Hoved til Rette i sit Skjød).} + +=Blicher= + +{(siger):} + + Sig nærmer Tiden, da jeg maa væk! + Jeg hører Vinterens Stemme; + thi ogsaa jeg er kun her paa Træk + og haver andensteds hjemme. + + Jeg vidste længe, jeg skal herfra; + det Hjærtet ikke betynger, + og derfor lige glad nu og da + paa Gjennemrejsen jeg synger. + + Jeg skulde sjunget lidt mer maaske -- + maaske vel ogsaa lidt bedre; + men mørke Dage jeg maatte se, + og Stormen rev mine Fjedre. + + Jeg vilde gjerne i Guds Natur + med Frihed spændt mine Vinger; + men sidder fast i mit snævre Bur, + der allevegne mig tvinger. + + Jeg vilde gjerne fra højen Sky + udsendt de gladere Sange; + men blive maa jeg for Kost og Ly + en stakkels gjældbunden Fange. + + Tidt ligevel til en Smule Trøst + jeg ud af Fængselet titter + og sender stundom min Vemodsrøst + med Længsel gjennem mit Gitter. + + Lyt og, o Vandrer! til denne Sang; + lidt af din Vej du hidtræde! + Gud ved, maaske er det sidste Gang, + du hører Livsfangen kvæde. + + Mig bæres for, som ret snart i Kvæld + at Gitterværket vil briste; + thi kvidre vil jeg et ømt Farvel; + maaske det bliver det sidste. + +{(Tæppet gaar langsomt ned.)} + + + + +NOTER. + + +S. 1. »Livet paa Hegnsgaard«. Blev begyndt 11. April 1901 i Kafé +»=Svanen=«, Roskilde; de tre første Akter skreves i tre Dage. Udkom +om Efteraaret 1907; Première paa Aarhus Theater 29. September s. A. +og gik der 30 Gange. Première paa Dagmartheatret, Kjøbenhavn, 10. +December 1907 og gik der 21 Gange. For Provinsen solgt til Axel +Jacobsen -- Première i Skive 14. Januar 1908; i denne By gik det 9 +Gange; derfra gjennem alle danske Provinsbyer (spillet ca. 150 +Gange). Première paa Odense Theater 24. Januar 1908. Er spillet i to +Sæsoner 1917-18 paa »Det norske Theater« i Kristiania; spillet +utallige Gange af Dilettanter og oplæst ca. 200 Gange af én og samme +Oplæser, =Martin Sørensen=. Oversat til Tysk af =Erich Holm= (d. e. +Wienerinden Fru Margrethe Prager): »Das Leben auf dem Heckenhofe« +(Wien 1909; trykt som Manuskript). 3. Akt trykt i det Wien'ske +Theaterblad »Der Merker« 25. September 1910, S. 978-81. -- 2. Udg. +(Folkeudgave) kom 1913. -- Musik til Sangene af Lægen =Johs. +Torrild.= + + * * * * * + +S. 89. »Ulvens Søn«. Udkom Efteraaret 1909. Première paa =Aarhus +Theater= 14. November 1909; opført i de danske Provinser af =Axel +Jacobsen=, Première i Aalborg 23. Januar 1910. Oversat til tysk under +Titlen »Nemesis« af =J. Josephsohn= (Febr. 1910). Ikke i Handelen. -- +Musik til Sangene er af =Carl Nielsen.= + + * * * * * + +S. 189. »Naar Bønder elsker«. Udkom i Efteraaret 1911. Kjøbt for +Jylland af =Albert Helsengreen=; Première i Aalborg 22. Oktober 1911; +kjøbt for Øerne af =Axel Jacobsen= (med en omarbejdet sidste Akt; +utrykt) 1912. -- Première paa Aarhus Theater 26. November 1911. +1916-17 opført paa »Det norske Theater«, Kristiania, oversat til +Maalet af =Hans Seland=; Première 16. Februar 1916. Musik til Sangene +er af =Louis Mølholm=. + + * * * * * + +S. 275. »Himmelbjærgpræsten«. 1. Oplag udkom i Midten af November +1917; 2. Oplag ca. tre Uger efter. Kjøbt af =Albert Helsengreen= for +de danske Provinser; Première i Aalborg 21. September 1917. Antaget +til =Aarhus Theater= 1917. -- Intet af de kjøbenhavnske Theatre har +villet opføre hverken dette eller de to foregaaende. + + + +***END OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK SAMLEDE VæRKER, TREDIE BIND*** + + +******* This file should be named 39722-8.txt or 39722-8.zip ******* + + +This and all associated files of various formats will be found in: +http://www.gutenberg.org/dirs/3/9/7/2/39722 + + + +Updated editions will replace the previous one--the old editions +will be renamed. + +Creating the works from public domain print editions means that no +one owns a United States copyright in these works, so the Foundation +(and you!) can copy and distribute it in the United States without +permission and without paying copyright royalties. Special rules, +set forth in the General Terms of Use part of this license, apply to +copying and distributing Project Gutenberg-tm electronic works to +protect the PROJECT GUTENBERG-tm concept and trademark. Project +Gutenberg is a registered trademark, and may not be used if you +charge for the eBooks, unless you receive specific permission. If you +do not charge anything for copies of this eBook, complying with the +rules is very easy. You may use this eBook for nearly any purpose +such as creation of derivative works, reports, performances and +research. They may be modified and printed and given away--you may do +practically ANYTHING with public domain eBooks. Redistribution is +subject to the trademark license, especially commercial +redistribution. + + + +*** START: FULL LICENSE *** + +THE FULL PROJECT GUTENBERG LICENSE +PLEASE READ THIS BEFORE YOU DISTRIBUTE OR USE THIS WORK + +To protect the Project Gutenberg-tm mission of promoting the free +distribution of electronic works, by using or distributing this work +(or any other work associated in any way with the phrase "Project +Gutenberg"), you agree to comply with all the terms of the Full Project +Gutenberg-tm License available with this file or online at + www.gutenberg.org/license. + + +Section 1. General Terms of Use and Redistributing Project Gutenberg-tm +electronic works + +1.A. By reading or using any part of this Project Gutenberg-tm +electronic work, you indicate that you have read, understand, agree to +and accept all the terms of this license and intellectual property +(trademark/copyright) agreement. If you do not agree to abide by all +the terms of this agreement, you must cease using and return or destroy +all copies of Project Gutenberg-tm electronic works in your possession. +If you paid a fee for obtaining a copy of or access to a Project +Gutenberg-tm electronic work and you do not agree to be bound by the +terms of this agreement, you may obtain a refund from the person or +entity to whom you paid the fee as set forth in paragraph 1.E.8. + +1.B. "Project Gutenberg" is a registered trademark. It may only be +used on or associated in any way with an electronic work by people who +agree to be bound by the terms of this agreement. There are a few +things that you can do with most Project Gutenberg-tm electronic works +even without complying with the full terms of this agreement. See +paragraph 1.C below. There are a lot of things you can do with Project +Gutenberg-tm electronic works if you follow the terms of this agreement +and help preserve free future access to Project Gutenberg-tm electronic +works. See paragraph 1.E below. + +1.C. The Project Gutenberg Literary Archive Foundation ("the Foundation" +or PGLAF), owns a compilation copyright in the collection of Project +Gutenberg-tm electronic works. Nearly all the individual works in the +collection are in the public domain in the United States. If an +individual work is in the public domain in the United States and you are +located in the United States, we do not claim a right to prevent you from +copying, distributing, performing, displaying or creating derivative +works based on the work as long as all references to Project Gutenberg +are removed. Of course, we hope that you will support the Project +Gutenberg-tm mission of promoting free access to electronic works by +freely sharing Project Gutenberg-tm works in compliance with the terms of +this agreement for keeping the Project Gutenberg-tm name associated with +the work. You can easily comply with the terms of this agreement by +keeping this work in the same format with its attached full Project +Gutenberg-tm License when you share it without charge with others. + +1.D. The copyright laws of the place where you are located also govern +what you can do with this work. Copyright laws in most countries are in +a constant state of change. If you are outside the United States, check +the laws of your country in addition to the terms of this agreement +before downloading, copying, displaying, performing, distributing or +creating derivative works based on this work or any other Project +Gutenberg-tm work. The Foundation makes no representations concerning +the copyright status of any work in any country outside the United +States. + +1.E. Unless you have removed all references to Project Gutenberg: + +1.E.1. The following sentence, with active links to, or other immediate +access to, the full Project Gutenberg-tm License must appear prominently +whenever any copy of a Project Gutenberg-tm work (any work on which the +phrase "Project Gutenberg" appears, or with which the phrase "Project +Gutenberg" is associated) is accessed, displayed, performed, viewed, +copied or distributed: + +This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with +almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or +re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included +with this eBook or online at www.gutenberg.org + +1.E.2. If an individual Project Gutenberg-tm electronic work is derived +from the public domain (does not contain a notice indicating that it is +posted with permission of the copyright holder), the work can be copied +and distributed to anyone in the United States without paying any fees +or charges. If you are redistributing or providing access to a work +with the phrase "Project Gutenberg" associated with or appearing on the +work, you must comply either with the requirements of paragraphs 1.E.1 +through 1.E.7 or obtain permission for the use of the work and the +Project Gutenberg-tm trademark as set forth in paragraphs 1.E.8 or +1.E.9. + +1.E.3. If an individual Project Gutenberg-tm electronic work is posted +with the permission of the copyright holder, your use and distribution +must comply with both paragraphs 1.E.1 through 1.E.7 and any additional +terms imposed by the copyright holder. Additional terms will be linked +to the Project Gutenberg-tm License for all works posted with the +permission of the copyright holder found at the beginning of this work. + +1.E.4. Do not unlink or detach or remove the full Project Gutenberg-tm +License terms from this work, or any files containing a part of this +work or any other work associated with Project Gutenberg-tm. + +1.E.5. Do not copy, display, perform, distribute or redistribute this +electronic work, or any part of this electronic work, without +prominently displaying the sentence set forth in paragraph 1.E.1 with +active links or immediate access to the full terms of the Project +Gutenberg-tm License. + +1.E.6. You may convert to and distribute this work in any binary, +compressed, marked up, nonproprietary or proprietary form, including any +word processing or hypertext form. However, if you provide access to or +distribute copies of a Project Gutenberg-tm work in a format other than +"Plain Vanilla ASCII" or other format used in the official version +posted on the official Project Gutenberg-tm web site (www.gutenberg.org), +you must, at no additional cost, fee or expense to the user, provide a +copy, a means of exporting a copy, or a means of obtaining a copy upon +request, of the work in its original "Plain Vanilla ASCII" or other +form. Any alternate format must include the full Project Gutenberg-tm +License as specified in paragraph 1.E.1. + +1.E.7. Do not charge a fee for access to, viewing, displaying, +performing, copying or distributing any Project Gutenberg-tm works +unless you comply with paragraph 1.E.8 or 1.E.9. + +1.E.8. You may charge a reasonable fee for copies of or providing +access to or distributing Project Gutenberg-tm electronic works provided +that + +- You pay a royalty fee of 20% of the gross profits you derive from + the use of Project Gutenberg-tm works calculated using the method + you already use to calculate your applicable taxes. The fee is + owed to the owner of the Project Gutenberg-tm trademark, but he + has agreed to donate royalties under this paragraph to the + Project Gutenberg Literary Archive Foundation. Royalty payments + must be paid within 60 days following each date on which you + prepare (or are legally required to prepare) your periodic tax + returns. Royalty payments should be clearly marked as such and + sent to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation at the + address specified in Section 4, "Information about donations to + the Project Gutenberg Literary Archive Foundation." + +- You provide a full refund of any money paid by a user who notifies + you in writing (or by e-mail) within 30 days of receipt that s/he + does not agree to the terms of the full Project Gutenberg-tm + License. You must require such a user to return or + destroy all copies of the works possessed in a physical medium + and discontinue all use of and all access to other copies of + Project Gutenberg-tm works. + +- You provide, in accordance with paragraph 1.F.3, a full refund of any + money paid for a work or a replacement copy, if a defect in the + electronic work is discovered and reported to you within 90 days + of receipt of the work. + +- You comply with all other terms of this agreement for free + distribution of Project Gutenberg-tm works. + +1.E.9. If you wish to charge a fee or distribute a Project Gutenberg-tm +electronic work or group of works on different terms than are set +forth in this agreement, you must obtain permission in writing from +both the Project Gutenberg Literary Archive Foundation and Michael +Hart, the owner of the Project Gutenberg-tm trademark. Contact the +Foundation as set forth in Section 3 below. + +1.F. + +1.F.1. Project Gutenberg volunteers and employees expend considerable +effort to identify, do copyright research on, transcribe and proofread +public domain works in creating the Project Gutenberg-tm +collection. Despite these efforts, Project Gutenberg-tm electronic +works, and the medium on which they may be stored, may contain +"Defects," such as, but not limited to, incomplete, inaccurate or +corrupt data, transcription errors, a copyright or other intellectual +property infringement, a defective or damaged disk or other medium, a +computer virus, or computer codes that damage or cannot be read by +your equipment. + +1.F.2. LIMITED WARRANTY, DISCLAIMER OF DAMAGES - Except for the "Right +of Replacement or Refund" described in paragraph 1.F.3, the Project +Gutenberg Literary Archive Foundation, the owner of the Project +Gutenberg-tm trademark, and any other party distributing a Project +Gutenberg-tm electronic work under this agreement, disclaim all +liability to you for damages, costs and expenses, including legal +fees. YOU AGREE THAT YOU HAVE NO REMEDIES FOR NEGLIGENCE, STRICT +LIABILITY, BREACH OF WARRANTY OR BREACH OF CONTRACT EXCEPT THOSE +PROVIDED IN PARAGRAPH 1.F.3. YOU AGREE THAT THE FOUNDATION, THE +TRADEMARK OWNER, AND ANY DISTRIBUTOR UNDER THIS AGREEMENT WILL NOT BE +LIABLE TO YOU FOR ACTUAL, DIRECT, INDIRECT, CONSEQUENTIAL, PUNITIVE OR +INCIDENTAL DAMAGES EVEN IF YOU GIVE NOTICE OF THE POSSIBILITY OF SUCH +DAMAGE. + +1.F.3. LIMITED RIGHT OF REPLACEMENT OR REFUND - If you discover a +defect in this electronic work within 90 days of receiving it, you can +receive a refund of the money (if any) you paid for it by sending a +written explanation to the person you received the work from. If you +received the work on a physical medium, you must return the medium with +your written explanation. The person or entity that provided you with +the defective work may elect to provide a replacement copy in lieu of a +refund. If you received the work electronically, the person or entity +providing it to you may choose to give you a second opportunity to +receive the work electronically in lieu of a refund. If the second copy +is also defective, you may demand a refund in writing without further +opportunities to fix the problem. + +1.F.4. Except for the limited right of replacement or refund set forth +in paragraph 1.F.3, this work is provided to you 'AS-IS', WITH NO OTHER +WARRANTIES OF ANY KIND, EXPRESS OR IMPLIED, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO +WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR ANY PURPOSE. + +1.F.5. Some states do not allow disclaimers of certain implied +warranties or the exclusion or limitation of certain types of damages. +If any disclaimer or limitation set forth in this agreement violates the +law of the state applicable to this agreement, the agreement shall be +interpreted to make the maximum disclaimer or limitation permitted by +the applicable state law. The invalidity or unenforceability of any +provision of this agreement shall not void the remaining provisions. + +1.F.6. INDEMNITY - You agree to indemnify and hold the Foundation, the +trademark owner, any agent or employee of the Foundation, anyone +providing copies of Project Gutenberg-tm electronic works in accordance +with this agreement, and any volunteers associated with the production, +promotion and distribution of Project Gutenberg-tm electronic works, +harmless from all liability, costs and expenses, including legal fees, +that arise directly or indirectly from any of the following which you do +or cause to occur: (a) distribution of this or any Project Gutenberg-tm +work, (b) alteration, modification, or additions or deletions to any +Project Gutenberg-tm work, and (c) any Defect you cause. + + +Section 2. Information about the Mission of Project Gutenberg-tm + +Project Gutenberg-tm is synonymous with the free distribution of +electronic works in formats readable by the widest variety of computers +including obsolete, old, middle-aged and new computers. It exists +because of the efforts of hundreds of volunteers and donations from +people in all walks of life. + +Volunteers and financial support to provide volunteers with the +assistance they need are critical to reaching Project Gutenberg-tm's +goals and ensuring that the Project Gutenberg-tm collection will +remain freely available for generations to come. In 2001, the Project +Gutenberg Literary Archive Foundation was created to provide a secure +and permanent future for Project Gutenberg-tm and future generations. +To learn more about the Project Gutenberg Literary Archive Foundation +and how your efforts and donations can help, see Sections 3 and 4 +and the Foundation information page at www.gutenberg.org + + +Section 3. Information about the Project Gutenberg Literary Archive +Foundation + +The Project Gutenberg Literary Archive Foundation is a non profit +501(c)(3) educational corporation organized under the laws of the +state of Mississippi and granted tax exempt status by the Internal +Revenue Service. The Foundation's EIN or federal tax identification +number is 64-6221541. Contributions to the Project Gutenberg +Literary Archive Foundation are tax deductible to the full extent +permitted by U.S. federal laws and your state's laws. + +The Foundation's principal office is located at 4557 Melan Dr. S. +Fairbanks, AK, 99712., but its volunteers and employees are scattered +throughout numerous locations. Its business office is located at 809 +North 1500 West, Salt Lake City, UT 84116, (801) 596-1887. Email +contact links and up to date contact information can be found at the +Foundation's web site and official page at www.gutenberg.org/contact + +For additional contact information: + Dr. Gregory B. Newby + Chief Executive and Director + gbnewby@pglaf.org + +Section 4. Information about Donations to the Project Gutenberg +Literary Archive Foundation + +Project Gutenberg-tm depends upon and cannot survive without wide +spread public support and donations to carry out its mission of +increasing the number of public domain and licensed works that can be +freely distributed in machine readable form accessible by the widest +array of equipment including outdated equipment. Many small donations +($1 to $5,000) are particularly important to maintaining tax exempt +status with the IRS. + +The Foundation is committed to complying with the laws regulating +charities and charitable donations in all 50 states of the United +States. Compliance requirements are not uniform and it takes a +considerable effort, much paperwork and many fees to meet and keep up +with these requirements. We do not solicit donations in locations +where we have not received written confirmation of compliance. To +SEND DONATIONS or determine the status of compliance for any +particular state visit www.gutenberg.org/donate + +While we cannot and do not solicit contributions from states where we +have not met the solicitation requirements, we know of no prohibition +against accepting unsolicited donations from donors in such states who +approach us with offers to donate. + +International donations are gratefully accepted, but we cannot make +any statements concerning tax treatment of donations received from +outside the United States. U.S. laws alone swamp our small staff. + +Please check the Project Gutenberg Web pages for current donation +methods and addresses. Donations are accepted in a number of other +ways including checks, online payments and credit card donations. +To donate, please visit: www.gutenberg.org/donate + + +Section 5. General Information About Project Gutenberg-tm electronic +works. + +Professor Michael S. Hart was the originator of the Project Gutenberg-tm +concept of a library of electronic works that could be freely shared +with anyone. For forty years, he produced and distributed Project +Gutenberg-tm eBooks with only a loose network of volunteer support. + +Project Gutenberg-tm eBooks are often created from several printed +editions, all of which are confirmed as Public Domain in the U.S. +unless a copyright notice is included. Thus, we do not necessarily +keep eBooks in compliance with any particular paper edition. + +Most people start at our Web site which has the main PG search facility: + + www.gutenberg.org + +This Web site includes information about Project Gutenberg-tm, +including how to make donations to the Project Gutenberg Literary +Archive Foundation, how to help produce our new eBooks, and how to +subscribe to our email newsletter to hear about new eBooks. diff --git a/39722-8.zip b/39722-8.zip Binary files differnew file mode 100644 index 0000000..6fb1cf2 --- /dev/null +++ b/39722-8.zip diff --git a/39722-h.zip b/39722-h.zip Binary files differnew file mode 100644 index 0000000..1149763 --- /dev/null +++ b/39722-h.zip diff --git a/39722-h/39722-h.htm b/39722-h/39722-h.htm new file mode 100644 index 0000000..c16db56 --- /dev/null +++ b/39722-h/39722-h.htm @@ -0,0 +1,19453 @@ +<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" + "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> +<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> +<head> +<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1" /> +<title>The Project Gutenberg eBook of Samlede Værker, Tredie Bind, by Jeppe Aakjær</title> + <style type="text/css"> + /* <![CDATA[ */ + +h1,h2,h3,h4,h5,h6 { + text-align: center; + clear: both; +} +h1, h2, body h2 { + page-break-before: always; + padding-top: 4em; +} +h1 { + padding-bottom: 2em; + page-break-after: always; +} +.trnote h2, .footnotes h2 { + padding-top: .5em; +} +h3 { + padding-top: 2em; +} + +p { + text-align: justify; + margin: .35em auto; + padding: 0; +} +.intro { padding-top: 1em; } +.intro p { margin: 0 auto; text-indent: 1em; } + +hr { + width: 33%; + margin: 2em auto; + clear: both; +} + +table { border-collapse: collapse; } +td { padding: 0 1em 0 0; margin: 0; } +ol, ul { margin-left: 0; padding-left: 0; } +.rightcurly { border-left: black 1px solid; text-align: left; padding-left: 0; } +.strike { text-decoration: line-through; } +li { list-style-type: none; } + +.pagenum { + /*visibility: hidden;*/ + color: #999; + position: absolute; + left: 92%; + font-size: smaller; + text-align: right; + font-style: normal; + font-variant: normal; + font-weight: normal; + text-transform: none; + text-decoration: none; + letter-spacing: normal; + text-indent: 0; +} /* page numbers */ +a[title].pagenum:after, .pagenum a[title]:after { content: attr(title); } + +.center { text-align: center; } +.italic { font-style: italic; } +.larger { font-size: 115%; } +.huge { font-size: 180%; } +.smaller { font-size: 75%; } + +/* Footnotes */ +.footnotes { border: dashed 1px; margin-top: 4em; padding-bottom: 1em; } +.footnote { margin: auto 10%; font-size: .9em; } +.footnote .label { position: absolute; right: 84%; text-align: right; } +.footnote a { text-decoration: none; } + +.fnanchor { + vertical-align: top; + font-size: 70%; + text-decoration: none; +} + +/* Poetry */ +.poem { margin-left: 1.5em; text-align: left; } +.poem br { display: none; } +.poem .stanza { padding: .5em 0em; } +.poem span.i0, .poem span.i2, .poem span.i8 { display: block; padding-left: 3em; text-indent: -3em; } +.poem span.i0 { margin-left: 0em; } +.poem span.i2 { margin-left: 1em; } +.poem span.i8 { margin-left: 4em; } +.repeat1, .repeat2 { letter-spacing: .1em; } +.i0 .repeat1 { position: absolute; top: auto; right: 82%; text-align: right; padding-right: .5em; } +.repeat2 { padding-left: .2em; } + +/***/ + +.front { + padding-top: 2em; +} +.front p { + text-align: center; + margin-top: .75em; + margin-bottom: .75em; + text-indent: 0; +} + +p.ch { margin-left: 2em; padding-top: .4em; padding-bottom: .2em; page-break-after: avoid; } +.ch { letter-spacing: .2em; font-weight: bold; font-size: 90%; } +li .ch { font-size: 100%; } +.stage { font-size: .8em; } +p.stage { margin-left: 4em; margin-right: 4em; } + +.trnote { + font-family: sans-serif; + font-size: 90%; + background-color: #ccc; + color: #000; + border: black 1px dotted; + margin-top: 1em; + padding: 1em; +} + +p.toc { display: none; } +.toc li { padding: 0 1em 0 0; } +.toc li ul { padding-left: 1em; } +.toc li p { margin-top: 0; padding-top: 0; text-align: left; } +.toc .num { position: absolute; right: 30%; top: auto; } + +.topmarg, .front .topmarg { margin-top: 3em; } +.font100 { font-size: 100%; } + +hr.pagebreak, hr.partbreak, .w65, .front .w65 { width: 65%; margin-left: 17%; } +hr.chapbreak { width: 45%; margin-left: 27%; } +hr.tb, hr.secbreak { width: 25%; margin-left: 37%; } +hr.partbreak, hr.chapbreak, hr.secbreak { margin-bottom: 4em; visibility: hidden; } +hr.partbreak, hr.secbreak { page-break-after: always; } + +a.corr { text-decoration: none; /*border-bottom: 1px dotted #333;*/ } + + +/* Screen-dependent settings */ + +.g { font-style: normal; font-weight: bold; font-size: 80%; } +.l2 { text-align: left; padding-left: 1em; } +.r4 { text-align: right; padding-right: 2em; } + +@media screen { /* on computer screen only */ + body { margin: auto 10%; } + p.toc { display: block; font-size: 60%; margin-bottom: 0; padding-bottom: 0; } + .front { padding-top: 0; } + + hr.pagebreak, hr.partbreak, hr.chapbreak, hr.secbreak, hr.tb + { margin-left: auto; visibility: visible; } + h2, body h2, h3 { padding-top: 0; margin-top: 1em; } + + .poem { margin: auto 10%; } + + .g { letter-spacing: .2em; margin-right: -.2em; } + .g, .ch { font-weight: normal; font-size: 100%; } + .l2 { padding-left: 2em; } + .r4 { padding-right: 4em; } + + .trnote { margin: 2em 5%; } + .toc { margin: 0 25% auto 25%; } + .trnote .toc { margin-left: 10%; } + .toc li { padding: 0 2em 0 0; } + .toc li ul { padding-left: 2em; } +} + + h1.pg { padding-top: 0em; + padding-bottom: 0em; } + hr.full { width: 100%; + margin-top: 3em; + margin-bottom: 0em; + margin-left: auto; + margin-right: auto; + height: 4px; + border-width: 4px 0 0 0; /* remove all borders except the top one */ + border-style: solid; + border-color: #000000; + clear: both; } + /* ]]> */ + </style> +</head> +<body> +<h1 class="pg">The Project Gutenberg eBook, Samlede Værker, Tredie Bind, by Jeppe Aakjær</h1> +<p>This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with +almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or +re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included +with this eBook or online at <a +href="http://www.gutenberg.org">www.gutenberg.org</a></p> +<p>Title: Samlede Værker, Tredie Bind</p> +<p>Author: Jeppe Aakjær</p> +<p>Release Date: May 18, 2012 [eBook #39722]</p> +<p>Language: Danish</p> +<p>Character set encoding: ISO-8859-1</p> +<p>***START OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK SAMLEDE VæRKER, TREDIE BIND***</p> +<p> </p> +<h3>E-text prepared by Steen Christensen<br /> + and the Online Distributed Proofreading Team<br /> + (http://www.pgdp.net)</h3> +<p> </p> +<div class="trnote"> +<h2>Afskriverens bemærkninger</h2> +<p>Åbenlyse trykfejl er rettet i denne e-bog, men forfatterens stavning +er i øvrigt bevaret. +En <a href="#Rettelser">ordliste med rettelser</a> er placeret +sidst i bogen.</p> +<p>Den oprindelige <a href="#INDHOLD">indholdsfortegnelse</a> er bevaret, +og en mere detaljeret er tilføjet herunder for at lette navigationen i e-bogen.</p> + +<hr class="pagebreak" /> +<ul class="toc"> +<li><a href="#FORORD">Forord</a></li> +<li><a href="#INDHOLD">Indhold</a></li> +<li><a href="#LIVET_PAA_HEGNSGAARD">LIVET PAA HEGNSGAARD</a><ul> + <li><a href="#I_FORTALE">Fortale</a></li> + <li><a href="#I_PERSONLISTE">Personliste</a></li> + <li><a href="#I_FOERSTE_AKT">Første Akt</a></li> + <li><a href="#I_ANDEN_AKT">Anden Akt</a><ul> + <li><a href="#I_II_FOERSTE_AFDELING">Første Afdeling</a></li> + <li><a href="#I_II_ANDEN_AFDELING">Anden Afdeling</a></li></ul></li> + <li><a href="#I_TREDIE_AKT">Tredie Akt</a></li> + <li><a href="#I_FJERDE_AKT">Fjerde Akt</a></li></ul></li> +<li><a href="#ULVENS_SOEN">ULVENS SØN</a><ul> + <li><a href="#II_PERSONLISTE">Personliste</a></li> + <li><a href="#II_FOERSTE_AKT">Første Akt</a></li> + <li><a href="#II_ANDEN_AKT">Anden Akt</a></li> + <li><a href="#II_TREDIE_AKT">Tredie Akt</a></li> + <li><a href="#II_FJERDE_AKT">Fjerde Akt</a><ul> + <li><a href="#II_IV_FOERSTE_AFDELING">Første Afdeling</a></li> + <li><a href="#II_IV_ANDEN_AFDELING">Anden Afdeling</a></li></ul></li> + </ul></li> +<li><a href="#NAAR_BOENDER_ELSKER">NAAR BØNDER ELSKER</a><ul> + <li><a href="#III_PERSONLISTE">Personliste</a></li> + <li><a href="#III_FOERSTE_AKT">Første Akt</a></li> + <li><a href="#III_ANDEN_AKT">Anden Akt</a></li> + <li><a href="#III_TREDIE_AKT">Tredie Akt</a></li> + <li><a href="#III_FJERDE_AKT">Fjerde Akt</a></li> + <li><a href="#III_FEMTE_AKT">Femte Akt</a></li></ul></li> +<li><a href="#HIMMELBJAERGPRAESTEN">HIMMELBJÆRGPRÆSTEN</a><ul> + <li><a href="#IV_PERSONLISTE">Personliste</a></li> + <li><a href="#IV_FORSPIL">Forspil</a></li> + <li><a href="#IV_FOERSTE_AKT">Første Akt</a></li> + <li><a href="#IV_ANDEN_AKT">Anden Akt</a></li> + <li><a href="#IV_TREDIE_AKT">Tredie Akt</a></li> + <li><a href="#IV_FJERDE_AKT">Fjerde Akt</a></li></ul></li> +<li><a href="#NOTER">Noter</a></li> +<li><a href="#FODNOTER">Fodnoter</a></li> +</ul> +</div> +<p> </p> +<hr class="full" /> +<p> </p> +<p> </p> +<p> </p> + +<div class="front"> +<p class="larger">JEPPE AAKJÆR</p> + +<p class="huge">SAMLEDE VÆRKER</p> + + +<p class="topmarg">TREDIE BIND</p> + +<p>— SKUESPIL —</p> + + +<p class="w65 topmarg">LIVET PAA HEGNSGAARD — ULVENS SØN — +NAAR BØNDER ELSKER — HIMMELBJÆRGPRÆSTEN</p> + +<p class="topmarg smaller">GYLDENDALSKE BOGHANDEL — NORDISK FORLAG<br /> +KJØBENHAVN OG KRISTIANIA 1918</p> + +<hr class="pagebreak" /> + +<p class="italic" lang="en" xml:lang="en">Copyright by Jeppe Aakjær.</p> + +<hr class="tb" /> + +<p class="italic w65">Al Ret over disse <em class="g italic font100">fire</em> Skuespil forbeholdes +Forfatteren — ogsaa Retten til Oplæsning. +Henvendelser desangaaende bedes rettet til +Danske Dramatikeres Forbund, Kjøbenhavn.</p> + +<p class="smaller topmarg">FYENS STIFTSBOGTRYKKERI (DREYER)</p> +</div> + +<hr class="partbreak" /> + + + +<div class="intro"> +<p class="topmarg"><a name="FORORD" id="FORORD"></a>Det, der fik <em>mig</em> til at skrive Skuespil, var Glæden +ved den jydske Replik. At stille to Bønder overfor hinanden +og la' dem snakke løs om det, de har paa Sinde, er +en betagende Ting for den, der kjender en Dialekt i hver +tænkelig Afskygning. Men Sorgen og Fortvivlelsen falder +over én den Dag, man skal <a class="corr" name="rett_1" id="rett_1" title="var: ha">ha'</a> sit Stykke op paa Scenen. +Thi Skuespillerne rekruteres sjældent fra Bondens Lejr; +kun 2—3 Gange har jeg haft det Held at se Rollerne i mine +Stykker spillet af Folk, der kjendte det Jydske. Jeg maa +være glad, om der kan opdrives én jydskfødt, hvor der var +Brug for tyve. Hvad vilde den kjøbenhavnske Theaterløve +sige, om hans Stykke skulde tolkes af en Samling Kulsviere; +eller tror man ikke det Jydske er ligesaa følsomt for +Vold og Radbrækning som ethvert andet levende Tungemaal. +Hertil kommer, at jydske Bønder endnu gaar altfor +lidt i Theatret. Mine Stykker spilles da som oftest af Kunstnere, +der ikke kan <em>tale</em> Sproget, for et Publikum, der ikke +kan <em>forstaa</em> det, eller i det mindste ingen Kjærlighed har til +det. Det maa forundre, at mine Stykker trods Sandheden +i det anførte alligevel tør smigre sig med helt pæne Succeser +baade hjemme og nu i Norge.</p> + +<p>Størst Glæde har jeg vel nok af dem, naar jeg selv +læser dem op i en Kreds af jydske Bønder. Men det er mit +Haab, at jeg en Gang inden jeg dør, skal faa Lov til at gaa +ud med et Par af mine Stykker, med en Trup af <em>ægte</em> +jydske Mænd og Kvinder i Rollerne; da kunde det dog +være, at jeg fik endogsaa de modvillige til at indrømme, +at den jydske Replik har sin Berettigelse, sin Skjønhed og +sin Styrke ikke mindre paa Scenen end udenfor den.</p> + +<p>Mine Forudsætninger for at skrive til Døgnets Theatre +er næppe store. Theatret kan altid kun give en ringe Brøkdel +af Livet, og selv denne Brøkdel skal ofte vrides af Led, +før den faar Lov at gaa ind ad Theatrets Døre. Her skal +Foden overalt rette sig efter Støvlen og ikke omvendt. Mere +og mere bliver Theatret et Legetøj for den blaserte og velfodrede +Overklasse. — Giv os et <em>virkeligt Folketheater</em> for +Bønder og Arbejdere, hvor vi paany kan faa <em>Problemerne +under Debat</em>, — da kunde det atter blive fristende at lege +med.</p> +</div> + +<p class="l2"><i>Jenle</i>, 16. Septbr. 1918.</p> + +<p class="r4 italic">Jeppe Aakjær.</p> + + +<hr class="chapbreak" /> + +<h2><a name="INDHOLD" id="INDHOLD"></a>INDHOLD.</h2> + + +<p class="toc"> <span class="num">Side</span></p> +<ol class="toc"> +<li><a href="#LIVET_PAA_HEGNSGAARD">Livet paa Hegnsgaard</a> <span class="num">1</span></li> +<li><a href="#ULVENS_SOEN">Ulvens Søn</a> <span class="num">89</span></li> +<li><a href="#NAAR_BOENDER_ELSKER">Naar Bønder elsker</a> <span class="num">189</span></li> +<li><a href="#HIMMELBJAERGPRAESTEN">Himmelbjærgpræsten</a> <span class="num">275</span></li> +</ol> + +<hr class="chapbreak" /> + + + +<h2><a name="LIVET_PAA_HEGNSGAARD" id="LIVET_PAA_HEGNSGAARD"></a>LIVET PAA HEGNSGAARD</h2> + +<p class="center">(1907)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_3" id="Side_3" title="[S. 3]"></a></p> + + + +<h3><a name="I_FORTALE" id="I_FORTALE"></a>FORTALE.</h3> + +<div class="intro"> +<p>Dette Stykke er skrevet i Foraaret 1901, og det blev +den Gang forgjæves tilbudt Folketheatret. Saa laa det hen, +indtil det sidste Foraar indleveredes til Aarhus Theater; +denne Scene har nu spillet det op imod en 30 Gange. Efter +Nytaar vil det komme frem paa Dagmartheatret.</p> + +<p>Efter det Stormløb, man har rettet mod Dialekt-Anvendelsen +i mine sidste Bøger, kan jeg formodentlig lave mig +til for denne. Den "velvillige Kritik" har løftet sin blækkede +Pegefinger advarende i Vejret, og jeg har siddet dens velmenende +Henstillinger overhørig. Sligt plejer at hævne sig.</p> + +<p>Sandt at sige, jeg vidste ikke mine arme Raad; jeg +vidste ikke, hvad jeg skulde la' jydske Bønder tale om ikke +det Sprog, de taler, naar de er ædru.</p> + +<p>Længere er vi altsaa ikke kommen efter 40 Aars realistisk +Kulegravning i Sprog og Virkelighedstroskab, end at +den Forfatter skjældes for "skabagtig", der la'r sine jydske +Almuesmænd føre det Sprog i Bøgerne, som de fører paa +Loen og ved Davrebordet.</p> + +<p>Hvad er vi ikke for et underligt Folk! Vi staar her paa +vore Øer og raaber til hverandre og forstaar ikke hverandres +Tale, endda Landet ikke er større, end at Vorherre +kunde holde det i sin Haand som en Fuglerede. Hvor længe +skal dette vare!</p> + +<p>Vi opretter Lærestole i asiatiske Dialekter — Syrisk, +Persisk, Mesopotamisk! — mens hjemme enhver spasende +Journalist tør spigre vort Navn til Kagen, fordi vi har begaaet +den Forbrydelse at pege paa Folkemaalets evige +Vældkilder.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_4" id="Side_4" title="[S. 4]"></a></p> + +<p>Vi er her i Landet vel ca. 1 Million, der taler det jydske +Bondemaal, og omtrent lige saa mange, der med en Smule +Ulejlighed let kunde føres til at forstaa det i Tale og Skrift. +Det vilde dog vist næppe være helt uden Betydning hverken +for Livet eller for Litteraturen, om der kunde skabes +en stærkere Udvexling af Ideer og Forestillinger, Gloser +og Sprogskatte mellem Jydsken og Højdansken.</p> + +<p>Vort lille Land, der er kastet som en Rullesten i Brændingen, +kan tidsnok miste sine særegne Konturer, gnedet +og skuret som det er mellem de andre truende Landkolosser. +Vi skal ikke selv bidrage til denne Rundslibning. Dialekterne +<em>er</em> kun en Berigelse, en karakteristisk Streg mere +i vort Folkefysiognomi.</p> + +<p>Hver Gang vi fjerner et ejendommeligt Udtryk af vort +Folkesprog, da rokker vi ved en Sten i Dæmningen, der +hindrer det flade Vand i at trænge ind og sætte det hele i +samme Niveau.</p> + +<p>Men en Forfatter, der agter sit Kald, han maa værge +om Sprogets Bakker og Dale og frygte Forfladigelsen som +Sprogets onde Princip.</p> + +<p>Hvis ikke Kritikken saa udelukkende var bleven en +Syssel for Hovedstadsfolk og Akademikere, og hvis den +jydske Almue ikke stod disse Folk fjernere end Manden +i Maanen, da vilde en Folkeskribent ha' blidere Kaar, end +han har nu om Dage.</p> + +<p>Nu maa han krydse sin Skude op imod Vind og Strøm +og som oftest gaa i Havn uden Lods.</p> +</div> + +<p class="l2">Jenle, 26de Oktober 1907.</p> + +<p class="r4 italic">Jeppe Aakjær.</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_5" id="Side_5" title="[S. 5]"></a></p> + + + + +<h3><a name="I_PERSONLISTE" id="I_PERSONLISTE"></a>PERSONLISTE.</h3> + + +<ul> +<li><em class="g">Wolle Rævsgaard</em>, Ejer af Hegnsgaard, ca. 50 Aar.</li> +<li><em class="g">Ka Rævsgaard</em>, hans Kone, ca. 55 Aar.</li> +<li><em class="g">Trine</em>, hans Datter.</li> +<li><em class="g">Visti Andersen</em>, 2den Karl paa Hegnsgaard, senere Mejerist.</li> +<li><em class="g">Hellig Mads</em>, Gaardmand, ca. 40 Aar.</li> +<li><em class="g">Bitte Fip</em>, gammel Pige paa Hegnsgaard.</li> +<li><em class="g">Anders</em>, Forkarl paa Hegnsgaard.</li> +<li><em class="g">Per Søwren</em>, omvandrende Spillemand, Morbror til Visti, ca. 60 Aar.</li> +<li><em class="g">Esper Vøvtrup</em>, Gaardmand, ca. 60 Aar.</li> +<li><em class="g">Nørholm</em>, Proprietær.</li> +<li><em class="g">Gnatt</em>, Præst og Agrar.</li> +<li><em class="g">Ræber</em>, Byslagter.</li> +<li><em class="g">Palle Hjorddreng</em>.</li> +<li><em class="g">Moster Malén</em>, Gjæst.</li> +<li><em class="g">Faster Jehan</em>, Gjæst.</li> +<li><em class="g">Jonna</em>, Tjenestepige.</li> +<li><em class="g">Jørgen</em>, Røgter.</li> +<li><em class="g">Severin Jensen</em>, Lærersøn.</li> +</ul> + +<p class="stage">Handlingen foregaar paa Hegnsgaard i Vestjylland.</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_6" id="Side_6" title="[S. 6]"></a><br /> +<a name="Side_7" id="Side_7" title="[S. 7]"></a></p> + + + + +<h3><a name="I_FOERSTE_AKT" id="I_FOERSTE_AKT"></a>FØRSTE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Folkestue paa Hegnsgaard. Vægfast Bænk langs et uduget, +knastret Fyrretræsbord. Løs Langskammel ind mod Stuen. Rødmalet +Dør ud til Gangen til højre i Krogen bag Overbordenden. +Søvnig Hængelampe med afskallet Blikskjærm i en Krog i det +revnede Bræddeloft. Paa Bagvæggen sværtede Olietryk af Alexander +III og Dagmar. Mod Væggen til venstre en svær Bilæggerovn +af ældgammel Konstruktion; i samme Væg en Alkove med +blommet Omhæng. Hylder langs Loftet med Lysestager, Strygejærn, +Rivejærn, Sav etc. Paa Gulvet: Rok, Straangel og andet +Husgeraad. I Krogen til højre en »Bornholmer«.</p> + +<p class="stage">Til venstre foran Jærnovnen <em class="g">Bitte Fip</em>, et surt og tykt +Fruentimmer med sort Tørklæde over Hovedet og lange Muffediser +om Haandleddene. Hun karter. En stor Dynge Tejer ved hendes +højre Side.</p> + +<p class="stage">Ved Langbordet 7—8 Tjenestefolk i Færd med at spise Nætter. +Klang af Hornskeer, der stryges af paa Fadrandene. Pigerne har +alt lagt deres Skeer. Da ogsaa Visti slikker sin ren og stikker +den op i Læderstroppen over sit Hoved, siger</p> + +<p class="ch">Anders Forkarl.</p> + +<p>Hwad, Visti, spænder du nu ogsaa fræ! Det gaar sgu +ett an. Vi maa ha æ Grød aa æ Fad, hwis vi vil ha godt +Vejr i Maaen. — Kan ett andt hjælp, saa maa vi te aa +snurre for em.</p> + +<p>Nu legger Jørgen ogsaa hans Skir<a name="FNanker_1" id="FNanker_1" href="#Fodnote_1" title="Ske" class="fnanchor">[1]</a>.</p> + +<p class="ch">Jørgen Røgter.</p> + +<p>Ja, hwad tho<a name="FNanker_2" id="FNanker_2" href="#Fodnote_2" title="hvad" class="fnanchor">[2]</a>, a ka da't jen staa ved æ. A haar sgu wot +der saa wal. I ka da si, te mi Hwol er ett den mindst.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_8" id="Side_8" title="[S. 8]"></a></p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, saa maa vi te paa en anden Fasovn, for æ Grød maa +vi ha ædt, om der skal blyw nø Fornywels ved æ Vækild i +Maaen.</p> + +<p>Sæt jer nu ijen aalsammel og gjør, som a be'r jer!</p> + +<p>Bette Fip, tar du di Nies og kom hen te æ Burd med +vi anne!</p> + +<p class="ch">Bitte Fip.</p> + +<p>Aa, a vild tykk, te I kund læ en naaen sølle jen sejj i +Fred, nær en ett fornærmer jeranne!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Hwad, hwem haar gjord nøj ved Fip. A tykkes, hun +kratter søen om sæ. — Du skuld helsen ett vær kid aa, +Bette Fip, aa hjælp te mej, te vi kund faa nø godt Vejr +til wor Vækild; for <em>du</em> kund maaske gjan faa dæ en Kjærrest +ino, nær du helsen vild tar di Nies engaang imell.</p> + +<p class="stage">(De andre ler ondskabsfuldt.)</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Aa, pas <em>du</em> dæ sjel, din skjelywed Rad! A ved ett, a +nowtid haar stavn atter <em>dæ</em>.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Di Howkommels er nøj swækket tillig med det andt, +Bette Fip.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Fip</em> lægger ny Uld paa og karter som en rasende. <em class="g">Anders</em> har +imens fyldt Skeen i Grødfadet; "Snurringen" begynder. Legen +bestaar i, at den fyldte Ske sættes i en drejende Bevægelse; den +i Laget, hvem Skaftet peger paa, naar Skeen standser, er dømt til +at spise dens Indhold.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(idet han slaar Skeen i Gang).</p> + +<p>Harom med æ Hjaj<a name="FNanker_3" id="FNanker_3" href="#Fodnote_3" title="Rallik" class="fnanchor">[3]</a>! saa æ Dreng, han danst med hans +Muer.</p> + +<p class="stage">(Skaftet peger første Gang paa Røgteren.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_9" id="Side_9" title="[S. 9]"></a></p> + +<p class="ch">Palle Hjorddreng</p> + +<p class="stage">(triumferende).</p> + +<p>Tak, Jørgen; den fæk <em>du</em>!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, han er saa slunken i æ Skind som en Sto'ders Pung; +der er Plads te møj.</p> + +<p class="ch">Jørgen</p> + +<p class="stage">(mens han tilegner sig Grøden).</p> + +<p>"Kom <em>du</em> til a", saa Worherr te gammel An.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(der atter har fyldt Skeen).</p> + +<p>Swirp! <span class="stage">(Venter.)</span> Av, Ann, mi Patt, den vild øwer te +Trine!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, Jøsses, bette Børn skal a ha den Skod Grød! Hwor +skal a endda faa Plads te en?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ta en i en gued Mjenning, saa skrider en nok nied. +<span class="stage">(Drejer igjen Skeen.)</span> Læd rulle, Mari! — Den pæger paa +Bette Fip. — Aa, Fip, kom hen og ta di Ot tillig med vi +anner!</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Aa, vil du ett ha Fjedt og Fanden aa tar di Øwn i! Saa +kund du maaskisæ kom te aa si lig te Folk inu engaang.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(spag).</p> + +<p>Ja, vil Fip ett ha en, saa maa du ta en, Visti. Du sejjer +jo helsen aa blywer hiel wont.</p> + +<p class="ch">Palle.</p> + +<p>Aa, maa a?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_10" id="Side_10" title="[S. 10]"></a></p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Med Fornywels, Løjnør; du maa faa em hverjen; men +læd æ nu gaa gelik.</p> + +<p class="stage">(Ny Drejning; Skaftet peger paa Tjenestepigen.)</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, dæ Jonna ved a, der ett haar Plads te mir aaestej<a name="FNanker_4" id="FNanker_4" href="#Fodnote_4" title="foreløbig" class="fnanchor">[4]</a>.</p> + +<p class="ch">Jonna</p> + +<p class="stage">(skogrer og slaar efter ham).</p> + +<p>Kund a naa dæ, saa kan du tro, at <a class="corr" name="rett_2" id="rett_2" title="tilføjet: ">a </a>skuld nøffel dæ! — +Tror du ett, a kan skaff Plads te'em, saa kan du sjel ta en.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(griber Skeen).</p> + +<p>Læ gaa! Saalæng en løwer, skal en ha æ Fød!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, nu salder<a name="FNanker_5" id="FNanker_5" href="#Fodnote_5" title="svinder" class="fnanchor">[5]</a> æ da nøj i æ Fad.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, det war sgu ett godt andt, søen som <em>vi</em> strabesirer +wos. — A <em>haar</em> linned den anden Knap.</p> + +<p class="stage">(Sætter end en Gang Skeen i Løb.)</p> + +<p>Harom inu en Gaang for de smukke Piger!</p> + +<p class="stage">(Skaftet peger igjen paa Trine; alle ler og peger paa Ofret.)</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, a kan ett mir da! A er <em>saa</em> forædt, te a tror, en +kund smækk en Lopp paa mi Maw!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Aa, lin en Hæjt, saa skrider en <em>wal</em>!</p> + +<p class="stage">(I det samme gaar Gangdøren op, og <em class="g">Per Søwren</em> træder ind +med en Sæk paa Ryggen. Vild Jubel.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_11" id="Side_11" title="[S. 11]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Gi jer nu kuns Staând te æ! Nu skal vi, Karen spark +mæ, snaar faa Aagjøring paa wor Grød!</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(forsigtig frem).</p> + +<p>Æ Mand <em>er</em> jo ett hjem!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, gu om han er! Kom du kuns fram i æ Stow.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, kom Pejr, aa faa de sidst Grød; du skal faa mi Skir +aa søb mej.</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(lægger Sækken ved Døren; tørrer Næsen i Hænderne og nærmer +sig lyksalig nederste Bordende).</p> + +<p>Hwor maa a legg mi Skraa? <span class="stage">(lægger den paa Enden af +Langskamlen, sætter sig ned og langer til.)</span> Gud ha Lov og Tak! +— Det er endda nø dejlig Grød.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, en legger godt faast i æ Seng atter em.</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(der med Velbehag har iagttaget Pers Forslugenhed)<span class="sic" title="[sic]">:</span></p> + +<p>Du war nok bløwen sulten, Pejr?</p> + +<p class="ch">Per Søwren<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ja, forædt war a ett. Er der nu ett anner, der ska ha +aa em?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, du kan tro, vi haar wot der.</p> + +<p class="ch">Per Søwren<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ja, for saa eder <em>a</em> em.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_12" id="Side_12" title="[S. 12]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, de er dæ wal undt.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Det er helsen nøj sjalden, en sir dæ nuomtider, Pejr.</p> + +<p class="ch">Per Søwren<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ja, hwad tho, æ Mand her i æ Gaard haar jo forbøjn +mæ aa komm her.</p> + +<p>Han er ræj for, a tøer hans Folk med mi Lojer; og det +gjør a wal osse. Men nær Worherr haar gin jen Delifængser<a name="FNanker_6" id="FNanker_6" href="#Fodnote_6" title="fejl Udtale af Intelligens" class="fnanchor">[6]</a>, +saa er æ wal osse hans Mjenning, en skal brug em. Søen +tinker a i det mindst.</p> + +<p>Og hwa, wil de ett gi mæ nøj, saa kan de jo læd mæ +gaa; a tegger aalle, men a tar det, venle Folk gir mæ.</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(kiger i Fadet).</p> + +<p>Nu er der sgi gavn Swind i æ Grød! Det er bejst, du +faar æ Skover mej osse. <span class="stage">(Hun skraber Gryden.)</span> Gab, din +gammel Grødhøg!</p> + +<p class="stage">(Per gaber, og <em class="g">hun</em> kaster ham Skoverne i Munden.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(skinnende).</p> + +<p>Aa, nu er a saa mæt, te a vild ønsk, te mi Fjender maatt +vær dobbelt saa mætt.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hwadfor det?</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Jow, mi Pig, for saa vild de revn! — Nu er der kuns +jen jenle Ting, der fattes Per Søwren.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Det er maaskisæ en Salvêt?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_13" id="Side_13" title="[S. 13]"></a></p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>En Salvêt haar a sjel ved æ Haând. <span class="stage">(Tørrer sig med Haanden +om Munden.)</span> Nej, det war en naaen bette ring Ting. +<span class="stage">(Bluner til Trine.)</span> A tror bestemt, te Trine ved æ.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, Pejr, du <em>skal</em> faa en <em>bette</em> Dram, nær du saa lower +mæ, te det blywer den sidst i Awten.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>A <em>lower</em> dæ æ, mi sød Pig, med Haând og Mund, om du +vil ha æ.</p> + +<p class="stage">(Trine ud efter Snapsen.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(faar Øje paa Visti).</p> + +<p>God Awten, mi Dreng! Hworden haar du æ? — Ka du +kjend di Morbror?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Om a ka kjend dæ! Ja du haar ett gjord saa stur Forandringer +te det bejer si'n sidst, en saa dæ, saa en ett +skuld kund kjend dæ ijen. — Nu tykkes a, Morbror, te du +snaar skuld si atter æ Hjemmen.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja, ja, mi Baaen; men du hører jo, te a skal ha en Dram.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, det gaar vis nøj tit paa.</p> + +<p class="stage">(Trine ind med Snapsen.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(i Jubel ved Synet af Brændevinsflasken).</p> + +<p>Aa, bette Trine, du er en yndig Mø, som di Muer war, +men a war ung. <span class="stage">(Ta'r Snapsen, som Trine har skjænket op.)</span> +Skaal, og en let Gaang paa æ Jurd! <span class="stage">(Ta'r Skraaen fra Skamlen +og putter i Munden.)</span> Det gjør mæ godt aa hør, bette Trine,<a class="pagenum" name="Side_14" id="Side_14" title="[S. 14]"></a> +te du er gued ved mi Søstersøn. <span class="stage">(Visti og Trine rødmer; de +andre fniser.)</span> Ja, nu haar han jo hwerken Faa'r heller +Muer, sølle Kaa'l; men Gud ske Lov, saa haar han da <em>mæ</em>!</p> + +<p class="stage">(De andre ler.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, du er en stredde<a name="FNanker_7" id="FNanker_7" href="#Fodnote_7" title="solid" class="fnanchor">[7]</a> Kaa'l aa støtt sæ paa; kund du +kuns hold dæ sjæl opp.</p> + +<p class="ch">Anders<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Hør, Pejr, for aa snakk om nø andt, vi skal ha Vækildsfest<a name="FNanker_8" id="FNanker_8" href="#Fodnote_8" title="Pinsebaal paa Kjæret" class="fnanchor">[8]</a> +i Maaen Awten herom i æ Kjar. Tror du, te du +kund komm te Sted aa spill lidt for wos?</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Om a kan spill for jer! <span class="stage">(Springer ud paa Gulvet.)</span> Brrr! ... +<span class="stage">(Gjør Violingreb og Dansehop.)</span> Nu skal I, sgi, si æ Fjol, hør æ +Fjol og mærk, hworden æ Fjol kan gaa!</p> + +<p class="stage">(Stavrer hen til Sækken i Bænkkrogen.)</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(der holder Øje med ham).</p> + +<p>Men hwad Fanden er <em>det</em>, Pejr; tho det gaar jo løwend +i di Pues!</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja, nu skal I lig baaresten si! <span class="stage">(Ta'r ved det ene Bagben en +levende Gris ud af Sækken og stiller den paa Bordet, saa den berører +Pladen med Forbenene.)</span> <em>Er</em> en ett dejlig, æ bette Skind, +saa glat og strag<a name="FNanker_9" id="FNanker_9" href="#Fodnote_9" title="fin i Skindet" class="fnanchor">[9]</a> den er aa føl paa?</p> + +<p>Det war saamænd en sølle Kreatur, der skuld ha wot +laa ød, hwis a ett haaj tavn en te mæ.</p> + +<p>A <em>skal</em> vær gued ved'en, det skal a lig lov jer for! Den +skal faa æ Rind af mi Brød lissaa rele, og om a saa skal +tegg hver Mjælkdrip, en skal ha, saa skal en ett komm ud +af mi Værri. <span class="stage">(Pigerne trænger sig sammen om Grisen for at stryge +den.)</span> Ja, det war <em>det</em>, han saa te mæ, Pastor Rønsolt, han +fand mæ en Daa i en Vejgrof: En <em>bette</em> Gris, den vil enhwer +gjan sleg for; men læd den bette Gris vær bløwen te +en stur Swyn, som du sjel, Per Søwren, saa gaar all Folk<a class="pagenum" name="Side_15" id="Side_15" title="[S. 15]"></a> +tesid for en. <span class="stage">(Han fører Grisen tilbage til Sækken.)</span> I æ Pues +ijen, mi bette Pegassi!</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(nærmer sig Per Søwren endnu en Gang, trækker i ham og siger):</p> + +<p>Hør, Morbror, gaa nu heller, inden mi Hosbond kommer +hjem. Nu haar du jo faat den Dram, du kam atter.</p> + +<p class="ch">Per <a class="corr" name="rett_3" id="rett_3" title="var: Søvren">Søwren</a>.</p> + +<p>A skal nok gaa, a skal nok gaa! ærlig og red'le, men +nu haar a jo lovet aa gnid lidt paa æ Fjol.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Det skal du ett bryd dæ om. <em>Gaa</em> du heller, inden du +blywer for slundred<a name="FNanker_10" id="FNanker_10" href="#Fodnote_10" title="vrøvlevorn af Spiritus" class="fnanchor">[10]</a>.</p> + +<p>A kan heller ett lid, te du snakker søen om mæ og +Trine, nær de anner hører paa æ. Hwadfor skal <em>de</em> ha +det aa flegge om. — Trænger du te en jenle Skjelling, +saa er her en Krovn; og en hiel Pues Udrøjningsskraa haar +a te dæ ud i æ Staaldkammer.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Tak, Tak!</p> + +<p>Jow, a skal <em>wal</em> gaa, a skal <em>wal</em> gaa.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(fra den anden Bordende).</p> + +<p>Naa, Pejr, blywer æ saa te nøj med æ Musik.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja, nu kommer a. <span class="stage">(Gaar fra Visti.)</span> Men først en jenle +Drip aa æ Flask.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Jamen hower du ett, Pejr, hwad du loved mæ? — +Naa; mir end tow Draaber faar du ett.</p> + +<p class="stage">(Skjænker.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_16" id="Side_16" title="[S. 16]"></a></p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Skaal og Godtaar! det sætter manne fræ Hus og te +Gaard.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Det maa da vær æ Fattegaard.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Det kan godt vær; i Awten er a lig glaa. — For nu skal +I ha en Vis, og det er om hind Maren, som du, Fip, der +sejjer der og kratter, gik te Præjst mej.</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Ma Tammested?</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja, akkuraat.</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Ja, den skal en aaltid drilles mej. Du kan wal snaar +ett anner!</p> + +<p class="ch">Anders Forkarl.</p> + +<p>Bryd du dæ blot ett om, hvad æ Fruentimmer sejer; de +haar ingen Forstand paa Symmetrikken.</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(synger og spiller).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Mads Tammeses Maren haaj Bejlere nok;<br /></span> +<span class="i0">hwer Sønde saa rend dæ paa Towten en Skok;<br /></span> +<span class="i0">men hwa skal en gjør med dem Piger saa smaa,<br /></span> +<span class="i0">hwem alle gefalle, men ingen maa faa.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">De Bejler de spejler dem sjel og dje Stads,<br /></span> +<span class="i0">drøw Lojer og Skojer og Flanni og Fjas;<br /></span> +<span class="i0">men ingen te Ringen war rigtig tepas,<br /></span> +<span class="i0">for klared han Maren, han straaned paa Mads.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Ras Væwer han skræwer en Kjende for vidt,<br /></span> +<span class="i0">og Pejer han sejer saa bettele lidt;<br /></span> +<span class="i0">Jep holdt sæ for kroged, og Povel for rank,<br /></span> +<span class="i0">og Wolle haaj aalle en Ør i æ Bank.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_17" id="Side_17" title="[S. 17]"></a> +Og søen gik der Or, og søen gik der Daw;<br /></span> +<span class="i0">den Bejlen te Maren kam aalle ilaw;<br /></span> +<span class="i0">ad Ore saa gik hun i Pever og Frø,<br /></span> +<span class="i0">saa nu war hun gro, hwor hun hejsen war rø.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Men Maren hun kigger fræ Tammeses Lowt;<br /></span> +<span class="i0">nu holder der aalle en Kjæft paa æ Towt;<br /></span> +<span class="i0">og Facet det bløw da, te Maren bløw sejn<br /></span> +<span class="i0">te Tâf for æ Præjst og te Grin for æ Egn.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Husk end'le, I Piger, i Træsko og Sko:<br /></span> +<span class="i0">der tæskes, imen der er nøj paa æ Lo;<br /></span> +<span class="i0">der kommer de Dage — ja det ved Worherr!<br /></span> +<span class="i0">da I vil ha alle, men ingen ha jer.<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Søen skal æ sgi aalle gaa mæ, om a maa raad mej. Men +spil wos nu jen, vi kan dans atter, saa tar vi lig en jenle +Trip; det er saa sund aa sov paa.</p> + +<p class="stage">(Per Søwren spiller en gammel Dansemelodi; kun Fip gjør sure +Miner til slet Spil og karter videre.)</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(da Dansen standser).</p> + +<p>Nu tykkes a, te Pejr og Fip skuld ta en Swingom med +hinaan for gammel Venskabs Skyld; saa skal a fløjt te æ.</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(paa Hosesokker).</p> + +<p>Maa a ha den Ære og Plasir aa omslyng din slanke +Midje?</p> + +<p class="ch">Fip</p> + +<p class="stage">(slaar efter ham med Karten).</p> + +<p>Aa, kan du hold dæ i Rumm, din gammel Ronnivæjjer. +Vi tow æ ett fræ i Jaes<a name="FNanker_11" id="FNanker_11" href="#Fodnote_11" title="i Aftes" class="fnanchor">[11]</a>, te vi skuld søen gaa og skab wos!</p> + +<p class="stage">(Danser dog omsider ud; imens tilegner Visti sig Fjolen og gnider +Strengene ind med et Lys, som han snapper paa Bordet.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_18" id="Side_18" title="[S. 18]"></a></p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(ravende af Dansen og Brændevinen).</p> + +<p>Nej men <em>nu</em> skal I, dænenmæ, hør Napoleons Fanemarsch. +Den haar a lær a mi Faa'r, fræ den Gaang, han +sjel stod ved di fransk Eskadrowner. <span class="stage">(Griber Fjolen; <em class="g">ikke en +Lyd!</em> forbavset; gnider vanvittigt, mens han snakker med Fjolen.)</span> +Naa, saa du tror, du kan søen fjedt dæ fræ æ!</p> + +<p class="stage">(I det samme høres stærk Vognrummel. Alle lytter.)</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Jøsses, der haar vi mi Faa'r!</p> + +<p class="stage">(Alle faar travlt med at bringe Orden i Sagerne. <em class="g">Fip</em> karter, som +gjaldt det Livet; <em class="g">Per Søwren</em> finder med Møje i sine Træsko, +<em class="g">Visti</em> ud for at ta' mod Hestene; de øvrige ud efterhaanden.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(ind, høj og barsk i Fedtlæderstøvler og Vognkappe; uden Godaften.)</p> + +<p>Er <em>du</em> her, Pejr! Haar <em>du</em> nøj, du her skal ha forretted?</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(ydmyg).</p> + +<p>Tho a er da æ Drengs Morbror.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A plejer ett aa ha nøj aa gjør med mi Drenges Morbrøjer. +Se du heller aa kom ad æ Dar!</p> + +<p class="stage">(Per Søwren ta'r Fjolen og Grisen og gaar.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(til Anders Forkarl, der er i Færd med at tænde en Lygte).</p> + +<p>Gaa nu ett hen og forgi æ Hejst i Hawer, som sidst +en kam hjem med'em. De haar rend stærk, og den fræ'ens +er møj swedde. Læd der blyw kylt en Borren<a name="FNanker_12" id="FNanker_12" href="#Fodnote_12" title="Armfuld" class="fnanchor">[12]</a> Strøels under +hin, og si saa aa komm ad æ Seng, saa æ Kreaturer kan +faa Fred.</p> + +<p class="stage">(Anders ud.)</p> + +<p><span class="stage">(Til Trine, der har faaet travlt med at <a class="corr" name="rett_4" id="rett_4" title="var: ta">ta'</a> af Bordet, men ulykkeligvis +har glemt Brændevinsflasken.)</span> Er di Muer gavn i Seng?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_19" id="Side_19" title="[S. 19]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, det er en Stød sin.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>I morer jer nok, nær en aan jen ett er hjemm. <span class="stage">(Peger paa +Flasken.)</span> Du haar oven i æ Kyef wot ved aa traktir paa den +Landløver. Det er wal nøj, der maa te for det fin Familjeskabs +Skyld, som a hører, du sprekulirer paa.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Du er ward aa send i æ Bøj, Faa'r, for du er aaltid +ved en kjøn Sind, nær du kommer hjem. — Skal der nu +krottes øwer, te en haar skinked en jenle Dram for en +fatte Mennesk.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, du ved, te a ett kan lid den Slavs Folk, han er aa.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, men <em>di</em> Kanutter, du sjel sejjer mej æ Næt te æ +Daa, indte du haar spilt hen baade Øel og Ærm<a name="FNanker_13" id="FNanker_13" href="#Fodnote_13" title="Rub og Stub" class="fnanchor">[13]</a>, — dem +haar du aalle nøj og skal ha saa om.</p> + +<p class="stage">(Trine snapper vredt Flasken og gaar.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(ser rasende efter hende. — Til <em class="g">Bitte Fip</em>, der under denne Samtale +næsten har arbejdet Ild i Karterne).</p> + +<p>Aa, du — Bommerutt<a name="FNanker_14" id="FNanker_14" href="#Fodnote_14" title="Skjældsord til et tykt Fruentimmer" class="fnanchor">[14]</a>, der sejjer der og skræwer, kom +hen, og ta ved mi Støwel!</p> + +<p class="ch">Bitte Fip</p> + +<p class="stage">(nærmer sig; slider i Støvlerne).</p> + +<p>Gud ved, hwad du haar gavn og vringelt i, saa øwerbegjord +du haar laved <em>dem</em>. Aal Maag hænger da osse +ved dæ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_20" id="Side_20" title="[S. 20]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, skab dæ ett, Fip. Di Hinner kan wal snaar vær +fin nok te dem, <em>du</em> haar aa sleg for.</p> + +<p>Fæk du hypped æ Kartofler, a bad dæ?</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Jow, a <em>tror</em> æ! A er, som a war marregrotted<a name="FNanker_15" id="FNanker_15" href="#Fodnote_15" title="marvknust" class="fnanchor">[15]</a> i aall +mi Limmer. Er <em>det</em> ogsaa nø Arbe aa sætt en sølle swag +Fruentimmer te. <span class="stage">(Flæber.)</span></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Swag? <span class="stage">(Kildrer hende i Siderne.)</span> Hwor haar <em>du</em> di tynd +Stejer, Bette Fip?</p> + +<p class="ch">Fip</p> + +<p class="stage">(rasende).</p> + +<p>Læd mæ vær, din gammel Wonni<a name="FNanker_16" id="FNanker_16" href="#Fodnote_16" title="Orne" class="fnanchor">[16]</a>. Du ved godt, te a +ett haar wot stærk si'n det andt Or, da a fæk mi <em>Til</em>fald.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(giftig).</p> + +<p>Nej; hworden war æ, du gik jo igjemmel æ Hjald med +æ Forkaa'l!</p> + +<p>Du skuld hold dæ lidt mir te æ Jurd i den Slavs Sager.</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Det er den største Han-Løwn, du <em>kund</em> sej. Og nu kan +du sajtens gjør Nar af jen op i si aaben Øwn; men da en +war glat og skred, da war en gued nok for dæ. Men a taaler +æ ett af dæ, Wolle! Det kan a sej dæ! Hwad om a vild +aabenbaar æ med dæ, hwor tit du haar søjt mæ ved Nættetider +i farom god Daw?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, hold mæ di Flegger i! Heller vil du maaskisæ ha, +te Trine skal hør æ?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_21" id="Side_21" title="[S. 21]"></a></p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>A er ligglaa; men saamøj vil a sej dæ, Wolle, te det +streng Ud-Arbe vil a ett ved aâ aa sej!</p> + +<p class="stage">(Wolle gaar mod Sovekamret; ogsaa Fip gaar ud; Stuen tom et +Øjeblik).</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(kommer ind og begynder at hægte op. Man hører Skrammel i +Forstuen; Trine aabner Døren; det er Visti i Færd med at hænge +Hestenes Seletøj op paa Knagene).</p> + +<p>Naa, Visti, er æ dæ, der gaar og rumstirer?</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(i Døren med et Bringestykke i Hænderne).</p> + +<p>Er di Faa'r gavn i Seng?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>A ved ett, om han haar put sæ inu.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Han war nok <em>ved</em> æ Bed<a name="FNanker_17" id="FNanker_17" href="#Fodnote_17" title="gal i Ho'det" class="fnanchor">[17]</a>, atter hwad a hører. Hwad +mon der war gavn ham imud?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, Faa'r er bløwen en rigtig værkle<a name="FNanker_18" id="FNanker_18" href="#Fodnote_18" title="urimelig" class="fnanchor">[18]</a> Stod'er, er han! +Han haar wal taft i æ Kwot<a name="FNanker_19" id="FNanker_19" href="#Fodnote_19" title="Kort" class="fnanchor">[19]</a>, som han plejer.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hør, tror du den <em>Helle</em> kommer te Fest i Maaen?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Mads? Det gjør han wal nok. Helsen skuld det da +vær den først Stej, hwor <em>a</em> war, te ett ogsaa han war i æ +Hæl af mæ. Men nær vi passer paa aa holde wos te hinaan, +saa blywer han wal træt aâ aa rend og bejs atter mæ.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hør, Trine, du lowed mæ jo egentlig, te a maatt vær<a class="pagenum" name="Side_22" id="Side_22" title="[S. 22]"></a> +ved dæ i Awten en bette Lidt. Vi haaj jo nøj, vi skuld +snakk om.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, det gaar a heller ett fræ. Men du maa ett komm +lig med det samm. Æ Hus maa først komm te Ro.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Aa, Trine, du er iløwle en knusraar Pig. <span class="stage">(Kysser hende.)</span></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, a er vis ett saa slem. Men skuld en ett vær gued +mod dem, en kan lid, hwem skuld en saa vær gued imud? +<span class="stage">(Støj.)</span> Men tys! der kommer vis nu'e! Det er naturligvis +mi Faa'r, der inu gaar og stegler. Rend nu di Vej, og +kom saa ind te mæ si'n — en jenle Ywblik. — Men du +ska vær skikkele!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Haar a ett aaltid wot skikkele?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa—aa! Men nu maa du virkelig skynd dæ!</p> + +<p class="stage">(Visti ud. Trine smider Livstykket.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(halvt afklædt i Sovekammerdøren).</p> + +<p>Di Muer er ett rask, saa hun ment, det klogest war, +te <em>du</em> laa ind ved hind i Næt. Saa maa a jo si, om a kan +klemm mæ sammel i <em>di</em> Seng, for naturligvis skal en saa +legg saa krum som en Foldknyw?</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(opbragt).</p> + +<p>Hwad er <em>det</em> nu for nø Kunster, I hætter paa! Hwad +skal a udrett ved aa legg derind!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Kommer du, heller kommer du ett!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_23" id="Side_23" title="[S. 23]"></a></p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(der er et Bytte for de stridigste Stemninger, siger omsider graadkvalt, +mens hun styrter ud).</p> + +<p>Det haar da ogsaa den særest Gaang her i æ Gaard, +a <em>haar</em> kjend Maag te!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(ordnende ved Alkoven, før han kryber ind).</p> + +<p>Ja, der er ihwerfald ett den bejst Gaang i den her.</p> + +<p class="stage">(Forsvinder bag Omhænget).</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(træder kort efter ind paa Strømpefødder og uden Jakke og Vest; +forsvinder i Alkoven hos <em class="g">Wolle Rævsgaard</em>. Støj, Raab og Eder).</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Av, av! Slip!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(frem med Visti ved Øret).</p> + +<p>Der fanged a sgu Fedri-Mikkel<a name="FNanker_20" id="FNanker_20" href="#Fodnote_20" title="den jydske Don Juan" class="fnanchor">[20]</a>. Nu søen gaar æ te i +<em>mi</em> Gaard!</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(fortumlet).</p> + +<p>Ja men, der plejer du jo da aldrig aa legg.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Det er altsaa ett æ først Gaang du er der!... Nej, +som du sejer, a plejer ett aa legg der, men det war nok +ett hiel aa æ Vej, atter hwad a sier, om a laa mæ der en +Gaang imell.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, mæ og di Dætter holder af hweranner, det er wal +en ærlig Sag.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nu det kalder du en ærlig Sag! — Vil du ett lig følle +mej herhen te æ Klok'hus<a name="FNanker_21" id="FNanker_21" href="#Fodnote_21" title="den lange Uhrkasse" class="fnanchor">[21]</a>, der tror a, mi Kjep staar, saa<a class="pagenum" name="Side_24" id="Side_24" title="[S. 24]"></a> +skal a gi dæ "ærlig Sag". Det blywer maaske ett saa fornywele +en Warm som den, du er woen te aa faa ved mi +Dætter, men du faar ta tetakk for en jenle Gaang!</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(truende).</p> + +<p>Dersom du slaar en jenneste Sla, saa forlaad'er a di +Gaard i Maaen den Daa.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(betænker sig).</p> + +<p>Naa, saa du vover aa tru mæ, din Rott'ung! Det <em>er</em> +Synd, men a faar jo læd dæ rend! <span class="stage">(Slipper, men raaber efter +ham.)</span> Saasandt det ett haaj wot nu mødt Sommerdaw, hwor +en staar og ingen Folk kan faa, saa skuld vi tow snaar ha +skywt op med hinaan! <span class="stage">(Visti ud.)</span> Og <em>det</em> er mi egn Kjød og +Blod! Ja, hwad saa ett den gammel Degn i Ingedaal: +"Den Herren giver en Datter, giver han en Kurv fuld af +Sorger!"</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_25" id="Side_25" title="[S. 25]"></a></p> + + + + +<h3><a name="I_ANDEN_AKT" id="I_ANDEN_AKT"></a>ANDEN AKT.</h3> + + +<h4><a name="I_II_FOERSTE_AFDELING" id="I_II_FOERSTE_AFDELING"></a>FØRSTE AFDELING.</h4> + +<p class="stage">Sommeraften. En knoldet Kjærflade med Led og Ledstolper; +Grøfter hist og her. Maanelyset falder bredt ned over en Aaflade, +der bugter sig ud mod Nathimlen; langs Aabredderne Rør og Siv, +længst ude Mosebryg. Til højre et <em class="g">lysende Vækildsbaal</em>, om +hvilket der danses af Mænd og Kvinder i Bondedragter. — Man +venter paa næste Dans, sveder og tørrer sig over Ansigterne. Per +Søwren sidder paa en Forhøjning af Græstørv og stemmer Fjolen +til en Springdans.</p> + +<p class="ch">Anders Forkarl.</p> + +<p>Naa, Pejr, hwad blywer æ saa te! Kom nu med'en, +men vi haar æ Warm.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja, how, how! Gi jer slirend<a name="FNanker_22" id="FNanker_22" href="#Fodnote_22" title="sindigt" class="fnanchor">[22]</a> te æ! Der er laant te +Minnat og længer te i Maaen. Og a maa først ha mæ en +Skraa. For den, der skal kjør godt, han skal smør godt. +<span class="stage">(Putter en mægtig Ville i Kjæben; griber Fjolen.)</span> Nu skal I hør +mi Brumbassi!</p> + +<p class="stage">(Spiller en Runddans<a name="FNanker_23" id="FNanker_23" href="#Fodnote_23" class="fnanchor">[23]</a>; de andre synger og danser til. +Dansen standser. Enkelte Par strejfer omkring.)</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Skal vi nu ett legg wor Bjen fræ wos en Ywblik og si, +om ett der skuld vær en bette Kukmand<a name="FNanker_24" id="FNanker_24" href="#Fodnote_24" title="Gjøg, ogsaa Klukflasken" class="fnanchor">[24]</a> aa find, der kund +kluk lidt for wos; saa kund æ jo vær, te der war jen, der +kund kwed wos en Vis saa læng. Hwor er Palle? Han kan +jo saa manne, som der er Ærter i en Fjerdingkar.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_26" id="Side_26" title="[S. 26]"></a></p> + +<p class="ch">Alle.</p> + +<p>Ja; Palle skal syng!</p> + +<p class="ch">Palle Hjorddreng</p> + +<p class="stage">(rejser sig op).</p> + +<p>Hwa ska <em>a</em> syng?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Syng den, du sang i Jaes, da a mødt dæ paa æ Wajs +med æ Høwder.</p> + +<p class="ch">Palle</p> + +<p class="stage">(synger <em class="g">Tagfatvisen</em>, mens der gaar Flasker rundt i Laget med +Mjød til Pigerne og Brændevin til Karlene).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">A haar tjent Jens Masen<br /></span> +<span class="i0">nu hal'anden Aar,<br /></span> +<span class="i0">skjønt han er en Asen<br /></span> +<span class="i0"><em>i</em> og <em>om</em> hans Gaard.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">A maa pass hans Høwde,<br /></span> +<span class="i0">a maa ref hans Fyld<a name="FNanker_25" id="FNanker_25" href="#Fodnote_25" title="ribbe Hønsefjer etc." class="fnanchor">[25]</a>. —<br /></span> +<span class="i0">Haar æ ett aa løw ve,<br /></span> +<span class="i0">saa faar a æ Skyld.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">A haar gy hans Roesstok<a name="FNanker_26" id="FNanker_26" href="#Fodnote_26" title="Rosenstok" class="fnanchor">[26]</a>,<br /></span> +<span class="i0">a haar past hans Lamm,<br /></span> +<span class="i0">drøwen med hans Goesflok<br /></span> +<span class="i0"><em>aa</em> og i æ Damm.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Rejen med hans Følkloj,<br /></span> +<span class="i0">fløtt en affentov<a name="FNanker_27" id="FNanker_27" href="#Fodnote_27" title="nu og da" class="fnanchor">[27]</a>,<br /></span> +<span class="i0">rend æ Gaard si Møll'boj,<br /></span> +<span class="i0">nær di anne sov.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Der haar ingen frej mæ,<br /></span> +<span class="i0">a haar hat æ streng,<br /></span> +<span class="i0">skjønt æ Stod'er stej mæ<br /></span> +<span class="i0">næjsten uden Peng.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_27" id="Side_27" title="[S. 27]"></a> +... Kom mi bette Kipkal,<br /></span> +<span class="i0">kom mi bette Kwi!<br /></span> +<span class="i0">Hosbond han er hwipgal<br /></span> +<span class="i0">søen mud Awtensti<span class="corr" title="var: ,">.</span><br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Derfor maa du rapp dæ<br /></span> +<span class="i0">nu mi bette Gul;<br /></span> +<span class="i0">her haar a di Klap'træ;<br /></span> +<span class="i0">hwor haar du di Mul.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Bløw wor Hosbond hwipgal,<br /></span> +<span class="i0">det war ild aa spør,<br /></span> +<span class="i0">kom, mi bette Kipkal,<br /></span> +<span class="i0">med di løjen Ør!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Tak, Palle! Men vi maa ha mir af den Slaw, men vi <em>er</em> +ved æ.</p> + +<p>Trine, nu maa <em>du</em> syng.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hwadfor skal a?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Jow; for du vil helst.</p> + +<p class="stage">(Trine rusker ham i Haaret.)</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Av da! Syng saa den, du lær af hind, Ann Katrin, +der løb omkring og tegged.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p><em>Hwem</em>, sejer du?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Aa, det ved du da nok! Hind der war gywt med ham +den flott Skrædder, som vi kaldt Greven af <em>Saksen</em>.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Naa-aa!</p> + +<p class="stage">(Rejser sig op og staar lidt.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_28" id="Side_28" title="[S. 28]"></a></p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(til Visti, som ligger lige op ad Trine).</p> + +<p>Aa, Visti, læd nu vær aa trækk hind i æ Bjen <em>saa</em> +læng. Det kan der jo blyw Tid te sin.</p> + +<p class="stage">(Visti dukker sig genert.)</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(synger).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Ung Kjesten red sine Foler til Vands,<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">Der sad ved Aaen den sorte Frans,<br /></span> +<span class="i8">horrihej.<br /></span> +<span class="i0">Og Frans han hvøvted<a name="FNanker_28" id="FNanker_28" href="#Fodnote_28" title="vinked" class="fnanchor">[28]</a>, og Kjesten gled<br /></span> +<span class="i0">paa nøgen Fod i hans Arme ned —<br /></span> +<span class="i8">hor-ri-hej!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Gud naade dig, Kjesten, i Franses Arm —<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">du aldrig laa ved saa falsk en Barm,<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">Han lokker alle de Piger smaa,<br /></span> +<span class="i0">der færdes hist ved den dampende Aa —<br /></span> +<span class="i8">hor-ri-hej!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Hvad hjælper Vægren en Pigelil —<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">naar Natten kogler, og Manden vil —<br /></span> +<span class="i8">horrihej.<br /></span> +<span class="i0">En Sivbusk ved en lullende Aa<br /></span> +<span class="i0">er svigefuld Grund at hvile paa,<br /></span> +<span class="i8">hor-ri-hej!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Det var alt langt over Midjenat,<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">før Kjesten fik sine Foler fat,<br /></span> +<span class="i8">horrihej.<br /></span> +<span class="i0">Saa blommende rød hun hjemad red;<br /></span> +<span class="i0"><em>hans</em> Kys bestandig paa Kinden sved, —<br /></span> +<span class="i8">hor-ri-hej!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_29" id="Side_29" title="[S. 29]"></a> +Ej mere saa hun den sorte Frans,<br /></span> +<span class="i8">horrihej!<br /></span> +<span class="i0">ej mere rider <em>hun</em> Føl til Vands,<br /></span> +<span class="i8">horrihej;<br /></span> +<span class="i0">men ofte gaar hun om Kvæld ved Aa,<br /></span> +<span class="i0">mens Taarer drypper paa Vrist og Taa,<br /></span> +<span class="i8">hor-ri-hej!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Tak skal du ha, bette Trine. Frans war en Skurk, det +vil a indrømm; men Piger med baar Fedder i Maanskjen +er heller ett nem aa staa for for syndige Mennesker; de +kan gjør jen æ broged nok med Hueser paa. — Men nu +maa vi ha nø andt i æ Spil, for her er fuedkold, saa æ +Mand, han laa med hans Bjen i æ Bæk.</p> + +<p>Æ Doeg bløder foruden og æ Swed forinden, saa vi +taaler ett længer aa legg still. Men her baag ved er der +en udmærket Liegplads; Per Søwren kan saa pust saa +læng; der er inu en Par Stænk i æ Flask <span class="stage">(rækker ham Flasken)</span>. +Mir faar du ett, for mir haar vi ett.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>En Skjælm, der gir mir end han haar, læd mæ kuns +faa æ Levninger!</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(snapper en af Pigerne om Livet og danser ud bag Baalet).</p> + +<p>Den her Vej med Sølvtøjet!</p> + +<p class="stage">(De andre følger.)</p> + +<p class="ch">Hellig Mads</p> + +<p class="stage">(der ubemærket er kommen tilstede, træder pludselig i Vejen for +Trine).</p> + +<p>Godawten, Trine! Læd mæ sej dæ lig tow Urd.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Er æ Gudsurd?</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Ja, om saa war! Saa vidt er æ wal ett kommen med +dæ, te du ett kan taal aa hør <em>dem</em>?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_30" id="Side_30" title="[S. 30]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Jamen hwer Ting te <em>si</em> Tid; a haar wot te Kjerk jen +Gaang i Daa, og vil du præjk for mæ, saa render a fræ +dæ. Men haar du helsen<a name="FNanker_29" id="FNanker_29" href="#Fodnote_29" title="ellers" class="fnanchor">[29]</a> nø godt aa sej mæ, saa faar a +jo hør paa dæ en Ywblik.</p> + +<p>Aa, gaa saa læng, Visti!</p> + +<p class="stage">(Visti gaar; man hører under hele Samtalen de andres Leen og +Larmen.)</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Naa, hwad er æ saa, du vil mæ?</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>A vil først og fremmest sej dæ Tak for den Helsen, +a fæk fræ dæ.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>A ved ett, a har send <em>dæ</em> nø Helsen.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Jo—ow! A war iguer henn aa levir en Par Stud; saa +mødt a di Faa'r, og saa saâ han, te han skuld hels mæ fræ +hans Dætter; hun kam snaar øwer og si te mæ.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, det er aalsammel nøj, mi Faa'r gjør paa hans egen +Beram. Du sorger jo sjel for, te a sir dæ saa tit, te a kan +spaar mæ mi Helsner, om a ajted aa send dæ nue, hwad +a for Resten ett gjør.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Men vil du da aalle blyw <em>min</em>?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ett mæ mi gud Villi, det er da't aa lyw for dæ.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Men nær nu Sjæl drages mod Sjæl — er det saa ett en +yndig Syn for Herren?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_31" id="Side_31" title="[S. 31]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Det kan saamænd godt vær. A tror i de hiele, te du +forstaar dæ bejer paa <em>Sjæle</em> end a gjør; men saa forstaar +a mæ nok saa godt paa Mennesker, og det er Mennesker, +a tar atter.</p> + +<p>For Resten er æ jo nø godt Plevver, nær du vil faa +mæ te aa tro, te <em>di</em> Sjæl "drages" af <em>min</em>. Sej heller, te <em>di</em> +Obligationer drages af mi <em>Faa'rs</em> Obligationer, <em>di</em> Hundredkronesedler +af <em>hans</em> Hundredkronesedler, <em>di</em> Fiedstud af +hans Fiedstud, for der er æ nok, æ Hummel stikker. <em>Du</em> +tror, mi Faa'r haar en hiel Del Peng paa Rent — men du +<em>kund</em> jo da ta Fejl.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(forbavset).</p> + +<p>Hwad sejer du! Er di Faa'r ett en walholden Mand?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, det ved a ett nøj om, men det er da wal ett saa hiel +sikker.</p> + +<p>Ja, si du det, nu tar di Sjæl aallered Afstand, og det +vil a ogsaa gjør med baade Krop og Sjæl — Godnat, +Mads!</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Aa, tøw inu en <em>bette</em> Krumm!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, nu haar a virkelig hør nok paa di Præjkerads; +du haar jo ett nøj aa sej mæ iløwle. — <span class="stage">(Kalder overgivent.)</span> +Visti ... Halløj!</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(bag Scenen).</p> + +<p>Her er a!</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(bønlig).</p> + +<p>Trine, du skal blyw!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, du kan tro nej, din helle Habakuk!</p> + +<p class="stage">(Leende ud.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_32" id="Side_32" title="[S. 32]"></a></p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(hen for sig).</p> + +<p>Ja, de sejer jo rigtignok, te Wolle haar begynd aa +spill møj Kwot ... Men saa møj Peng <em>han</em> arved ... Og +hwad der kan blyw, det er jo da hindes.</p> + +<p class="stage">(Grunder videre, alt mens han saa godt som muligt holder Øje +med Legepladsen.)</p> + +<p class="ch">Anders Forkarl</p> + +<p class="stage">(svedig og forpustet ind for at søge efter en Ølflaske).</p> + +<p>Hwad, Mads, er du her! Ja, det er jo aaltid raar aa +ved sæ i Nærhied aa en Gudsbaaen, men helsen troed a +ett, te det her war rigtig atter <em>di</em> Katekismus.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(messende).</p> + +<p>"Prøver alt, men bevarer det bedste!" — Haar du tint +ved det?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, a ett; men a troer nok, Trine haar. For for lidt +sin kam hun jo fræ <em>dæ</em>, og nu gik hun justement lig ad æ +Sønden med Visti.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(forfærdet).</p> + +<p>Men hwor kan <em>de</em> da ha aa gaa hen?</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(polisk).</p> + +<p>Ja, hwem kan ved æ! A tint, om ett det kund vær +Jens Masens Kal'hus.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(mere og mere urolig).</p> + +<p>Da maa a si aa sni'rend dem!</p> + +<p class="stage">(Styrter ud til venstre.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_33" id="Side_33" title="[S. 33]"></a></p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(raaber).</p> + +<p>Lykk paa Rejsen, Mads; og tag dæ i Ajt for Kræn +Tammesens Skottørvgrav!</p> + +<p class="stage">(Bag Scenen høres stadig Raabene: »To Mand frem for en Enke« +og »Par om Par — spring ud <em class="g">ad</em>!« De legende Par suser nu og +da ind over Scenen med Larm og Latter og svinder paa den anden +Side. En ung Pige kommer ind i stærkt Løb, skarpt forfulgt af +»Enken«. I Mørket snubler hun over Per Søwren, der er falden +i Søvn ved Flasken.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(vaagner og raaber).</p> + +<p>Æ Fjol, æ Fjol; pas endele paa æ Fjol!</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(iler til og hjælper Pigen op).</p> + +<p>Oppedas, mi bette Lam; stur Pig'er slaar sæ ett, især +nær de falder i æ Kjar. Med minder du stødt dæ paa den +gammel Udgaangsøg.</p> + +<p class="stage">(Peger paa Per Søwren; Pigen ler og spræller.)</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, først en bette Kys for Umme<a name="FNanker_30" id="FNanker_30" href="#Fodnote_30" title="Umage" class="fnanchor">[30]</a> og Tidsspild. Godt! +Den næjst!</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Hun</em> piler igjen af.)</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(til Per Søwren).</p> + +<p>Nu war æ sgu snaar paa Tid, du ga wos lidt mir Mosik, +Pejr, istejfor aa legg der aa flyd i Vejen for Trafikken. — +Du faar di Donner lovlig billig i Awten.</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(søger efter sin Hue; gaber).</p> + +<p>Tho a war nær bløwen søvne.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_34" id="Side_34" title="[S. 34]"></a></p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nær! — Du haar jo gjord æ Egn usikker med di Snorken +i snaar en Tim.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Nej, nu øwerdrywer du æ! — Men nu skal vi, karenmæ, +osse ha nø Lyw i æ Klud. Der er da't en jenle +Drip i æ Flask inu.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, ett saa møj som der kan læsk en Høn.</p> + +<p class="stage">(Legen er imens opløst, Karle og Piger med hinanden om Livet +kommer ind paa Scenen.)</p> + +<p class="ch">Jonna</p> + +<p class="stage">(søger at stive Hjorddrengen af).</p> + +<p>Bette Palle haar sgi kiget for dyft i æ Mødflask; han +ser ud, som han var falden fræ æ Høg og te æ Kukmand<a name="FNanker_31" id="FNanker_31" href="#Fodnote_31" title="et Udtryk for Nedslaaethed" class="fnanchor">[31]</a>.</p> + +<p class="stage">(Hun anbringer ham i Forgrunden i Nærheden af det nu tildels +slukte Baal, hvor han falder i Søvn.)</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Skal vi nu hwil lidt, saa synger Per Søwren nok en +Vis for wos. — Syng den om dæ sjel, Pejr; den gjør du +bejst.</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(synger og spiller under udtryksfulde Gebærder).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Med Bisselæ'r i mine Sko<br /></span> +<span class="i0">og godt Humør til Færden,<br /></span> +<span class="i0">med ringe Mønt, men Tørst for to, —<br /></span> +<span class="i0">saadan kom jeg til Verden!<br /></span> +<span class="i0">Min Mor gik rundt og Grise skar,<br /></span> +<span class="i0">min Far han spilled paa Lire,<br /></span> +<span class="i0">hvis det var ham, der var min Far,<br /></span> +<span class="i0">for Sognet har skjænket mig fire,<br /></span> +<span class="i0">for een — det var for lidt for Per Søwren.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_35" id="Side_35" title="[S. 35]"></a> +Og jeg gaar rundt fra Hus til Hus<br /></span> +<span class="i0">og klinker gamle Fade,<br /></span> +<span class="i0">og limer Hank paa skaaret Krus<br /></span> +<span class="i0">og holder Godtfolk glade.<br /></span> +<span class="i0">At sidde ved en halvtømt Kop<br /></span> +<span class="i0">og kildre Fjol paa Halsen,<br /></span> +<span class="i0">mens Pigebørn gjør høje Hop<br /></span> +<span class="i0">og tumler sig i Valsen —<br /></span> +<span class="i0">Hej, det er et Liv for Per Søwren!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Jeg aldrig gaar en Kro forbi,<br /></span> +<span class="i0">naar jeg har Mønt i Pungen;<br /></span> +<span class="i0">den Mand, der slider støvet Sti,<br /></span> +<span class="i0">maa ogsaa læske Tungen.<br /></span> +<span class="i0">En Mark paa Disken slænger jeg:<br /></span> +<span class="i0">"Nu Vært, lidt rap paa Haanden!<br /></span> +<span class="i0">Een Pæl til dig og to til mig,<br /></span> +<span class="i0">saa skal vi fugte Aanden —<br /></span> +<span class="i0">men een — det er for lidt for Per Søwren!"<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">I hvert et Sogn der sad en Tøs<br /></span> +<span class="i0">for mig i stille Venten,<br /></span> +<span class="i0">og naar tilsidst jeg rev mig løs,<br /></span> +<span class="i0">hun fulgte mig til Stenten;<br /></span> +<span class="i0">der sa' hun mig et ømt Farvel<br /></span> +<span class="i0">og kyssed mig paa Panden,<br /></span> +<span class="i0">men bagved næste Sogneskjel,<br /></span> +<span class="i0">der mødte mig — den anden, —<br /></span> +<span class="i0">for een — det var <a class="corr" name="rett_5" id="rett_5" title="tilføjet: ">for </a>lidt for Per Søwren.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Ja, saadan fo'r jeg Landet om<br /></span> +<span class="i0">og stavred over Heden,<br /></span> +<span class="i0">fra Storken fløj, til Viben kom,<br /></span> +<span class="i0">og Sommeren var leden.<br /></span> +<span class="i0"><span class="corr" title="var: den">Den</span> Sommerdag blev aldrig lang,<br /></span> +<span class="i0">naar Tørsten først var slukket, —<br /></span> +<span class="i0">een Lærke over Issen sang,<br /></span> +<span class="i0">og een mod Munden klukked,<br /></span> +<span class="i0">for een — det var for lidt for Per Søwren.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_36" id="Side_36" title="[S. 36]"></a> +Og gaar det saa en Dag paa Hæld<br /></span> +<span class="i0">med Krus og Rus og Resten,<br /></span> +<span class="i0">saa gjør jeg op min Syndergjæld<br /></span> +<span class="i0">og træder ind for Præsten:<br /></span> +<span class="i0">Du Mand, hvis Fag det er at tro —<br /></span> +<span class="i0">naar jeg er død og borte,<br /></span> +<span class="i0">bed saa for mig en Bøn, nej to,<br /></span> +<span class="i0">og ikke altfor korte, —<br /></span> +<span class="i0">for een — det er for lidt for Per Søwren.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Thi Folk af min Kaliber, Præst,<br /></span> +<span class="i0">de glemmes let i Vrimlen,<br /></span> +<span class="i0">de bydes sidst til Livets Fest,<br /></span> +<span class="i0">og de har længst til Himlen.<br /></span> +<span class="i0">Og var jeg undertiden slem,<br /></span> +<span class="i0">saa hils dog din Vorherre,<br /></span> +<span class="i0">og sig fra mig: Jeg kjender dem,<br /></span> +<span class="i0">der var adskilligt værre,<br /></span> +<span class="i0">og dog kommer ind før Per Søwren.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Men snart er Per en gammel Knægt<br /></span> +<span class="i0">med Skimmelsvamp paa Tanden;<br /></span> +<span class="i0">han slingrer under Livets Vægt,<br /></span> +<span class="i0">hans Øl staar surt i Kanden.<br /></span> +<span class="i0">Og er en Dag der ingen Per<br /></span> +<span class="i0">at øjne under Festen,<br /></span> +<span class="i0">da trænges ej til Spørgen mer,<br /></span> +<span class="i0">enhver vil gjætte Resten:<br /></span> +<span class="i0">Godnat og Guds Fred med Per Søwren!<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">Efter en kort Pavse rejser der sig en Larm i Selskabet. En +Pige styrter leende ud af Flokken; en Karl, der vil tage et Kys +fra hende, løber efter; Pigen render Hovedet mod en fremmed +Mandsperson og udstøder et Hvin.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(træder ind fra venstre med løftet Stok; Flokken flygter over Hals +og Hoved. Wolle Rævsgaard frem mod Per Søwren, der ikke er +kommen med).</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(holder Fjolen op over sit Hoved og raaber):</p> + +<p>Slaa <em>mæ</em>, men skaan æ Fjol!</p> + +<p class="stage">(Kvask! Fjolen splintres.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_37" id="Side_37" title="[S. 37]"></a></p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(hulkende).</p> + +<p>Mi jennest Rigdom paa Jorden!</p> + +<p class="stage">(Gaar bøjet bort med Fjolen ved Strengene.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(styrter hen mod den sovende Palle; griber ham).</p> + +<p><em>Dæ</em> fæk a da fat i!</p> + +<p>Du skal slipp for Bank, hwis du sejer mæ, hwor mi +Dætter holder te.</p> + +<p class="ch">Palle.</p> + +<p>Av, Av! A ved æ ett!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Saa maa a prøv, om ett mi Kjep ved æ. <span class="stage">(Rap! Hyl!)</span> +Naa, hwor saa?</p> + +<p class="ch">Palle</p> + +<p class="stage">(vrider sig).</p> + +<p>A ved ett nøj, men du kan jo si ind ad æ Dar, nær +du gaar forbi Jens Masens Kal'hus.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(slipper Palle).</p> + +<p>Jens Masens Kal'hus! <span class="stage">(Fløjter.)</span> Der fløw en Stork op<a name="FNanker_32" id="FNanker_32" href="#Fodnote_32" title="der gik en Praas op for mig" class="fnanchor">[32]</a>!</p> + +<p class="stage">(ud.)</p> + + + + +<h4><a name="I_II_ANDEN_AFDELING" id="I_II_ANDEN_AFDELING"></a>ANDEN AFDELING.</h4> + + +<p class="stage">Det indre af et Kjærhus, som det anvendes til Kalvene i den +hede Sommertid; det er lyngtakt, loftløst, Gulvet dækket med +Strøelse; Bræddevægge; en Fjæl fattes hist og her; i Bagvæggen +midt for Scenen en raat sammenføjet Dør. Maanelyset falder ind +ad Aabningerne i Væg og Tag.</p> + +<p class="ch">Hellig Mads</p> + +<p class="stage">(glider forsigtigt ind; river en Tændstik, lytter og løber skyndsomt +hen i Krogen til venstre.</p> + +<p class="stage">Lidt efter <em class="g">Visti</em> og <em class="g">Trine</em>).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_38" id="Side_38" title="[S. 38]"></a></p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Læd mæ ryw en Swavlstykk.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, for Guds Skyld, læd det vær! En kund fytt det +hiele aa. A mærker, der er saa møj Halm herind.</p> + +<p class="stage">(De gaar begge over i Skurets modsatte Ende.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Her sejjer en jo som i si Muers Drawkistskuff.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ih si, hwor dejlig æ Maan skjenner! En kan ordenlig +blyw rør ved æ. A war da bløwen saa warm af den Tumlen +rundt; men nu kan a jo hwil mæ. <span class="stage">(Lægger sig tættere til ham.)</span> +Aa, hwor er æ endda raar aa sej søen aaljen sammel med +dæ; det er lissom en bløw en hiel anden Mennesk. Og +saa aa vær fri for den Klodrians Øwerhæng.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hwor bløw han aa?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, han storked wal aa hjem. — Du kan endda tro, a +saatt ham en slem Skræk i æ Bælle.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hwordan da?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Jow, a saa, te mi Faa'r war vis nok ett den rig Mand, +han blev tavn an for.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Det kund du maaskisæ ha Ret i. Gud ved, hwordan +han sejjer i æ?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, men, du skuld lig ha sit hans Ansigt! — Uh, a +kund ha spytt paa ham.</p> + +<p>Han blywer da ogsaa den jen Daa mir nærgaaend end<a class="pagenum" name="Side_39" id="Side_39" title="[S. 39]"></a> +den naan. Og saa haar han jo aalle andt i æ Mund end +Guds Urd og Gris og Sped'kal. Og saa som han løjter!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hwad er det da aa?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, han wasker sæ wal aalle.</p> + +<p>Nu skal a fortæl dæ en Spil. Han war jo herøwer i +Forgaars, og saa sejer mi Faa'r te mæ, te a skuld vis ham +æ Haw. Og a gik jo da saa ogsaa med ham, det forstaar sæ; +og te aa begynd mej saa snakked han forresten hiel fornuftig. +Men saa lig paa jen Gaang saa griber han mæ om mi +Lyw og gir mæ en Kys, te ubav endda! Du <em>kan</em> tro, te det +war en stram jen aa faa nied!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Men hwad gjord da du?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Mæ? A saatt mæ sku saa laant ud paa æ Skammelend, +som a kund komm; men tror du saa ett, æ lied Asen kam +baag atter og <span class="sic" title="[sic]">saa</span>, om ett vi skuld bed wor Fadervor sammel +som et Par rigtig Guds Bø'n. — Nej, helsen Tak, +swor a. A er mynde for aa bed mi Fadervor uden di Hjælp, +hwis a faar nø Lyst te <em>det</em>. — Og saa gik a mi Vej. Saa +haar a ett sit ham far nu i Awten. Men det er da lig haa'dt +nok, te en ett kan sejj i Fred for søen en Stod'er.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Er han nu saa rig, som æ Urd gaar?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, vis er han rig; men læ ham gaa te anner med hans +Rigdom. A trænger ett te'en. <span class="stage">(Kjælen.)</span> Men ved du, hwad +a trænger for?</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(i Tanker).</p> + +<p>Nej.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_40" id="Side_40" title="[S. 40]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, snak om en Ting! Du er saa sær i Awten.</p> + +<p class="stage">(Knuger og kysser ham.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>A saa og tint paa nøj.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hwad war det?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Om ett a skuld begynd aa lær Mejerivæsen. Saa kan +æ endda vær, te di Faa'r heller ga sæ.</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(begejstret).</p> + +<p>Ja, <em>det</em> skuld du! Mejerister haar jo en gued Stilling, +og saa er de aaltid saa pæn i dje Tøj.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Tror du, du kan vent paa mæ saa læng; det tar jo en +Par Aar heller tre.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>A kan vent paa dæ te Dommedaa, om <em>det</em> skal vær, +nær a ved, du holder af mæ, og a maa raad mæ sjel.</p> + +<p>Men du ved ett, hwad a maa gaa i gjemmel derhjemm. +Mi Muer er jo sygele og forfalden te den samm slemm +Hellehied, som Mads lider aa; saa hun ved ett nø bejer +end ham. Og mi Faa'rs Finger klør jo atter aall de manne +Peng; saa a gaar saamænd derhjemm som en Knipp Hy +mell tow Æsler — den jen plukker i mæ fræ den jen Sid, +og den naaen fræ den naaen Sid — og Mads — den størst +Æsel af dem aalsammel — han trækker i mæ fræ aall +Sider. — Men a skal nok hold æ Ører styw, saa læng a +kan; men en er jo ett mir end en Mennesk. — Og a vil +derfor ett hør ondt af dæ, i Fald a skuld blyw <em>tvungen</em> te +aa ta ham.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Jamen, saa vidt gaar æ wal ett?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_41" id="Side_41" title="[S. 41]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Saa vidt! Du kjender nok ett rigtig mi Faa'r. — Du +skuld ha sit ham i Jaes, da du haaj røwn dæ fræ ham; — +a troed, han haaj gin mæ Haak.</p> + +<p>Det <em>war</em> nu ogsaa forfærdelig kjedelig, te han skuld ta +dæ i <em>mi</em> Seng. Nu blywer han inu mir paapassele heratter.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, hvem Fanden kund ved, te han laa der og glynt +den Tid Daws!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Tys! Det lyder, lissom der war jen, der traj haa'dt i +æ Jurd her udenfor. Der bløw osse søen en Skjesu<a name="FNanker_33" id="FNanker_33" href="#Fodnote_33" title="Larm" class="fnanchor">[33]</a> dernied, +da vi gik her hen; baare det ett er mi Faa'r! Han +saa, da a gik, te hwis a ett war kommen tebaag, te æ Klokk +ti, saa skuld han hent mæ med hans Igikjep.</p> + +<p class="stage">(I det samme slaaes der med en Stok paa Bræddevæggens Yderside; +de to elskende springer øjeblikkelig op.)</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(hviskende).</p> + +<p>Herhen! <span class="stage">(De stiller sig begge klods op ad Væggen i umiddelbar +Nærhed af Døren; denne stødes op.)</span></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(stormer ind. I samme Nu smutter de to ubemærket ud. <em class="g">Wolle</em> +famler omkring i Blinde som Trolden, der lugter Menneskekjød. +Faar fat i <em class="g">Mads</em>, der hales frem og gjennembankes).</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(brøler).</p> + +<p>Men Wolle, Wolle, Wolle! Er du da gawn hiel fræ +Snøws og Samling!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(der opdager Fejltagelsen).</p> + +<p>Men Herregud, Mads, er æ dæ! — — Haar <em>du</em> da +mi Dætter ved dæ?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_42" id="Side_42" title="[S. 42]"></a></p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(der kun kan tænke paa sin garvede Ryg).</p> + +<p>Aa Jøsses da, mi Ryg, mi Ryg! Kund du da ett ha +sit dæ for som en Kristenmennesk og ett søen slaa nied +for Fued, som en ryv flintrende gal jen.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, tilgi mæ nu, Mads; du kan da nok tænk, te a +ment ett nø ondt med æ. Og hwor kund a ved, te du laa +her og vrødt<a name="FNanker_34" id="FNanker_34" href="#Fodnote_34" title="rodede" class="fnanchor">[34]</a>?</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Tho, det er da ett saa underle. A haar wot øwer i +Bjaarkjær til Bønnemød, og da a saa kam her forbi, saa +fæk a da søen en Trang te aa gaa her ind for i Ro aa bed +en Bøn te mi Frelser. Og her maa a wal saa vær sluppen +i Søvn; for a mærked ett te nøj, far du begynd aa tæsk løs +paa mæ.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Haar du da ett sit nøj te mi Dætter?</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Hwor skuld a ha sit nøj te hind?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Den Sat—! den lied Dreng, der fæk mæ i den Tro, te +<em>hun</em> og æ Andenkaa'l, war gavn <em>her</em>hen.</p> + +<p>Men vær nu ett altfor vred paa mæ, Mads. Hwad vi +er jo aalsammel syndige Mennesker, hwis Gjerninger er +Skrøbeli'hid.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Ja, aaeja! Men der kund da gjan vær nø Maad med æ!</p> + +<p class="stage">(han ømmer sig videre, mens de begge forlader Skuret.)</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_43" id="Side_43" title="[S. 43]"></a></p> + + + + +<h3><a name="I_TREDIE_AKT" id="I_TREDIE_AKT"></a>TREDIE AKT.</h3> + + +<p class="stage">TO AAR SENERE.</p> + +<p class="stage">Spisestue paa Hegnsgaard. <em class="g">Ka Rævsgaard</em> — en lille Kvinde +med hvid Kappe om et spidst Ansigt — og Trine i Færd med at +ordne et stort, aflangt Bord til højre. Aaben Dør til Dagligstuen +i Baggrunden; til venstre for Døren Vindue til Gaarden. Udgang +til Kjøkkenet i Krogen til højre.</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(rager inde i »Skjænken« paa venstre Sidevæg).</p> + +<p>A tykkes ett, her er mir end <em>tre</em> Sølvskir; hwor er de +anner ni, der plejer aa vær her?</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, dem lod a di Faa'r faa for en Tid sin, da han war +i Betryk for Peng te æ Kommuneskat.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Og de to stur Sølvbægre med wor Bejsteforællers Navn +paa?</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, de gik mej ved samm god Lejlighid.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Og du haar ett faat nøj tilbaag aa æ? Det er egentlig +forfærdelig, hwor Faa'r stiler hans Sager. Hwor læng tror +du, det kan blyw ved aa gaa?</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, der kommer jo te aa si nøj plukked ud her i æ Hus, +imud hwad der jen Gaang gjord. Men a tykkes indda: Saa +læng han ett forringer æ Besætning, da kan æ wal ett hiel<a class="pagenum" name="Side_44" id="Side_44" title="[S. 44]"></a> +gaa Paan paa<a name="FNanker_35" id="FNanker_35" href="#Fodnote_35" title="Fald paa" class="fnanchor">[35]</a>. Men han spilt en Plag hen — rejn og baar +— i Forgaars Næt; den Slaw hower a ild.</p> + +<p>Men læd wos nu ett snakk om <em>det</em>, mi Baa'n. <em>Det</em> kan +jo forandres aaltsammel, saasnaar <em>du</em> vil. For Mads, — +<em>det</em> er en rig Kaa'l og en ordenlig Kaa'l og en Mennesk, +der ta Worherr med sæ, i hwad han gjør.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ogsaa nær han snyder Folk!</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Hwor har <em>du</em> høt, te Mads haar snydt nue?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Kan du da't how den Histori om den tuberkelsyg Kow, +som han haaj sol fri for alle Fejler; da de saa drøw en +tebaag paa ham ijen, slog han hans Hinner sammel øwer +hans Hued og saa: "Gud ha Lov og Tak, te en kommer +ijen! Det stod søen for mæ, da a sol en, te Worherr vild +ett ha, te a skuld skill mæ aa med den Dyr!"</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, det er nøj, Verdens Bøen faar te Rend for aa forstyrre +Guds udvalgte i dje Salighedsgjerning.</p> + +<p>Nej, Mads, — ham kan du tryg slaa Bund paa, mi Pig; +han er en Guds Baa'n, han sætter ett det timelige øwer +det evige, skjønt han haar fuldt op af bejje Diel!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Aa, Muer, du snakker om nøj, du ett forstaar dæ paa. +Du ved jo desuden godt, hwem a holder aa og <em>aaltid</em> haar +holdt aa.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, a skal ett sej nø ondt om Visti; han er en bovn Kaa'l; +men han kund jo da ett hold æ Gaard opp, søen som æ Sager +nu staar. Og di Faa'r kan jo ett lid aa si ham for hans +Øwn; og hwad kan en snaar sej te æ? Han kam her jo<a class="pagenum" name="Side_45" id="Side_45" title="[S. 45]"></a> +som en sølle fatte Tjenst'baa'n, der hwerken haaj Faa'r +heller Muer. A vil ett ha Urd for aa forajt den fatte, men +den, der haar ett nøj, han haar jo da ett nøj.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja men, nu er Visti jo kommen swær godt atter æ. +Hans Stilling som Mejerist er jo med de allvillerst — her +paa æ Egn da.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja men æ Fattemærk — den haar han jo da paa sæ +iløwle.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hwad er det for en Mærk?</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, a kan ett saanyw sej dæ æ, mi Pig. Men di Faa'r, +— han kan nu ett mej, te den der haar tjent ham som +Hjorddreng, han nowtid skuld blyw Mand i æ Gaard. — +Saa skal han osse vær bløwen Sjocialist; det skal da ett +gjør ham bejer anskrøwen ved di Faa'r.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ved du, te Visti kommer her i Daa?</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Gjør Visti! Hwem haar da indbøjn ham?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Det haar a.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Og du haar ett læt di Faa'r ved nøj om æ?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ne—ej; er æ <em>mi</em> Fødselsdaa, saa skuld a da wal osse +ha Lov te aa indbyd en jenle Mennesk.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_46" id="Side_46" title="[S. 46]"></a></p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Blot <em>det</em> ett tar en gal End!</p> + +<p class="stage">(Man hører en Vogn kjøre op.)</p> + +<p class="ch">Bitte Fip</p> + +<p class="stage">(i Kjøkkendøren).</p> + +<p>Saa kam æ Præjst!</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Jøsses, saa maa a nok ud og ta imud. Nu kan du jo +osse nok jenne gjør æ Burd færdig?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, gaa du kuns ud te de fremmed.</p> + +<p class="stage">(Ka Rævsgaard ud.)</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(til Fip).</p> + +<p>Aa, Fip, tøv lidt!</p> + +<p class="stage">(Fip sætter Træskoene med stor Omstændelighed og nærmer sig +Bordet.)</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hør, a fattes inu fir Par Knyw og Gafler; kan du ett +rend ind og ta mæ <em>dem</em>. De legger i den gul Kommode +i æ nordvejst Hjørn af den anden Skuff fræ æ Overend. +Men læd wos nu si, du er geswindt.</p> + +<p class="stage">(Fip ud.)</p> + +<p class="ch">Severin Jensen</p> + +<p class="stage">(træder ind fra Døren i Baggrunden).</p> + +<p>Hm! Gratulerer!</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(skriger).</p> + +<p>Uh! <span class="stage">(vender sig om.)</span> Aa, a bløw da saa hentavn<a name="FNanker_36" id="FNanker_36" href="#Fodnote_36" title="forbløffet" class="fnanchor">[36]</a>; a troed +det war — — <span class="stage">(standser forlegen).</span></p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_47" id="Side_47" title="[S. 47]"></a></p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Nej, det var netop det, jeg skulde sige, at <em>Visti</em> først +kunde komme senere. De maatte endelig ikke opsætte +Bordet efter ham. Der var kommen Kjedelsyn til Mejeriet. +Det er jo ikke de fremmede, en Mejerist sætter størst +Pris paa. Men saa snart, han kunde faa dem paa Døren, +skulde han komme.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Tho <em>det</em> war a endda forfærdelig kid aa, te <em>han</em> ett kan +komm te æ Burd med de anner. Men Tak for Dje Boj; +han haar æ wal helsen godt?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Aakja, storartet!</p> + +<p class="ch">Bitte Fip</p> + +<p class="stage">(ind, stryger paany Træskoene af og nærmer sig med Knivene — +evig sur).</p> + +<p><em>De</em> laa ett i æ nordvejst Hjørn.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Hwor laa de <em>da</em>?</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>De laa akkuraat i æ <em>sønd</em>vejst Hjørn.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Naa; saa er de bløwen flytt; men det war jo godt, du +fand em.</p> + +<p class="ch">Severin Jensen.</p> + +<p>Hvad Fip, vil <em>De</em> ikke sige Godda' til mig?</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Goddaw! Er De her? Hworden haar <em>De</em> æ?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Jotak! Og De?</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Aa, hwa tho! a er jo en swag, sølle Mennesk, sin a<a class="pagenum" name="Side_48" id="Side_48" title="[S. 48]"></a> +fæk mi Tilfald. Men helsen maa en jo ett klaw. <span class="stage">(Til Trine.)</span> +Nu kam den her sølle, slemm Slagter.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ræber?</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Ja; a kan endda ett forstaa, hwad <em>han</em> skuld bydes mej +for. For det ved da enhwer, te det er ham, der i de sidst +Oringer haar faat di Faa'r paa Glatis.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, saa er æ wal netop af den Grund, han bydes mej. +Men det maa en jo læ mi Faa'r om.</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Ja; te det falder sammel om wos det hiele!</p> + +<p class="stage">(Fip ud.)</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Det er nok store fremmede en kommer imellem. Jeg +saa', at Præstens Vogn holdt her udenfor, og Proprietær +Nørholms Kalesche kom nede paa Vejen. Kommer — +<em>han</em> ogsaa?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Mads! ja, naturligvis. Hwordan skuld vi helsen faa en +Stieg spist paa Hegnsgaard?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Det maa egentlig være ret anstrengende saadan i Aarevis +at styre mellem to Bejlere.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, det er jo ett aaltid lig grinagtig.</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Bliver Visti nu ikke engang imellem lidt utaalmodig +af den lange Udsættelse.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_49" id="Side_49" title="[S. 49]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>De er jo hans gued Ven; De maa jo ved æ. Haar han +saa Dem nøj?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Ja, se Visti er jo <em>nu</em> saadan situeret, at han udmærket +kunde forsørge en Kone; og da De jo altid har været i +hans Tanke, hvorfor skulde De saa egentlig ikke gifte Dem +med ham.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>De kan endda ogsaa tro, te a længes atter æ! Men +den Slav — det er ett søen aa faa alfabetisk! Og a tror +nu bestandig, te vi her kommer længst ved aa læ æ gaa +si naturlige Gaang?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Hvad kalder De saa den naturlige Gang?</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Det ska a saamænd sej Dem: A tror ett, mi Faa'r ka +hold sæ ved æ Gaard ret læng, hwis ett han ka faa en +anden Slyng i æ, og gaar det først op for Mads, te der +ingen Grunker er aa hivsk<a name="FNanker_37" id="FNanker_37" href="#Fodnote_37" title="at hugge" class="fnanchor">[37]</a>, men Armud og Knokkeldom +til <em>alle</em> Hjørner, saa er a vis paa, te vi er færdig med den +"Swigersøn".</p> + +<p>Det maa <em>De</em> ogsaa kunn faa Visti te aa indsi. Og saa +er det halv wunden.</p> + +<p>Troed a ett, te det vild gaa, som a sejer, saa war a +rend mi Vej for laang Tid sin!</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(ind fra Kjøkkenet, hilser paa Severin).</p> + +<p>Nu kan a wal godt be de fremmed herind? Æ Mad +vinter.</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Ja, æ Burd er i Stand!</p> + +<p class="stage">(Gjæsterne begynder at komme ind i Spisestuen. <em class="g">Severin Jensen</em> +vil trænge ind i Dagligstuen og hente et eller andet, men render +i Døren paa den stort smilende <em class="g">Esper Vøvtrup</em>.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_50" id="Side_50" title="[S. 50]"></a></p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ih hov, ih hov! Tho her kund æ misæl snaar ha gavn +wos tow, som det gik Mads Fæg med æ Præjst. <em>Han</em> haaj +sejjen i æ Kror, men æ Præjst stod paa æ Stuel. Men i +det samm god Lav som æ Præjst vild ud aa e Kjerk, kommer +jo Mads, forstaar I, og vil ind. Mads klaged jo øwer, +te han war kommen for silde.</p> + +<p>"Ja, ja Mads," saa æ Præjst, "gid vi en anden Gang +som nu her maa mødes i de evige Boliger!" "Ja, da war +æ sand," swored Mads, "søen te wor Faa'r maatt gaa ud, +nær a gik ind!"</p> + +<p class="stage">(Præstens og »Hellig Mads'« fortørnede Ansigter, Ræbers og Nørholms +Skogren.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Naa læd wos nu kom te æ Burd og faa nøj te æ Fød; +sæt jer nu om, som I er Venner te.</p> + +<p class="stage">(Man gaar til Bords.)</p> + +<p class="ch">Proprietær Nørholm</p> + +<p class="stage">(til den agrariske, men indskrænkede Pastor Gnatt).</p> + +<p>... Ja jeg har nu den Opfattelse, at Lødekøer skal +behandles som raadne Æg.</p> + +<p class="ch">Gnatt.</p> + +<p>Som hvad? Hvorledes mener De, Hr. Proprietær?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Som Præster med Juleoffer: Lidt men godt!</p> + +<p class="stage">(Ræber er revnefærdig af Latter.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Naa vil I nu forsyn jer enhwer især! <span class="stage">(Til Severin Jensen)</span>: +A war endda kyw aa, te Dje Faa'r ett kund komm mej.</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Ja, men han er jo bedst tjent med at være hjemme, saa +længe han ikke er bedre.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_51" id="Side_51" title="[S. 51]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, aaeja, nær en ett haar si Hjelbred — saa er et +sgu snavs.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Saa er <em>De</em> maaskisæ wor Degns Søn?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Hwad fejler da Dje Faa'r?</p> + +<p class="ch">Severin.</p> + +<p>Aa, hans Øjne er ikke de allerbedste.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Hans Øwn! Ih si! Haar han faat sølle Øwn! — Da +ka de misæl ett vær ringer end min; for mi Yw'syn den +haar wot sølle i manne Or.</p> + +<p>Nej si, nej si! Saa De er en Søn af wor Degn, heller +<em>Jensen</em> skuld a wal sej; for han ka godt tekomm hans Titel, +for vi haar aalle hat Maag te Degn i wor Daw, hwad +enten vi to ham ved Søgn eller Høtti<a name="FNanker_38" id="FNanker_38" href="#Fodnote_38" title="Højtid" class="fnanchor">[38]</a>.</p> + +<p>Han war gued baade ved Ungdomsfornywels og Ligbegjengels, +og han kund løs en Grawskrøwt op, saa der ett +war en tar Yw<span class="corr" title="var: ?">!</span></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Hør, Esper, du glemmer aa skink dæ en Dram.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Tak! — Skal a skink jen te dæ osse, Mads?</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(strengt).</p> + +<p>Nej! a bruger ett <em>den</em> Slaw.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Nej, det er sand, tho du hører jo te de helle. Men<a class="pagenum" name="Side_52" id="Side_52" title="[S. 52]"></a> +hwor kan du snaar arbejde i Herrens Vingaard og saa forajt +dens Produkter?</p> + +<p class="ch">Pastor Gnatt</p> + +<p class="stage">(sender Esper et strengt Blik).</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, Hr. Pastor, a sejer sgu, hwad a haar Lyst te aa +sej, og sin tier a still.</p> + +<p>Men <em>De</em>, Slagter Ræber, De er sgu da'tt for helle te +aa ta en Dram.</p> + +<p class="ch">Ræber.</p> + +<p>Nej, jeg er jo, om jeg saa maa sige, lidt mere kjødelig +anlagt. Ha, ha, ha! <span class="stage">(Til Ka Rævsgaard).</span> En udmærket +Mørbrad, Frue! Udmærket, saftig Mørbrad!</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, den haar a saamænd faa't hos Olsen.</p> + +<p class="ch">Ræber.</p> + +<p>Olsen holder usædvanlig gode Varer, det siger jeg ikke, +fordi han er min Svigersøn, men ...</p> + +<p class="ch">Moster Malén.</p> + +<p>Ja, a sejer nu iløwle, te Sørensens Kjød er det bejst +atter æ Priser.</p> + +<p class="ch">Faster Jehan</p> + +<p class="stage">(yderst langsom).</p> + +<p>A vild osse snaar tykk — nær det maatt høres — te +Sørensens Kjød er, hwad a — uden Fortræderlehied for +den jen heller den naaen — vild kald lissom en <em>bette</em> Krumm +bejer end Olsens.</p> + +<p class="stage">(Snakken gaar ved denne Del af Bordet videre om Kjødet.)</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, Pastor Gnatt, er De ett saa gued aa læ æ Soes +gaa ...</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_53" id="Side_53" title="[S. 53]"></a></p> + +<p class="ch">Gnatt</p> + +<p class="stage">(i agrarisk Disput med Nørholm).</p> + +<p>... Jamen det er jo dog Vorherre som skal gi' Væxten!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja det er sgu meget rigtigt. Men derfor skader det dog +ikke at gjøde lidt paa Stubjorden.</p> + +<p class="ch">Gnatt.</p> + +<p>Der er et Spørgsmaal, Hr. Proprietær, der brænder +mig paa Tungen: Det hænder jo at ens Køer skal kælve?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, det vil jeg sgu da haabe for Dem, Hr. Pastor.</p> + +<p class="ch">Gnatt.</p> + +<p>Og saa kan de pludselig staa og magres og nægte at +ta' Føde til sig. Hvad gjør De ved Deres Køer, Hr. Nørholm, +naar de skal kælve?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, jeg plejer at gi' dem en Flaske Bramalivselixir, +indtil det værste er overstaaet.</p> + +<p class="ch">Gnatt.</p> + +<p>Naa, er det godt?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ganske fortrinligt, Hr. Pastor, men Satan saa dyrt!</p> + +<p class="stage">(Til <em class="g">Ræber</em>, der under hele Samtalen har vredet sig i en forborgen +Latter.)</p> + +<p>Han tror det, den Onde gale mig!</p> + +<p class="ch">Gnatt.</p> + +<p>Men man faar formodentlig lidt Afslag, naar man tager +større Partier ad Gangen, ikke sandt, Hr. Proprietær?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Jo—o, der er næppe Tvivl om, at der vil blive indrømmet<a class="pagenum" name="Side_54" id="Side_54" title="[S. 54]"></a> +Pastoren en rimelig Rabat, — især hvis De bemærker, +at det er til Køerne!</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup</p> + +<p class="stage">(til Wolle Rævsgaard).</p> + +<p>Sej mæ, Nôbo, er æ sand, te du er bløwen Formand +for æ Andelsmejeri?</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(der har vendt sig fra Præsten, hvem Mads nu ta'r sig af, nikker +bekræftende).</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Jow, nær en haar saa gued Fortaalere som Nørholm, æ +Præjst og mi Swiger ... hm! og Mads dér, saa kan en jo +sajtens blyw valgt.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Beskedenhed klæder en Yngling, men er ikke nødvendig +for Dem, Hr. Rævsgaard. Naar vi har gjort <em>Dem</em> til +Formand, saa er baade Æren og Fordelen udelukkende paa +vor Side.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Maa a takk Dem, for <em>de</em> Urd, Proprietær Nørholm.</p> + +<p>Men De laa da sikkert ogsaa Mærk te, te der war en +Del Mudstand.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, der var naturligvis den samme Modstand, som altid +tropper op mod dem, der <em>har</em> noget, fra den Side, hvor +man intet har. Det er da sandelig ikke værd at undres over.</p> + +<p>Forhen talte Husmændene vore Kornstakke, nu tæller +de vore Køer; i begge Tilfælde finder de, at <em>vi</em> fik for +meget, og <em>de</em> fik for lidt. Eller jeg kan sige det paa en anden +Maade: I gamle Dage sad Misundelsen i Kornskjæppen, +nu sidder den i Mælkespanden.</p> + +<p>Jeg ved ikke, om det er af den Grund, at Husmandens +Mælk som oftest kommer sur til Mejeriet. <span class="stage">(De andre ler.)</span> +Men vist er det, at hvis Ole Husmand har om blot een +eneste sidmavet Ko — som han tilmed græsser paa mine +Vejskrænter — saa forlanger han, at den ved Valgbordet<a class="pagenum" name="Side_55" id="Side_55" title="[S. 55]"></a> +skal kunne brøle lige saa højt som mine hundrede Køer og +fire fortrinlige Præmietyre, men ikke sandt? — det er et +ganske absurd Forlangende!</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, men haar a forstavn æ ret, saa er æ jo endele ett æ +Kyer, der stemmer, men —</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Men Køernes Repræsentant, meget rigtigt! Men det +kommer jo dog ganske ud paa eet.</p> + +<p>Under alle Omstændigheder har De, Hr. Rævsgaard, +ingensomhelst Grund til at ta' Dem Husmændenes Opposition +til Hjærte. Vi Bedrestillede kan nu engang ikke +gjøre alle tilpas, mindst Husmændene; disse Folk er <em>født</em> +misfornøjede med Verdensordenen; det er deres Natur at +være det — — — og kanske deres Ret!</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Sej mæ, Wolle, den Formandsstilling — smider den +nøj af sæ?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej, ett andt end Æren.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, det skal jo vær jen af de "fejreste Træer i Sko-ven"; +men a kan nu nok saa godt lid <em>dem</em>, der ogsaa kan plukkes +et Par Ævler aa, og a haar ett opdaved, te <em>di</em> Smag er forskjellig +fra min, hwad <em>det</em> angaar.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, da kan der ett skummes møj Fjedt af den Kaal.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Aa, du hætter sgu nok paa, — om a kjender dæ ret — +hwordan <em>den</em> Kow ska malkes, forre<a name="FNanker_39" id="FNanker_39" href="#Fodnote_39" title="for at" class="fnanchor">[39]</a> den ett skal spark +i æ Stripp<a name="FNanker_40" id="FNanker_40" href="#Fodnote_40" title="Spanden" class="fnanchor">[40]</a>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_56" id="Side_56" title="[S. 56]"></a></p> + +<p>Men atter hwad a her hører, saa tykkes a jo, te der +paa Maader fattes jen her ved æ Burd.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Hwem skuld det vær?</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Tho a tint paa æ Mejerist.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Trine</em>, som under hele Samtalen har siddet i stor Uro, springer +nu op og gjør sig et Ærinde ud i Kjøkkenet.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Skuld a ett kund ta imud en Par fremmed uden æ Mejerist.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Aaejow; sær wal, sær wal! Men du staar som Formand +for æ Mejeri og ... Ja, a ved jo ett, hwormøj en +tær sej ... Ih, hwor bløw Trine aa? <span class="stage">(Drejer sig om mod Kjøkkendøren. +Det øvrige Selskab er nu begyndt at lytte.)</span> Læd nu ogsaa +vær, te han haaj fortjent en Snyd af dæ, fordet han anbefaled +æ Husmænd dje Kandidat — tho det kund han jo +godt ha spaar — saa vil a nu ha Lov til aa sej som <em>mi</em> +Mjenning, te vi skal si wos godt for, om vi skal find en +Mejerist, der er mir estimired — saa maa vi komm baade +til smaa og stur. Og det er iløwle nøj ward aa ha en Mennesk, +en tær stul o, paa søen en Plads.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, den Knæjt kan a nu ett lid, saa kan I for <em>mæ</em> ha +<em>hwad</em> Mjenning, I vil.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Nej, du kan ett glemm, te han haar gavn i di Nøds<a name="FNanker_41" id="FNanker_41" href="#Fodnote_41" title="Kostald" class="fnanchor">[41]</a> og +moged og endda vover aa sætt hans Nies op atter di Dætter. +Men en maa opløw saa manne underle Ting i wor +Tider, saa det er wal endda jen af dem mindst.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_57" id="Side_57" title="[S. 57]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Vild <em>du</em> kanskisæ gi di jennest Dætter — om du haaj +nue — te en Husmandsung?</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, saagu vild a wal saa, nær det helsen war en ordenlig +Mennesk.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, nu kan du jo sajt sej æ, da du ingen haar. — Men +helsen holder a ett af dem, der søen — burer sæ op. Der +hænger saa møj ved dem af baade det jet og det andt. — +Det er ett, som nær en er føj<a name="FNanker_42" id="FNanker_42" href="#Fodnote_42" title="født" class="fnanchor">[42]</a> med æ; det gir iløwle en +hiel anden Bevidsthied.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Py! Hwem Fanden er <em>nu</em> føj med nøj. Sejjer de ett +ved dje Gaard ind ad en End saa arm som Krag'er, i +Baagstaând med Skatter og Afgywter, ihwor de sir, og +Gjeld og Forhæftels te op øwer æ Ører. Hwor manne +gaar der wal ett baagud aa æ, der fæk æ Gaard kwit og fri. +I Daa er æ mæ, i Maaen er æ dæ!</p> + +<p>Saa sir a laant heller en ung Fyr, der haar swungen +sæ op og er bløwen te nøj, om ogsaa han saa — som ham +Taalen her er om — er føj ved en Ud'sid.</p> + +<p class="stage">(Trine er nu atter kommen ind.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja der maa enhwer wal ha <em>si</em> Mjenning.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja aaeja, aaeja! Nu haar a saa dæ <em>min</em><span class="corr" title="tilføjet: .">.</span> <span class="stage">(I det samme +kommer <em class="g">Visti</em> ind fra Dagligstuen; da han passerer gjennem Døren +udbryder Esper Vøvtrup)</span>: Der er fandenmæ lig æ Kaa'l, vi +snakker om. Læd ham nu swor for sæ sjel!</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Trine</em> gjør Mine til at springe op, men Faderen lægger en tung +Haand paa hendes Skulder.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, Visti, du kjender wal det gammel Urd, te den der<a class="pagenum" name="Side_58" id="Side_58" title="[S. 58]"></a> +kommer sjelbøjn skal sej paa æ Dartrin. Æ Burd her er +for Gjæsterne, men skuld du vær trængend for en Bej, +saa tinker a ett, te det vil blyw dæ næjtet ud i æ Kykken. +Det vist sæ jo osse ved mi Valg, te du er kommen te aa +hold møj af "de smaa i Samfundet", og dem vil du laant +snaarer træff hesud end herind!</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(ser raadvild fra den ene til den anden; standser tilsidst ved Trine).</p> + +<p>Hwad er det her!</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(fremstøder):</p> + +<p>Jamen, Faa'r, det er <em>mæ</em> der haar indbøjn Visti.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, her i æ Gaard plejer æ nu aa gaa, som a vil!</p> + +<p class="stage">(peger bydende mod Døren).</p> + +<p class="ch">Visti</p> + +<p class="stage">(i vildt Oprør).</p> + +<p>A skal <em>wal</em> gaa, Wolle! Og heller ska a mir sætt mi +Fedder paa Hegnsgaard, far a hentes med Hejst og Vogn.</p> + +<p class="stage">(Ud; Trine vil efter, men Wolle griber hende haardt om Armen.)</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_59" id="Side_59" title="[S. 59]"></a></p> + + + + +<h3><a name="I_FJERDE_AKT" id="I_FJERDE_AKT"></a>FJERDE AKT.</h3> + + +<p class="stage">ET AAR SENERE.</p> + +<p class="stage">Samme Stue paa Hegnsgaard som i forrige Akt.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Ka Rævsgaard</em> sidder og vinder Garn af en alenhøj Vinde; +<em class="g">Wolle Rævsgaard</em> sidder i Sofaen og læser »Dagens Nyheder«.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>A tykkes, Wolle, du gaar saa mudfalden omkring i æ +Daw; er der nøj i æ Vej med dæ?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej, hwad skuld der wal vær i æ Vej? A er lidt skidt +tepas i Daa, det er det hiele.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Haar wor Folk begynd aa legg Kartofler?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, a tror nok, de er gavn i Lav med æ.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Er æ i den vejstes Skywt<a name="FNanker_43" id="FNanker_43" href="#Fodnote_43" title="venstre Skifte" class="fnanchor">[43]</a> i Or?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Det hower a saagu ett saa nyw.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Nu sorger du da nok for, te det ett gaar som i Fywr, +da de gik hen og <em>sprej</em> æ Maag istej for aa <em>legg</em> æ ved æ<a class="pagenum" name="Side_60" id="Side_60" title="[S. 60]"></a> +Kartofler. Du hower nok, hwad for nøj elendig Gras en +fæk ud aa æ, for det det ett bløw sit <em>te</em> i Tid.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Det maa æ Forkaa'l jo pas.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Jow, a kjender dje Passen, nær de ett blywer sit atter. +<span class="stage">(Kort Pavse.)</span> Hworden kund æ vær, du ett war paa æ Mejeri +i Guer? A tykkes aaltid, det er den Daa i æ Maaned, da +I plejer aa ha jer Udbetaling?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(meget forvirret).</p> + +<p>Hm! — Sand nok — — men der war kommen — — +der war nøj, der gjord, te det bløw udsaat te Frejdæ. <span class="stage">(Det +banker.)</span> Kom ind!</p> + +<p class="stage">(Proprietær <em class="g">Nørholm</em> træder forsigtig frem.)</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Godda'! Ja, undskyld — —</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(vinker <em class="g">Ka Rævsgaard</em> bort).</p> + +<p>Værsegued aa ta Plads!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Tak! Naa, De lægger Kartofler.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>De har godt Vejr til det.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, det kan en ett klav paa.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_61" id="Side_61" title="[S. 61]"></a></p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Naa, men det var just ikke det, jeg kom for.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej, det kund a wal tink.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>De ved maaske allerede mit Ærinde?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej, hwor skuld a ved det fræ?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Jamen, naar jeg nu siger, at jeg kommer fra Mejeriet, +saa kan De ikke mere nære nogen Tvivl om, hvorfor jeg +har søgt Dem.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(mere og mere forvirret).</p> + +<p>Fræ æ Mejeri?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Sig mig, Hr. Rævsgaard, hvorfor er der ikke sket nogen +Udbetaling den 3dje i denne Maaned, som Skik og +Brug nu har været i hele det Aar, vi har haft Dem til Formand?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A indrømmer, te det er en Fejler, men tho det er en +travelt Tid, og a haar derfor ett hat Staând te aa hent æ +Peng hjem.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Nu taler De Usandhed; Tiden har ikke hindret Dem. +De var jo nemlig i Kjøbstaden i Forgaars. Baade Mejeristen +og andre har set Dem der, og De vendte først hjem +henad 2 om Natten.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(opfarende).</p> + +<p>Naa, er en søen omgi'n af Spioner, te en ett kan forlaad<a class="pagenum" name="Side_62" id="Side_62" title="[S. 62]"></a> +si Hjem, uden te der blywer bjedt Mærk i det. Skal a maaskisæ +staa nue te Regnskab for, hwad a bruger mi Tid te?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, tag nu ikke saadan paa Veje, Rævsgaard. Her er +slet ikke Tale om noget Spioneri, her drøfter vi blot, hvorvidt +De taler Sandhed eller ikke; og jeg konstaterer da +endnu en Gang, at De har været i Kjøbstaden. Nu er +Spørgsmaalet: Hævede De samtidig i Banken Mejeriets +4000 Kr.: i bekræftende Fald: hvorfor har De da ikke udbetalt +dem til Andelshaverne allerede i Gaar?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A haar ett hævet en Ør. A war kommen for silde af +Stej, saa æ Bank haaj lot, da a kam te æ Dar. I en Stilling +som min, hwor en ingen Løn faar for si Arbe, kan en ett +aaltid staa paa Pind; men i Maaen den Daa skal a med +Fornywels hent æ Peng, saa enhwer kan faa sin.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Hør Hr. Rævsgaard, lad mig nu tale til Dem som en +Ven; jeg er ikke kommen herhen for at holde Forhør over +Dem, men for at raade Dem for Deres Bedste. Alt det, De +der siger om Tid og Lukning osv., tror jeg ikke et Ord af. +Værten i "Hanen", hvor De sad og spilled Kort til ud paa +Natten, har fortalt, at han tre Gange i Løbet af Aftenen +har maattet rende i Byen for at bytte store Pengesedler for +Dem; der er da for mig ingen Tvivl om, at De virkelig har +hævet Summen. Men nu spørger jeg Dem: Har De destilleret +alle Pengene? Svar mig ærligt og uden Omsvøb; for +det er en højst alvorlig Sag for Dem.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(tier bomstille).</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Altsaa: De har virkelig bortspillet hele Summen, alle +de 4000 Kr.?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_63" id="Side_63" title="[S. 63]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(sagte).</p> + +<p>Ja!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Og til hvem?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ræber tog de flest. Maagen te Uheld haar a aalle hat. +A saa tit med hiel gued Kwot; men hjælper det nøj, nær +der er Wonheld for jens Dar? A taft og taft og det den +hiele Næt, først mi egn Peng saa æ Mejeris. Der gik Tôg +for mi Øwn, a vidst knap a mæ sjel aa sej. Da a kjor ud +aa æ Bøj, war æ mi Ajt aa kaast mæ i æ Aa, og nær a ett +gjord æ, war æ aaljenne for det, a ett haaj Villi nok te aa +ryw æ Hejst i Staa, imen a sprang aa æ Vogn. Hwordan +a kam hjem, er mæ endnu en Gaad. Det war jen Ravmørk +øwer det hiele, og a laa æ Hejst dje Temm nied i æ Vogn +og lod dem fuldstændig skjøtt dem sjel i den Hoef, te a +skuld vælt og brækk æ Hals. A tint æ hiele Vej saa læng +a kjor: Nu er du en Kjeltring for Gud og Mennesker; nu +blywer du saat og kommer i æ Towthus, og <em>det</em> er æ jo +ogsaa, De er kommen for aa sej mæ?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Nej vist ikke nej, Hr. Rævsgaard! Jeg vilde kun gjøre +Dem opmærksom paa Faren. Men De har dog sagtens Venner, +der baade vil og kan hjælpe Dem? Det gjælder kun +om, at her handles hurtigt, før Sagen kommer ud imellem +Folk.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja hwem tror De, der vil hjælp mæ.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, jeg tænkte om f. Ex. ikke Ræber — —</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ræber!?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, han har jo dog faaet de fleste af Pengene baade +denne Gang og tidligere.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_64" id="Side_64" title="[S. 64]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Den fjedted Stod'er! Haar De nowtid hør, te han haar +hjulpen nue uden aa æ Dyn og i æ Halm?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Naa, saa er der jo Mads, Svigersønnen.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, ham haar a ogsaa gued nok tint ved som den jennest, +der kund vær Taal om.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Jeg tror sikkert, det var <em>hans</em> Vogn, der holdt heromme +ved Møllen med et Læs Grutning; De skulde lade +en af Deres Folk løbe derom og se efter, om han ikke selv +var der.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(gaar til Kjøkkendøren og kalder):</p> + +<p>Fip!</p> + +<p class="ch">Bitte Fip</p> + +<p class="stage">(ind).</p> + +<p>A tytt, du raaft ad mæ. Haar du nøj, du vil mæ?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, løb lig om te æ Møll og si atter, om ett Mads skuld +vær der; og hwis han er der, saa bed ham om aa komm +te æ Dar i en Snaarhied.</p> + +<p class="ch">Bitte Fip.</p> + +<p>Aa, du haar aaltid nok aa jav jen atter! Nu skuld a hat +æ Unnen færdig.</p> + +<p class="stage">(Fip ud.)</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja Mads det er en Mand, der er over sine Sager.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, der er ingen small Stejer.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_65" id="Side_65" title="[S. 65]"></a></p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Blot han nu ikke stiller sig paa Bagbenene, for det er +en Karl, der ved, hvad Penge er værd.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, slaar <em>han</em> æ Haând af mæ, saa haar a ett andt aa +grif te end aa hæng mæ sjel.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, Snak, Rævsgaard. Der kan findes Udveje, ingen +har tænkt paa. Hovedsagen er som sagt, at der handles +gesvindt.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(ind, klædt som Vognkusk, med Bødeklude og Sækkelærredsforklæde).</p> + +<p>Goddaw i Herrens Navn, og Gud bewor wor Indgaang +og wor Udgaang!</p> + +<p>Vil du snakk med mæ, Wolle?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, Mads; du maa ett find æ underle, men a er da kommen +i en sær faale Forlejenhied; derfor war æ, at vild gjør +mæ saa fri aa spørg, om du ett for gammel Venskabs Skyld +og i Jesu Christi Navn vild læ mæ en Haând lig nue faa +Daw?</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Er æ Peng, der er Taal om?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, aaeja; a er kommen i Baagstaând; men du <em>skal</em> ett +kom te aa fortryd æ, om du hjælper mæ terett.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Ja manne Tak, det er saa møj godt det. Men en Swigersøn +— han skuld jo da snaarere ha Peng end ud med Peng, +nær Ret skuld vær; søen haar a da aaltid forstavn æ.</p> + +<p>Hvor stur er saa di Betryk?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_66" id="Side_66" title="[S. 66]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja si, a wanter jo lig jenle 4000.</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Fir Tusind! Ih, kjere himmelske Fader; hwor skuld a +faa <em>dem</em> fræ! Og hwad vil du gjør med aall de Peng. Fir +Tusind! A tror, æ Mand primer!</p> + +<p>Haaj æ endda wot — for a vil sej — fir Hunder, det +haaj en wal kommen øwer. Men det her! — — Nej, nej, +nej! Snak aalle te <em>mæ</em> om <em>det</em>!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, men bette kjære Mads, saa gaar a tegrund!</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Hwad gjør du?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A gaar i æ Towthus. — Det er æ Mejeri ...!</p> + +<p class="ch">Mads.</p> + +<p>Haar du tavn aa æ Kass?!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(forfærdet).</p> + +<p>Jamen saa er du jo rungenired! Og det er dæ, der haar +lowed mæ di Gaard kwit og fri, hwad Daa a vild ha en, +nær a vild ta di Dætter! — A haar nok hør fræ anden +Sid, te hwad <em>du</em> saa, det skuld en putt i si Udelomm; men +a troed endda ett, te du war saa laant nied paa æ Brink med +di Sager. Men søen gaar æ enhwer, der ett ta Frelseren +med sæ i si Gjerninger. A tytt nok, te Worherre og Frelser +hwisked mæ i Øret, te den Forlowels war ett atter +<em>hans</em> Villi. A troed læng, te du ajted at træde den trange +Sti til Omvendelse, men atter hwad du nu fortæ'ler, saa +sir a, te det er paatid, en kommer hérfræ, for det er ikke<a class="pagenum" name="Side_67" id="Side_67" title="[S. 67]"></a> +Guds Aând, men Belials Aând, der regenirer her i æ +Gaard.</p> + +<p>A rister Støvet af mine Føder.</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(der har løbet urolig frem og tilbage under denne Samtale).</p> + +<p>Ryst saa med det samme Halmen af Deres Træsko og +Skidtet af Deres Klæder, men opsæt det, til De kommer +udenfor; der kunde ellers let blive altfor snavset herinde.</p> + +<p class="ch">Mads</p> + +<p class="stage">(mod Nørholm).</p> + +<p>A gaar, for I skulle ikke dwæle i de ugudeliges Forgaarde +eller i de uomvendtes Pawlowner, siger den Herre +Zebaoth. <span class="stage">(Til Wolle Rævsgaard.)</span> Vil du hels di Dætter og sej, +te mi Samvittighed forbyder mæ at ægte en Pige, hwis +Fader aabenlyst nedtræder Guds rene og hellige Bud.</p> + +<p>Og bed saa din Frelser om, te han snaarest maa hjælp +dæ ud af den Badulje!</p> + +<p class="stage">(Gaar.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nu er a levired! — Mæ arme Mennesk!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, det er i Nøden, man prøver Vennerne.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Det haaj a aalle troed om Mads.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ikke det! Da har jeg saagu aldrig troet andet. Et Menneske, +der i den Grad rutter med gudelige Floskler, ham +tror jeg ikke over et Dørtrin.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Fip</em> kommer ind.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Hwad skal <em>du</em>, Fip?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_68" id="Side_68" title="[S. 68]"></a></p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Aa, det er den sølle jen, ham Per Søwren, der staar +herud og hejster for at faa dæ i Taal. Han sejer, han haar +Boj te dæ.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ih, læd ham da komm ind.</p> + +<p class="stage">(Fip aabner for ham.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren</p> + +<p class="stage">(ængstelig frem, da han ser Nørholm).</p> + +<p>Bav, bav! Er der saa stur fremmed! Ja a ajter saamænd +ett nø Uskikkelehid. <em>A</em> haar Ærind.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Hwad er da <em>di</em> Ærind, Pejr?</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Jow, hør ikkuns nu. A war kommen herøwer te æ +Mejerist, mi Søstersøn I ved — aa, hwor haar <em>han</em> gued +Daw, den Kaa'l! — Nu, saa sejer han te mæ: Morbror, +sejer han — for han kalder mæ aaltid Morbror, og han +forajter ett den fatte, for det han sjel er kravlt i æ Vejr +— kan du ett rend øwer te Hegnsgaard med en Brew for +mæ, sejer han. Jow, sejer a, det faar a wal, nær du vil +swor mæ te æ Fjol saa læng, og du vil lov mæ, te æ Mand +ett hiel rywer æ Hued af mæ. <span class="stage">(Søger i Frakkelommen efter Brevet.)</span> +For du hower jo nok sidst, Wolle, da war du ildworre<a name="FNanker_44" id="FNanker_44" href="#Fodnote_44" title="galsindet" class="fnanchor">[44]</a>, +og da gav du sgu mi Fjol en slem Singeldus; a haaj nær +aalle faat en kaldt te Lyd mir. I Daa sier <em>du</em> jo næjsten +ud, som war æ <em>dæ</em>, der haaj faat di Fjol slavn i Stykker!</p> + +<p class="stage">(Wolle ta'r mod Brevet og rækker til Gjengjæld Per Søwren en +Krone.)</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>A haar faat mi Betaling.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_69" id="Side_69" title="[S. 69]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Det ka vær det samm, Pejr, ta du kuns, hwad a byder +dæ.</p> + +<p class="ch">Per Søwren.</p> + +<p>Ja men, Jøsses, en hiel Krown, en hiel Krown! Haar +du nu ogsaa Raad te æ, Wolle.</p> + +<p class="stage">(Mumler videre, mens han gaar mod Døren.)</p> + +<p>Jøsses, en hiel Krown!</p> + +<p class="ch">Wolle</p> + +<p class="stage">(læser).</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Var det fra Visti Andersen?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Naa, hvad skriver han?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, nu er hunderogølle ud. Mi Daw er tal.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, Snak! — Hvad siger da Brevet?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, der staar, te æ Mejeri er øwerrend af Folk, der vil +ha dje Maanedspeng. Især skal æ Husmænd vær rejn +iband. Det war jo ogsaa dem, der arbed imud mi Valg.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Javel; paa den anden Side er det jo ogsaa dem, der +trænger haardest til Skillingerne.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Han skrywer, te der war en Flok der lig nu, som saa,<a class="pagenum" name="Side_70" id="Side_70" title="[S. 70]"></a> +te de vild komm ijen imaatidle, og war der da ett Peng te +dem, saa vild æ blyw meld te æ Øwrighied.</p> + +<p><em>Er</em> der saa anner Udvej for mæ end aa gjør en Ulykk +paa mæ sjel?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Lad nu den taabelige Snak fare! Hvad vilde De opnaa +derved andet end at ligge som en Bedrager i Deres Grav +med et ruineret Hjem og en skammet Familie ovenpaa +Dem.</p> + +<p>Nej, som jeg siger, der er maaske <em>endnu</em> en Redning, +een eneste.</p> + +<p>Jeg tænker paa Mejeristen.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Paa Visti!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ved De da ett, paa hwad Fued vi staar med hinaân?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Jeg ved — fordi jeg saa det — hvilken Behandling De +gav ham i Fjor i denne Stue. Jeg sa' dengang ikke noget +til det, fordi det ikke er min Vane at blande mig mer end +nødvendigt i andres Sager. Men jeg husker, at jeg var +meget pinligt berørt deraf, fordi det gik ud over en dygtig +Karl, der umuligt kunde ha' generet ved Deres Bord.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, det kan jo vær, a gik forvidt i mi Hidsighied. Baagatter +er en aaltid klog.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, De gik <em>altfor</em> vidt, Hr. Rævsgaard. Det kan være +galt nok at saare en Mand, der er udgaaet fra de bedrestillede; +men det er ti Fold værre at krænke et Smaamandsbarn; +de glemmer det aldrig. De er anderledes ømtaalelige, +hudløse, æresprikne end vi andre. Fordi de har mindre +at værge om, værner de det til Gjengjæld med langt<a class="pagenum" name="Side_71" id="Side_71" title="[S. 71]"></a> +stærkere Energi; deres Forfængelighed, deres Æresbegreb +— naar de duer noget! — gaar langt dybere i dem end i +os. Det er som en indgroet Negl, der smerter ved det +mindste Tryk. — Jeg siger Dem derfor, at gaar den Plan +itu, som jeg nu skal tillade mig at fremsætte for Dem, saa +er det ene og alene Deres fordømmelige Optræden ved +denne Lejlighed, der bærer Skylden for det.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Jamen hwordan kan De nu egentlig tro, te Visti kan udrett +nøj i den her Sag?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Visti bærer i dette Øjeblik Deres Skæbne i sin Haand. +— Han har holdt af Deres Datter gjennem mange Aar, +men De har kjæmpet mod dette Forhold som en rasende +i Haab om at rejse Deres Gaards sunkne Aktier ved Hellig-Madses +Arvesølv. Nu er <em>den</em> Forhaabning gaaet rabundus. +Siden den hellige Skabilken gik ud af denne Dør, er +Deres Datter fri. Nu kommer det kun an paa, om Vistis +Godhed for hende er stærkere end hans Had til Dem. +Er den det, da er <em>De</em> reddet.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja men, de 4000 inden i Maân! Hwor skal <em>de</em> komm +fræ?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Som Formand for Egnens Sparekasse er jeg vidende +om, at Mejeristen har en Sparekassebog paa 2000 Kr.; +desuden er han saa vel estimeret, at <em>han</em> inden Aften med +Lethed vil kunne rejse Resten af Pengene, hvad De paa +Sagens nuværende Standpunkt ikke kan.</p> + +<p>Det er derfor mit Raad, at De hurtigst muligt skal lade +spænde for og lade Deres Karl kjøre over og hente ham.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(grundende).</p> + +<p>I Guds Navn da! <span class="stage">(Aabner Vinduet til Gaarden og raaber)</span>: +Anders! <span class="stage">(<em class="g">Stemme</em> udenfor.)</span> Ja!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_72" id="Side_72" title="[S. 72]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Kom ind lidt! <span class="stage">(Anders ind.)</span> Hør, ta de tow brown og kjør +øwer te æ Mejeri og hels Visti — fræ <em>mæ</em> —, du helser +fræ <em>mæ</em> — og sejer, te han maa <em>endele</em> ta med dæ. A +haar nø møj vigtig aa snakk med ham om. Hører Du?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, a haar hør æ.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Men pas paa den treaars; hun er nøj rej for æ Stjat. +Og læd æ saa gaa i en Snaarhid.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, a skal saagu ett dryw æ Vej ind.</p> + +<p class="stage">(Gaar.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(til Døren og raaber):</p> + +<p>Men ta ett æ Arbejdsfjervogn; ta den, vi fik lakired op, +og leg de nøj Hynder paa! <span class="stage">(Lukker atter Døren. Til Nørholm, +mens han dog stadig holder Øje med Karlen ude i Gaarden.)</span> +Hvad om han nu er tavn ud!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Nej, ved den her Tid er han sikkert hjemme.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(aabner atter Vinduet og raaber ud til Anders):</p> + +<p>Tag ett <em>de</em> Sel'er! Du ved jo, hwor de anner er.</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(udenfor).</p> + +<p>Er de ett gued nok. En skuld sgu tro, a skuld hen aa +hent Kongen.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Gjør som a bed dæ! Og læ æ gaa fræ æ Haând!</p> + +<p class="stage">(Lukker Vinduet. Pavse. Lidt efter Piskeknald og Vognrummel.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_73" id="Side_73" title="[S. 73]"></a></p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nu kjor han. A vil ett ha nø Row øwer mæ, inden han +er her ijen.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Der er aldeles ingen Grund til at frygte for, at han ikke +skulde ta' med. Tilmed da De lader ham hente i Deres +bedste Kjøretøj. <span class="stage">(Efter en Pavse.)</span> Sig mig, Hr. Rævsgaard, +ved Deres Kone eller Datter noget om Sagen?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A tror ett, de haar faat Nysmaal om æ inu.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Saa sig dem ikke noget. Hvorfor skal de blandes i +det — om det kan undgaas.</p> + +<p class="stage">(Ny Pavse. Wolle Rævsgaard søger mod Døren.)</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(ser mistænksom efter ham).</p> + +<p>Hvor gaar De hen, Rævsgaard?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(forpint).</p> + +<p>Aa, a ved æ snaar ett. A er saa sær ved æ, te a vild +ønsk, te a kund <em>søkk</em> i æ Jurd og blyw der med det samm.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Mand Dem dog op, Rævsgaard. Der er jo Haab endnu!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, ja, ja! A gaar udenfor og sir atter æ Vogn.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Jaja. Men De tænker ikke paa dumme Streger?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej! — Aa, ja, ja, ja! <span class="stage">(ud).</span></p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_74" id="Side_74" title="[S. 74]"></a></p> + +<p class="stage">(Et Øjeblik senere.)</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ih, Goddaw, Hr. Nørholm! Naa, saa det stur Haardku'n +har søjt sammel i den her Hjørn aa æ Bøj; aaeja, +hwor <em>møj</em> er, vil <em>mir</em> te.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Saa er det formodentlig af den Grund, at <em>De</em> kommer.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, det kund sgu hjælp nøj, om a mødt mell æ Herremænd +med <em>mi</em> Fjerdingkar.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Naa, det er jo ikke Hartkornet, man lever af.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Nej, det er sgu skidt aa lav Brød aa. Det kan a si paa +mi Nôbo her. <em>Hans</em> Mark er, misæl, ved aa komm ind i +en sølle Behandling. Hworden Fanden er æ nu ogsaa, han +gaar og moger med æ. <em>Han</em> legger Kartofler, nær enaaen +er ved aa tænk paa aa ta'em op. Og saa søne Pilliker te +Hejst, han kyrer aa grasser<a name="FNanker_45" id="FNanker_45" href="#Fodnote_45" title="knokler" class="fnanchor">[45]</a> mej! A vild misæl skamm mæ +ved aa legg en Tæmm paa'em.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Nej, det er jo ikke som i fordums Dage paa Hegnsgaard; +da var der Race i Rævsgaards Besætning.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Nej! der er bløwen Adskjel. Haar De sit paa den Knapstrupper, +han fæk i sidst Wolborre Markend?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Nej.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>De haar ett laa Mærk te, hworden en løver paa æ Skanker.<a class="pagenum" name="Side_75" id="Side_75" title="[S. 75]"></a> +Det er mi Salighid aa si te, akkuraat som a vil sej, +te en slog Lyng med den jen Bien og graved Tørv med +den'aan.</p> + +<p class="stage">(Wolle Rævsgaard ind.)</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Naa, der haar en æ Mand! Saa er æ wal bejst en faar +si Lu aa.</p> + +<p class="stage">(Fjerner ironisk Huen.)</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(siger intet, men gaar tværs over Gulvet mod den anden Dør).</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Hør, Wolle, a war gavn her øwer, om ett du kund +laan mæ di Hejstryw, for min er misæl gavn i Bork<a name="FNanker_46" id="FNanker_46" href="#Fodnote_46" title="itu" class="fnanchor">[46]</a>.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Ta'en, ta'en — om Du kan find'en!</p> + +<p class="stage">(Ud.)</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Hwad Fanden gik der af <em>ham</em>, søen som <em>han</em> hænd med +æ Ører?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, der kan jo altid være <em>noget</em>, der trykker.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Er æ æ Kwot ijen?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Maaske.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, det gaar en Brøl'gaang med Wolle. <span class="stage">(En Vogn rumler +ind i Gaarden.)</span> I, tho det war jo æ Mejerist. Er han kommen<a class="pagenum" name="Side_76" id="Side_76" title="[S. 76]"></a> +ud aa kyr i Stads i Wolle Rævsgaards Vogn. Det er sgu +vis aalle passired ham far.</p> + +<p>Ja, den Kaa'l, ham skuld han sgu læ ta æ! Han haar +læng gavn og smisked atter æ Dætter, og han skuld sgu +læ æ Pig faa hinne Villi med den, hun kan lid; og saa læ +den naaen Sluri<a name="FNanker_47" id="FNanker_47" href="#Fodnote_47" title="Dosmer, slusket Mandfolk = Slunder" class="fnanchor">[47]</a> gaa; det vild a misæl gjør, om det var <em>mi</em> +Dætter. Mads kan vær gued nok, men det er da en sølle +Slunder<a name="FNanker_47b" id="FNanker_47b" href="#Fodnote_47" title="= Sluri" class="fnanchor">[47b]</a>; og saa den her øwerdrøwen Hellehid, det er da +nø lied nøj.</p> + +<p>Nej, ham der <span class="stage">(nikker ud i Gaarden)</span> han skuld sgu snaar +sætt Hegnsgaard i Matrikel!</p> + +<p>Naa, men a maa ud og find den her Himstrigims, for +a haar sgu tront<a name="FNanker_48" id="FNanker_48" href="#Fodnote_48" title="travlt" class="fnanchor">[48]</a>.</p> + +<p class="stage">(Ud.)</p> + +<p class="stage">(Wolle Rævsgaard og Visti kommer samtidigt ind fra forskjellige +Sider; de mødes midtvejs og hilser stivt paa hinanden som Parlamentærer +fra to fjendtlige Magter.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p><em>Du</em> vil snakk med <em>mæ</em>?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Jow, det vild a.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>A troed næjsten, vi tow haaj aasnakked for aall Daw.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, søen kan æ jo Woimellstaând føj sæ anderledes, end +en sjel haaj tint.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Er æ om Mejerisager?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja; vis er æ det.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>A kund tink æ. Det er ogsaa paa æ hyw Tid, om det +skal nytt nøj. Og <em>Snak</em> kan ett gjør æ ret læng.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_77" id="Side_77" title="[S. 77]"></a></p> + +<p>Sej mæ, hworden kan det vær, te du i Guer ett betald +æ Folk dje Peng?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>For a haaj'em ett.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Det vil sej, du haaj hat'em, men haaj gin 'em ud +atter di egn Beram.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(tier).</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Mon du rigtig haar tint ved, hwad det betyder ett aaljen +for dæ sjel, men ogsaa for mæ?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>For dæ? Hwor kan den Ting komm te aa rør <em>dæ</em>?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Naa, det tror du ett? Du haar ett skinked det en Tank, +te a kund komm te og staa i en twetydig Lys ved den Histori? +— Da kan a sej dæ, te der er mir end jen, der haar +mummelt om, te søne nøj ett godt kund gaa for sæ heller +uden <em>mi</em> Vidend og Villi. Og søne Beskyldninger vil a ett +ved aa aa sej. Den Guedhid, a haar mødt ved <em>dæ</em>, er ett +af den Slav, te a skuld gaa hen aa sætt mi Rygte øwerstyr +for aa dækk øwer <em>dæ</em>. Det war derfor paa Tid, te du saa +dæ om atter æ Peng; for det kan a sej dæ, te er de ett betald +inden i Maân — — ja, a behøwer jo ett aa sej mir; du +haar jo faat mi Brew?</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(træder nu hen til de to).</p> + +<p>Hør, mine gode Mænd, ad den Vej kommer De aldrig +til nogen Forstaaelse men gjør bare hinanden ondere og +bitrere.</p> + +<p>Tillad mig at gjøre et Forsøg paa at mægle Dem imellem. +Jeg ved, jeg allerede har Hr. Rævsgaards Billigelse +og haaber paa, Hr. Visti Andersen, at De ogsaa giver mig<a class="pagenum" name="Side_78" id="Side_78" title="[S. 78]"></a> +Deres, da det jo næppe er Deres Hensigt for enhver Pris +at bringe Deres gamle Husbond i Tugthuset, selv om De +muligvis kunde ha' adskilligt at bære Nag til ham for. — +Vel, Hr. Andersen?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Nej, a skal med Fornywels laan Ør te, hwad Proprietæren +kan ha aa sej i den Sag.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Godt! Maa jeg da begynde med at sige Dem, Hr. Andersen, +at der er sket noget her i Dag, som muligvis +kunde faa en afgjørende Betydning for hele Deres Stilling +til Sagen.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Hwad er da det?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Det er, at Mads Nielsen har hævet sin Forlovelse med +Frk. Rævsgaard.</p> + +<p class="stage">(Der gaar en Trækning af behagelig Overraskelse over Vistis Ansigt.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Naa—aa! Men a kan i Grunden ett si, hwad det kommer +den her Sag ved.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ikke det? De lader lidt tungnem i Dag, Hr. Visti Andersen; +det ligner Dem ikke. — Jeg maa da søge, om jeg +ikke kan trænge ind til Deres Forstaaelse ad anden Vej.</p> + +<p>De ved, Hr. Andersen, at jeg var til Stede den Dag +for nu snart et Aar siden, da Hr. Rævsgaard viste Dem +ud af sit Hus paa en Maade, som — det indrømmer jeg — +maatte krænke Dem lige til Hjærteroden. <span class="stage">(Visti bider sig +i Læben.)</span> At <em>jeg</em> misbilliged Udvisningen, kan vel i denne +Forbindelse være Dem nogenlunde ligegyldigt, men jeg +ved, at endogsaa Hr. Rævsgaard tit har ønsket det ugjort.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Jow, a gik for vidt.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_79" id="Side_79" title="[S. 79]"></a></p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, det siger du nu, da — —</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Tøv lidt, Hr. Andersen. Naar De nu hører af Hr. +Rævsgaards egen Mund, at han fortryder sin Optræden og +beder Dem om Tilgivelse — — —</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Det sidst haar a ett høt nøj te.</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(vender sig mod Wolle Rævsgaard).</p> + +<p>Jamen, det ved jeg, Hr. Rævsgaard gjør.</p> + +<p class="stage">(Wolle Rævsgaard tier.)</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, da kund æ vær lisse raar aa hør æ aa æ Mand sjel.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A sejer, som a saa far, te det er møj muligt, a gik +forvidt; og haaj æ wot i Daa, haaj a optrajn paa en naaen +Maad.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Det er jo dog Indrømmelse nok, Hr. Andersen. Lad +os endelig ikke hænge os i Ord!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja men a maa ha <em>fuld</em> Oprejsning. Her er ett nøj aa +slaa aa paa!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Er det dog ikke den største Oprejsning, Manden kan +yde Dem, at han fortryder sin Uret imod Dem; desuden tilbyder +han Dem sin Datter, Gaarden, Ejendommen, kort +sagt alt, hvad De dengang paa en saa haanende Maade joges +bort fra. Til Gjengjæld forlanger han kun, at De skal staa +ham bi, saa han kan slippe om ved denne kompromitterende +Sag uden Æresafkortelse. Og det kan De ved et Offer,<a class="pagenum" name="Side_80" id="Side_80" title="[S. 80]"></a> +som De maa bringe, om ikke for Hr. Rævsgaards saa +for den Kvindes Skyld, som De jo dog elsker, og hvis +Far De sandelig ikke maa bringe Vanære over.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, Hr. Nørholm, De ser vistnok Sagen lidt for møj +fræ Wolles Standpunkt. A næjter ett, te a holder af Trine, +ogsaa mir end af nue anner Mennesk, men a er da heller +ett søen en Pjalt, te a vil ha hind for enhwer Pris. Og det +du gjord <em>mæ</em> den Daa — ja a sejer dæ, Wolle, det vild vær +en <em>mild</em> Straf, om a lod dæ gaa i æ Towthus for æ!</p> + +<p><em>Det</em> haar pint mæ ved mi Arbed tidle og silde; der gik +ett en Daa, hwor ett a tint paa'et. A kund vær saa glaad, +a <em>være</em> vild — kam <em>det</em> mæ i Tanker, te du haaj javed +mæ ud af di Stow som en Hund, mens kjend og ukjend, +ung og gammel saa paa æ — den Præjst, der haaj komfemired +mæ, og den Pig, a holdt aa som ingen anne i Verden +— ja, saa kund æ Vred <em>vild</em> op i mæ, saa a kund ha +slavn dæ i di Stjern<a name="FNanker_49" id="FNanker_49" href="#Fodnote_49" title="Pande" class="fnanchor">[49]</a>, te du kund ha vælt ved æ!</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(med sin Haand paa Vistis Skulder).</p> + +<p>Skal vi nu ikke kaste Sand paa disse gamle Krænkelser!</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Det kan De sajtens sej, Hr. Nørholm; for den Slaw +kund aldrig ramm jen af Dje's. Det blywer altid laa hen +for aa bruges imud vianner, der kommer nidfræ. Vi er +som prikked med Naal fræ smo aa, lig fræ wor Skueltid og +op, saa læng vi løwer. Nue glemmer letter end anner. A +haar aaltid hat wanskele ved æ. Og saalæng Wolle Rævsgaard +ett ka byw sæ saa møj, te — — —</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>A haar jo saa dæ, te a fortryder æ, hwad vil du mæ +da mir?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_81" id="Side_81" title="[S. 81]"></a></p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Kand du ett rækk mæ di Haând paa æ, saa er æ ett +møj bevendt med di Fortryden.</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(hvisker).</p> + +<p>Rævsgaard, De maa gi ham Haanden, som han forlanger, +ellers er De fortabt.</p> + +<p class="ch">Wolle<a class="corr" name="rett_6" id="rett_6" title="tilføjet: "> Rævsgaard</a></p> + +<p class="stage">(rækker nølende Haanden ud).</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Lad saa alt gammelt Nag være forbi. Og lad os nu +komme til den egentlige Sag.</p> + +<p>De ved, Hr. Andersen, hvor uheldigt Hr. Rævsgaard +i Øjeblikket sidder i det. Han har brugt 4000 Kroner af +Mejeriets uden i Øjeblikket at være i Stand til at betale +dem tilbage. Med de Fjender, han har mellem Andelshaverne, +er han om en Hals, hvis ikke <em>De</em> hjælper ham.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>A hjælper <em>ham</em>?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Ja, det baade <em>maa</em> og <em>skal</em> De.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ejer a da de 4000 Kr., som a kan dækk <em>ham</em> mej?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>De skal ikke være alene om Tabet. <em>Jeg</em> vil hjælpe, +og jeg skal søge at formaa et Par til det samme; men De +maa endnu i Aften ofre de 2000 Kr., De har staaende i +vor Sparekasse. Resten skaffer jeg saa til Veje.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>De 2000 spiller osse en star Rolle for mæ end de vild<a class="pagenum" name="Side_82" id="Side_82" title="[S. 82]"></a> +spille for Dem. De er spaared sammel ved 2—3 Aars +streng Arbed. Og hwad opnaar a saa for'em?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Som jeg sa' før, faar De først og fremmest Hr. Rævsgaards +Datter, som De jo elsker?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, det gjør a; men hind war a jo da endlemaal saa +halles vis paa i Forvejen.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Naa, var De det! — Ja, saa faar De Gaarden her; +ikke sandt, Hr. Rævsgaard? Deri har jeg da ikke misforstaaet +Dem?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Nej, æ Gaard og æ Dætter — det skuld jo da gjan +føl'es ad. Anderledes haar a aalle tint.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Er det Dem endnu ikke nok, Hr. Andersen?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, hwad tho, æ Gaard — — — Hwormøj er der wal +tebaag aa'en, nær enhwer kræwer sin?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, der er sikkert endnu et godt Bid tilbage. Ganske +vist er Sagerne i Øjeblikket ikke i den bedste Gjænge, +men kommer der et Par energiske Hænder til, der forstaar +at spænde den rette Hest for Hamlen, saa kan Stolperne +paa Hegnsgaard stives af endnu. Men det <em>er</em> ogsaa +i den 11te Time. I Morgen er det for sent.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Naa, er <em>det</em> saa en Aftaal', te a faar æ Gaard imud aa +indskyd de 4000?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_83" id="Side_83" title="[S. 83]"></a></p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Endnu et: Det er jo en Selvfølge, at De gi'r de gamle +en hæderlig Aftægt?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, det forstaar sæ. A haar ett tint aa slaa ind paa +Wolles Praxis og kyl ham og hans paa æ Dar, for det <em>a</em> +fæk æ Gaard.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Giv saa hinanden Deres Haand paa det! <span class="stage">(De rækker atter +hinanden Haanden over Bordet.)</span> Nu har De Grund til at være +glad, Hr. Rævsgaard. — Tak, Hr. Andersen!</p> + +<p>Nu synes jeg, det kunde være paa Tide at lade gaa Bud +efter Frk. Rævsgaard; hun er dog formodentlig ogsaa en +Smule interesseret i Sagen.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(halvt oprømt).</p> + +<p>Ja, da war æ sand. Hind kund vi misæl snaar ha glemt! +<span class="stage">(Kalder ud i Kjøkkenet.)</span> Trine! Aa, kom indenfor en jenle +Ywblik!</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(ind; ser forbavset fra den ene til den anden; henvendt til Visti)<span class="corr" title="var: .">:</span></p> + +<p>Men, Jøsses, hworden gaar <em>det</em> te, te du er her?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Jow, a haar tawn Mud te mæ. Og a tror snaar, a <em>er</em> +nok saa walkommen som sidst.</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Hmm!</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(i stigende Undren).</p> + +<p>Men hwad er her gavn for sæ?</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Sig mig, Frk. Rævsgaard, hvordan vilde De stille Dem +til en lille Overraskelse?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_84" id="Side_84" title="[S. 84]"></a></p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Jamen hwad er æ, der gaar af jer aalsammel? Faa'r +sejer jo slet ingen Ting.</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(gravalvorlig).</p> + +<p>Deres Fæstemand Hellig Mads, født Nielsen, har hævet +Forlovelsen med Dem og opsagt Dem Huldskab og Troskab!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Det <em>er</em> da Løwn! <em>(Styrter hen mod Faderen.)</em> — Er æ sand, +Faa'r?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard</p> + +<p class="stage">(sagte).</p> + +<p>Ja, vis er det!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Saa <em>haar</em> a heller aalle wot saa glaad i mi Daw!</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Det var jo overordentlig heldigt; ellers, ifald De havde +været altfor bedrøvet, havde Deres Far sørget for en til +at trøste Dem. Jeg mener Visti Andersen der.</p> + +<p class="ch">Trine</p> + +<p class="stage">(i Jubel).</p> + +<p>Nej, <em>haar</em> Faa'r gin hans Mind!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, ta I kuns hinaaen, og si om I kan ha lidt bejer Held, +end a haar hat; for min haar sgu wot knowred<a name="FNanker_50" id="FNanker_50" href="#Fodnote_50" title="knudret" class="fnanchor">[50]</a>.</p> + +<p class="stage">(De unge rækker hinanden Haanden og taler sammen med lykkelige +Øjne. Omsider smutter <em class="g">Trine</em> ud i Kjøkkenet.)</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup</p> + +<p class="stage">(stikker Hovedet ind ad Gangdøren).</p> + +<p>Ja, saa tar a æ Kratt<a name="FNanker_51" id="FNanker_51" href="#Fodnote_51" title="stor Haandrive" class="fnanchor">[51]</a>, Wolle; nu fand a'en endele.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_85" id="Side_85" title="[S. 85]"></a></p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Aa, Hr. Vøvtrup, kom indenfor lidt!</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Ja, her gaar a og vrøder<a name="FNanker_52" id="FNanker_52" href="#Fodnote_52" title="roder" class="fnanchor">[52]</a>, men a haar sgu tront<a name="FNanker_53" id="FNanker_53" href="#Fodnote_53" title="travlt" class="fnanchor">[53]</a>.</p> + +<p class="ch">Nørholm</p> + +<p class="stage">(slaar ud med Haanden mod Visti).</p> + +<p>Maa det være mig tilladt at præsentere Dem for den +nye Ejer af Hegnsgaard.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Hwa ... hwa ... hwad sejer De! Er Hegnsgaard +sol? Te Visti?</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, a haaber te du vil blyw mæ en gued Nôbo?</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p><em>Det</em> kan a Dæwlen slaa mæ lid; søen er æ, det ska +vær! Nu kommer der Skrej<a name="FNanker_54" id="FNanker_54" href="#Fodnote_54" title="Skred" class="fnanchor">[54]</a> i æ Sager!</p> + +<p>Haar du saa gin ham æ Dætter oven i æ Handel, +Wolle?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja hwad, Gaard og Dætter ... de tow Ting skuld en +jo ett wal skjell ad, hwor en ett haar mir end de samm.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Det er sgu rigtig Taal! Men hwad haar du da gjord +med Mads? Haar du saat ham paa æ Dar?</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Aa, han gik endda sjel.</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Saa møj desbejer, Fallill! Han war ett <em>mi</em> Ganning<a name="FNanker_55" id="FNanker_55" href="#Fodnote_55" title="den, jeg lider" class="fnanchor">[55]</a>. A<a class="pagenum" name="Side_86" id="Side_86" title="[S. 86]"></a> +kan nu jen Gaang ett med de Folk, som en kan løjt, far en +kan si dem.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Hør, Hr. Vøvtrup; den nye Mand her i Gaarden skal +ganske ufortøvet bruge 2000 Kr. — det kan jo foreløbig +være ligegyldigt til hvad — er De bange for sammen med +mig i Sognets Sparekasse at kavtionere for denne Sum?</p> + +<p class="ch">Esper Vøvtrup.</p> + +<p>Nej Gu er a ett, nær det er te Visti. Wolle haaj a ett +wot nær saa driste ved.</p> + +<p class="ch">Nørholm.</p> + +<p>Tak, Hr. Vøvtrup!</p> + +<p class="stage">(Ka Rævsgaard, Trine og Bitte Fip kommer ind fra Kjøkkenet.)</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Men, Wolle, hwad er æ endda for nø underle Ting, en +hører! — — Og Visti — —! Aaeha endda!</p> + +<p class="ch">Wolle Rævsgaard.</p> + +<p>Ja, bette Muer, nu kan vi spænd fræ. Her vil ett blyw +Brug for <em>wos</em> mir.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Og Mads, der kund opfør sæ søen! A <em>troed</em> æ aalle +om ham!</p> + +<p class="ch">Trine.</p> + +<p>Nej, Muer, du vild jo aalle hør paa, hwad <em>a</em> saa. For +a vidst nok, hwad <em>han</em> war for en Fillifut.</p> + +<p class="ch">Ka Rævsgaard.</p> + +<p>Ja tillykk da, bette Visti, nær det ett kan vær anderledes!</p> + +<p class="stage">(Rækker Haand og græder.)</p> + +<p class="ch">Bitte Fip.</p> + +<p>Tillykk, Visti! Saa det er dæ, der skal haa æ Dætter.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_87" id="Side_87" title="[S. 87]"></a></p> + +<p>Ja, æ Pig er gued nok; men hun vil da gjan læ enaaen +gjør det streng Arbe, og en kan jo ett rigtig hold te æ, si'n +en fæk dæ her Tilfald.</p> + +<p class="ch">Visti.</p> + +<p>Ja, vi kommer jo nok ud aa æ med hinaan, Fip.</p> + +<p class="ch">Fip.</p> + +<p>Ja, du war en raar Dreng, hwadfor skuld du saa blyw +en ild Mand.</p> + +<p>Og her <em>kan</em> sgu gjan trænges te, te der kommer ny +Kwot i æ Spil her paa Hegnsgaard!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="chapbreak" /> + +<p class="pagenum"><a name="Side_88" id="Side_88" title="[S. 88]"></a><br /> +<a name="Side_89" id="Side_89" title="[S. 89]"></a></p> + + + + +<h2><a name="ULVENS_SOEN" id="ULVENS_SOEN"></a>ULVENS SØN</h2> + +<p class="center">(1909)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_90" id="Side_90" title="[S. 90]"></a><br /> +<a name="Side_91" id="Side_91" title="[S. 91]"></a></p> + + + + +<h3><a name="II_PERSONLISTE" id="II_PERSONLISTE"></a>PERSONLISTE.</h3> + + +<ul> +<li><em class="g">Enkefru Proft</em>, Ejer af Gløttrup.</li> +<li><em class="g">Erik Proft</em>, hendes Søn, Gaardens Bestyrer.</li> +<li><em class="g">Goj</em>, Driftsleder.</li> +<li><em class="g">Den Blinde</em>, hans Bror.</li> +<li><em class="g">Jens Romlen</em>, Daglejer paa Gløttrup.</li> +<li><em class="g">An Kjestin</em>, hans Kone.</li> +<li><em class="g">Dorre</em>, deres Datter.</li> +<li><em class="g">Laurst</em>, Forkarl.</li> +<li><em class="g">Per</em>, Hjorddreng.</li> +<li><em class="g">Villads Vedhud</em>, Havekarl.</li> +<li><em class="g">Gamle Anders</em>, afdanket Røgter.</li> +<li><em class="g">Jomfru Andersen</em>, Kokkepige.</li> +<li><em class="g">Fire Roepiger</em>, deriblandt <em class="g">Smukke Katinka</em>.</li> +<li>Hr. <em class="g"><a class="corr" name="rett_7" id="rett_7" title="var: Grab">Grabb</a></em>, deres Opsyn.</li> +<li><table summary=""><tr><td><ul> +<li><em class="g">Bertel Bjat</em> </li> +<li><em class="g">Klæppen</em> </li> +<li><em class="g">Røgter Søren</em> </li> +<li><em class="g">Lange Anders</em> </li> +<li><em class="g">David og Goliath</em></li> +<li><em class="g">Jens Tammesen</em> </li> +<li><em class="g">Wolle Peter</em> </li> +</ul></td> +<td class="rightcurly"><span class="strike"> </span> Daglejere og Tyende.</td></tr></table></li> +<li><em class="g">Grættrup</em>, Herredsfuldmægtig.</li> +<li><em class="g">Oxenway</em>, Godsejer.</li> +<li><em class="g">Smollerup</em>, Proprietær.</li> +<li><em class="g">Svenningsen</em>, Proprietær.</li> +</ul> + +<p>Handlingen foregaar i Jylland paa Herregaarden Gløttrup.</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_92" id="Side_92" title="[S. 92]"></a><br /> +<a name="Side_93" id="Side_93" title="[S. 93]"></a></p> + + + + +<h3><a name="II_FOERSTE_AKT" id="II_FOERSTE_AKT"></a>FØRSTE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Hele Baggrunden optaget af én af Ladelængerne paa Gløttrup. +Midt for Scenen en aaben Indkjørsel med takket Portal. Til højre +nærmest Porten to Halvvinduer, til venstre smaa Staldvinduer og +en Stalddør inde i Krogen. Lidt fremme en Vandpost med Trug. +Straatag, <em class="g">nyt</em> paa venstre Halvdel, mosgroet paa højre; yderst paa +højre Gavl en Storkerede med rugende Storkemor. Til højre for +Laden, men nærmere Scenen, ses den takkede Gavl af Herskabsbygningen; +en Smøge skiller de to Huse. Paa denne Gavl er der +Dør ind til Folkestuen med en nedadgaaende Stentrappe. En stor +Madklokke til venstre for Døren.</p> + +<p class="stage">Til venstre for Scenen har Ladelængen en Udbygning, der +springer nogle Favne frem; paa Enden af denne Udbygning en +almindelig Stalddør, delt paa Midten. Til højre for Døren en Fjæl +paa to Stolper op mod Muren; den tjener til Bænk. Mod Gaardsiden: +en Slibesten. Et Par Grebe staar lænet mod Muren; og to +River ligger paa Taget. — Middags-Sollys.</p> + +<p class="stage">Man er i Færd med at bære Møntørv op paa den nye Tagrygning. +En lang Brandstige støtter mod Hussiden, og en Bunke +Møntørv er hobet op ved Stigens Fod. Oppe paa Rygningen troner +<em class="g">Laurst</em> og klapper Tørvene i Bunde med sin Mønningsskovl (af +Form som en flad Kasteskovl); ved Stigens Fod krummer sig <em class="g">Jens +Romlen</em> med Gjødningssæk over Skuldrene, mens Drengen <em class="g">Per</em> +løfter de alenlange, grønne Græstørv op paa hans Ryg. <em class="g">Den +Blinde</em> staar og »ser til«.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(til Per, mens han bøjer sig dybt ned).</p> + +<p>Jen til, mi bitte Dreng; helsen skal en jo baare gaa des +tiere.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Per</em> er nær ved at dejse bagover med den mægtige Tørv.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(videre).</p> + +<p>Ja, det er ett nø Arbed for saadan en bitte Knæjt. Saadan +war'et! Det war hwell! Nu haar a sgu faat det, a ka +drag mej. <span class="stage">(Rejser sig op med Hænderne paa Trinene.)</span></p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_94" id="Side_94" title="[S. 94]"></a></p> + +<p>Da <em>war</em> det slem; no glemt a mi Skraa. Ka du ett ta'en +op af mi Vestlomm og gi mæ'en?</p> + +<p class="ch">Per.</p> + +<p>Jow suren spark mæ kan a saa!</p> + +<p class="stage">(Hiver Skraaen frem og hjælper ham den i Munden.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aaeha, nu er'et ingen Sag! Nu kund a gaa med mi +Tørv lig op i den syvend Himmel og ind for Guds Engle +smaa.</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Aa, vil du saa ikke ta mig med!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aa, din sølle Krøbel, hwad skuld Worherr snaar brug +dæ te. Du er jo saa stor og stærk. Du skuld saamænd +heller ta en Par Tørv for mæ.</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Ja, da kan jeg saamænd godt det.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, det gaar wall ett. Du kan jo ett si.</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Ja men jeg kan krybe.</p> + +<p class="stage">(Har allerede ladet sig belæsse af Per.)</p> + +<p class="ch">Laurst<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(hamrer med Skovlen).</p> + +<p>Hwad er det, I ligger og glyner atter dernied; faar a +snaar nø flir Tørv.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Jøsses, bette Børn, nu blywer han nok skrabajsk<a name="FNanker_56" id="FNanker_56" href="#Fodnote_56" title="streng, vrippen" class="fnanchor">[56]</a>, ham +deropp. Lad mæ saa kom til Dalren.</p> + +<p class="stage">(Arbejder sig op ad Trinene.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_95" id="Side_95" title="[S. 95]"></a></p> + +<p class="ch">Den Blinde</p> + +<p class="stage">(følger efter).</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(slænger Byrden paa Tagryggen).</p> + +<p>A—h!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, det er Arbed, der tar paa æ Rygstrænger.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, en blywer snaar for gammel og stiv te'et. Det war +ett som i æ Ungdaw, da rend en op ad en Stig som en Flu +ad en Laaddar<a name="FNanker_57" id="FNanker_57" href="#Fodnote_57" title="Ladedør" class="fnanchor">[57]</a>. Men naar den her Hold øwer æ Lænd begynder +og indfind sæ, saa er saamænd det bejst fræ wos.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Skal vi ta en bitte Pust?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aaeja! det vild endda <em>vær</em> gued, heropp paa det warm +Taag. Her kan en jo ligg og baag sæ som en Kat for en +Ovnsmund.</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(til den Blinde).</p> + +<p>Hwad, Wolle, kommer du ogsaa hivend. Lad os si, +du slaar æ Klører godt i!</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Jeg er ingen Fare i. Naar en er blind, saa har en et +Øje paa hver Finger.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Tho saa er du jo ett aa beklav; saa haar du jo ti, hwor +vi anne maa hjælp wos med tow.</p> + +<p class="stage">(Den Blinde kradser forsigtig ned igjen.)</p> + +<p class="ch">Per</p> + +<p class="stage">(er ogsaa søgt til Vejrs).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_96" id="Side_96" title="[S. 96]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Hwad skal <em>du</em> her atter?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aa, tho lad æ bette Knæjt ha den Plasir. Det er jo +saa skjøn aa kom te Vejrs i den Alder.</p> + +<p class="ch">Per</p> + +<p class="stage">(spankulerer videre hen ad Tagrygningen mod Storkereden).</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(holder Øje med ham).</p> + +<p>Kom ett te æ Stork. For faar du ham te aa plukk dæ +i di Bowser, tar han fandenmæ æ Skind mej!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, her war'et endda skjøn opp. Her kan en ligfrem +ligg aa si æ Kow. <span class="stage">(Peger ud, liggende paa Maven.)</span></p> + +<p>Kan du ett ogsaa, Laurst, si no hwid nøj der lig forbi +den sønderst Tørvskru? Jow, det er lissaa sikker, det er +<em>mi</em> Kow! Og kan du saa ett saadan sønden om den nordest +Skru si endnu en bette Prik; si! nu flytter en sæ! jow det +er <em>mi</em> Kuen, det er An Kjestin, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, det er alskjøn aa ka si si Hjemmen.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aaeja, endda! Saadan en bette Hysling<a name="FNanker_58" id="FNanker_58" href="#Fodnote_58" title="Vaaning" class="fnanchor">[58]</a>, — en kan +misæl kom te og hold aa'et, saa fattig det er! Og nu er +a endda glaad ved, a er bleven hængend ved'et, for nu +sir'et jo ud te, te en kund komm te aa ta nøj ind ved'et.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, hwad er'et en hører! Te du vil te aa lav Tørv; +saadan i det stur.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_97" id="Side_97" title="[S. 97]"></a></p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ihja! <em>det</em> er lissaa sikker! Nu vil a fandenmæ te aa lav +Peng. Her haar a ga'n aa brokked læng nok. Men æ +Mues — kommer det te aa gaa ... en kan jo øs Peng op +med Skovl! — Det kan fandenmæ vær, en blywer Millienær! +Hehehe!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Er det nu ham æ Goj, der laver alt det?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, <em>det</em> er sgu æ Goj; det er ham, der haar faat Kig +paa æ Mues, jow, det er lissaa sikker! — <em>Det</em> er saamøj +en Fandens <span class="sic" title="[sic]">Kaal'</span>, han er bløwen te. Haar du sit ham, +si'n han kam hjem fræ Australien?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, a haar sgu aalle sit æ Persovn; men en Del haar +a jo høt om ham. Det skal jo vær en geskjæftig Fyr.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, føj en Hued der sidder paa ham! Det haaj sgu ingen +drømt om, der kjend, hwad han war falden atter, te +han skuld vær bløwn saamøj Kaa'l.</p> + +<p>For æ Faa'r, — ja, det hower du ett nøj te, men ham +gik'et jo da saa sølle, som det <em>kan</em> gaa en Mennesk. Og +Goj sjel han haar jo da gavn her paa æ Gaard fræ hans +bette Tid aa. Da bløw der saamænd tavn haardt nok paa +ham! Ja, det war nu ligfrem for møj; for den gammel +Proft det war saa møj en Røwer! Ja, den Ung er misæl +ett aa rues, naar en turd sej'et; men nu taaler æ Folk jo +knap nok saamøj.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Naa, den gammel war <em>saa</em> dæwels?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, han <em>haar</em> øj manne Mennesker. Gammel Anders +herhenn han kan snakk mej om'et. Og den Blind, der gaar +her, — det er jo da den gammel Herremand, han kan +takk for hans Blindhied.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_98" id="Side_98" title="[S. 98]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Er'et sand!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, wed du ett saamøj! Tho han ga ham jo da en Skud +Hagl i æ Hued.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Wolle her?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, det forstaar sæ. Paa æ Jagt jo da. Tho han skuld +jo staa saadan og mød for'et; og der war nok saa en Haar, +der war kneben ud; tho det kan jo sajtens ski; og æ Herremand +han blywer jo hwerregal, som han plejed; og han +skyder jo; det skuld jo hid sæ, te det war atter æ Haar, +men den der mist æ Øwnsyn, det war misæl sølle Wolle! +Jow, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Sej mæ nu engaang; den her Tørvanstalt, der far bløw +snakked om: haar Goj nu saa møj, te han ka bekost <em>det</em> +rejst op?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, det war ett sær! Det stiller han an som en Røj. +Han haar Peng saa det hwørmer<a name="FNanker_59" id="FNanker_59" href="#Fodnote_59" title="myldrer" class="fnanchor">[59]</a>.</p> + +<p>Det vil sej, a ved sgu endda ett, om det just er ham +sjel, der haar æ Skjellinger, men han ved, hwor han kan +hivsk'em<a name="FNanker_60" id="FNanker_60" href="#Fodnote_60" title="nappe dem" class="fnanchor">[60]</a>; ja, det er en Satans Træjring<a name="FNanker_61" id="FNanker_61" href="#Fodnote_61" title="Gavstrik" class="fnanchor">[61]</a>!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, for det er ett Klatskjellinger, dér skal te'et.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, bette søde Børn, <em>det</em> er i Tusinder! Maskiner og +... Greb og Skovl ... og Værker og Sager — <em>Anlegskapitalen,</em> +— det skal fandenmæ nok rend i æ Vejr.</p> + +<p>Hihihihi! Der blywer dænenmæ Lyw ved æ Muesland.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_99" id="Side_99" title="[S. 99]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, det maa du nok sej! Og <em>du</em> skal jo da saa vær +mej i'et.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, Gud bewaars! <em>A</em> skal jo ha en Stilling. Jow, det +er lissaa sikker.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Kan en anden jen ett kom mej i <em>det</em>?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Jow, forstaar sæ! Tho det er da æ Mjening aa'et, te +det skal I mej te aall sammel. Ja, det maa a wal knap nok +fortæl endnu, men det er jo saadan en Sprekulation han +haar, te naar det her kommer i Gaang, saa skal al æ Egns +Smaafolk ta te æ Mues og ingen te æ Herregaard. Saa +skal I sgu si Lojer. For saa kan'et jo aalle bestaa. Det +er vi anne, der holder'et opp. Ja, misyv er'et saa!</p> + +<p class="stage">(Peger ud mod Mosen.)</p> + +<p>Derud, derud — hæ-hæ-hæ! — ud baag mi bette Hysling, +der er'et fandenmæ æ Sla ska staa! Hwa? Hwa?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>— Men haar du nu ogsaa æ Skjød paa'et.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Eh-nej, det haar a jo guednok ett.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, det er jo æ Gaards.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, det er Fanden taa mæ min; det var ett sær! Men +æ Skyd skal a ha. Og den haar a ogsaa wot loved læng.</p> + +<p>Det war nøj af det sidst, æ gammel Herremand saa +te mæ, far han død:</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_100" id="Side_100" title="[S. 100]"></a></p> + +<p>Æ Hues og æ Mues, Jens, det er din, og ska <em>vær</em> din. +— Saa det ka de ett gaa mæ fræ. A ska snakk med den +Ung om'et den Daa i Daa er. Det haar a loved æ Goj, +og det skal a ogsaa nok staa <em>ved</em>.</p> + +<p class="stage">(Arbejdsfolk i Træskostøvler og med Spader i Hænderne kommer +fra venstre og gaar igjennem Porten.)</p> + +<p class="ch">Gammel Anders</p> + +<p class="stage">(er kommen ud i Solen. Sætter sig paa Bænken ved Muren).</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(ind; tumler med Mejerispandene henne bag Pumpen).</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Dorre haar sit saa modfalden ud i den sidst Tid; nu +kan en da si, hwor <em>det</em> stammer fræ.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, Herregud; sølle Pig! Vi saâ'et saamænd te hind +baade mæ og hinne Muer: Ta ett te Gløttrup, saalæng du +ka undgaa'et. For dér haar ingen fattig Pig nø godt i Vent. +Men det vild hun jo ett hør om; og nu er hun, som hun +er. Her haar sgu snaar aalle wot en Pig, uden hun maatt +hold haran. Saadan war'et i den gammels Tid, og saadan +er'et endnu. Men hwad, de plejer jo aa blyw javnhen forsørret.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, en Par Faar og en Husend heropp i æ Hied.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, Fattigfolk stiller jo ett stur Fordringer.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, aaenej. — War hun og Goj ett nøj Kjærrester +i farom god Daw?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Aa, hun war jo dengang ett andt end en Baaen og <em>kald</em><a class="pagenum" name="Side_101" id="Side_101" title="[S. 101]"></a> +for. Det først han spurg om, da han kam hjem, war nu +iløwle, om Dorre endnu war ugyvt.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, saa haar hun jo da wot<a name="FNanker_62" id="FNanker_62" href="#Fodnote_62" title="været" class="fnanchor">[62]</a> nøj i hans Tanker. — Og +du ved, te det er den ung Herre, som haar wot der.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, det gaar hun jo ett fræ. Men det maa du endele +ett læd dæ forlyd mej.</p> + +<p class="ch">En Stemme</p> + +<p class="stage">(omme fra Gaarden).</p> + +<p>Kan I kom hernied og hjælp vi anne.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja.</p> + +<p class="stage">(De gaar ned ad Stigen og gjennem Porten.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(synger, mens hun tørrer Spandene):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Jeg gaar i tusind Tanker<br /></span> +<span class="i0">og elsker den, jeg ej kan faa,<br /></span> +<span class="i0">han vist i Glæden vanker,<br /></span> +<span class="i0">mens Sorg <em>jeg</em> lide maa,<br /></span> +<span class="i0">den Sorg som jeg i Hjærtet bær<br /></span> +<span class="i0">for dig min Ven saa kjær;<br /></span> +<span class="i0">det voldte falske Mennesker,<br /></span> +<span class="i0">og derfor Sorgen er.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">O, havde jeg ej skuet<br /></span> +<span class="i0">dit Ansigt og de Øjne blaa,<br /></span> +<span class="i0">saa var jeg aldrig kommet<br /></span> +<span class="i0">til Kamret, hvor du laa;<br /></span> +<span class="i0">saa bar jeg ej paa dette Sting<br /></span> +<span class="i0">her inderst i min Barm,<br /></span> +<span class="i0">og kjendte ej de Angstens Ting,<br /></span> +<span class="i0">der nu gjør kold og varm.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_102" id="Side_102" title="[S. 102]"></a> +Nu er jeg mere ensom<br /></span> +<span class="i0">end Træet paa min Moders Grav,<br /></span> +<span class="i0">naar det mod Natten suser<br /></span> +<span class="i0">bag Kirkelaagen lav;<br /></span> +<span class="i0">og i dets stille Skyggefavn<br /></span> +<span class="i0">jeg finder snart mit Sted,<br /></span> +<span class="i0">det eneste jeg kjender nu,<br /></span> +<span class="i0">hvor Sorgen gi'r mig Fred.<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Gammel Anders</p> + +<p class="stage">(nærmer sig).</p> + +<p>Aa, bitte Dorre, synger <em>du</em> nu ogsaa den bedrøvele +Vis; den haar a saamænd hør tit i mi Daw fræ den her +Plads og aalle for det bejst. Naar æ Pigger begynder aa +syng den Vis, saa er der gjan jet heller andt i æ Vej med +dem. Haar du nu ogsaa ladt dæ narre?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Hvorfor spø'rer <em>du</em> mæ om det, Anders?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, du ka ha Ret i'et. A haar jo ingen Adkomst te aa +bland mæ i <em>di</em> Sager. Men a er en gammel Mand, der sjel +er bløwen haardt prøved af Verden! — Æ Folk snakker +møj om dæ og Herren, og han er ett en Ganning for dæ.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(vredt).</p> + +<p>Det ka du jo sej, du ved ett.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, du maa <span class="sic" title="[sic]">et</span> blyw vred, Dorre. <em>Du</em> haar gjord mæ +saa møj godt, te a ka aalle glemm dæ'et. Da a laa syg af +Gigtfeber nu i æ Foraar og snaar hwerken ku lett Haând +hæ Fued, da howed a nok, bette Dorre, hwor tit du kam +te æ Dar og rat mæ en Haând. Helsen haaj a saamænd +gavn te. Ja uden dæ, hwordan skuld a vær kommen igjemmel +me'et, mæ gammel Hejring, der ett haar und de Krummer, +gued Folk kyler te mæ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_103" id="Side_103" title="[S. 103]"></a></p> + +<p>Men derfor er'et ogsaa, bitte Dorre, te det vild gaa +mæ saanær te æ Hjat, hwis nue skuld gjør dæ Fortræd. +Og den ung Herremand <span class="stage">(ser sig ængstelig omkring)</span> han haar +æ Faa'rs Sindlav, og det war en Kaa'l, som ingen fattig +Mennesk skuld slaa Bund paa.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(heftig).</p> + +<p>Som <em>a</em> sejer, Anders, det er vis nøj, som du gjør klogest +i aa hold dæ uden for.</p> + +<p class="ch">Gamle Anders.</p> + +<p>Ja, Dorre, naar du tar'et paa den Maad, saa skal a ett +sej jen Urd mir; saa ved a, hwordan det er fat med dæ.</p> + +<p class="stage">(Krykker tilbage til sit Bræt ved Muren.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(ind i Bryggerset).</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(kommer ind fra venstre).</p> + +<p>Godda', Gamle! De skulde vel ikke ha' set Jens Romlen +for nylig?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Jow — æh — tho han og æ Forkaa'l war ilav mej aa +mønn æ Hus for lidt sin. A tinker næjsten, De ka træff +ham nied i æ Stakhaw. Mæ Forlov aa spør, hwem er æ +Persovn?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nej, hvad ser jeg, det er jo Anders Røgter, ikke sandt?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Jow saamænd, <em>det</em> er mi Navn.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Saa er vi da endelig ikke saa helt ukjendt for hinanden. +Men det var jo ikke at forlange, at du skulde kjende<a class="pagenum" name="Side_104" id="Side_104" title="[S. 104]"></a> +mig efter alle de Aar. Jeg er Goj, Søn af Jens Uhl<a name="FNanker_63" id="FNanker_63" href="#Fodnote_63" title="Ulv" class="fnanchor">[63]</a>, som +var Gartner her paa Gaarden i din Ungdom.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Hwad sejer du, er <em>du</em> æ Uhls Søn. Aae Jøsses endda! +Og du haar wot <em>saa</em> laant ud i Verdens Riger og Land, +imen en anden sølle jen haar gaan og slæbt med æ Tøjrkøll +øver den her jenle Firkant. Hwor kommer du saa +sidst fræ?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Fra Australien.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Fræ Au-stra-li-en! Aae Jøsses! Saa er du da kommen +øver manne Færrestejer<a name="FNanker_64" id="FNanker_64" href="#Fodnote_64" title="Færgesteder" class="fnanchor">[64]</a>?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Hahaha, ja, gamle Anders, det vilde blive nogen, om +de taltes op.</p> + +<p>Du er bleven mig noget graa i Toet siden sidst, vi saaes. +Luften er ikke Smaafolk gunstig her i Danmark. I mister +Kuløren for tidlig.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, æ Lyw skurer paa wos, men det er ett for aa gjør +wos kjønner.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Og du fungerer ikke mere som Kohyrde.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, det er a endda færdig mej.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Sidder nu og tærer Naadsens Brød ved Gløttrups Husgavle. +Det er næppe nogen helt misundelsesværdig Afslutning +paa et stræbsomt Liv.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_105" id="Side_105" title="[S. 105]"></a></p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, æ Lyw blywer tit saa taangle. Men a faar jo æ +Fød. Klæjer behøver a jo Gu ha Lov ett mir nøj aa<a name="FNanker_65" id="FNanker_65" href="#Fodnote_65" title="noget af" class="fnanchor">[65]</a>.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Og Herregaarden gi'er dig saa Udkommet.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, aaeja; a faar jo dje Levninger. Og tho det er a jo +glaad ved; det war ett sær. A ka jo ingenting forlaang. +Der er ingen, der skylder mæ nøj.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nej, Jøsses nej! Naar Daglejeren ikke kan mere, saa +gaar det ham ikke bedre end enhver anden opslidt Kost +— pfui! — et Spark hen i en Krog, og saa sætter man +en ny Kost paa Skaftet og fejer videre, som om ingenting +var hændet.</p> + +<p>Naa, her sidder du altsaa, naar Solen skinner, men nu +naar det regner, eller Vinteren indtræffer?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Jow, tho saa maa a jo krykk<a name="FNanker_66" id="FNanker_66" href="#Fodnote_66" title="krybe" class="fnanchor">[66]</a> ind i æ Staald. A er jo +ett forvænt.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Du bor da formodentlig herinde? Maa jeg kige ind?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, det maa du saamænd gjan. Æ Herremand kan +guednok ett lid'et, men du sladrer jo <span class="sic" title="[sic]">et</span> te nue?</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(ind; en lille Pavse; atter frem).</p> + +<p>Nej, det er dog med den stiveste, jeg endnu har set! +Og det er en Menneskebolig! En almindelig Kobaas med +nogle uhøvlede Brædder omkring; og Sengelejet i Krybben; +aaja, som selve Barn Jesus. Ja, det maa man lade dem,<a class="pagenum" name="Side_106" id="Side_106" title="[S. 106]"></a> +det er kristelige og fromme Sind, der her har truffet Ordningen! +Hvor længe har du levet dér?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Aa, det er jo endda no Aar sin. Det war jo den Gaang, +a bløw saa ild medhandelt aa æ Tyr.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Naa, det er oven i Kjøbet et Vederlag for at ha' ladet +sig spidde af én af Gaardens berømte Præmietyre. Saa +blev du vel ordentlig gjennemhullet?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, a laa jo saalæng og war saa møj limpele<a name="FNanker_67" id="FNanker_67" href="#Fodnote_67" title="sølle" class="fnanchor">[67]</a>. A war +saamænd ett manne Firskjellinger ward. Der war ingen, +der trowed, te a war kommen fræ'et; for a war jo da fræ +æ Bevidsthied i laange Tider. Nej, Worherr ska ved, te +a war en ring Mennesk.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Naa, og saa blev du heven ind i Baasen dér for at +komme lidt til Krylt<a name="FNanker_68" id="FNanker_68" href="#Fodnote_68" title="Kræfter" class="fnanchor">[68]</a>.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, aaeja. En kund jo snaar forstaa, te det vild trækk +læng ud. Og saa vild a jo vær i æ Vej for de anne. Og +saa bløw'et jo bestemt, te a skuld ha mi egen Menasi; og +saa slog de det her sammel te mæ. Ja, det war nu Frowen, +der vild ha æ saadan, for hun er iløwle den bejst.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, hun maa sandelig ha' et ømt og medfølende Sind! +Men her skal blive ryddet op i denne gamle Skidtkasse!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Hwad miner du ... Du vil da wal ett ... Aah, gjør +mæ endelig ett ulykkele!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_107" id="Side_107" title="[S. 107]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Gjør <em>dig</em> ulykkelig! Det lyder jo som den argeste Spot. +Kan <em>du</em> komme dybere i Savn og Forsømthed, end du er.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, a kan endda, Goj. A ka komm ad æ Fattegaard. +Det klør a endle ett atter.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Fattiggaarden! Der kan de aldrig fure <em>dig</em> hen. Ved +du ikke, der er noget, som hedder Alderdomsunderstøttelse?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, det er, som <em>a</em> sejer, Goj, a vil ett paa Kommunen +nu. Her er æ Plads, hwor a haar laa mi Arbejd, her vil a +ogsaa ha mi Død. Hwad, Fattefolk de maa jo ett forlaang +formøj, og <em>a</em> kan jo godt vær tjent med'et hér. A vil gued +nok sej: æ Rotter ka jo blyw nøj slemm, nu sin de laa den +grimm Swinsti lig op ad mæ. Men hwad tho, kan a ett faa +Lov te aa sov om æ Næt saalæng a gjan vild, saa — som +ogsaa æ Herremand sejer — kan a jo ta mæ en Skrab<a name="FNanker_69" id="FNanker_69" href="#Fodnote_69" title="et Blund" class="fnanchor">[69]</a> om +æ Daa. A haar jo Tid te æ, bitte Faa'r.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(stirrer forfærdet paa ham).</p> + +<p>Aa, Gud i Himlen, hvilke Bløddyr I dog er! Her tripper +du omkring i et Hjørne af et Udhus som en gammel +skabet Kat, der ikke fanger Mus længere, men som er +taalt, nærmest fordi ingen gider klynge den op; og du synes +det er farlig godt. Har I dog ikke Næver, for at I +en Gang imellem skulde knytte dem i Stedet for bestandig +at folde dem til Bøn!</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, Goj, du er ung og stredde; du ka sajtens snakk. +Men <em>a</em> er en gammel swag Mand, der staar jenne<a name="FNanker_70" id="FNanker_70" href="#Fodnote_70" title="ene" class="fnanchor">[70]</a> i Verden.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Dorre</em> er under Slutningen af Samtalen kommen ind igjen.)</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Hyrdedrengen Per</em> har i nogen Tid gaaet omkring Goj og bekikket +ham.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_108" id="Side_108" title="[S. 108]"></a></p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(bliver opmærksom paa ham og siger):</p> + +<p>Hør du lille Klør, jeg bandt min Hest derude i Gaarden, +kan du ikke se efter, om den staar skikkelig; den er +noget urolig paa fremmede Steder.</p> + +<p class="stage">(Rækker Drengen en Skilling.)</p> + +<p class="ch">Per.</p> + +<p>Maa — maa — maa a behold <em>den</em>?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Javist maa du beholde, hvad jeg gi'r dig.</p> + +<p class="stage">(Per stryger af Sted.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(nærmer sig Dorre).</p> + +<p>Godda, Dorre!</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(med et let)</p> + +<p>Aaeha!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(byder hende Haanden; ser længe paa hende).</p> + +<p>Jeg syntes, du blev bange. Vidste du da ikke, jeg var +her?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(forvirret).</p> + +<p>Jow, men — det er iløwle saa sær aa si dæ ijen.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(mørkt).</p> + +<p>Du er voxet godt, siden vi sidst saas.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Det er ogsaa manne Aar sin.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(stærkt).</p> + +<p>Men — du voxer endnu.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_109" id="Side_109" title="[S. 109]"></a></p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(i Graad).</p> + +<p>Skal du nu ogsaa te aa gjør mæ Fortræd.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Det var just ikke saadan, Dorre, jeg drømte om at møde +dig, naar jeg laa derude ved Vagtbaalet paa den anden +Side af Jorden, og alle mine Tanker ilede foran mig hen, +hvor du var.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A haar aalle loved <em>dæ</em> nøj, saa du haar ett nøj øver +mæ heller mi Handlinger aa sej.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nej, naturligvis har du Ret. Hvad der var mellem os, +det var jo kun Barneflirt altsammen. Og det var jo ganske +taabeligt af mig at tro, at jeg var andet end en lille uskyldig +Episode i en ung Piges Elskovsliv — jeg var blot den +elendige sølle Gaasevinge, hvori Ræveungen prøver Tænderne, +før de egentlige Godbidder vanker.</p> + +<p>Du <em>var</em> jo ikke større dengang, end at du med begge +dine blankspændede Sko kunde staa i min Haand, naar +jeg holdt dig fra mig i stiv Arm.</p> + +<p>Aa, som du stod der paa min Haand og under Skjælmeri +skubbed mig Huen ned i Øjnene, for at jeg ikke skulde +kige efter dine Ben, saadan har du staaet for mig i de +mange Aar, da jeg har maattet flakke omkring efter de +Brødkrummer, som de fleste finder i Vuggen.</p> + +<p>Og nu ... og nu! Aa, der bliver tilsidst ikke andet +for en fattig Djævel at fæste Lid til end ens egne to staalhaarde +Næver!</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, men Goj, du <em>haar</em> jo aalle skrøwen en Urd<a name="FNanker_71" id="FNanker_71" href="#Fodnote_71" title="et Ord" class="fnanchor">[71]</a> te mæ. +Kund <em>a</em> ved, om du war løvend heller død!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Har du nogensinde skjænket det en Tanke?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_110" id="Side_110" title="[S. 110]"></a></p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(stille).</p> + +<p>A haar skinked <em>dæ</em> manne Tanker. Ett aalsammel lig +glaad! Hworfor stak du aa fræ mæ uden aa sej Forwal +te mæ?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aa, det er ikke fortalt med to Ord, men du kan vel +ha' Ret i at forlange Besked. Saa hør da:</p> + +<p>Du ved maaske, at min Far for mange Aar siden var +Gartner her paa Gaarden, men du har næppe faaet den +fulde Sandhed at vide om, hvorfor han pludselig ophørte +med at være det.</p> + +<p>Ser du, min Mor gik min Far til Haande i Haven med +Lugning og Bærplukning. Hun gjaldt for at være en smuk +Kone, og hun var min Fars Øjesten. Han nægted hende +intet, saa langt hans fattige Løn rakte.</p> + +<p>En Aften, da hun var færdig i Haven, var hun gaaet +ned til Aaen for at bade. Det var Maaneskin og blikstille, +og hun havde ladet sig drive sorgløs med Strømmen et +langt Stykke. Da hun kom tilbage, var hendes Klæder +borte.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>War hinne Klæjer henn!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja. Hun gik et Øjeblik fortvivlet omkring og søgte; +paa een Gang blev hun grebet bagfra af et Par kraftige +Mandsarme; det var Herremanden. Han havde luret bag +en Høstak; derhen bar han hende trods al hendes Græden +og tog sin Vilje med hende.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Aa Herre Jøsses!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Da min Far hørte, hvad der var sket, blev han ude af +sig selv af Harme. Min Mor bad ham saa mindelig ikke +at hævne det, men min Far var døv for hendes Bønner; +han rev sit Gevær ned fra Bjælken og styrted ud i Mørket. +Da han naaed Herregaarden, var Dørene allerede<a class="pagenum" name="Side_111" id="Side_111" title="[S. 111]"></a> +stængede; han gik saa om i Haven og saa, at der endnu +var Lys i Herremandens Kammer. Blindet af sit Raseri +retted han Geværpiben mod Vinduet og fyred.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Jessus Krist!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aa, der skete kun dette, at der knustes et Par Ruder +og en Lampekuppel; hele Skuddet gik i Fjæset paa et af +de gamle Familieportrætter. Herremanden selv, der havde +siddet paa en Stol mellem Vinduerne i Færd med at afspænde +sine Gamascher, fik ikke saa meget som et Hagl. —</p> + +<p>Saa snart Gjerningen var sket, var Far flygtet ud over +Marken for at naa Hjemmet; men Herremandens Hunde +indhented ham og sønderrev ham foran hans egen Dør. +Bundet som et Dyr blev han trods alle min Mors Bønner +ført tilbage til Herregaarden. — Det er unødigt at fortabe +sig i Enkeltheder. Min Mors Beretning blev omgaaet som +ond Sladder; min Far fik en umenneskelig haard Dom. Da +han kom ud af Fængslet, var han aandelig og legemlig en +ødelagt Mand. Mor overleved ikke Begivenheden ret mange +Aar; Far drev omkring mellem Sognene som Pjaltekræmmer. +Han sov i Høstakkene og stjal den Mad, der var +sat ud til Hundene.</p> + +<p>Saadan gik Tiden, indtil det Aar, da jeg rejste. Som +du ved, tjente jeg selv mange Aar her paa Gaarden og +døjed tit meget ondt. En Vinteraften fik jeg saa Ilbud gjennem +en af Gaardens Folk, at min Far laa heroppe i Hulvejen +og vistnok var i Færd med at dø. Jeg iled derhen; +han kunde endnu kjende mig, men det var knapt, <em>jeg</em> +kunde kjende ham. I den senere Tid var han bleven meget +sky, og han betroed sig til ingen. Af hans forvirrede Tale +fremgik det, at han i længere Tid havde omgaaedes med +den Tanke at brænde Herregaarden af; han var nu paa Vej +for at fuldbyrde denne Handling, der skulde være hans +Livs sidste; men udmattet af Sult og Kulde var han segnet +om i Sneen; jeg kunde se, han havde slæbt sig et langt +Stykke paa Knæerne for at naa sit Maal. Han forbandede +sin Skjæbne, der havde nægtet ham Kræfter til at naa det, +som den havde nægtet ham alt andet. Med denne Forbandelse +udaanded han. — Da jeg aabned hans blaafrosne<a class="pagenum" name="Side_112" id="Side_112" title="[S. 112]"></a> +Haand, faldt der en Æske Tændstikker ud af den. Den +tog jeg til mig som min eneste Fædrenearv. Vil du se, +jeg har passet godt paa den. <span class="stage">(Viser Æsken frem.)</span> Der er endnu +ingen brugt af dem.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Men, Goj, hwad er'et endda, du haar i Sind!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nej, du ta'r fejl, Dorre. Det er ikke for at blive Mordbrænder, +<em>jeg</em> er vendt tilbage. Vel har jeg ved min Fars +Lig svoret at hævne ham, og Hævnen er allerede i Anmarch, +men derom faar du at høre en anden Gang.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, men Goj, du haar endnu ett saa mæ, hvorfor <em>du</em> +rejst di Vej.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>For ikke at blive nødt til at fortsætte, der hvor min +Far slap.</p> + +<p>At være ene med sin Hævn, det er som at spærres inde +i et Bur med Vilddyr. Den frygtelige Hævntanke, der forhen +stjal al min Fred, den har jeg nu faaet lagt om i et +andet Leje. Men nu er du jo lige ved at omstøde det hele +for mig. O, Dorre, hvor skammeligt du handler imod mig!</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, du haar godt ved aa snakk, som kund rejs fræ det +hile. Du sejer, a war kuns en Baaen dengaang, og det +war a ogsaa. Men a bløw voxen Pig ilav a tint paa dæ.</p> + +<p>Men æ Tid gik, og du skrøw ett, og du <em>kam</em> ett. Og +saa kam den Daa, da a maatt ud og tjen; og saa kam a her +te æ Herregaard; for vi skal jo aalsammel hérhen, og vi +kommer her altid tidle nok.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Hvorfor skal I allesammen hérhen, naar I nu ved, +det gaar jer galt.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_113" id="Side_113" title="[S. 113]"></a></p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Det kan a ett sej dæ, Goj. Men saadan kom mi Muer +hertil far mæ og hinne Muer ijen. A tinker wal, det er nøj, +der ska saadan vær.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Atter denne forbandede Skjæbnetro, der gaar al Fattigdom +som Gift i Blodet. Derinde sidder gamle Anders i +<em>sin</em> Halmrede og finder Trøst for et forspildt Liv i den samme +Trællefloskel: Det skulde saadan være! Og rundt om ved +andre skjæve Husgavle sidder andre arbejdsbrudte Stympere +og mimrer den samme Visdom: "Gud har villet det +saadan!" "Himlen har ønsket min Lykkes Forlis!" — Vi +har saa megen Himmel herhjemme, at Livet er nær ved +at blive os alle et Helvede!</p> + +<p>Aa, Dorre, at ogsaa du, Mosebarnet med de taagede +Øjne — at ogsaa <em>du</em> skulde falde for Herregaardens forbandede +Koglekunster!</p> + +<p>Sig mig, Dorre, husker du fra dengang, du gik derhjemme +og drev med Koen i Mosen — jeg siger: husker du +derude paa Sumpen en Plante, tydelig at se for alle, som +den stod der og skinnede i Sol og Morgendug. Den udstrakte +sine røde Hænder, og alle dens strittende Fingre +drypped af klæbrigt Begjær. Og Smaafluerne kom og lod +sig fortrylle af dens Glans, og een for een satte de sig i +Blomstens aabne Haand, og de slikked dens Sødme og +gned sig vellystigt mod dens Purpur. Og langsomt, ganske +langsomt begyndte Haanden at lukke sig om sit Bytte; nu +opdaged de Lumskeriet, vilde flyve, men hang fast ved +Vinger og Ben; hen imod Aften aabned Haanden sig atter +og lod Byttet falde, men da var alle de smaa Fluer kun +nogle stakkels udsugede Ting.</p> + +<p>Saadan en livsfortærende Organisme er ogsaa Herregaarden, +der ligger der og skinner med alle sine pralende +Gavle; og I — du og dine Lige — er de stakkels Fluer, +der bare en ussel Stund vælter jer paa dens Purpur for en +skjønne Dag atter at spyttes ud i jeres Lyngarmod.</p> + +<p>Dorre, elsker du ham, Herremandsfrøet, din Forfører, +Skjørtebetvingeren?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A er ræd for'et.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_114" id="Side_114" title="[S. 114]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Du er ræd for det — og har dog givet dig i hans Arme?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Han haar saadan en Majt øwer mæ, Goj.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Vil du da la' mig redde dig af hans Magt?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Aaenej, Goj. Nu er det saamænd for læng!</p> + +<p class="stage">(Der høres Skjænd og vrede Raab fra Baggaarden.)</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Aa, Jøsses, nu er han kommen hjem. Det er æ Dreng, +han holder saadan en Hus mej. Han er da saa haard ved +den Dreng. <span class="stage">(Man hører Pisk og Barnegraad.)</span></p> + +<p>Aa, nu slaar han ham ijen!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, nu kjender jeg dig atter, min Barndoms onde Rede! +Her er den samme hjemlige Stemning af Raahed og Prygl, +som sidst jeg stod her.</p> + +<p class="stage">(Ny Larm og Støj rejser sig inde fra Gaarden.)</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud</p> + +<p class="stage">(farer mødende og gestikulerende med Bagen til Publikum omkring +i Porten).</p> + +<p>Hov, hov, hov, hov! <span class="stage">(Fløjter).</span> Men hvad Fanden i syv +Sogn er'et endda, der gaar aa æ Helmis! Pas paa, pas +paa, pas paa, pas paa! Vil en da lig ad æ Ansigt af Folk!</p> + +<p class="stage">(Sætter i Favnespring lige mod Publikum.)</p> + +<p>Aa Jøsses endda! <span class="stage">(Atter tilbage.)</span></p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(til Dorre).</p> + +<p>Det er nok min Hest, der er kommen løs. Saa er det +bedst, jeg kommer derind.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_115" id="Side_115" title="[S. 115]"></a></p> + +<p class="stage">(<em class="g">Dorre</em> skurer videre; <em class="g">Goj</em> op mod Porten.)</p> + +<p class="ch">Villads</p> + +<p class="stage">(atter paa Post).</p> + +<p>Hov Tøs, hov Tøs! <span class="stage">(Fløjter.)</span> O, do—do—do—dot. Pas +endle paa! — Det war ret, det war ret, det war fandenmæ +ret! Du er sgu en bitte hwell Kaa'l<a name="FNanker_72" id="FNanker_72" href="#Fodnote_72" title="dygtig Karl" class="fnanchor">[72]</a>! Aaeja, aaeja! <span class="stage">(til Goj).</span></p> + +<p>Ih, det er da saamøj en flyvgal Krikk, <em>du</em> holder dæ. +Tho den war Fanden hwint mæ lig'ved aa sætt øwer æ +Laad! Aaeja, aaeja! — En forfærd'lig Dyr! En ku hwerken +kom <a class="corr" name="rett_8" id="rett_8" title="var: te en">te'en</a> fræ For heller Baag. Den vild bej, den vild +slaa, den vild bej, den vild slaa; den kaast æ Herremand +om i æ Mødding, aaeja, aaeja! Han bløw jo da saa hjernegal! +Men der haaj han Fanden hwint mæ funden hans +Øwermand!</p> + +<p>Den der maatt klaar æ Sager, det war misæl æ bitte +Dreng. Han snup'en! Han hopped op, han hopped op; +han snup'en lig ved æ Mul. Stod'en ogsaa lig med det +samm alstill, Fanden hwint mæ. Bitte hwelle Dreng, alstill! +Aaeja, aaeja! Men — men — men det er da en +underlig Kreatur aa faares mej.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Sig mig, den rev sig løs, da Drengen fik Hug?</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Ja! A troer 'et ogsaa. Jow, det er Fanden hwint mæ +rigtig nok, da stødt'en lig akkuraat æ Grimskaft. Aaeja, +aaeja.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, den har det som jeg selv; den taaler ikke Uret. +Denne ene Hest har mere Retfærdighedssans end ti middels +Herremænd.</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Hahahaha! Nej, sejer du <em>det</em>; sejer du det! Hahaha! +A kan da ett glemm den Herremand. Som han staar albejst +og høger ad æ Dreng: Harom i æ Skidt! Han op, +li'saa hjernegal! <em>Harom</em> igjen! Saa war æ Pip aa ham. +<em>Han</em> knyger øver æ Gaardsplads. Æ Hejst er i æ Hæl af<a class="pagenum" name="Side_116" id="Side_116" title="[S. 116]"></a> +ham. Æ Dar den <em>klinger</em> i! Hahaha, der haar han Fanden +hwint mæ funden hans Bussimand! Aaeja, aaeja!</p> + +<p>Men det kan da aalle vær aa en dansk Slav?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nej, de er nok saa tamme i det; det er en gammel Beriderhest.</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Det maa a Fanden hwint mæ tro. Der er Kunster i +<em>den</em> til mir end jen Daa.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(gaar ind i Porten og fløjter beroligende ad Hesten).</p> + +<p class="ch">Villads</p> + +<p class="stage">(ud).</p> + +<p class="ch">Kokkepigen</p> + +<p class="stage">(har svanset nogle Gange over Pladsen for at fange Gojs Opmærksomhed, +hun er trind og bollet. Til Dorre).</p> + +<p>Kan du saa komme ind, Dorre, og hjælpe mig med at +sætte Maden paa Bordet. Nu ringer jeg til Middag.</p> + +<p class="stage">(Trækker kraftigt i Madklokken ved Trappen.)</p> + +<p class="stage">Gaardens Folk myldrer frem fra Baggaardene og stimer mod Døren. +Enkelte ta'r Hatten af, da de gaar forbi Goj. Somme vender sig +ved Indgangen og snyder Næsen ned i Stenbroen eller sender +Skraaen bort med et: Ptøj!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(skiller sig ud fra Flokken; gi'r Haand).</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Godda! Naa, har du saa følt dig for hos Folkene angaaende +vore Tørveplaner?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Jow, a haar ga'n og snakked med dem. Jow, det er +lissaa sikker! Men, tho a ka jo ett saadan belegg mi Taal<a class="pagenum" name="Side_117" id="Side_117" title="[S. 117]"></a> +som hwisomenstid a vil sej du sjel kam te'et. Men <em>nøj</em> +Stemning er der nu guednok for'et; jow, det er lissaa +sikker!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Og Skjødet, — har du faaet talt med Herremanden +om det?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Æh-nej, — det haar a guednok opsaat te i Avten; da +skal en jo ha si Ug'løn. A er guednok ett møj hægen atter +aa komm te'et, for han blywer jo lissaa flintrende gal, det +ved a jo. Men det er nu det samm, a er i mi gued Ret; +det er han misæl ett i Tvivl om, æ Krabaat. Men det er +saadan, Goj, forstaar du, hm! — aa faa'et saa.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Med andre Ord, Jens Romlen, du er fejg som alle de +andre. Du er bange for Trøjen.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, fandenfo, om a <em>er</em>! <em>Det</em> maa du ett sej te mæ, +Goj. A skal, fandenmæ, vis den Kaa'l — æh — hwor mi +Ret den er! Det lover a dæ, Goj. Det er lissaa sikker<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span> +<span class="stage">(Løber i Uro frem og tilbage.)</span> Det gi'r a dæ mi Urd paa. Vil +han ett gi sæ paa anne Fasovner —: a skal fandenmæ slaa +saadan i æ Burd for ham, te æ Ølkovs<a name="FNanker_73" id="FNanker_73" href="#Fodnote_73" title="Ølpotten" class="fnanchor">[73]</a> ska hopp. Tro mæ +nu, a sejer'et! For mi Ret den vil a ha, den staar a paa. +Og vil han gaa mæ <em>den</em> fræ, saa er han endda en møj ring +Persovn.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, men det er vel netop Sagen. Men nu vil jeg ikke +opholde dig, saa de spiser al Maden fra dig. Men det er +jo saa bedst, vi faar et Møde om det. Lad mig se, det er +jo Søndag i Morgen; skal vi sige, vi træffes i Gaardens +Karlekammer i Morgen Kl. 10. Du vil saa bringe det<a class="pagenum" name="Side_118" id="Side_118" title="[S. 118]"></a> +videre. Der forelægger jeg dem da min Plan. Til den Tid +har du jo saa talt <em>med</em> Herremanden om Skjødet?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, a haar tal med æ Herremand! — — — A skal fandenmæ +vis dæ, te a haar tal med ham, den Swissi!</p> + +<p>A haar boved derud i den bitte Hysling i de sidst tredve +Aar, a haar forbejred 'en manne Gaang si Ward<a name="FNanker_74" id="FNanker_74" href="#Fodnote_74" title="Værdi" class="fnanchor">[74]</a>; og saa +skuld nu nue jen prøv paa aa gaa mæ'en fræ! Nej, Goj, +dersom du tror, <em>den</em> kan divideres og gaa lig op, saa kjender +du fandenfohen ett Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, a skal gjør ham lissaa myg, saa han kan stryges +som en Mis!</p> + +<p>Men nu maa a skynd mæ og ind; helsen kan a misæl +slikk æ Fa'. Jow, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_119" id="Side_119" title="[S. 119]"></a></p> + + + + +<h3><a name="II_ANDEN_AKT" id="II_ANDEN_AKT"></a>ANDEN AKT.</h3> + + +<p class="stage">Dagligstuen paa Gløttrup. Empiremøbler. To Vinduer i Væggen +til venstre; bag dem ses Havens Træer i Eftermiddagslys. +Bord ved Bagvæggen, Familieportrætter og Vaabendekoration. Bord +til højre med Stole; en Sølvopsats. Indgangen til højre.</p> + +<p class="ch">Enkefru Proft</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Værsgod, gaa nu bare ind et Øjeblik, saa skal jeg strax +være der.</p> + +<p class="ch">An Kjestin og Dorre</p> + +<p class="stage">(træder tøvende ind. Dorre er i sin daglige, rene Kjole med Forklæde. +Moderen er fattig og groft, men renligt paaklædt; blomstret +Hovedklæde, mangefarvet Korsklæde om Skuldrene, kort Hvergarnsskjørt, +Strømpefødder (sorte med hvid Taa). Gaar omkring +og gjør Smaabemærkninger til Møblerne og Pragten).</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, Muer, det er nok ett æ først Gaang, du er hérind.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Nej, er du sær! Tho her haar a da hat mi Gaang i +manne Aar. Ok, nu er 'et helsen nø Daw sin! — ja, da +war en nøj, saalæng <em>det</em> wored.</p> + +<p>For det a war estemired, det war ett Smaating. Der +war ett nue Slavs Lig i æ Hus, som ett Fruen turd betro +mæ. Baade Sølvsager og Postelin, hwad det være maa. +Ja, det maa du wal ogsaa ta dæ aa?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, det hører da te <em>mi</em> Paart.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_120" id="Side_120" title="[S. 120]"></a></p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Det kan a <em>wal</em> tink. Det er sgi ett enhwer, der er <em>det</em> +betroed.</p> + +<p>Fruen haaj dengaang saadan en faale flot Kaffekastel —</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Muer, det hier Kaffe<em>stel</em>.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, I er saa faale nymodens; dengaang kund vi altid +sej Kaffekastel ... Det maatt der nu ingen anne legg +Haând paa end mæ. Saa du skal saamænd si dæ godt for, +mi Baaen, om du skal staa høtter anskrøwen, end a war.</p> + +<p class="stage">(Ser sig om.)</p> + +<p>Ja, tho det vender jo snaar herind lissom i mi Tid +<span class="stage">(Peger paa den pragtfulde Sølvopsats.)</span> Den ka a guednok +ett how; den er kommen te sin. Er den nu af Sølv?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, <em>den</em> er ægte.</p> + +<p class="ch">An Kjestin</p> + +<p class="stage">(forsøger at løfte den).</p> + +<p>Aae Jøsses, bette Børn, a ka ett engaang løvt'en fræ +æ Burd. Det kan sgi vær, den haar kost øwer ti Krowner.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Hihihi! Ja, en kan da hør, te du haar nø Forstand +paa'et, Muer.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, saadan kan nue kyl med æ Peng; men hwor er'et +det <em>kommer</em> fræ, det war'et, en skuld spør om.</p> + +<p>Nu haar di Faa'r gan her og stridt de sidst trørre Aar, +men han haar da aalle kund faat <em>saa</em> møj fræ endnu, te han +kund faa en Par Bowser, han kund vær bekjend aa ta paa +te Aalters.</p> + +<p>Ih, hwor blywer Fruen aa? A skuld hjem og gi æ +Gris. Den kan ett ret læng undvær mæ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_121" id="Side_121" title="[S. 121]"></a></p> + +<p class="ch">Enkefru Proft</p> + +<p class="stage">(ind).</p> + +<p>Ja, jeg blev opholdt lidt ude i Kjøkkenet. Men du An +Kjestin gaar vel og opfrisker gamle Minder. Ja, du tjente +jo da her paa Gaarden, dengang min Søn blev født.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, a haar saamænd gin ham tar paa manne Gaang, den +Kaa'l. Det tinker han vis ett ved, nær han nu møder mæ.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Ja, du var her jo i mange Aar.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, Jøsses ja. Den sidst Gaang a saâ herind, ved Fruen, +hwitte<a name="FNanker_75" id="FNanker_75" href="#Fodnote_75" title="naar" class="fnanchor">[75]</a> <em>det</em> war.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p><em>Det</em> kan jeg saamænd ikke huske.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, da kan a gjan sej Dem det, for det behøver a misæl +ett aa skamm mæ ved, nu a er bløwen <em>saa</em> gammel. Det +war akkuraat dengang, det war gavn op med mæ, lissom +nu med Dorre, te a war bløwen saadan lovle swær.</p> + +<p>Ja, det war jo da ett ved den ung, det war jo nu ved +Fruens Mand.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Fruen</em> gjør en vrippen Bevægelse.)</p> + +<p class="ch">An Kjestin</p> + +<p class="stage">(fortsætter uforstyrrelig).</p> + +<p>Men tho det bløw a jo fornywed godt nok for, det war +Synd aa sej andt.</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(strengt).</p> + +<p>Ja, An Kjestin, nu sidder vi ikke længere og fører +Faddersladder om gamle Dage; nu har vi noget langt mere +nærliggende at tale om.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_122" id="Side_122" title="[S. 122]"></a></p> + +<p>Kom nu herhen, lille Dorre; sæt dig nu her ved Siden +af mig! Det var ret!</p> + +<p>Og saa maa du rigtig aabne dit Hjærte for os. Det er +det klogeste, du kan gjøre. Er det ikke sandt, An Kjestin?</p> + +<p class="ch">An Kjestin</p> + +<p class="stage">(til Datteren).</p> + +<p>Jow, du maa saamænd heller sej æ lig ud, som det er, +bette Dorre. Hwad der er ski, <em>er</em> ski; og det kan ett gjøres +tebaag ijen. Det kan en snaar si.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Hvor langt er du saa henne, lille Dorre?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(grædende).</p> + +<p>A ved'et ett saa nyw!</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Du ved det ikke! Naa saadan! Med andre Ord: du +har haft mere end een Kjæreste?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(i stort Oprør).</p> + +<p>Nej, den der sejer mæ det paa, det er den største Løwner<a name="FNanker_76" id="FNanker_76" href="#Fodnote_76" title="Løgner" class="fnanchor">[76]</a>, +Worherr haar skaft!</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(betuttet).</p> + +<p>Naa, naa, naa! Hvordan <em>er</em> det, du tar paa Veje.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A <em>haar</em> aalle kjend mir end den samm, det er lissaa +sand, som Gud er mi Skaber. A <em>haar</em> altid kund past paa +mæ sjel, lig te a kam her te. Der er aalle nue, der kan sej +mæ andt paa.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_123" id="Side_123" title="[S. 123]"></a></p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Du tar det saa altfor heftig, Dorre.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, a ved nok, te Fruen, og dem, te Fruen, omgaaes, +de tror, te en fatte Pig altid staar tered for den først den +bejst, og deswarr, der er wal manne, der gjør'et; men a +ved <em>mæ</em> fri. Den Majt er der kuns jen jenneste Mand, der +haar hat øwer mæ.</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(stille).</p> + +<p>Og den ene Mand, hvem er saa det, Dorre?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(ser i Gulvet og tier).</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Sig det kun, min Pige. Du skal rejse dig ved det Træ, +du er falden under.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, nær Fruen saadan trænger ind paa mæ, saa <em>skal</em> a +heller ett fordøl'et for Dem, for saa sandt a ajter aa blyw +salig, saa er'et ingen anne end den unge Herre her paa æ +Gaard, der er Skyld i mi Skam.</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(bruser op).</p> + +<p>Hvad siger du, frække Tingest! Du insinuerer, at min +Søn ... her i vort Hus ... med en gemen Tjenestepige! +Dersom jeg gjorde dig din Ret, saa slog jeg dig ved dit +Øre, saa du trilled for min Fod.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(har rejst sig og gjort et Par uvilkaarlige Skridt imod Døren).</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(atter behersket).</p> + +<p>Bliv siddende! Jeg blev hidsig. Det var en Fejl af mig.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_124" id="Side_124" title="[S. 124]"></a></p> + +<p>Men hvad er <em>din</em> Mening, An Kjestin? <em>Kan</em> en ung Pige +tale saadan til sit Herskab, lige op i Øjnene paa det?</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Nej, bette Dorre, saadan maa du jo ett sej'et, sjel om +det nu ogsaa er sand nok.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Hører du det, Dorre! Som fornuftig Pige maa du +kunne indse, at her er visse Hensyn at ta. Den Slags <em>kan</em> +simpelthen ikke ske i vor Familie.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(græder).</p> + +<p class="ch">Fruen<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Saa—saa—saa—saa <span class="stage">(stryger hende over Armen).</span> Vær nu +en forstandig Pige! Dette med den unge Herre det foreligger +altsaa <em>slet</em> ikke. Det siger jo da ogsaa den sunde Fornuft.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(kaster sig hulkende hen over sine Arme).</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(vredt).</p> + +<p>Aa, lad mig blive fri for dit Skaberi! <em>Havde</em> du maaske +sat Næsen op efter at blive min Svigerdatter? "Fruen paa +Gløttrup", sandelig ingen ilde Titel for Tøsen fra Mosehytten. +Men den Tand faar du slaa ud, du Smaa.</p> + +<p>Det sømmer sig ikke den lille Bondehøne at flyve op +paa de allerhøjeste Grene.</p> + +<p>Nej, lille Dorre, <em>jeg</em> ved en bedre Ganning til dig, én, +som vilde være himmelhenrykt, om han maatte hjemføre +dig som sin Brud; skulde heller ikke undre mig, om han +allerede havde friet. Gjør han det <em>endnu</em> en Gang, lad +ham ikke gaa ubønhørt, lille Dorre. Herskabet her paa +Gaarden er fra gammel Tid i Rygte for at gi' gode Brudegaver, +især til fattige Piger, der er kommen for Skade i +vort Brød.</p> + +<p>Ikke sandt, An Kjestin.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_125" id="Side_125" title="[S. 125]"></a></p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Aaejow, vi fæk da æ Brød ud aa'et, og mir maa en jo +ett forlaang.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, Fruen skal nu ingen Ulejlighed gjør sæ for mi Skyld.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Gener dig endelig ikke, Vipstjært! Men det kunde dog +gjerne komme til at svie til dig en anden Gang, at du stiller +dig saa kjæphøj an.</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A ved ett, hvor <em>a</em> haar vist mæ kjæphyw. Men i Kjærlighedssager +— dér tinker a, te enhwer maa handl, som +en kan forswaar'et for sæ sjel.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Py! "Kjærlighedssager", i <em>hendes</em> Stand og Stilling<span class="corr" title="var: ,">.</span> +Spørg du din Mor, om hun nogensinde har turdet slaa paa +Nakken ad en Gris eller en Malkeko.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Nej, Dorre, ta du heller imud 'et, som Fruen vil ûnd +dæ 'et. Mir faar du saamænd aalle. Vi er altfor fatte te' +aa komm nø Vej mej aa staa paa wor Ret.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Se dér talte en fornuftig Kone. Og hvad har du vel +egentlig imod Laurst?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Naa, det er ham, Fruen vil ha mæ klappet sammel +mej. A haar wal heller ett andt imud ham end det, te a +bryder mæ ett en Graan<a name="FNanker_77" id="FNanker_77" href="#Fodnote_77" title="ikke det ringeste" class="fnanchor">[77]</a> om ham.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Hvornaar er da Laurst bleven dig saa ligegyldig?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_126" id="Side_126" title="[S. 126]"></a></p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Det haar han saamænd al si Daw wot.</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(opfarende).</p> + +<p>Nu lyver du!</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Hwad er 'et, Fruen sejer?</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Jeg siger, du har haft Stævnemøde med Forkarlen baade +een og flere Gange. Det skal jeg bevise dig over.</p> + +<p class="stage">(Farer hen til Ringeapparatet.)</p> + +<p class="ch">En Pige.</p> + +<p>Fruen kaldte?</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Vil du bede Jomfru Andersen og de øvrige om at komme +herind.</p> + +<p class="stage">(Pavse.)</p> + +<p class="stage">(Ind træder Gammel Anders, Villads Vedhud og Kokkepigen.)</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(til Kokkepigen).</p> + +<p>Hør, Jomfru Andersen, De har jo overrasket Laurst +og Dorre dér i et Stævnemøde med hinanden nu for ganske +nylig, ikke sandt?</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Jo, nu skal Fruen høre: Det var forrige Aften, da <em>jeg</em> +ha'de min Udaften, saa <em>lige</em> som jeg gaar ind ad Døren og +ned gjennem Kjøkkenhaven, saa ved Gud i Himlen om +ikke der kommer et Mandfolk — li'saa livagtig — <em>lige</em> +bums imod mig, men han har aldrig saa snart set mig, saa +drejer han omkring og løber langs Ribsbuskene, alt hvad +hans Ben kan bære ham. Og som jeg vender mig om, +saa ser jeg — li'saa livagtig — et Skjørt, det ved den søde +Gud, jeg gjør; og det var nu et ternet Skjørt, og det forsvandt +li'saa livagtig bag gamle Anders's Hushjørne. Og<a class="pagenum" name="Side_127" id="Side_127" title="[S. 127]"></a> +Mandfolket kunde nu ikke være nogen anden end Laurst; +jeg kjendte ham paa dette Slav her <span class="stage">(gjør et Kast med Kroppen).</span> +Villads saa ham ogsaa.</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud.</p> + +<p>Ja, aaeja, aaeja! A saa <em>wal</em> en Mennesk, der kam +skjevlend<a name="FNanker_78" id="FNanker_78" href="#Fodnote_78" title="stolprende" class="fnanchor">[78]</a>, og han haaj da saamøj brøltront<a name="FNanker_79" id="FNanker_79" href="#Fodnote_79" title="ualmindelig travlt" class="fnanchor">[79]</a>, saamøj brøltront. +Saâ hwerken Goddaw hæ Faawall; han flywer lig +søndenom den vejstes Granhæk og ind i æ Lukk<a name="FNanker_80" id="FNanker_80" href="#Fodnote_80" title="indhegnet Toft" class="fnanchor">[80]</a> lod han ta, +som war der Ild i æ Hæl af ham, aaeja, aaeja!</p> + +<p>Men hwem kund komm te aa si paa æ Skinting<a name="FNanker_81" id="FNanker_81" href="#Fodnote_81" title="Fyren" class="fnanchor">[81]</a>, som +<em>han</em> kam stormend; tho det war jo javnhen mørk, det war +javnhen mørk, og hwem æ Pløg<a name="FNanker_82" id="FNanker_82" href="#Fodnote_82" title="Raden" class="fnanchor">[82]</a> war heller ett war, det +ved a Fanden hwint mæ ett. Aaenej, aaenej!</p> + +<p class="ch">Kokkepigen</p> + +<p class="stage">(vredt).</p> + +<p>Fy, Villads, du lofte endda, du vilde sige, det var +Laurst!</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Det jennest a kan sej: det war en bitte stakked førajted<a name="FNanker_83" id="FNanker_83" href="#Fodnote_83" title="kort førladen" class="fnanchor">[83]</a> +Mand, førajted Mand, aaeja, aaeja! Men Laurst war 'et +ett; ham war 'et misæl ett. Ham plejer der Fanden hwint +mæ ett aa vær den Skub i.</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Ja, Fruen kan nu godt tro, hvad <em>jeg</em> siger. Jeg har set +Dorre ligefrem vende Øjnene i Ho'det, naar Laurst gik +forbi, det ved den søde Gud, jeg har!</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(rejser sig oprørt).</p> + +<p><em>Du</em> skuld snakk mej om aa vend Øwn te æ Kaa'l, saaden +en — Makkedusse!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_128" id="Side_128" title="[S. 128]"></a></p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Sikken én! Hva' bilder den sig ind! Py, Bondemaléne!</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Stille! Og du, Anders, hvor var <em>du</em> den Aften?</p> + +<p class="ch">Gamle Anders.</p> + +<p>A war saamænd hjemm, som a plejer aa vær.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Saa du da noget til Dorre?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja, a gjord da saa; for lig i æ Mørkning war hun ind ad +mi Dar med en Skaal Grød.</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Ja, dér kan Fruen selv høre! Det <em>var</em> hende!</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Men saa du saa ogsaa Laurst?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Nej, hwordan skuld a si ham den <a class="corr" name="rett_9" id="rett_9" title="var: Tiddavs">Tiddaws</a><a name="FNanker_84" id="FNanker_84" href="#Fodnote_84" title="paa den Tid af Døgnet" class="fnanchor">[84]</a>? Tho han +kjor jo te Møll ved Melmadstid og kam ett tebaag far ud ad +æ Avten.</p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(strengt).</p> + +<p>Anders!</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud.</p> + +<p>Ja! Aaeja, aaeja! Det haaj a rejn glemt. Det er Fanden +hwint mæ ogsaa sand; a hjalp ham jo æ Hejst aa æ +Sel<a name="FNanker_85" id="FNanker_85" href="#Fodnote_85" title="Selen" class="fnanchor">[85]</a>; aaeja, aaeja!</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Aa, det er noget rigtigt Vrøvl tilhobe! Ud med jer +allesammen!</p> + +<p class="stage">(De fortrækker paa Dorre og An Kjestin nær.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_129" id="Side_129" title="[S. 129]"></a></p> + +<p class="ch">Fruen</p> + +<p class="stage">(hen til Vinduet, som hun aabner).</p> + +<p>Py, Pyh! som saadanne Folk dog stinker <span class="stage">(til Dorre).</span> +Tag mig mit Hovedvandsæg! <span class="stage">(Dorre bringer det.)</span> Og kom saa +ind til dit Arbejde og sid ikke længere her og driv. Men +jeg vil meget indtrængende raade dig, lille Studsnæse, at +lytte til mit venlige Forslag. Du kan ikke stole paa, at jeg +gjentager det.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Fruen skuld ogsaa heller læd'et vær.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Hvad <em>er</em> det for nogle Tjenestefolk, der voxer op i vore +Tider; de bestiller ikke andet end at sige deres Herskab +imod.</p> + +<p class="ch">An Kjestin.</p> + +<p>Ja, saa maa a wal ogsaa gaa mi Vej; a tinker, æ Gris +skriger, saa en ka høres øwer æ hil Mues. — Nu maa +Fruen ett vær altfor vred, fordet mi Dætter war nø stønsk +imud Dem. A skal prøv, om <em>a</em> ett skal faa hind ved æ +Sind.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Lad mig se det, lille An Kjestin! Det havde jeg ventet +af dig. Du ved jo, at vi her paa Gløttrup ikke forlanger +den Slags Tjenester gratis.</p> + +<p class="stage">(An Kjestin gaar. Det er nu ved Solnedgang. Rødt Lys ind gjennem +Træerne.)</p> + +<p class="ch">Den unge Proft</p> + +<p class="stage">(i Døren med Pengekassen under Armen. Er i Ridebuxer, graa +Jakke med Spændetamp).</p> + +<p>Aa, Mor, faar jeg Lov til at udbetale Folkene deres +Penge herinde, bare denne ene Gang. De Tapetserere ligger +jo endnu med deres Roderi i Kontoret.</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Ja, værsgod, min Dreng, naar du bare skaaner Møblerne.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_130" id="Side_130" title="[S. 130]"></a></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Tak.</p> + +<p class="stage">(Sætter Kassen paa Bordet.)</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Ja, Erik, nu har jeg talt med Dorre.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Naa, hvad sa' hun?</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Ja, man kan just ikke rose hendes Imødekommenhed. +Hun er en rigtig stivsindet Proletarunge. Men Moderen +er paa vor Side, saa det klares jo nok, naar du nu vil ordne +Sagen med den anden Døgenigt. Men gjør det snart, lille +Erik!</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(med et Klask paa Hoften).</p> + +<p>Ja, der er for Resten noget i det. Hvorfor ikke gjøre +det med det samme.</p> + +<p class="stage">(Gaar ud i Gangdøren og raaber):</p> + +<p>Hej, du dér, vil du bede Laurst komme hérop, strax.</p> + +<p class="stage">(Atter ind.)</p> + +<p class="ch">Fruen.</p> + +<p>Ja, saa er det bedst, <em>jeg</em> gaar min Vej. Den Art Handler +maa helst være uden Vidner. Men gaa nu heller ikke +hen og byd <em>for</em> meget. Laurst er glad, om han faar Jord +til en Ko og forøvrigt knyttes fast til Gaarden. Din Far +var saa brillant til at ordne den Slags Forretninger; du +er lidt for flot anlagt.</p> + +<p class="stage">(Fruen ud; lidt efter)</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(i Arbejdstøj).</p> + +<p>Der war kaskisæ nøj, Herren vild mæ?</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, begribeligvis, Fæpande. Naar din Husbond sender<a class="pagenum" name="Side_131" id="Side_131" title="[S. 131]"></a> +Bud efter dig, saa vil han dig noget. — Naa, derfor behøver +du jo ikke at staa saadan og glo. Det er ikke saa +slemt denne Gang. Jeg vilde bare spørge, om du ikke kunde +ha' Lyst til at gifte dig.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Naa, Hosbond vil ha Lojer af mæ.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Nej, saagu' om jeg vil. Det er mit Alvor. Er du kanske +ikke gammel nok til at gifte dig. Hva'?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Jow, det mankirer der ett nøj paa.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Og kunde det ikke ogsaa snart være paa Tide at sætte +Gjordene lidt paa dine Føjtelyster. Du er jo en farlig Buk.</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(skoggerler).</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Der er jo ikke en Tøs, der kan modstaa dig. Det er +disse brune Øjne <span class="stage">(slaar ham paa Skuldrene, saa Støvet ryger).</span> +Du er en Svend, Laurst?</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(vrider sig i Latter under Husbondens Smiger).</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Men som sagt, nu har du haft din Løbetid, og du skulde +jo da ogsaa engang tænke lidt paa din Fremtid.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, det haar Hosbond faat ved den rett End aa.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Naa, hvad saa?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_132" id="Side_132" title="[S. 132]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, ett for det. A kund jo godt gywt mæ, nær det +skuld vær. A mangler jo ett andt end en Fruentimmer, ja, +og saa da en Krumm Hjemmen aa byd hind ind paa, det +forstaar sæ!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, men hvis nu jeg — i al Tarvelighed — gjør Udvej +for begge Dele?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, det war da saa Fandens nem. Saa kund a jo spaar +mæ enhwer Ulejlighed.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Sig mig, kjender du Dorre?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Hehehe, om <em>a</em> kjender Dorre? Helsen maatt a da vær +tossi. Tho Hosbond ved da, te vi tow haar tjent sammel +i de sidst —</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Sludder! Kunde du lide at gifte dig med Dorre?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja—a—a, det war da snaar den villerst, der kund bydes +mæ te. Men hun bryder sæ aalle en Kjærn om mæ. +Saa det er jo saa uheldig, som <em>det</em> ka vær. Nej — hæhæhæ! +— hun sætter missel æ Nies saa møj høtter.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad ved du derom?</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(underfundig).</p> + +<p>En skal ett sej aal det, en ved.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Er det mig, du sigter til!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_133" id="Side_133" title="[S. 133]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, Gud bewor <em>mi</em> Mund!</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(helt hen imod ham).</p> + +<p>Vær du glad, du ikke sa noget. Jeg havde slaaet dig +ihjel!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Jøsses, bette Børn endda, det var streng Snak.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Nuvel. Du ved, at Dorre er kommen i Omstændigheder. +Skylden kan ligesaa godt være din som en andens —</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, ved De nu hwa, gued Hosbond! Nu maa De +Fanden gaal mæ ha mæ undskyldt. A kan ha nok aa klaar +for mi egen Paart <span class="corr" title="var: .,.">...</span></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hold Mund! Som sagt: Situationen er alt andet end +morsom for hende. Jeg har ondt af Pigen. Det er Synd +for hende. Hun er en flink Pige. Og vil du gifte dig med +hende, saa skal jeg drage Omsorg for, at du ikke skal +komme til at fortryde det.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, men som <em>a</em> sejer, hun vil ett si mæ for hinne Øwn.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Du <em>har</em> friet til hende! Du har maaske oven i Kjøbet +spillet Kjæreste med hende; hva'? <span class="stage">(griber ham i Halskluden).</span> +Vil du ud med Sproget, eller jeg skal ryste dig, saa Toet +skal ryge af dig! — Syntes jeg ikke nok, at der ogsaa var +andre, som stod Pigebarnet for Hovedet — — <span class="stage">(sagte, ærgerlig)</span> +Aah, for Satan!</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(hvæser).</p> + +<p>Jamen, Gud bewors, Hosbond, vil De da klemm æ<a class="pagenum" name="Side_134" id="Side_134" title="[S. 134]"></a> +Lyw af mæ! A sejer Dem jo, te hun hwerken vil hør heller +si mæ.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Jaja, saa taler vi ikke mere om Sagen foreløbig. Men +ifald Dorre skulde skifte Sindelag, saa ved jeg altsaa, at +du ikke er uvillig. Bækhuset <a class="corr" name="rett_10" id="rett_10" title="var: blir'">bli'r</a> jo ledigt til Oktober, +og du ved, at det er anset for at være et af de bedste +Lejehuse her til Gaarden.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Ja, som <em>a</em> sejer, hwis Dorre vil, kan Hosbond altid stol +paa <em>mæ</em>.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Vel. — Saa har jeg ogsaa lidt andet at tale med dig +om: Jeg har lagt Mærke til, at der er noget i Gjære mellem +Folkene. I gaar vel ikke og rotter jer sammen imod +os, hva'?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Det faar Hosbond laant bejer aa ved af anne end af mæ.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Med andre Ord: Du er selv med i Komplottet.</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>A ved ett af nø Komplot.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Du lyver. Du saavel som de fleste af de andre har +noget for med Goj, denne beredne Landstryger paa den +halvvilde Hest — et Dyr, jeg forøvrigt misunder ham — +han er kommen her til Egnen for at tude jer Ørene fulde +med sine Fantasterier. Han har hele Sommeren kjøbt +Jord op omkring Rundmose og har Planer om at samle alle +Egnens Landarbejdere om et fælles Fabriksforetagende, +en intensiv Udnyttelse af Tørven for ad den Vej at berøve +Herregaarden sin Arbejdskraft.</p> + +<p>Er jeg maaske saa ikke rigtig underrettet?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_135" id="Side_135" title="[S. 135]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Jow, tho det laader næjsten te'et.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Og saa tror I fattige Lus, at I kan agere Driftsherrer, +hva'! sparke bagop til Herregaarden, hva'?</p> + +<p>I kan Fanden brække mig ikke undvære den gamle +Slavepisk og en Husbond til at træde jer paa Nakken!</p> + +<p class="stage">(Træskolarm i Gangen.)</p> + +<p>Naa, nu begynder de andre at trænge paa. Men det +var det, jeg vilde sige dig, Laurst, du kunde gjerne staa +noget paa Husbonds Parti og holde lidt igjen, naar Hvervningen +til denne Gojs dødfødte Projekter nu skal til at ta' +Fart.</p> + +<p>Naa, skrup af!</p> + +<p class="stage">(Laurst ud.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(hen i Døren og siger):</p> + +<p>Ja, I faar komme herind; de Svinemikler gaar jo stadig +og roder paa Kontoret. Men Træskoene af, begribeligvis.</p> + +<p class="stage">(Folkene myldrer ind og stiller sig ved Udbetalingstbordet. De er +alle i Arbejdstøj; her er <em class="g">den Blinde</em>, <em class="g">Jens Romlen</em>, <em class="g">Bertel +Bjat</em>, <em class="g">de fire polske Roepiger</em> og deres Opsyn Hr. <em class="g">Grabb</em>, +et Par Dræningskarle i store Vandstøvler etc.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(til den Blinde).</p> + +<p>Naa, blinde Muldvarp, hvad mon du har udrettet, at du +møder her ved Pengeskuffen?</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Jeg har læsset Møntørv i tre Dage!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Saa, har du det. Det Arbejde har der vist været Skred +i. Det er sært, jeg aldrig har lagt Mærke til dig, uden +naar de rørte Madklokken.</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Det var ogsaa for meget forlangt, at Husbond skulde +lægge Mærke til saa simpels Folk som mig; men det er<a class="pagenum" name="Side_136" id="Side_136" title="[S. 136]"></a> +nu, som <em>jeg</em> siger. Men jeg er godt fornøjet med 75 Øre +om Dagen.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Du er sgu ogsaa fornøjet med 50. Værsgod. — Det +er Dælen brække mig en Synd at gi' dig dem. For de gaar +jo gjennem Halsen paa dig hver Øre. Jeg synes, det var +paa Tide, at Goj tog sig af dig — han er jo dog din Bror +— og ikke lod os alene om din Forsørgelse. Vi skulde +med Fornøjelse gi' Afkald paa din værdifulde Assistance.</p> + +<p class="stage">(Den Blinde ud.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(til Dræningsmesteren).</p> + +<p>Naa, I gaar og søler dernede endnu. Blev altsaa heller +ikke færdige i denne Uge.</p> + +<p class="ch">Dræningsmanden.</p> + +<p>Nej, den Jurdbund er misajn hwerken te aa hugg heller +stikk i.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Deri ligner den jo udmærket dig selv. Jeg ved Dælen +brække mig ikke, hvordan det kan være, for jeg synes, +at I altid er dobbelt saa længe om et Stykke Arbejde hos +mig som andetsteds.</p> + +<p class="ch">Dræningsmanden.</p> + +<p>Jamen, det maa jo da vær raar Stejer, der hwor en +gjan vil blyw saa læng som mulig.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Kun Skade, at Tiltrækningen ikke er gjensidig. Værsgod!</p> + +<p class="stage">(Dræningsmanden ud.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(til Bertel Bjat).</p> + +<p>Dit er vel det sædvanlige?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_137" id="Side_137" title="[S. 137]"></a></p> + +<p class="ch">Bertel Bjat.</p> + +<p>Jow, aaejow.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Værsgod! — Hør, Bertel, jeg har lagt Mærke til, at du +har skaffet dig en Hund.</p> + +<p class="ch">Bertel.</p> + +<p>Ja, tho det er en bette Hwelp, som æ Bøen gaar og +haar dje Kommers mej; de er da saa glaad ved 'en.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, men jeg er Dælen brække mig ikke glad ved den. +Om lidt strejfer den naturligvis ud efter Harerne, og du +ved, jeg ikke taaler løsgaaende Køtere her paa Herregaarden.</p> + +<p class="ch">Bertel.</p> + +<p>Som a sejer, det er jo baare en ussel bette Hwelp, som +æ Bøen er bløwn gin — og tho de haar jo lidtajter Fornywels +te davle — og den er nu ligfram bløwn dje +Yw'stien.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, hvad Fanden kommer dine Unger mig ved. Jeg +har forbudt mine Daglejere at holde Hunde; dermed Basta!</p> + +<p class="ch">Bertel.</p> + +<p>Ja, saa maa a wal hjem og ha'en laâ ød! Men det er +da snaar den tungest Boj, a kund kom hjem te de Smaa +mej — og mi Kuen — ja, a er da saamænd vis paa, te +hun laant heller vild kyl all hinne Urtepotter ud paa æ +Landvej end lægg æ Strikk om æ Hals af den bette Dyr.</p> + +<p class="stage">(gaar.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(faar Øje paa Polakinderne).</p> + +<p>Naa, der har vi jo den smukke Katinka, som har afstedkommet +Folkevandring blandt Egnens Karlfolk.</p> + +<p>Hun har nogle Satans pæne Øjne, og der er nok allerede +skiftet flere Knivstik for disse Øjnes Skyld, ikke sandt, +Hr. Grabb?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_138" id="Side_138" title="[S. 138]"></a></p> + +<p class="ch">Grabb.</p> + +<p>Jawohl, gute Herr! Hun har geheistes Blut.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad siger De? Har hun Heste-Blod. Det tror Fanden!</p> + +<p class="ch">Grabb.</p> + +<p>Aber hun mache rrr-ret gut Arbejte blandt dem Roer.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, hun makker ret mellem Roerne; det er efter den +gamle Bonderegel: Slem efter Mandfolk, flink til sit Arbejde.</p> + +<p class="stage">(Ser i Regnskaberne.)</p> + +<p>De staar for ½ Td. Kartofler, og saa har De faaet fire +Halmknipper til Sengene.</p> + +<p class="ch">Grabb.</p> + +<p>Den Halm sollen sie gratis bekommen.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad mukker De! Skal De "bekomme" Halmen gratis! +Katinka og hele hendes Regiment af Elskere skulde +holdes med gratis Halm fra Herregaarden! Nej, Hr. Grabb, +saadan leger vi ikke paa Gløttrups Enemærker.</p> + +<p>Og jeg saa, at der forleden blev hevet en Hoben Gulerodstop +ud af deres Wigwam. Maatte det være mig tilladt +at spørge, hvem der forsyner de Damer med Gulerødder? +De skulde vel aldrig stamme fra Herregaardshaven?</p> + +<p class="ch">Grabb.</p> + +<p>De Gulerøter bekommer de alzusammen af den Villads.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ho-hoh! Kald mig paa den Herre.</p> + +<p class="stage">(Man henter <em class="g">Villads</em> ind fra Haven).</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Pavse</em>.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_139" id="Side_139" title="[S. 139]"></a></p> + +<p>Se, se, lille Villads; saa du betaler de polske Piger +deres smaa Opmærksomheder <em>in natura</em>. Skulde vi ikke +se at faa lidt at vide om den Sag, gamle Tyveknægt!</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud.</p> + +<p>Aaejow, aaejow; det næjter a ett, det næjter a slet ett; +aalle aa æ Stæj, te a jo haar gin æ sølle Piger — æh — +en jenle Morre<a name="FNanker_86" id="FNanker_86" href="#Fodnote_86" title="Gulerod" class="fnanchor">[86]</a>, en jenle Morre. Tho der er jo søn'en Sand<a name="FNanker_87" id="FNanker_87" href="#Fodnote_87" title="Mylder" class="fnanchor">[87]</a> +aa'et, te de kyrer'et for æ Høvder i Støwtfuldlas<a name="FNanker_88" id="FNanker_88" href="#Fodnote_88" title="Trillebørlæs" class="fnanchor">[88]</a>. Aaeja, +aaeja!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Du har sikkert heller ikke indskrænket dine milde Gaver +til Gulerødder alene; andre Havesager er nok gaaet +samme Vej. Hvordan tør du understaa dig i at drive en +saadan Geschæft?</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Ja tho det er jo da bløwen en Aftaal, te a sjel skal ha +aa æ Haw det a ka brug, det a ka brug — æh — og nær +a saa ett sjel kan faa'et fortær, faa'et fortær, tho saa sir +en jo atter aa komm aa med'et te anne skikkele Folk, +skikkele Folk. Aaejow, aaejow!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, du er Dælen brække mig en kjøn Plante at ha' +gaaende i sin Have, hva', gamle Uglefjæs! Men du har +vel snart stjaalet saa længe her paa Gaarden, at du har +faaet Lovshævd for det.</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Aaeja, aaeja! Men a er da Fanden hwint'mæ hwerken +bløwen tyk heller fied aa'et, hahaha!</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(til Grabb.)</p> + +<p>Ja, saa kan vi sætte det hele til fem Kroner. — Værsgod!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_140" id="Side_140" title="[S. 140]"></a></p> + +<p class="ch">Grabb.</p> + +<p>Takker saa meket, gute Herr!</p> + +<p class="stage">(han og Polakinderne ud.)</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Naa, Jens Romlen, saa er det nok bleven din Tur. Du +staar skrevet for en Fjerdingkar Byg til Hønsene.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Naa. Det troed a endlemaal a fæk sletted den Gang <a class="corr" name="rett_11" id="rett_11" title="var: aa">a</a> +war mej i æ Lynghied.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Betalte jeg dig ikke noget for dit Arbejde i Lyngheden?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Jow, Gudbewors, jow, a fæk jo mi Dawløn for den <em>jen</em> +Daa; men a war jo guednok mej i halvanden.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>I <em>min</em> Bog staar: "Betalt Jens Romlen for Lyngheden +1 Kr. 65<span class="corr" title='tilføjet: "'>"</span>; saa det er øjensynligt, at jeg har betragtet den +Sag for afgjort.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Naa; ja saamænd, saa kan det jo ogsaa vær det samm +med den halv Daas Arbed.</p> + +<p>Men det war endda ett det jennest<a name="FNanker_89" id="FNanker_89" href="#Fodnote_89" title="eneste" class="fnanchor">[89]</a>; a haaj ogsaa en anden +Ting a møj gjan vild spørg Herren om.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, det har du vel sagtens. Der er jo altid noget i Vejen +med jer enhver især.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, aaeja. Men det er nu en Ting, a haar wot loved +lig sin Dje Faa'rs Død og far ogsaa da — a miner æ Skjød +paa mi bette Stej<a name="FNanker_90" id="FNanker_90" href="#Fodnote_90" title="Skjødet paa min lille Lod" class="fnanchor">[90]</a>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_141" id="Side_141" title="[S. 141]"></a></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Haah-Haah! Se vi det, bitte Jens! Du er da formodentlig +med i dette her Mosekomplot med den <em>store</em> Goj +som Chef.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(søger at overhøre denne Ytring).</p> + +<p>Tho det war jo en javn Aftaal med Dje Faa'r, da a tog +An Kjestin, te naar vi haaj bowed i æ Hus i tyw Aar, saa +skuld'en vær wor egen. Nu haar vi saamænd bjerred ved<a name="FNanker_91" id="FNanker_91" href="#Fodnote_91" title="slidt i det" class="fnanchor">[91]</a> +baade i tyw og i trørre, men æ Skjød haar a ett faat endnu, +endda a haar pirked ved baade te jen Tid og enaan.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(stærkt).</p> + +<p>Hvad — vil — du — med det Skjøde.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, tho hwad vil'en med en Skjød; naar en haar nøj, der +er jens egen, saa vil en ogsaa gjan ved, det er jens egen.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Der er Lumskeri under dette her.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, saa maa'et vær fræ anne dje Sider, for a ajter saamænd +ett nø Lumskeri, naar a baare maa faa mi Ret.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Din Ret, din Ret! Vover saadan en Stodder at tale til +mig om Ret! Havde det været i min Fars Tid, — han +havde givet dig en Omgang Hundepisk.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Det er endda en haard Tiltaal te en Mand, der haar +laâ si Arbed her paa æ Gaard i de sidst tredve Aar.</p> + +<p>A kam her, a kund knap løvt en Køll; a <em>haar</em> hat ûnd +Daw<a name="FNanker_92" id="FNanker_92" href="#Fodnote_92" title="onde Dage" class="fnanchor">[92]</a>, om nue haar hat et, <a class="corr" name="rett_12" id="rett_12" title="var: A">a</a> <em>er</em> altid bløwen saat te den<a class="pagenum" name="Side_142" id="Side_142" title="[S. 142]"></a> +taang End; det er lissaa sikker! Det war i Dje Faa'rs Tid +og det er i Djes<a name="FNanker_93" id="FNanker_93" href="#Fodnote_93" title="Deres" class="fnanchor">[93]</a>. — Det jennest a haaj aa gled mæ te, det +war den bette Stej. A haaj jo ett andt end æ Søndæ<a name="FNanker_94" id="FNanker_94" href="#Fodnote_94" title="Søndagen" class="fnanchor">[94]</a> te aa +pass en i; men An Kjestin haar wot mæ en gued Kuen; +hun haar æsselt ved<a name="FNanker_95" id="FNanker_95" href="#Fodnote_95" title="stræbt ufortrøden" class="fnanchor">[95]</a> lissaa wal som a sjel, og nu er vi kommen +saa vidt, te vi kund faa en bitte Krumm Fornywels +aa'et, nær det kund blyw jens egen.</p> + +<p>Aae, unge Herre, De begaar en stur Synd imud mæ, +om De næjter mæ mi — — ja a haar jo ette anne Urd +for'et end — <em>mi Ret</em>, for saasandt der er en Gud i Himlen +saa er'et den Ret, a haar stridt for, sin<a name="FNanker_96" id="FNanker_96" href="#Fodnote_96" title="siden" class="fnanchor">[96]</a> a bløw woxen +Mand.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aa, "Ret" og "Ret" og "Ret"! disse forbandede Fraser, +som er kommen til Rend i disse løbske Tider. Hvad tror +du, der blev tilbage af Gaarden her, om jeg lod enhver +løbe med, hvad han kommer og paastaar er hans Ret? +Ikke en Trævl, Fanden brække mig!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Det er møj mulig, gued Hosbond; det kjender a jo ett. +Men a er en fatte Mand, som haar opføj en stur Bøenflok. +Kund a nu faa æ Skjød<a name="FNanker_97" id="FNanker_97" href="#Fodnote_97" title="Skjødet" class="fnanchor">[97]</a>, saa kund vi tow gammel kom øwer +wor Sager og betaal enhwer sin.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, og gi' Herregaarden her og Pligtarbejdet en god +Dag. For naturligvis gik du saa med flyvende Fane strax +over til denne Goj og bragte ham et værdifuldt Jordstykke +oven i Kjøbet. Men det skal vi to dog bides lidt om!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>De <em>vil</em> saa ett gi mæ den Skjød, a ber Dem saa mindele +om?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_143" id="Side_143" title="[S. 143]"></a></p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(fast).</p> + +<p>Nej.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(nærmere mod ham).</p> + +<p>Saa er De ogsaa den største — — —</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Nu mæler du ikke en Stavelse mere, eller jeg lader +dig smide ud af din Ejendom som en Tigger! <span class="stage">(peger mod +Døren).</span> Gaa!</p> + +<p class="stage">(Jens Romlen ud.)</p> + +<p class="stage"><span class="corr" title="var: Tæppe.">(Tæppe.)</span></p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_144" id="Side_144" title="[S. 144]"></a></p> + + + + +<h3><a name="II_TREDIE_AKT" id="II_TREDIE_AKT"></a>TREDIE AKT.</h3> + + +<p class="stage"><em class="g">Karlekammer</em> paa Gløttrup. Dør ud til Stalden i Krogen +til venstre. Et gabende Hul i Bagvæggen. Kalkpudset fattes allevegne. +To Jernvinduer til venstre. Møblementet bestaar af seks +dobbelte Træsenge (tre til hver Side) med Halmen ud gjennem +Sprækkerne; et Skab med nedhængende Skidentøj ovenpaa til højre +mod Bagvæggen; et lille Bord mellem Sengene til højre; et Par +umalede Stole; en 4—5 lave Kufferter omkring Væggene. Mellem +Vinduerne og over Sengene hænger Træskostøvler, Bringetøj og +Kjørepiske. Ved Bjælken et Par sværtede Staldlygter, hist og her +paa et Søm en Klynge Søndagstøj; paa Bordet svømmer det med +Tobakspiber, Skraakarduser, Spillekort og Smørebørster. Mod én +af Sengene, hvori to snorkende Personer, læner sig en Cykle.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Per Hjorddreng</em> løber paa bare Ben frem og tilbage med +Vand, som han henter ved Posten ude i Stalden.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Laurst</em> og <em class="g">Klæppen</em> staar vesteløse og barberer sig ved +nogle Spejlstumper stillede mod Jærnvinduerne.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Røgter Søren</em> sæber sig ind, mens han kikker i Spejlstumpen +over <a class="corr" name="rett_13" id="rett_13" title="var: Laurst'">Laursts</a> Skuldre.</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(som støder til ham).</p> + +<p>How, du Kopisker; rend ett te mi Aarm; ser du ett, a +staar med æ Knyw!</p> + +<p class="ch">Røgter Søren.</p> + +<p>Da skuld <em>a</em> wal ogsaa gjan si. Og du spejler misæl ett +godt i den Sid, du vender te mæ.</p> + +<p class="ch">Klæppen</p> + +<p class="stage">(vender sig om mod Per).</p> + +<p>Aa, hent ogsaa nø Wand te mæ.</p> + +<p class="ch">Mange Stemmer.</p> + +<p>Og te mæ!</p> + +<p class="stage">(Per blarper omkring og sætter de fulde Fade.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_145" id="Side_145" title="[S. 145]"></a></p> + +<p class="ch">Jens Tammesen</p> + +<p class="stage">(tørrer sig paa Indersiden af sin Vest. Til de to snorkende)<span class="corr" title="var: .">:</span></p> + +<p>Hov! Kunde I to nu ikke snart begynde at lette lidt +paa Skinkerne. Hva'! For det er vel ikke Meningen, at +I vil ligge dér, mens vi andre holder Møde.</p> + +<p>Hører I, Murmeldyr!</p> + +<p class="ch">Goliath</p> + +<p class="stage">(med stort hængende Overskjæg).</p> + +<p>Aa, gaa ad Helvede<a class="corr" name="rett_14" id="rett_14" title="tilføjet: "> til</a> med jeres Møde! Jeg er ligeglad!</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen.</p> + +<p>Ja, du er ligeglad, naar bare du har noget at hælde +paa Krukken. Din Strube er snart saa bundløs som et +Støvleskaft. Nu har du igjen siddet paa Kroen den halve +Nat.</p> + +<p class="stage">(Lange Anders render uforvarende mod Cyklen, saa den med stort +Rabalder dejser over mod Nabosengen.)</p> + +<p class="ch">David</p> + +<p class="stage">(rejser sit blonde Hoved i Sengen hos Goliath).</p> + +<p>Hvad skal det til at vælte min Cykle, din skeløjede +Abekat!</p> + +<p class="ch">Lange Anders.</p> + +<p>Hun slog sig inte no' videre. Hun stødte sig bare lidt +paa Gummien.</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(færdig med Barberingen).</p> + +<p>Hwad skal ogsaa det betyd aa slæb di Cykel mej ind +i æ <span class="sic" title="[sic]">Kaalkammer</span>. Haar vi ett Swineri nok endda.</p> + +<p class="ch">Røgter Søren.</p> + +<p>Han haar maaske "laant" 'en, og nu er han ræd for, +de skal komm og ta'en fra ham af.</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Den ligger ved ham om Natten.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_146" id="Side_146" title="[S. 146]"></a></p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Nej, det gjør Katinka; helsen tror a saamænd wal, han +tog'en med sæ under æ Hylsklæd<a name="FNanker_98" id="FNanker_98" href="#Fodnote_98" title="ulden Lagen" class="fnanchor">[98]</a>!</p> + +<p class="ch">Lange Anders.</p> + +<p>Det maa nu alligevel være rart med saadan en Cykel, +naar man har saa mange Kjærester som David, for saa +kommer man immervæk saa gelassen fra den ene til den +anden.</p> + +<p class="stage">(David og Goliath snorker for ikke at høre Skoserne.)</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen.</p> + +<p>Kom nu op, <a class="corr" name="rett_15" id="rett_15" title="var: i">I</a> Sovetryner.</p> + +<p class="stage">(Højere Snorken.)</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen</p> + +<p class="stage">(gjør Mine til Lange Anders, denne forstaar Vinket, gaar bagom +Sengen og vipper den over, saa de to sovende triller hen ad Gulvet).</p> + +<p class="ch">Goliath<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(i Underbuxer, tænderskjærende foran lange Anders).</p> + +<p>Du skulde vel ikke ha' Lyst til at faa et Par smaa Klinkæg +brungen op paa Morgenkvisten, hva', for saa kan du +barestens sende Bud efter ham her.</p> + +<p class="stage">(Ryster Næven under Anders' Næse. Man samler sig om de to.)</p> + +<p class="ch">Goliath.</p> + +<p>Jeg skal, Satan forsyne mig, ta' Maal af nyt Gebis til +jer allesammen.</p> + +<p class="stage">(Gjør et Udfald.)</p> + +<p class="ch">Klæppen</p> + +<p class="stage">(gaar bag til ham, gi'er ham et beregnet Bagslag, saa han sætter +sig haardt ned mod Gulvbrædderne).</p> + +<p>Stødte du dig paa Numsen, gamle Goliath! Koldt Vand +i Blodet, Kammerat.</p> + +<p class="stage">(Tømmer Vaskefadet over Hovedet paa ham, ta'er ham i Krebsen +og fører ham hen til Udgangen, slænger ham ud.)</p> + +<p>Tør dig nu pænt under Næsen paa én af Korumperne!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_147" id="Side_147" title="[S. 147]"></a></p> + +<p class="stage">(Sengen løftes atter op. Gulvet ligger strøet med afkrængede Buxer<span class="corr" title="tilføjet: ,">,</span> +Strømper etc. <em class="g">Laurst</em> gaar omkring og gi'er det et Spark ind +under Sengene. Alle er nu i Pudsen. Enkelte med skrigende Slips; +de fleste med hvide Kraver uden hverken Flip eller Slips.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(ind).</p> + +<p>Godmaan! Ja nu haar vi karenmæ snaar æ Goj. Han +kommer hernied baag æ Røgel<a name="FNanker_99" id="FNanker_99" href="#Fodnote_99" title="rund Banke" class="fnanchor">[99]</a> paa hans bette geswindt +Hejst aal det en kan pin'spring. Jow, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="stage">(De sidste Pjalter faar et forsvarligt Spark ind under Sengene.)</p> + +<p class="ch">Klæppen</p> + +<p class="stage">(ta'r Jens Romlen hen i Forgrunden, mens han banker Piben ud<a class="corr" name="rett_16" id="rett_16" title="tilføjet: "> i</a> +Haanden).</p> + +<p>Hør, Jens Romlen, tror du <em>a</em> kan komm mej, te det her +Tørvsjov?</p> + +<p class="stage">(Kaster Udkrasningen i Munden og stikker Piben i Frakkelommen.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, tho du kan da majt æ Spaad!</p> + +<p class="ch">Klæppen.</p> + +<p>Ja, for nu er a Dælen rend mæ snaar træt af de her +Herregaard.</p> + +<p class="stage">(Hestetrampen.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(kiger ud).</p> + +<p>Der haar vi fandenmæ lig æ Swend, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="ch">Klæppen.</p> + +<p>Hwad er det for en Swedi<a name="FNanker_100" id="FNanker_100" href="#Fodnote_100" title="Fyr" class="fnanchor">[100]</a>, ham Goj, haar han nø Kondovitter?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Pø! Hwor kan du sej'et! Han er aaljen lissaa klog som +ti af di Starels<a name="FNanker_101" id="FNanker_101" href="#Fodnote_101" title="Størrelse" class="fnanchor">[101]</a>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_148" id="Side_148" title="[S. 148]"></a></p> + +<p class="ch">Klæppen.</p> + +<p>Det war Satans!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(kommer ind mellem en Klynge Karle og nytilkomne Landarbejdere; +han gaar hen til Jens Romlen i Forgrunden).</p> + +<p>Godda'; naa, hvordan forløb det saa med Skjødet?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, <em>haar</em> en kjend Maagen, han næjted mæ'en, æ lied +Skjevl<a name="FNanker_102" id="FNanker_102" href="#Fodnote_102" title="Utusk" class="fnanchor">[102]</a>; næjted mæ mi soleklare Ret lig op i mi oben Øwn.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, selvfølgelig. Det var jo saadan, jeg vidste, det vilde +gaa.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Jamen du kan fandenmæ tro, te a ga ham hans Refurium<a name="FNanker_103" id="FNanker_103" href="#Fodnote_103" title="rent paa" class="fnanchor">[103]</a>! +A <em>war lig</em> ved aa sej te ham: du er den største +<em>Kjeltring</em>, a haar kjend!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Men du sa' det ikke?</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej! for a bløw jo niest aa<a name="FNanker_104" id="FNanker_104" href="#Fodnote_104" title="næset af" class="fnanchor">[104]</a>. Han pejt ad æ stur Dar. +Og saa maatt en jo gaa. Men saadan er han fandenmæ vis +ett bløwen tal te far, æ Swend!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Det er en nederdrægtig kjedelig Sag med det Skjøde. +Din Lod ligger jo derinde midt i det altsammen, og Meningen +var jo den at lægge Maskinhuset saa vidt muligt paa +din Ejendom. Bliver han ved med at fastholde sin Vægring, +er han sgu i Stand til at vælte os hele Planen, i hvert +Fald som jeg oprindelig havde tænkt mig den. Hvor har +du ogsaa kunnet handle saa letsindigt ikke at sikre dig +Skjødet, mens den gamle levede.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_149" id="Side_149" title="[S. 149]"></a></p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, den gammel han war sgu heller ett nem aa ta Maankys<a name="FNanker_105" id="FNanker_105" href="#Fodnote_105" title="Morgenkys" class="fnanchor">[105]</a> +ved. Men det war jo dum, det skal a gjan indrømm. +Men hwad, en troed jo da ett, te æ Pak vild snyd jen for si +lovformele Ret lig op i Neb og Kief<a name="FNanker_106" id="FNanker_106" href="#Fodnote_106" title="Næb og Kjæbe" class="fnanchor">[106]</a>.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Gaa hellere ud fra som en Selvfølge, at en fattig Mand +altid bliver snydt. Hvordan Pokker skulde der ellers blive +saa mange rige!</p> + +<p>Men den Sag maa nærmere overvejes. Forhaabentlig +viser der sig en Udvej; skjønt jeg ser den ikke i Øjeblikket.</p> + +<p class="stage">(De andre har nu samlet sig i en samtalende Klump mod Scenens +Baggrund; de fleste har faaet Piberne tændt. Efterhaanden lejrer +de sig paa Kufferterne og Sengene.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(vender sig til dem).</p> + +<p>Ja, Kammerater, jeg har jo næppe <span class="sic" title="[sic]">behov</span> at præsentere +mig eller vidtløftig forklare jer, hvorfor jeg er kommen +her. I ved jo allesammen, hvem jeg er, og hvorfor jeg har +ønsket dette Møde med jer.</p> + +<p class="stage">(Stemmer: Ja, ja!)</p> + +<p>Det er jo nemlig ikke første Gang, jeg staar i denne +Mindernes Hule; nej, jeg kjender den i hver dens skidneste +Krog, saa ikke Rotten, der gnaver under dens Syldsten, +kjender den bedre <span class="stage">(Hør!)</span> — Her har jeg gaaet før I +og min Slægt før mig, Aar efter Aar over disse tilsølede +Gulvfjæl. Gjennem det rustne Jærnvindue dér har jeg — +som I nu — bestandig haft den samme Udsigt til en Mødding +i Forgrunden og den takkede Herskabsgavl i Baggrunden.</p> + +<p class="stage">(Hør, hør, Bravo!)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(afbryder).</p> + +<p>Aa, er I ikke saa god dernede at lukke Døren op ud til +Stalden, at vi kan faa — om jeg saa tør sige — lidt frisk +Luft. — Tak skal I ha!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_150" id="Side_150" title="[S. 150]"></a></p> + +<p>— — — Hvor jeg kjender den igjen, denne klæbrige +Dunst, der sidder her rundt om paa de sværtede Bjælker +som tunge Edderdryp eller gaar i Gjæring som Kager af +Mugg inde i de lysforladte, spindelvævsfyldte Hjørnekroge. +Denne Dunst fulgte mig i mit Tøj langt paa den anden Side +Linien, og helt kvit blev jeg den ikke, før jeg en Dag smed +de sidste Klude fra Hjemmet paa et Baal under Australiens +Sol. Da jeg sad der foran Flammen og hørte, hvordan +Knapperne sprang i Ilden, da sitred mine Nerver af en sær +Glæde; jeg var pludselig som hin frigjorte Slave, der sidder +og varmer Hænderne ved det Baal, som næres af hans +<a class="corr" name="rett_17" id="rett_17" title="var: spintrede">splintrede</a> Aag.</p> + +<p>Og jeg rejste mit Hoved og skred som en ny Mand +hen over en ny Jord. Den, som blot eet eneste Livs-Sekund +har følt den Jubel ved at staa <em>lænkefri</em>, han har været +i Guds Rige!</p> + +<p>Kammerater, se omkring jer! Se, hvordan man mishandler +jer i eders Organismes beskedneste Krav til Lys +og Luft; se paa disse Vægge, disse Bjælker, dette hæslige +Gulv, der har drukket alle Aarstiders Stank; alt sammen +sender det sine edrede Sygdomsspirer imod jer og gjør +jer gamle og sløve før Tiden.</p> + +<p>Her mellem disse skidne Vægge har I den Form, hvori +I støbes til de Smaafolk, I er. Her lærer I at krykke sammen +til en Mands halve Længde, sjæleligt endnu mere end +legemligt; her øver I jer i at blive fejge og svinske og sjæleraa +og se med ærbødig Frygt op til de heldige, dem der +som hine histovre <span class="stage">(peger ud ad Vinduet)</span> bor bag de takkede +Gavle og de hvide Gesimser.</p> + +<p class="stage">(Stærkt og langvarigt Bifald, under hvilket David og Goliath lidt +tøvende kommer frem i Døren.)</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen.</p> + +<p>Hvad har I her at gjøre. Ser I ikke, vi har Møde!</p> + +<p class="stage">(<em class="g">David</em> gaar under de andres isnende Blikke hen og ta'r Cyklen, +arbejder sig atter mod Døren under Knubs og Nakkedrag og <em class="g">haanende +Tilraab</em>):</p> + +<p>"Han skal ud til Tøserne!" "Vil du hilse din Mor" — +— "Og Katinka!"</p> + +<p class="ch">Goliath</p> + +<p class="stage">(truende frem; ser ædende ond til dem alle).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_151" id="Side_151" title="[S. 151]"></a></p> + +<p class="ch">Jens Tammesen.</p> + +<p><a class="corr" name="rett_18" id="rett_18" title="var: Kand">Kan</a> du ikke se, vi har Møde!</p> + +<p class="ch">Goliath.</p> + +<p>Hvad Fan'en raver det mig!</p> + +<p class="ch">Lange Anders.</p> + +<p>Du har nok obselveret, at Klæppen inte er tilstede. Men +vi kan snart hente ham.</p> + +<p class="ch">Goliath</p> + +<p class="stage">(slaar Anders i Synet, saa han dejser).</p> + +<p>Hold Kæft i Helvede! <span class="stage">(peger mod Goj):</span> Er det den Urangutang +dér, der holder Møde? Saa er det vel ogsaa én, der +skal leve af vos andre. Pø! saadan en Hundestejle, der +kommer ridende som en anden Kaptajn. Du klør vel inte +lidt paa Tandstellet, hva', Bændelorm! Ska' jeg række dig +et frisksmurt Nyseplaster!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(der længe har maalt ham med Øjnene, siger roligt):</p> + +<p>Nu vil jeg raade dig til at søge dig et andet Publikum +for dit onde Lune. Jeg kunde maaske ellers faa Lyst til at +gi' dig en lille Lexion i Selverkjendelse.</p> + +<p class="ch">Goliath.</p> + +<p>Mukker han!</p> + +<p class="stage">(gjør et drabeligt Udfald).</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(gi'r i det samme Goliath et Boxestød, der sætter ham paa Knæerne; +Beundringsraab fra de forsamlede).</p> + +<p class="ch">Goliath</p> + +<p class="stage">(rejser sig skamfuld op).</p> + +<p>Hvor har <em>du</em> lært det Tav?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aa, jeg har tæmmet Vilddyr, der var værre end du, +sølle, brændevinsslatne Klud! Vil du saa se at finde Døren +lidt gesvindt!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_152" id="Side_152" title="[S. 152]"></a></p> + +<p class="ch">Goliath</p> + +<p class="stage">(hugger en Brændevinsflaske og et Par gamle Støvler).</p> + +<p>Man har vel Lov til at faa, hvad der er éns eget.</p> + +<p>Nu kan I hilse Husbond og sige, at jeg har vaaren her, +men jeg er her inte mere. Nej, inte synderlig! Nu gaar +jeg Dælen storme mig ud og smører Gedakten.</p> + +<p class="stage">(I Døren, peger paa Goj):</p> + +<p>Saa kan du godt præke videre, Mosjø — Marekat!</p> + +<p class="stage">(Døren smælder i.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(fortsætter).</p> + +<p>Kunde jeg ønske mig en bedre Illustration til de Ord, +jeg før afbrødes i?</p> + +<p>Gaarden her suger jer ind, jer selv, jeres Sønner, jeres +Døtre, og den slipper jer ikke, før I har ofret den jert +Hjærteblod. Rummet her smitter af paa jer Sjæl, I bærer +det om med jer i jert Sind og jert Syn, og naar I en Dag +gifter jer, ta'r I jer fattige Bylt under den ene Arm og Konen +under den anden og vandrer ind i Lyngen, ud mod +Mosen til et Hjem, som maaske til en Begyndelse er rent +og lyst, men som Aarene gaar, kommer den skjulte Grundtype +frem, og Grundtypen det er Hulen her!</p> + +<p class="stage">(Bravo!)</p> + +<p>Men som <em>jeg</em> brød ud og splintred det gnavende Aag, +saadan kan I alle bryde ud, om I vil, og bygge jer Hjem +efter en ny Type.</p> + +<p>Mens jeg laa derude bag Faarefoldene i dette nye og +stærke Land, da fatted jeg en Plan til eders Redning, efter +hvilken I kan blive frie og selvstændige Mænd<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Her under Herregaards-Systemet vil der aldrig kunne +ske noget til Samfundets Trivsel og Væxt. Her er Jorden +gaaet i <a class="corr" name="rett_19" id="rett_19" title="var: Foraadnelse">Forraadnelse</a>, som alt raadner, der lægges i Dynge +og Klump. Men histude ved Himmelranden, hvor Herregaardsmarken +ender, og de store Moser ta'r fat, der ligger +endnu ny og ubrugt Jord og venter paa modige Næver, der +tør binde an med den.</p> + +<p>Jeg har i denne Sommer opkjøbt en stor Flade af denne +Jord, saa meget at der er mer end nok til os allesammen. +Her staar Tørven favnedybt i Pytterne og venter kun paa<a class="pagenum" name="Side_153" id="Side_153" title="[S. 153]"></a> +at løftes op paa Brinken for at blive en Velstandskilde for +Egnens Smaafolk milevidt omkring. Selv beregner jeg mig +ikke det ringeste Overskud. Jeg er lønnet mer end tilstrækkeligt, +naar jeg maa se mig omgiven af en lykkelig +Arbejderstab, der hvor jeg før saa Trælle og værkbrudne +Mænd.</p> + +<p class="stage">(Bravo, Bravo!)</p> + +<p class="ch">Klæppen.</p> + +<p>Det war <em>da'tt</em> mulig, te a kund komm mej dér.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Enhver hæderlig Arbejder, der ta'r sin Spade og melder +sig, skal være velkommen; han er endda ikke blot Deltager, +men ogsaa Medejer.</p> + +<p class="stage">(Begejstret Mumlen.)</p> + +<p>Vi har allerede taget fat paa at bygge en Række nette +og sunde Hjem langs Moseranden til Arbejderne; flere vil +følge efter, som Tilgangen stiger.</p> + +<p>Naturligvis kan vi ikke modtage et ubegrænset Antal +Arbejdere; de første 100 Mand skal dog ikke komme til +at gaa forgjæves, og Folk hér fra Gaarden skal fortrinsvis +blive foretrukne. Det eneste, der maa kræves af jer, +er dette, at I betids opsiger jeres Kontrakter med eders nuværende +Husbonde.</p> + +<p>Dermed har jeg fremsat det væsentlige af, hvad jeg +havde at sige jer; jeg haaber nu, at I vil gi' mig jeres Mening +til Kjende.</p> + +<p class="ch">Jens Tammesen.</p> + +<p>Jeg synes nu, vi allesammen skal sige Goj Tak, for det +han her har sagt os i Dag. Jeg ved ikke, hvordan I andre +har det, men paa mig har hans Ord gjort et stort Indtryk. +Der er faa, der regner <em>os</em> for Mennesker; det er rart, der +er nogen, der gjør det. Og det, hm! saadan at høre om +sit eget Menneskeværd, og sin Selvstændighed, det har +jeg nu altid syntes, at det var noget af det bedste, én kunde +høre om. — <em>Jeg</em> havde tænkt at rejse til Amerika. Men nu +ved jeg, at jeg rejser til Goj.</p> + +<p class="stage">(Mange Stemmer: Det gjør vi ogsaa!)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_154" id="Side_154" title="[S. 154]"></a></p> + +<p>Skal vi saa gi' Goj et kraftigt Leve: Han leve! Hurra—a—!</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud</p> + +<p class="stage">(styrter ind).</p> + +<p>Hør Goj, hør Goj, du maa fandenmæ ud og si te di +Hejst, om ett du vil ha en kwol<a name="FNanker_107" id="FNanker_107" href="#Fodnote_107" title="kvalt" class="fnanchor">[107]</a> paa æ Flæk. Den haar +snær sæ sjel ikold for æ Laaddar<a name="FNanker_108" id="FNanker_108" href="#Fodnote_108" title="Ladedør" class="fnanchor">[108]</a>. Den haar faat æ Skank +i æ Bjedsel og æ Saadl<a name="FNanker_109" id="FNanker_109" href="#Fodnote_109" title="Sadlen" class="fnanchor">[109]</a> øver æ Ører. A ved Fanden hwint +mæ ett, hwordan det er, den staar og hæfler i'et<a name="FNanker_110" id="FNanker_110" href="#Fodnote_110" title="filtrer sig ind i det" class="fnanchor">[110]</a>. Og en +kan ett komm te'en, en kan ett komm te'en; en sparker +mod syv Verdenshjørner; det er da en forvoven Helmis, +som nok skal faa laved Ulykker jetiddaws<a name="FNanker_111" id="FNanker_111" href="#Fodnote_111" title="paa et eller andet Tidspunkt" class="fnanchor">[111]</a>, aaeja, aaeja!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(ud til Hesten; Stemmerne fries, almindelig Passiar).</p> + +<p class="ch">Bertel Bjat</p> + +<p class="stage">(til Jens Romlen).</p> + +<p>Da war det helsen ett det galest; om en saadan kund +gaa hen og blyw si egen Mand.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, er'et ett ogsaa sand, Bertel, hwad vild det ett +vær for vi fatte Mennesker, om vi kund faa wor Hæl<a name="FNanker_112" id="FNanker_112" href="#Fodnote_112" title="Tøjrepæl" class="fnanchor">[112]</a> op og +blyw <em>selvstændige</em>. Her haar vi gavn med æ Grim øver æ +Ører fræ vi war ett and de elendigste Horker<a name="FNanker_113" id="FNanker_113" href="#Fodnote_113" title="Smaakravl" class="fnanchor">[113]</a>; jow, det er +lissaa sikker!</p> + +<p class="ch">Bertel.</p> + +<p>Ja, nu blywer han sgu snaar for <em>speddelsk</em><a name="FNanker_114" id="FNanker_114" href="#Fodnote_114" title="morsom" class="fnanchor">[114]</a>, den Ung. +Du høt jo iguer, hwordan han tog afvej for æ Hund. Ja, a +maatt jo hjem og hæng'en. Æ Bøen stod omkring mæ og +græd, som war de pisked, og a war sgu lig ved og græd +mej. — Men nær han nu ett kan und wos saa ring en Ting, +fortjener han saa, en skal slid for ham!</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Nej, <em>aalle</em> aa æ Stej<a name="FNanker_115" id="FNanker_115" href="#Fodnote_115" title="aldrig ud af Stedet" class="fnanchor">[115]</a>. A gaar nu med Goj, om æ Herremand<a class="pagenum" name="Side_155" id="Side_155" title="[S. 155]"></a> +saa blywer saa gal som Filax<a name="FNanker_116" id="FNanker_116" href="#Fodnote_116" title="hvinende gal" class="fnanchor">[116]</a>; jow, det er lissaa sikker!</p> + +<p class="ch">Klæppen.</p> + +<p>Det <em>er</em> en Fandens beløben<a name="FNanker_117" id="FNanker_117" href="#Fodnote_117" title="kløgtig" class="fnanchor">[117]</a> Fyr i æ Taal. Det er sgu +lig en Ganning<a name="FNanker_118" id="FNanker_118" href="#Fodnote_118" title="Karl" class="fnanchor">[118]</a> for mæ. Det vil <em>a</em> sgu ha en Axi i; for æ +Herremænd — dem skal en dælenmæ ha nær te æ Ild, om +en skal faa nø Fjedt af dem!</p> + +<p class="ch">Wolle Peter.</p> + +<p>Ja—a—a, gi jer nu alstill te'et, bette Folkens, for det +er nu ett bogstavret aal det, han disker op mej. Det skuld +nu vær andt sær, om han ett sjel haaj en Kaag, han skuld +ha fjetted.</p> + +<p>Læg nu Mærk te, hwad a sejer; a plejer ett aa faares +med Sladder!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>A tykkes da ogsaa, det lyder saa underle, te nue Mennesk +vil lav en saadan Forretning unden aa tjen paa'en. +Tho nær han først haar faat wos te aa sej wor Pladser op, +saa er vi jo hwerjen i hans Majt; saa kan han kyr wos, +hworhen han vil. For tebaag te æ Herregaard ka vi jo ett +komm, nær vi saadan haar sparked baagud te'en.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Ja, Laurst skal hold med æ Herremand; hvormøj faar +du for det, bette Laurst?</p> + +<p class="stage">(Laurst forvirres.)</p> + +<p class="ch">Wolle Peter.</p> + +<p>Nej, det er sgu rigtig nok! Læg baare Mærk te de +Urd, Laurst saâ der tesidst; der er møj om det. Der er +mir Inder<a name="FNanker_119" id="FNanker_119" href="#Fodnote_119" title="Indmad" class="fnanchor">[119]</a> i det Snak, end en fatter saadan lig med det +samm. Det er endlemaal<a name="FNanker_120" id="FNanker_120" href="#Fodnote_120" title="just" class="fnanchor">[120]</a> ogsaa mi Taal. En skal ett tro +Folk bejer end lig te; det er ingen Sag og træj op og taal +stur Urd; men holder de i æ Uddrav<a name="FNanker_121" id="FNanker_121" href="#Fodnote_121" title="mod Enden" class="fnanchor">[121]</a>, hm! lad wos kig +atter <em>det</em>! Prøv nu, om a ett skal faa Ret. A plejer gjan +aa kunn staa ved mi Urd.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_156" id="Side_156" title="[S. 156]"></a></p><p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(vender tilbage).</p> + +<p>Naa, er der ellers nogen, der skulde ønske at gjøre en +eller anden Bemærkning til mit Forslag?</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud.</p> + +<p>Aaeja, aaeja! Det a kund ha aa sej — a haar jo snaar +ett hør nøj aa æ Taal <span class="stage">(Stemmer: Saa skulde du hellere tie stille!)</span> +aaeja, aaeja! Men a ved jo nok fræ anne Sider, hwad Goj +faares mej. Det <em>a</em> sejer, det er, te du er for haard, du er +fandenmæ altfor haard. Tho æ Bønder og æ Herremænd, +det er da Fanden hwint mæ nøj af det villerst<a name="FNanker_122" id="FNanker_122" href="#Fodnote_122" title="mest agtede" class="fnanchor">[122]</a>, vi haar i +wor Land. Og saa vidt a kan forstaa, saa gaar al di Ajten +og Trajten ud paa aa kwæl æ Bønder, aaeja, aaeja! Men +det kan da Fanden hwint mæ aalle gaa an og kwæl nøj af +det bejst en haar!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Jeg vægrer mig ved at tro, at du har noget Mandat til +at tale paa denne Forsamlings Vegne.</p> + +<p class="stage">(Stemmer: Nej, nej!)</p> + +<p>Er der andre, der har noget at bemærke?</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Vi behøver wal ett saadan aa spring i'et. Vi kan wal faa +Tid til at tænk wos om.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, fortræffeligt! Bare enhver, som ønsker at være +med, vil beslutte sig saa betids, at han kan faa opsagt sin +Kontrakt med Herremanden, før det er for silde.</p> + +<p class="ch">Per Hjorddreng</p> + +<p class="stage">(kommer forpustet ind).</p> + +<p>A skuld hels fræ Herren, om Goj ett vild kom op te +ham. Han vild snakk med Dem.</p> + +<p class="stage">(Stor Uro i Forsamlingen.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_157" id="Side_157" title="[S. 157]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Du kan hilse din Husbond og sige, at vil han tale med +mig, da træffes jeg endnu i Karlekamret. Om et Kvarter +er jeg gaaet.</p> + +<p class="stage">(Per ud.)</p> + +<p class="ch">Klæppen</p> + +<p class="stage">(dæmpet).</p> + +<p>Nu blywer der Satan sykk mæ Kommers!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(under Forsamlingens stigende Nervøsitet).</p> + +<p>Ja, saa er vi vel færdige; men før vi skilles, foreslaar +jeg, at vi synger en Sang, som jeg har taget i Lommen +herhen. Jeg tænker, jeg har saa mange Exemplarer, at +hver kan faa et.</p> + +<p class="stage">(Deler rundt.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(synger for, de andre falder ind efterhaanden; tilsidst er det eet +rungende Kor).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Raabet stiger i Morg'nens Skjær:<br /></span> +<span class="i2">Kommer I snart!<br /></span> +<span class="i0">jager som Blæst om Sig og Kjær,<br /></span> +<span class="i0">hvisker ved Ruden, hvor Pilen læ'r:<br /></span> +<span class="i2">Kommer I snart, I Husmænd!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Aaget bøjed jer Far og Mor<br /></span> +<span class="i2">— kommer I snart! —<br /></span> +<span class="i0">knuger jer selv, jert Barn, jer Bror,<br /></span> +<span class="i0">venter paa Vuggens spæde Nor —-<br /></span> +<span class="i2">kommer I snart, I Husmænd!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Landet lyser af Korn og Kvæg<br /></span> +<span class="i2">— kommer I snart!<br /></span> +<span class="i0"><em>Eders</em> Kvinde bag klinet Væg<br /></span> +<span class="i0">malker Geden med striden Skjæg,<br /></span> +<span class="i2">kommer I snart, I Husmænd!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_158" id="Side_158" title="[S. 158]"></a> +Dovne sugede Jordens Marv,<br /></span> +<span class="i2">— kommer I snart!<br /></span> +<span class="i0">tusind Tønder til Taabers Tarv!<br /></span> +<span class="i0">Hvad <em>de</em> levned blev eders Arv.<br /></span> +<span class="i2">Kommer I snart, I Husmænd!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Staa ej bundne jer Bødler bi,<br /></span> +<span class="i2">— kommer I snart!<br /></span> +<span class="i0">grib jer Spade, og hug jer fri,<br /></span> +<span class="i0">I er tusind, hvor de er ti!<br /></span> +<span class="i2">Kommer I snart, I Husmænd!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(er kommen ind ved Begyndelsen af næstsidste Vers. Efter Sangen +gaar han hen mod Goj).</p> + +<p>De arrangerer Varieté for Folkene?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Saamænd.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Mon gratis.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, for indbudte.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>De lader til at være stærkt optaget.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Har været. Nu er vi færdige.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Men De havde ikke Tid til at komme op til mig.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Nok Tid, men ikke Lyst. Jeg skal sige Dem, Hr. Proft, +da jeg sidst blev kaldt op i Herskabslokalet — det er nu +en lille Snes Aar siden — var det for at faa min Ryg pisket +til Blods. Det var Deres elskelige Faders sidste Opmærksomhed +imod mig; og De forstaar: saadant et lille kjært +Barndomsminde vil man nødig ha' vækket i Utide.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_159" id="Side_159" title="[S. 159]"></a></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Fik De Prygl, har De sikkert fortjent dem.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Som man ta'r det. Dog havde Deres højtærede Far +<em>visse</em> rundhaandede Egenskaber. Naar det gjaldt Prygl tog +han ingen smaalige Hensyn til Fortjeneste. — Jeg havde +forøvrigt sparket en af hans Jagthunde, fordi den først +havde flænget mit ene Ben.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Og nu er De kommen her for at sætte Splid mellem +mig og mine Folk, lokke Arbejdskraften bort fra Herregaarden +og selv skumme Fløden.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aa, hvad Fløden angaar, saa er den skummet saa grundigt +af Dem og Deres, at der næppe vil være levnet stort +til mig. — Og naar De allerede ved saa meget, saa ved De +vel ogsaa den fulde Sandhed, som jo er den, at jeg ikke +selv beregner mig det allerringeste Udbytte af mit Projekt.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aa pyt, den Tale kan De bilde Taaber ind, saadanne +Taaber som dem her <span class="stage">(peger omkring sig; fortsætter henvendt +til Folkene):</span></p> + +<p>Hvad Satan staar I her og glor efter! Har I ikke hørt +nok af den Herres Skvalder! Ud til jert Arbejde, den +Onde gale mig! Strax! <em>Endnu</em> er jeg dog eders Husbond.</p> + +<p class="ch">Jens Romlen.</p> + +<p>Ja, men det er jo da Søndag, gued Hosbond!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ud med jer alligevel! Naa lad det gaa lidt villigt!</p> + +<p class="stage">(Puffer til de bagerste.)</p> + +<p><span class="stage">(Til Goj):</span> Ser De ikke, hvor De nedbryder hver Gnist +af Respekt for Husbond og Herskab ved Deres uforskammede +Trængen-Dem-ind her paa Gaarden!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_160" id="Side_160" title="[S. 160]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aa, jeg synes ikke, De kan klage; der var jo dog ingen, +der vendte sig i Døren og spytted Dem i Ansigtet, som De +havde fortjent.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad understaar De Dem i at sige!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Med hvilken Ret jager De med voxne Mænd og Familiefædre, +som var det umælende Kvæg?</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Det staar jeg ikke Dem til Regnskab for. Hvad vil De +mig?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Undskyld, Hr. Proft, det var ikke mig, der havde Bud +efter <em>Dem</em>.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvorfor kredser De uophørligt omkring denne Gaard? +Hvad <em>er</em> det, De vil?</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(lægger Armene over Kors).</p> + +<p>Nuvel! Jeg vil — <em>hævne mig!</em> Hævne min Mors +Skjændsel og min Fars forsmædelige Død.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(blegner; ta'r en Revolver frem).</p> + +<p>Nu skal De Dælen brække mig forføje Dem ud af min +Gaard, eller jeg skyder Dem ned som en Hund!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(har lynsnart revet <em class="g">sin</em> Revolver op af Lommen, farer et Par Skridt +tilbage, hæver Vaabnet mod Proft og siger):</p> + +<p>Værsgod! De har første Skud!</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(la'r sit Vaaben synke).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_161" id="Side_161" title="[S. 161]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Godt! Skal vi saa ikke forsøge at anslaa en mere <em>saglig</em> +Tone.</p> + +<p>De ved lige saa godt som jeg, hvor grusomt Deres Slægt +har handlet med min, men De ved ikke, hvor tit min Haand +har været knyttet til <em>blodig</em> Gjengjældelse.</p> + +<p>Mon De endnu husker den Dag, De havde opført Dem +raa imod en ung Pige, som jeg havde taget under min Beskyttelse. +Jeg passed Dem op ude bag Granplantagen; jeg +prygled Dem, saa De græd til mig, endda De alt var voxen +Mand; og da De krøb for mig og omklamred mit Knæ og +tilsvor mig ved de stærkeste Eder, at De intet skulde røbe +for Deres Far, da jubled mit Hjærte af Hævnglæde. Men +da De alligevel fortalte Deres Far om den Medfart, De +havde faaet af Ulvens Søn, da vendte mit Had tidobbelt +tilbage, som et Vand der er gaaet under sine Dæmninger; +jeg selv kæmped haabløst i dets Hvirvler. Da følte jeg, at +nu maatte jeg flygte over Hals og Hoved, hvis ikke jeg +vilde blive Morder og faa en endnu forfærdeligere Skæbne +end min Far.</p> + +<p>Jeg har tit takket min Gud, at jeg ikke traf Dem den +Nat, thi ingen jordisk Magt vilde ha kunnet redde Dem af +min Haand.</p> + +<p>Naa, jeg kom om Bord paa et Skib og hugged mig frem +gjennem meget ondt, havned omsider i Australien, under +hvis mægtige Sol Giften omsider damped mig af Blodet. +Derude lærte jeg at forstaa, at det ikke er Personerne, men +Systemerne, der er vore Fjender.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Det var en noget sen Omvendelse.</p> + +<p class="ch">Goj<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Aaja, men tidlig nok til at redde min Sjæl. De og Deres +Standsfæller De lever paa raadnende Grund, derfor er +De syge og degenererede Folk.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aa, vi er ikke de eneste, der er syge.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_162" id="Side_162" title="[S. 162]"></a></p> + +<p class="ch">Goj<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ikke de eneste, men dem der er angrebet værst. De +lider af Fedt paa Hjærtet. De har hundrede Gange mere +af alle Ting, end De kan anvende. De er fødte som vi andre +med een Mund og een Mave, ikke flere; og da De ikke +ved, hvad De skal gjøre med de Rigdomme, De vinder uden +Kamp, saa bliver De blaserte og perverse; De begynder +i Raffinements og ender i Forbrydelse. Det er Systemets +Raaddenskab, der trænger op i Dem selv, højere og højere, +indtil den naar de ædleste Centrer.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aa, jeg gider ikke høre paa Deres Tirader!</p> + +<p class="ch">Goj<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Det er heller ikke saa meget Dem, de gjælder, som +den Flok, De for nylig drev ud. En Dag skal De dog +komme til at sande, at mine Ord var mere end Tirader. +Denne Gaard skal komme til at ligge her paa sin sivende +Grund som et Møllehjul, man har ledet Vandet fra.</p> + +<p>Saa let, som De fløjter Deres Hund til Dem, skal jeg +derude fra min Moseplads fløjte Egnens Arbejdsstyrke til +mig. Og der skal ikke blive andet tilbage her paa Herregaarden +end fire hvide Hænder og saa — Rotterne!</p> + +<p>Mon De nu har forstaaet, hvad jeg mener med at hævne +mig?</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Præk og Fantasteri! Lad os tale om noget andet.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Om noget andet? Hvad mener De?</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>De har en eneste Ting, jeg misunder Dem: Deres +Hest; sælg mig den.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Jeg handler ikke med Heste. Desuden: den og jeg er +voxet sammen gjennem ondt og godt. Det er et Hittebarn. +Jeg fandt den som spæd ude paa Steppen en Dag, jeg kom<a class="pagenum" name="Side_163" id="Side_163" title="[S. 163]"></a> +fra Faareklipning. En af de halvvilde Hopper, der færdes +derude, havde kastet den og ikke villet kjendes ved den. +Jeg tog den hjem og plejed den, og siden har den faaet +Føden af min Haand. Men dens medfødte Vildskab er i +den. Vil De se det! <span class="stage">(Han gaar hen til det aabne Vindue og +blæser i en Fløjte.)</span> Se der! Strax oppe paa Bagbenene! +Danser omkring sin Fortøjringspæl. <span class="stage">(Kalder.)</span> Meggi! Meggi! +Hov, hov! — Men nu blæser jeg igjen. <span class="stage">(Fløjter.)</span> Hej; +se hvor den rusker i sit Bidsel! Bagskoene vildt i Vejret. +— Meggi, Meggi, stil-ll-le, Meggi! — Nu gaar det ikke an, +jeg gaar videre.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(stærkt interesseret).</p> + +<p>Det var som Satan!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Eet Fløjt endnu, og vi risikerer, at hun støder sit Reb +og sprænger ind ad Vinduet til os.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Det er meget interessant.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(kommer lydløs ind).</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad skal du, Dorre?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Aa, a skuld red æ Kaal' dje Sengi<a name="FNanker_123" id="FNanker_123" href="#Fodnote_123" title="Karlenes Senge" class="fnanchor">[123]</a>, men a ka jo godt +vent.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Nej, det er ligegyldigt; red du bare væk.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(gaar i Lag med Sengene).</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hør, Goj, den Hest maa De ikke nægte mig.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_164" id="Side_164" title="[S. 164]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>De ved ikke, hvad De be'r om. Desuden: Den Hest +kan De slet ikke ride.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(blæser).</p> + +<p>Pyh; nu taler Proletaren i Dem. De snakked før om +<em>mine</em> — Perversiteter. Men Folk som De ved ikke, hvad +det er at leve. Det er ikke det at gaa med fyldt Skrut +eller nyde under passende Hensyn til andre. I Deres Iver +for at dividere, saa vi alle faar saa pas lige meget, glemmer +De bestandig det <em>Plus</em>, som gir Livet sin Tillokkelse. +Nøjsomhed har nu aldrig hørt til mine Naturanlæg. <em>De</em> er +formodentlig Medlem af en eller anden puritansk Maadeholdsforening, +jeg er — om De vil — én af disse tøjlesløse +Levemænd, som synes at eje Deres Foragt; at kunne besejre +enhver Pige og tumle enhver Hest har altid hørt til +mine bedste Slægtstraditioner.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Det Princip la'r sig maaske praktisere, saa længe De +kun har at gjøre med de tamme, danske Racer, men min +lille Hoppe har drukket Sol i andre Zoner. Desuden er +den en vildfødt Proletar som jeg selv; altsaa taaler den ingen +Herremænd paa Ryggen. Den har set Dem prygle +Drengen, det er nok til, at den hader Dem og aldrig vil +lystre Deres Tøjle.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Det skal De faa at se, den Dag, jeg svinger mig op +paa den. Forlang for den, hvad De vil.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(gaar et Øjeblik grundende omkring).</p> + +<p>De vil absolut —</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>— ha' den Hest. Ja!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Om Handel paa almindelig Maade kan her aldrig være +Tale; den Hest skiller jeg mig ikke ved. Men — vi kan +jo slaa et Væddemaal.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_165" id="Side_165" title="[S. 165]"></a></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Et Væddemaal? Lad mig høre?</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>De har nægtet Jens Romlen Skjødet paa hans Ejendom.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aha! — Ja, som De gjerne vilde ha' Fingre i for des +bekvemmere at kunne komme os til Livs.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Som De behager. Jeg kan <em>bruge</em> dette Jordstykke, og +jeg kan <em>undvære</em> det.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>De vilde dog lægge Deres Maskinhus der.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Meget sandt. Men Jorden er vid. Og Deres Vægren +kan ikke gi' mit Projekt Grundskuddet.</p> + +<p>Men det er en blodig Uret at gjøre en fattig Familie, +som har stridt haardt for Udkommet og nu glæded sig til +i Alderdommen at kunne kalde denne Plet sin egen.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(heftig).</p> + +<p>Ja, og gaa over til Dem med al dens Pikpak og forlede +saa mange som muligt af Gaardens faste Arbejdere til det +samme. Det er en saadan Lumpenhed, De har sat i Værk.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Naar De taler i den Tone, føler jeg ingen Trang til at +gaa videre i mit Forslag. Det lod ellers til før, at De følte +Dem saa sikker som Hestebetvinger, at jeg kunde stille +omtrent ethvert Vilkaar; nu kommer De i Raseri ved det +simpleste Krav til Deres Samvittighed. Man skulde næsten +tro, den sad paa et ømt Sted.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Spar mig for Deres Spydigheder og gaa videre.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_166" id="Side_166" title="[S. 166]"></a></p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Vel. De vil altsaa indenfor en vis Tidsfrist forsøge at +faa min Hest til at lystre Deres Vilje. Vil De selv foreslaa +en saadan Frist.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Nu ja, f. Ex. den 27. September, min afdøde Fars +Fødselsdag. Det er fra gammel Tid Festdag her paa Gaarden.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, det husker jeg. De ser nu her den Fløjte, som +Hoppen er vant til at adlyde. Jeg vil fra et Punkt, hvor +Hoppen kan høre det, ha' Lov til at gi' tre Stød i denne +Fløjte, og hvis De saa endnu er Herre over hendes Bevægelser, +da er Hoppen Deres, i modsat Fald afstaar De +Jens Romlen uden Tøven det lovformelige Skjøde paa hans +Moselod.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Det er et Ord! Altsaa den 27. September.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>27. September. Allright! Vil De gi' mig <em>det</em> skriftligt.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Skriftligt? Naa, lad gaa. Men Hesten blir jo altsaa +foreløbig hos <em>mig</em>, at vi kan vænne os til hinanden.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Meget vel. Jeg gaar da ud og ordner lidt ved den ene +Stigbøjle, for det er jo bedst, hun beholder den Sadel, hun +er vant til.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(til Goj).</p> + +<p>Gaa De kun. Jeg kommer om et Øjeblik.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(idet han gaar forbi Dorre ved Sengen).</p> + +<p>Farvel, Dorre!</p> + +<p class="stage">(Ser mistænksomt fra hende til Proft. Ud.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_167" id="Side_167" title="[S. 167]"></a></p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(nærmer sig Dorre, kniber hende i Kinden).</p> + +<p>Naa, hvordan har Snutten det saa? — Hørte du noget +af vor Samtale?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Ja, det kund a da ett godt blyw fri for; a hør jo, te Herren +skuld i Lav med aa rid paa Gojs Hejst, <span class="stage">(grædende)</span> +men det skuld Herren rigtignok lad vær mej; for det sejer +da all Folk, te det er saamøj en flyvgal Krikk, som ingen +kan tummel uden Goj sjel.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Er du bange, mit Lam, at jeg skal komme til at ligge +hos Madam Græsmeyer — og ikke ha' dig med — hva +<span class="stage">(Kys)</span>; hva! <span class="stage">(Kys. Omslynger hende heftig.)</span> Hun har jo ligefrem +Taarer i Øjenvipperne. Er jeg da saadan en Klodsmajor +til at ride, at jeg skulde brække Halsen hen ad en +almindelig Landevej?</p> + +<p>Hun er bleven saa tudende i den senere Tid. — <span class="stage">(Lavere.)</span> +Har Du bestemt dig med Hensyn til Laurst, som jeg talte +med dig om?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(i ny Graad).</p> + +<p>Aa, bare Herren aldrig vild nævn <em>hans</em> Navn mir.</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(mørk).</p> + +<p>Nu skulde du være fornuftig. Hvad, Dorre! <span class="stage">(Blidere.)</span> +Vi behøver jo aldeles ikke derfor at afbryde vort ... Jeg +mener ... at slaa Haanden af hinanden. Jeg elsker dig +jo, min Snut. Laurst, det Fjols, vil saamænd ikke ha' +noget imod, at hans Husbond sværmer lidt for hans smukke +Kone.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(med skjælvende Læber).</p> + +<p>Hvis a nu ... tog ham ... tog Laurst ... vild Herren +saa læd vær og rid paa den vild Hejst?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_168" id="Side_168" title="[S. 168]"></a></p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(slynger atter sin Arm heftig om hendes Midje).</p> + +<p>Lille Tosse <span class="stage">(Kys)</span>, lille Tosse <span class="stage">(Kys)</span>! Hvor henter hun +den Ængstelse fra!</p> + +<p class="stage">(I det samme knalder et Skud.)</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Uh!</p> + +<p class="stage">(De to elskende slipper hinanden; de vender sig og ser Goj med +en rygende Revolver.)</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad er det, De skyder?</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(har bøjet sig ned).</p> + +<p>Aa, det var bare en Rotte <span class="stage">(løfter den ved Halen)</span>.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>De skyder godt, Hr. Goj.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Aaja; jeg kom for at sige, at jeg har sat Hesten ind.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Godt. Nu skal De faa Deres Dokument.</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_169" id="Side_169" title="[S. 169]"></a></p> + + + + +<h3><a name="II_FJERDE_AKT" id="II_FJERDE_AKT"></a>FJERDE AKT.</h3> + + +<h4><a name="II_IV_FOERSTE_AFDELING" id="II_IV_FOERSTE_AFDELING"></a>FØRSTE AFDELING.</h4> + +<p class="center">Festdag paa Gløttrup.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Gaardens Polakkammer</em>. Dør til venstre i Bagvæggen +med plumpe, ophøjede Tværbeder som i Stalde. Udenfor ses Porten. +Paa venstre Væg et Par smaa Vinduer til Gaarden. Fire Senge, +to paa hver Side, med yderst tarvelige Dynevaar. Man ser Kammerpotten +under de to forreste Senge. Paa Katinkas Seng i Forgrunden +til venstre et stærkt koloreret Tæppe, over samme Seng +en falmet Papirsvifte, dito Lygte og et Par polske Papirsflag. Til +højre lidt Kjøkkentøj, Kasseroller, Gryder og en stor Primus, ogsaa +en Vandspand. Paa Væggen hænger hist og her et broget Skjørt; +lasede Arbejdsklæder etc. over Stoleryggene. I Forgrunden til +højre en Kuffert, overklistret med Jernbanemærker. En Dynge +Kartofler mod Væggen; i et Hjørne 3—4 Roehakker. Væggene ru +og uden Pudsning. Loftet sammensat af løsliggende Rafter, hvorfra +Halmen hænger ned. Hele Rummet trist og smudsigt.</p> + +<p class="ch">Herredsfuldmægtig Grættrup</p> + +<p class="stage">(skyder Døren tilbage, saa Portvæggen ses bag ham).</p> + +<p>Hvad Satan er dette her! Vil De nu bare se!</p> + +<p class="stage">(Trænger ind, efterfulgt af Godsejer <em class="g">Oxenway</em>, Proprietær <em class="g">Svenningsen</em> +og Proprietær <em class="g">Smollerup</em>, alle med høj Hat.)</p> + +<p>Det er sgu Polakpigernes Boudoir. Jeg vil just ikke +paastaa, her lugter af Eau de Cologne.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Nej, der lugted betydelig bedre i Stalden. — Det var +en dejlig lille Hoppe, dejlig lille Hoppe; <em>det</em> siger jeg!</p> + +<p class="stage">(Herrerne, der er rødblissede og støjende, gaar omkring og ta'r +Elendigheden i Øjesyn.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_170" id="Side_170" title="[S. 170]"></a></p> + +<p class="ch">Proprietær Smollerup</p> + +<p class="stage">(hiver latterdrukken et Fruentimmerskjørt ud fra sit Søm +paa Væggen).</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Ja, det er der sgun'tte meget Ben i.</p> + +<p class="stage">(Fornyet Latter<span class="corr" title="var: ,">.</span>)</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(peger mod Viften.)</p> + +<p>Vil De se der! Er den ikke sød!</p> + +<p class="ch">Oxenway</p> + +<p class="stage">(lorgnetterer Gjenstanden).</p> + +<p>Ak ja, Kvinden er sig selv lig i Hytten som paa Borgen. +Et Par af sit Hjemlands Flag; det er dog sandelig +smukt, det er smukt; <em>det</em> siger jeg!</p> + +<p class="ch">Smollerup.</p> + +<p>Saa er det sikkert Sengen, hvor hun ligger, den smukke +Katinka, som endogsaa skal ha' faaet selve Hr. Proft til at +strække Gevær.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Er det sandt, er det sandt. <span class="stage">(Klapper klukkende paa Dynevaaret).</span> +Hoho-hum! Ligger her den smukke Katinka. Jeg +synes, alene Navnet er ganske forjættelsesfuldt. Det er +virkelig Synd, hun ikke er hjemme. Jeg har i Dag ligefrem +saadan Lyst til at faa lidt Luft under Halefjerene. +Ja, <em>det</em> siger jeg!</p> + +<p class="stage">(Vifter med Armene.)</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Ja, der er mange af disse Piger, der kan være ganske +nette, men de har det immer ligesom Gravænderne: de +er noget trannede i Smagen.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Nej, jeg la'er som oftest den Fugl flyve. Men som de +Fruentimre kan luge! Det er som var det lutter Fingre.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_171" id="Side_171" title="[S. 171]"></a></p> + +<p>De har reddet vort elskede Fædreland ud af en <em>stor</em> Krise. +<em>Det</em> siger jeg.</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(har faaet fat paa en Kammerpotte; holder den hen mod Godsejeren).</p> + +<p>Jeg tør vel ikke anmode den Herre om et ringe Bidrag?</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Øh — hvad mener De?</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(kaster selv et Pengestykke i Karret).</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Ah; en human Idé, en human Idé, <em>det</em> siger jeg!</p> + +<p class="stage">(Kaster en Tokrone; de andre ogsaa en Skjærv. Grættrup sætter +Karret paa Gulvet og under almindelig Fuldmandslystighed ta'r de +hinanden om Skuldrene og danser i Kreds, imens de synger):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i8">Di-di-di — da — dam,<br /></span> +<span class="i8">di-di-di — da — dam,<br /></span> +<span class="i0">dididi — dididi — dididi — da — dam —<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Kokkepigen</p> + +<p class="stage">(i Døren, revnefærdig af Latter).</p> + +<p>Hihihi! Hihihi! Jeg skulde hilse Herrerne, om Herrerne +ikke vilde komme op til de andre Herrer. Hihihi!</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Død og salte Pine, det var dog en lækker lille Fastelavnsbolle! +Kom hen til mig!</p> + +<p class="stage">(Forsøger at drage hende ned paa sit Knæ).</p> + +<p class="ch">Oxenway</p> + +<p class="stage">(gnæggende).</p> + +<p>Ho-ho-hum!</p> + +<p class="stage">(Støj fra Gaarden.)</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(ser gjennem Vinduet).</p> + +<p>Hvad er det for et Menneske, de der er samlede om?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_172" id="Side_172" title="[S. 172]"></a></p> + +<p>Han staar med et langt Gevær. <em>Han</em> har nok taget sig en +ordentlig Klyvert paa sin afdøde Husbonds Fødselsdag.</p> + +<p class="stage">(Ogsaa de andre ser ud.)</p> + +<p class="ch">Kokkepigen</p> + +<p class="stage">(rejser sig fra Svenningsens Knæ).</p> + +<p>Det er den Blinde. Jeg kunde knap nok slippe herhen +for ham.</p> + +<p class="ch">De andre.</p> + +<p>Den Blinde?</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Ja, Bror til Goj, som har laant Herren Hesten. Han +har været kanonfuld lige fra Mor'ningen. Det er han altid +paa Godsejerens Fødselsdag.</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Ja saamænd, det er vi andre jo ogsaa!</p> + +<p class="stage">(Hahaha!)</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Ja men, han er det, fordet han blev blind den Dag.</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Han blev blind!</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Ja, det er mange Herrens Aar siden. Det var paa en +Klapjagt. Det var Godsejeren, som skød. Og saa blev han +blind.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Ja, nu husker jeg det; jeg husker det; jeg var med +paa den Jagt. Ih, se!</p> + +<p class="stage">(Lorgnetterer gjennem Vinduet).</p> + +<p class="ch">Kokkepigen.</p> + +<p>Og naar den Dag kommer, saa drikker han til den store +Guldmedaille, og saa vil han altid exercere, for han var jo +Soldat, før han blev blind. Og saa har han en gammel<a class="pagenum" name="Side_173" id="Side_173" title="[S. 173]"></a> +Muskedonner fra den Gang — der er ingen, der kan forstaa, +hvor han faar den fra, for den bliver altid taget fra +ham; for paa den Dag er han saa ondskabsfuld baade paa +Herskabet og andre Folk. I Fjor maatte han bindes, for +han er jo saa umanerlig stærk. Ellers til daglig er han saamænd +et godt sølle Skrog, der sjælden siger et Ord.</p> + +<p>Naa, saa siger jeg til Herrerne, De kommer.</p> + +<p class="stage">(Hun ud.)</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Det var forresten en mærkelig Historie.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Ja, det var afdøde Profts Skud. Jeg husker det flygtigt. +Jeg tror, det var nede i Nordenskoven.</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Nej, det var ude ved Ginnerskov; jeg var selv med. +Det var én af mine første Jagter.</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Naa, var det Ginnerskov; saa husker jeg fejl; man oplever +saa meget.</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Skylden var sgu Fyrens egen. Han var jo Klapper og +holdt sig ikke tilstrækkelig tilbages.</p> + +<p class="stage">(Selskabet nærmer sig Udgangen; da mørknes Dørlysningen.)</p> + +<p class="ch">Den Blinde</p> + +<p class="stage">(raver ind med alle Tegn paa Beruselse; han har Soldaterhue paa +og et Gevær med paasat Bajonet; han synger skingrende):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Farvel, mit elskte Fødeland,<br /></span> +<span class="i0">nu maa jeg Afsked tage,<br /></span> +<span class="i0">modig i Kampen mi-ig begive hen,<br /></span> +<span class="i0">farvel, I smukke Piger her,<br /></span> +<span class="i0">I maa mi-ig ej beklage,<br /></span> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_174" id="Side_174" title="[S. 174]"></a>nu er mit Gevær Soldatens Ven.<br /></span> +<span class="i0">Selv Kongen og Prins Ferdinand<br /></span> +<span class="i0">vil fryde si-ig derved,<br /></span> +<span class="i0">naar de faar at se vores Tapperhed.<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">(Gjør en Række raslende Geværgreb, kaster sin Muskedonner fra +Skulder til Skulder og støder Kolben mod Gulvet, saa det dundrer. +I Begyndelsen ydes der ham en Art tvungent Bifald, men efterhaanden +som man mærker, at den Blinde vogter nidsk paa Udgangen, +bliver Stemningen mat og dyster.)</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Aa, kan man dog ikke slippe forbi dette ubehøvlede +Menneske.</p> + +<p class="ch">Den Blinde</p> + +<p class="stage">(støder for sidste Gang Kolben mod Gulvet).</p> + +<p>Saa, nu begynder Festens alvorlige Del!</p> + +<p class="stage">(Lægger Bajonetten an til Udfald).</p> + +<p class="stage">(Som ved en fælles Aftale forsvinder i et Nu de fire Herrer under +Sengene, saa kun Ansigterne og de høje Hatte rager frem. <em class="g">Den +Blinde</em> har gjort et Favnespring over Gulvet og har faaet en +Hovedpude paa Bajonetten; trækker sig baglænds tilbage mod Døren +med Puden, som han leger Himmelspræt med.)</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Jeg er ogsaa kommen lidt paa Klapjagt i Dagens højtidelige +Anledning. Og jeg mærker, at her har forstukket +sig et Par gamle Bukke.</p> + +<p class="stage">(Nyt Udfald; Hattene forsvinder under Sengene.)</p> + +<p>Her skulde vel ikke være bl. a. en Godsejer Oxenway +eller Oxenkwaj — mig er det revnende ligegyldigt.</p> + +<p class="ch">Oxenway</p> + +<p class="stage">(stikker Hovedet frem).</p> + +<p>Uforskammet; <em>det</em> siger jeg!</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Kom bare frem, lille Godsejer; du var jo med den Dag +i Ginnerskov; du saa paa, at jeg misted begge mine Øjne +— for en Hare! Ja, for de regner jo ikke vos ved det Skidt,<a class="pagenum" name="Side_175" id="Side_175" title="[S. 175]"></a> +deres Heste smider fra deres Sko. <span class="stage">(Begynder at lade Geværet +med dybe Stød af en gammel Ladestok, mens han stadig taler.)</span> +Som nu den unge Herre her; der er ikke en Pige, han kan +la' være i Fred, ikke engang Polakpigerne; det er ogsaa +ham, der har været efter Dorre <span class="stage">(henter Hagl og Krudt og Forladning +op af Lommerne og stopper i Geværpiben).</span> — Aa bare +jeg kunde se saa meget som et Sekund, saa skulde jeg ha' +hævnet baade Far og Mor og mine to Øjne <span class="stage">(græder).</span> Men +her gaar jeg som en Stymper hele mit Liv og raver i Mørket +og kan ikke engang finde den Lus, der bider mig! — +Giv mig mine to Øjne, eller I er Dødsens!</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(hvisker).</p> + +<p>Det er nødvendigt, han afvæbnes, ellers sker der en +Ulykke. Satans her ikke er saa meget som en Betjent!</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>I Dag skal Bøssepiben se for mig! <span class="stage">(famler til at sætte en +Fænghætte paa)</span>. Se saa! Kom nu frem, I Karle, som til daglig +træder os, saa vi jamrer, og siden griner os op i Ansigtet. +— Hvor er I henne! <span class="stage">(hurtig Bevægelse mod Døren).</span> Hvi Satan +griner I ikke, som I er vant til. Kan I ikke lukke Kejen op!</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(med en Kammerpotte som Skjold, stikker Hovedet frem og raaber).</p> + +<p>I Kongens og Lovens Navn —</p> + +<p class="stage">(I det samme knalder den Blindes Skud; en splintret Rude falder +klirrende ud i Gaarden; samtidigt lyder et forfærdet Hvin fra +<em class="g">Polakpigerne</em>, der er komne ind i Porten og ser, hvad der foregaar. +Deres Skikkelser bølger foran Indgangen.)</p> + +<p class="ch">Den Blinde.</p> + +<p>Der er ingen, der jamrer sig; saa har blinde Ole ogsaa +denne Gang spildt sit Krudt!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(træder ind).</p> + +<p>Naa, Bror, hvad er det for en haabløs Leg, hvormed<a class="pagenum" name="Side_176" id="Side_176" title="[S. 176]"></a> +du søger at forhøje Festglansen; den blinde Samson blandt +Filistrene! Skammer du dig ikke ved at gjøre alle de pæne +Mænd saa bange. Giv du nu mig Bøssen, og søg du saa +ud i Halmstakken og sov Rusen ud, før du laver flere +Ulykker.</p> + +<p class="stage">(Goj og den Blinde ud.)</p> + +<p class="stage">Herrerne kommer nu frem een for een; i Døren møder de +Polakpigerne.</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + + + + +<h4><a name="II_IV_ANDEN_AFDELING" id="II_IV_ANDEN_AFDELING"></a>ANDEN AFDELING.</h4> + + +<p class="center">Samme Dag henimod Aften.</p> + +<p class="stage">Dekorationerne som i 1. Akt, kun at der er hejst Flag og +Granguirlander omkring Indkjørselsportalen; Flag paa Hovedbygningens +Gavl til højre. Belysningen antyder Tordenluft.</p> + +<p class="ch">Gamle Anders</p> + +<p class="stage">(kommer uhæget og barhovedet frem af sin Husende; med forvirret +Aasyn og oprakte Arme).</p> + +<p>Her vil ski en Gjærning; her vil ski en Gjærning!</p> + +<p class="stage">(Sætter sig ind paa sin Bænk ved Gavlen, mens Aftensolen nu og +da bryder igjennem Skyerne.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(kommer listende med noget skjult under Forklædet).</p> + +<p>Aa, gamle Anders, a <em>haar</em> ett hat Tid te aa kom ud te +dæ den hiele Daa<a name="FNanker_124" id="FNanker_124" href="#Fodnote_124" title="hele Dagen" class="fnanchor">[124]</a>. Det er virkelig Synd'; men vi haar jo +saa faale travlt deropp med all de fremmed Mennesker. Det +er jo nue, der vil ha nøj for æ Nies<a name="FNanker_125" id="FNanker_125" href="#Fodnote_125" title="noget for Næsen" class="fnanchor">[125]</a>, men nu tror a, de er +bløwen fyldt med baade Ed og Drikk, og saa haar a tavn mæ +lig en Yw'bliks Frihied. <span class="stage">(Slaar Forklædet tilside.)</span> Her skal<a class="pagenum" name="Side_177" id="Side_177" title="[S. 177]"></a> +du si, hwad a haar te <em>dæ</em>! Ja, det er jo nø Bien, som de +Fremmed haar gnaved det villerst aa; æ Hund haar wal nok +faat dem bejst; a tær jo ett wal ta andt. Men jen gued +Mundfuld haar a skam da faat mej te dæ; si, en hiel +Høn'laar <span class="stage">(holder det i Vejret).</span> Nu sætter a'et herind, saa finder +du'et wal.</p> + +<p class="ch">Gamle Anders.</p> + +<p>Aa, bette Dorre, du er saa gued ved mæ, te a kan +aalle fuldlønn dæ'et. Men i Daa er a saa undele tepas, +ret saa harmt i mi Sind, som skuld der ski nøj forfærdelig.</p> + +<p class="stage">(Man hører Hurraraab oppe fra Salene i Borggaarden.)</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Aa, er <em>du</em> ogsaa skidt tepas. <em>A</em> er saadan, te a snaar +hwerken tær vær opp heller nied. Sin den Hejst kam i æ +Gaard, haar a ett hat en rolle Tim<a name="FNanker_126" id="FNanker_126" href="#Fodnote_126" title="rolig Time" class="fnanchor">[126]</a>.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Er det for <em>hans</em> Skyld, te du er saa angermodig?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(grædende).</p> + +<p>A kan ett faa Søvn i mi Øwn for aa tink ved'et.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Sølle Dorre! Kund du ett faa en anden i di Tanker?</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A ved <em>wal</em>, det fører ett te nue Verdens Ting uden mi +egen Ulykk. Men a <em>kan</em> ett anderledes; det er vis nøj, te +en ett kan gjør <em>for</em>.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Aajajaja! Vi <em>vil</em> ød hinaan, saalaant vi kan naa. Sorrig +og Haardhied det er'et, æ Lyw gaar ud paa, saa er'et det +samm om vi er føj hyw eller law. Hwor tit maa a ett tink +paa en gammel <em>tung</em>sindet Vis, som a lær af mi Muer.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_178" id="Side_178" title="[S. 178]"></a></p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Maa <em>a</em> ett hør den Vis?</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Jow, bette Dorre. A plejer aalle aa syng en for anne +end mæ sjel; men <em>du</em> maa godt hør en.</p> + +<p class="stage">(synger):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i2">Der staar en Purle ved Vejens Sving<br /></span> +<span class="i2">en Egeknast saa forkrampet;<br /></span> +<span class="i2">den Stakkel fik aldrig sin Marv i Ring,<br /></span> +<span class="i2">og aldrig blev den til nogen Ting,<br /></span> +<span class="i2">fordi den for tidlig blev trampet.<br /></span> +<span class="i0">For vi træder hverandre i Dyndet ned.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i2">Ja Livets lovende Førsteknop<br /></span> +<span class="i2">den ødtes grumt for de fleste;<br /></span> +<span class="i2">thi raged ogsaa en enkelt op<br /></span> +<span class="i2">med Jærn i Veddet, med Løv i Top,<br /></span> +<span class="i2">det blev dog kun Purl det meste.<br /></span> +<span class="i0">For vi træder hverandre i Dyndet ned.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i2">Det Barn, som vaagner af drømfyldt Blund,<br /></span> +<span class="i2">den hele Sol vil han kræve;<br /></span> +<span class="i2">men lad ham først kjæmpe en Livsens Stund,<br /></span> +<span class="i2">da vil for at vinde een Straale kun<br /></span> +<span class="i2">hans tryglende Læber bæve.<br /></span> +<span class="i0">For vi træder hverandre i Dyndet ned.<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>Tak skal du ha, Anders. — Aa, det war ingen Sag, +nær der war nø flir gued Mennesker. Men hwad kan vi tow +fatte nue gjør te det.</p> + +<p class="stage">(Nye Hurraraab.)</p> + +<p>Nu er de nok ved aa gaa fræ æ Burd deropp. Saa tær +a ett blyw her længer. Nu skal han jo saa snaar ud og +prøv æ Hejst. Aa, om der war jen, der kund faa ham fræ'et!</p> + +<p class="stage">(Gaar.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_179" id="Side_179" title="[S. 179]"></a></p> + +<p class="ch">Gammel Anders.</p> + +<p>Æ Luft er da saa trykkend; det maa da blyw Torden te +æ Næt, om ett far.</p> + +<p class="stage">(Gaar ind i sit Skur; kommer tilbage med en Hjumpling Brød og +<em class="g">Hønsebenet</em>; sætter sig til at spise. Da der høres <span class="sic" title="[sic]">Trad</span>, holder +han Hønsebenet om paa Ryggen.)</p> + +<p class="ch">Villads Vedhud</p> + +<p class="stage">(fra venstre, med et Flag i Haanden. <em class="g">Anders</em> faar atter sin +Himmerigsmundfuld frem).</p> + +<p>Naa, du sejjer<a name="FNanker_127" id="FNanker_127" href="#Fodnote_127" title="sidder" class="fnanchor">[127]</a> aa faar dæ nøj te æ Fød, aaeja, aaeja! +<span class="stage">(lækkersulten.)</span> Det ser helsen ud te, te det ett er saa ring en +Bej<a name="FNanker_128" id="FNanker_128" href="#Fodnote_128" title="et Bid" class="fnanchor">[128]</a>, du der haar hivsked dæ<a name="FNanker_129" id="FNanker_129" href="#Fodnote_129" title="neglet dig" class="fnanchor">[129]</a>; det haar saa wot Dorre; +aaeja, aaeja!</p> + +<p class="stage">(Peger mod Borggaarden.)</p> + +<p>Ja, dem deropp — hæhæhæ — — de faar nøj for æ +Nies, søne Kaal; det <em>haaj</em> wot raar lig aa faa Lov te aa slikk +æ Fa', slikk æ Fa', aaeja, aaeja! — De respektirer ikke +Skriftens Ord: Giv mi-ig ikke Armod heller Rigdom men +uddel til mi-ig mit beskikkede Brø-ød! Nej søne nue de +eder Fanden hwint mæ mier op paa jen Daa, end <em>a</em> ka vrød<a name="FNanker_130" id="FNanker_130" href="#Fodnote_130" title="rode" class="fnanchor">[130]</a> +sammel en hiel Aar; aaeja, aaeja!</p> + +<p class="ch">Anders</p> + +<p class="stage">(strækker Hønsebenet frem imod ham).</p> + +<p>Vil du gjan ha en jenle Bej aa'et.</p> + +<p class="ch">Villads</p> + +<p class="stage">(spytter Skraaen fra sig).</p> + +<p>Ja, tho det kund da vær nydele<a name="FNanker_131" id="FNanker_131" href="#Fodnote_131" title="rart" class="fnanchor">[131]</a> nok lig aa faa en Mundsmaag. +<span class="stage">(Bider.)</span> Tak!</p> + +<p class="stage">(Lader som han rækker det tilbage, men bider et nyt Sted.)</p> + +<p>Tak! Tak!</p> + +<p class="stage">(Gumler og tørrer sig med Haandbagen; rækker omsider Benet til +Anders, der tygger videre.)</p> + +<p class="stage">(Stemmer fra Gjæster, der er kommen ud paa Trappen inde i +Gaarden.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_180" id="Side_180" title="[S. 180]"></a></p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Ja, nu skal'et jo saa te aa gaa for sæ, aaeja, aaeja!</p> + +<p>A <em>kan</em> da ett forstaa, te han vil ha aal den Mas med +den Helmis, for den sir da saa vild ud aa æ Øwn som nowe +Uel. Det war Fanden hwint mæ ett vi tow gammel Stønnisser<a name="FNanker_132" id="FNanker_132" href="#Fodnote_132" title="Stoddere" class="fnanchor">[132]</a>, +der sku paa æ Ryg af søen en Giraf; hwa! hwa!</p> + +<p>I æ Begyndels tog en jo hwer Sprøng som skuld'en +øwer æ Kjerktorn; men tho nu lyder en jo forresten æ +Bjedsel godt nok; men det haar Fanden hwint mæ ogsaa +kost Sweddraaber, aaeja, aaeja!</p> + +<p>Men ingen ved jo, hwordan en vil opfør sæ, nær en nu +hører æ Fløjt.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Hwor skal du hen med di Flag?</p> + +<p class="ch">Villads.</p> + +<p>Den skal a sgu ha nied te æ Maal; længer maa han jo +ett rid. Og a hører, æ Gjæjster er ved aa komm ud, saa +maa a sgu rupp mæ!</p> + +<p>Aae Jøsses, kund a vær <em>tow</em> Stejer ad æ Gaang, det +vild Fanden hwint mæ gavn mæ mir end fir Specier om æ +Aar; aaeja, aaeja!</p> + +<p class="stage">(gaar ud gjennem Porten).</p> + +<p class="ch">Proft og Goj</p> + +<p class="stage">(kommer i Samtale frem i Porten).</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>De tror altsaa, at De nu har den aldeles i Deres Magt.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Den lyder mig, som havde den aldrig kjendt nogen anden +Rytter.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja, det er virkelig et smukt Resultat.</p> + +<p>Altsaa, naar De nu er kommen i Sadlen og halvvejs ud +til Flaget, fløjter jeg første Gang; de to sidste Signalstød +gjemmer jeg, til det behager <em>mig</em>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_181" id="Side_181" title="[S. 181]"></a></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Ja, vel. Men hvor har vi nu Dommerne? Og Forkarlen, +der skal føre Hesten frem? <span class="stage">(raaber):</span> Laurst!</p> + +<p class="ch">Laurst</p> + +<p class="stage">(inde i Gaarden).</p> + +<p>Ja! <span class="stage">(kommer løbende).</span></p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Vil du saa lægge Sadlen paa Hesten og trække den ud +paa Vejen. Se nu alle Remmene godt efter!</p> + +<p class="ch">Laurst.</p> + +<p>Javel, Hosbond <span class="stage">(gaar)</span>.</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(kommer sky frem af Folkestuedøren).</p> + +<p>Aa, Herre!</p> + +<p class="stage">(Goj gaar til Side med et vredt Slæng i Kroppen.)</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Hvad vil du mig, Dorre?</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(hulkende).</p> + +<p>A vild sej ... te a nok ska ... ta Laurst, nær De saa +... vild læd det her vær!</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Aa, Fruentimmersludder!</p> + +<p class="ch">Dorre.</p> + +<p>A haaj i Næt søen en forfærdelig Drem ...</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Herredsfuldmægtigen</em> og et Par andre Herrer kommer til +Syne fra højre.)</p> + +<p class="ch">Proft</p> + +<p class="stage">(kaster paa sig).</p> + +<p>Vil Du gjøre Skandale! Gaa ind til dit Arbejde!</p> + +<p class="stage">(Dorre gaar bøjet bort.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_182" id="Side_182" title="[S. 182]"></a></p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(tørrer sig; til Svenningsen).</p> + +<p>Det var sgu en varm Omgang den sidste <span class="stage">(efteraber Oxenway)</span> +"<em>det</em> siger jeg!"</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Ja, den var jo saadan lige høj nok at gaa paa Taget med.</p> + +<p class="stage">(Faar Øje paa Stigen.)</p> + +<p>Skal jeg derop! Saa er jeg pinedød bange for, jeg himler +med det samme.</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(ved Stigens Fod til Proft).</p> + +<p>Ja, saa gaar vi paa Taget. Formodentlig sammen med +den Herre dér.</p> + +<p class="stage">(Let Buk mod Goj.)</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Mit Navn er Goj.</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Og jeg er Herredsfuldmægtig Grættrup — Hr. Proprietær +Svenningsen.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Ja saa! Saa saà jeg Dem jo for lidt siden, i ydmyg +Nedkastelse under Polakpigernes Senge.</p> + +<p class="ch">De to.</p> + +<p>Hm, hm!</p> + +<p class="stage">(Goj stiger til Vejrs, de andre kryber besværlig efter.)</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(til Svenningsen).</p> + +<p>Det er ikke fri for at kildre lidt i Mellemgulvet.</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Nej, saa længe det endda bliver der! Det var ogsaa +en Satans Højde.</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(svimmel).</p> + +<p>Hold fast! Jeg falder!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_183" id="Side_183" title="[S. 183]"></a></p> + +<p class="ch">Svenningsen</p> + +<p class="stage">(knugende sig mod Taget).</p> + +<p>Hold De saa bare selv fast. Synes De her er Stedet til +at vende Vejrmøller?</p> + +<p class="stage">(Kryber videre.)</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(sætter sig overskrævs paa Rygningen).</p> + +<p>Gudskelov! Det skal blive rart at faa lidt Aftensvale.</p> + +<p class="stage">(Ta'r Kikkerten frem.)</p> + +<p class="ch">Svenningsen</p> + +<p class="stage">(spydig).</p> + +<p>Hihihi! Ja, De er sgu en net "Svale". De gaar jo op +ad en Stige som en Gravso.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Goj</em> staar allerede rank paa Tagryggen; <em class="g">Solen falder blodrød +hen over ham.</em>)</p> + +<p class="ch">Gamle Anders</p> + +<p class="stage">(nærmer sig Proft).</p> + +<p>Hvis det endnu kan naaes, saa vild a gjan sej Herren +en Par Urd:</p> + +<p>A haar gavn her paa æ Gaard og laâ Mærk te møj af +baade det jet og det andt. A war iguer nied i æ Turnips; +og lig som a træjer ind paa æ Ager, hwad tror De saa, a +sir ... <em>En Ligplant</em>, ja; lisse grangivele. Saadan war'et ogsaa, +dengang Dje Faar gik væk ...</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Skal man nu høre mere Daarekistesnak. Man skulde +tro, jeg aldrig havde set en Hest før.</p> + +<p class="ch">Anders.</p> + +<p>Ja det skal nok ha nøj aa betyd. Nu haar a adwaar +Dem; mir kan a ett!</p> + +<p class="stage">(Gaar ind i sit Rum.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_184" id="Side_184" title="[S. 184]"></a></p> + +<p class="ch">Oxenway</p> + +<p class="stage">(fra højre med Enkefru Proft under Armen).</p> + +<p>Virkelig en dejlig Aften, en <em>dejlig</em> ... <span class="stage">(snubler over en +Brosten; siger langt borte)</span> ... Aften!</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(fra Taget).</p> + +<p>Ja, Hesten staar parat.</p> + +<p class="ch">Proft.</p> + +<p>Godt! — Farvel, søde Mor!</p> + +<p class="ch">Fru Proft.</p> + +<p>Farvel, min kjære Søn! Vær nu ikke altfor overmodig.</p> + +<p class="stage">(Han ud til venstre.)</p> + +<p class="ch">Oxenway.</p> + +<p>Saa gaar vi om paa Udsigtshøjen <span class="stage">(vifter).</span> Hvor den Aftenluft +dog køler! Aa, det er henrivende! <em>Det</em> siger jeg!</p> + +<p class="stage">(Ud til venstre.)</p> + +<p class="stage">(Folk, der vil se Ridtet, gaar i Smaagrupper over Scenen og ud +til venstre.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(til nogen bag Scenen).</p> + +<p>Har man lukket <em>den røde Port</em>?</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Ja—a!</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Godt! Rid De saa bare, Hr. Proft!</p> + +<p class="stage">(Hestetrav.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(er kommen frem i Husvinklen til højre og lytter med Spænding +til Raabene fra Taget).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_185" id="Side_185" title="[S. 185]"></a></p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(med Haandkikkert for Øjnene).</p> + +<p>Se vi det, se vi det! Den var ikke længe om at komme +i Galop. Se, hvor den bærer op! Flot, hvad!</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Ja, det er sgu ingen almindelig Gumpemær, den Meggi.</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Det gaar sgu strygende. Men den lystrer jo flinkt. Ja, +Proft er en flot Karl.</p> + +<p class="stage">(Første Fløjtehvirvel.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(farer sammen).</p> + +<p>Aa, Herre Jesus!</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Av, den ramte! Hoh, omkring! Hu — mod Grøften +— hoj — hoj — hoj! Jo, han klared den. Det var Fanden +ta' mig godt gjort!</p> + +<p class="stage">(Hurraraab fra Tilskuerne bag ved Scenen.)</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Atter i strakt Karriere!</p> + +<p class="ch">Svenningsen.</p> + +<p>Ja! Flink Tøs. Hun vil ha' noget bestilt.</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Nu er han ved Maalet. Kan han nu faa vendt. Hov! +Hy! Herom! Jo, det gik! Hurra—a! — Det er Fanden +ta' mæ en prægtig Hoppe! Dette Kast der med Forbenet, +hvad? Flot! Flot!</p> + +<p class="ch">Den Blinde</p> + +<p class="stage">(er stille som en Flagermus kommen ind paa Scenen fra venstre; +han gaar som i Halvsøvne; har endnu Soldaterhuen paa; hans Tøj +hænger fuldt af Halmstumper).</p> + +<p class="stage">(Goj, der hele Tiden staar op, fløjter nu <em class="g">anden</em> Gang, <em class="g">tredje</em> +Gang!)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_186" id="Side_186" title="[S. 186]"></a></p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Huj, ta'r nu Fanden ved Krikken! Se, hvor den danser +omkring sig selv! Kan han bare holde den fra Bivejen ... +Nej, det gik galt! Se, hvor den kjører rundt. Oppe paa Bagbenene. +Nej, han <em>kan</em> ikke. Den <em>vil</em> den Vej. Det var +dog Satan til Dyr! Se, hvor det <em>støder</em> sig frem mod Bidslet +— — Gud fri mig, lige mod den røde Port! <span class="stage">(Til Goj.)</span> Ja, den +<em>er</em> vel lukket?</p> + +<p class="ch">Goj<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ja!</p> + +<p class="stage">(De bøjer sig ud for at se efter Hesten.)</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>... Saa sker der jo bare det, at ...</p> + +<p class="stage">(Der høres en <em class="g">dump</em> og <em class="g">bragende Lyd</em>; Hovslag af en galopperende +Hest.)</p> + +<p class="ch">Grættrup.</p> + +<p>Du altforbarmende, her er sket en Ulykke!</p> + +<p class="stage">(Begynder at rejse sig.)</p> + +<p class="ch">Dorre</p> + +<p class="stage">(styrter til Jorden med et Skrig).</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(med Tordenstemme).</p> + +<p>Hvem er gaaet igjennem den røde Port!</p> + +<p class="stage">(Han faar i det samme Øje paa sin Bro'r nede i Gaarden.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(med et Skrig).</p> + +<p>Den Blinde! Saa blev det mig ikke forundt at ta' en +ublodig Hævn, endda jeg har flygtet for den Ting i tyve +Aar!</p> + +<p class="stage">(Stiger hastigt ned af Taget; de andre efter.)</p> + +<p class="stage">(Man bærer Profts blodige Lig ind fra venstre og videre op imod +Hovedbygningen. Midt for Scenen rejser den hulkende Fru <em class="g">Proft</em> +sig foran Goj og siger):</p> + +<p>De er min Søns Morder!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_187" id="Side_187" title="[S. 187]"></a></p> + +<p class="ch">Goj<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Nej, Frue, ikke jeg, men Brøden. Der kommer en +Stund, da enhver Uret maa gjennem den røde Port.</p> + +<p class="stage">(Fruen efter Sønnens Lig; alle de fornemme efter.)</p> + +<p class="ch">Grættrup</p> + +<p class="stage">(ta'r den Blinde i Armen).</p> + +<p>Elendige Menneske, hvad havde De at gjøre ved den +Port! De er Skyld i Deres Husbonds Død.</p> + +<p class="ch">Den Blinde</p> + +<p class="stage">(grædende).</p> + +<p>Det kan <em>jeg</em> ikke gjøre for. Jeg ved ikke af nogen Ting. +Jeg har jo sovet.</p> + +<p class="stage">(Grættrup efter de øvrige.)</p> + +<p class="ch">Jens Romlen</p> + +<p class="stage">(kommer bærende med sin afsjælede Datter).</p> + +<p>Gud naad mæ; saadan finder a Dorre; hun er død. Hun +laa lig paa den Plads.</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(i dyb Bevægelse, styrter sig ned og ta'r hendes Haand).</p> + +<p>Er Dorre død! Da er jeg ramt dybere end nogen af jer. +For hun var min daglige Drøm i alle de Aar, jeg flygted for +min egen Skygge.</p> + +<p>Stakkels ulykkelige Kvinde, som skulde bøde saa haardt +for at have elsket en uværdig!</p> + +<p>Jeg vilde ha' baaret dig i min Favn, som man bærer +et Lam fra Marken, og du vendte dig fra mig til ham, der +kun tænkte paa at misbruge dig.</p> + +<p>Jeg ensomme og landflygtige, jeg havde knyttet min +Skæbne til dig. Naar Bukken trak sine mørke Spor langs +Flodbreddens duggede Græs, da tænkte jeg paa dig og vor +ensomme Vandring over Hjemmets gyngende Mosegrund; +naar Sydens Stjærner saa ned paa mig mellem Palmens +vuggende Blade, mens Taagerne rejste sig over en endeløs +Steppe af duskede Rør, da tænkte jeg paa dine taagede +Øjne.</p> + +<p>Og nu ligger du her saa stille, og det var ikke mig,<a class="pagenum" name="Side_188" id="Side_188" title="[S. 188]"></a> +men ham, der fyldte dit Hjærte saa stærkt, at det maatte +sprænges!</p> + +<p class="ch">Gamle Anders</p> + +<p class="stage">(er kommen til).</p> + +<p>Er Dorre død! Saa haar a heller ett andt end Døden aa +haab te.</p> + +<p class="ch">Goj.</p> + +<p>Bær hende ind.</p> + +<p class="stage">(Man bærer hende imod Hovedbygningen.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(standser dem).</p> + +<p>Nej, bær hende ind til gamle Anders; der hviler hun +sikkert blødere end deroppe.</p> + +<p class="stage">(Nu er der kun Daglejere og Tjenestefolk omkring ham.)</p> + +<p class="ch">Goj</p> + +<p class="stage">(gjør en anstrengt Bevægelse for at blive Herre over sine Følelser).</p> + +<p>Vel. Nu er for bestandig Kvinden revet ud af mit Liv, +men Manden, Handlingen lever.</p> + +<p>Kammerater! Lad jer ikke af denne forfærdelige Dag +forledes til at glemme jer egen dybe Fortrykthed.</p> + +<p class="stage">(Raab: Nej, nej!)</p> + +<p>Naar I en Dag ser Røgen løfte sig over Mosen fra de +høje Skorstene, — da ved I, at derude bor Goj og Fremtiden. +Paa Gjensyn derude! <span class="stage">(Ja, ja!)</span></p> + +<p class="stage">(Ta'r den Blinde i Haanden.)</p> + +<p>Og kom saa du, min blinde Broder. <span class="stage">(Med et tungt Blik +hen mod Dorres Lig.)</span> Nu er vi to lige ribbede.</p> + +<p class="stage">(De gaar ud af Porten.)</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="chapbreak" /> + +<p><a class="pagenum" name="Side_189" id="Side_189" title="[S. 189]"></a></p> + + + + +<h2><a name="NAAR_BOENDER_ELSKER" id="NAAR_BOENDER_ELSKER"></a>NAAR BØNDER ELSKER</h2> + +<p class="center">(1911)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_190" id="Side_190" title="[S. 190]"></a><br /> +<a name="Side_191" id="Side_191" title="[S. 191]"></a></p> + + + + +<h3><a name="III_PERSONLISTE" id="III_PERSONLISTE"></a>PERSONLISTE.</h3> + + +<ul> +<li><em class="g">Karen Mari</em>, Enke i Hvolgaard, 60 Aar.</li> +<li><em class="g">Kjesten</em>, hendes Datter, 24 Aar.</li> +<li><em class="g">Anton</em>, Forkarl i Hvolgaard, 26 Aar.</li> +<li><em class="g"><a class="corr" name="rett_20" id="rett_20" title="var: Poul">Povl</a> Hedemark</em>, Antons Far, 64 Aar.</li> +<li><em class="g">Fisker Thames</em>, Indsidder, 65 Aar.</li> +<li><em class="g">Store An</em>, Høstkone.</li> +<li><em class="g">Bette An</em>, Høstkone.</li> +<li>Pastor <em class="g">Hansen</em>, 60 Aar.</li> +<li><em class="g">Holger Darling</em>, Feriestudent, Præstens Søstersøn.</li> +<li><em class="g">Nikoline</em>, Pige, Datter af Bette An.</li> +<li><em class="g">Svenske Stina.</em></li> +<li><em class="g">En Bydreng.</em></li> +<li><em class="g">En Drager.</em></li> +</ul> + +<p class="stage">Statister: Høstfolk, Vaskepiger, Byfolk.</p> + +<p class="stage">De første 4 Akter foregaar i Vestjylland, 5te i Nærheden af +Det Forenedes Dampskibsbrygge i Kjøbenhavn.</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_192" id="Side_192" title="[S. 192]"></a><br /> +<a name="Side_193" id="Side_193" title="[S. 193]"></a></p> + + + + +<h3><a name="III_FOERSTE_AKT" id="III_FOERSTE_AKT"></a>FØRSTE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Kaalgaarden paa Hvolgaard indtager hele Scenen i Forgrunden +og til højre. Til venstre en Stuelænge med Endegavlen mod Tilskuerpladsen. +Gammeldags Gaardtype med okkergule Vægge og +sorte, krogede Stolper i Bindingsværksmuren. Tre lave Skorstene, +en Storkerede, to Døre, den nærmeste paa Midten. Nedad Skraaningen +foran Stuehuset et stort Bed med Grønkaal; Kaalhaven +omgivet med et lavt Jorddige. Midt for Scenen ses et halmtækt +Bistade; til venstre op imod Husets Stenbro en Vippebrønd med +optrukken Spand; til højre mod Bagvæggen et Syrenlysthus.</p> + +<p class="stage">Langs en snoet og stigende Vej i Baggrunden til venstre +ligger Landsbyens Gaarde; øverst oppe det hvide Kirketaarn. Det +er lidt før Solnedgang i Høst.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(kommer i huslig Dragt ud af Indgangsdøren, gaar ned gjennem +Kaalgaarden og ser op ad Hulvejen til højre).</p> + +<p class="ch">Holger Darling</p> + +<p class="stage">(ind fra Hulvejen i hvid Studenterhue og Sommertøj).</p> + +<p>Godda', Kirsten! Det var sgu rigtig smukt af Dem at +møde mig paa Halvvejen.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det war skam ett Dem, <em>a</em> saá atter<a name="FNanker_133" id="FNanker_133" href="#Fodnote_133" title="efter" class="fnanchor">[133]</a>.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Hvem var det da?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det war wor Høstfolk. De høster det sidst i Daa; og +saa ska der jo gjan gjøres lidt ud af dem!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_194" id="Side_194" title="[S. 194]"></a></p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Saa skal der vel danses?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det kan godt vær!</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Vil De saa danse med mig?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, hworfor ett?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p><em>Før</em> De danser med Anton?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det ved a skam ett saa lig. Saa blywer <em>han</em> wal wont<a name="FNanker_134" id="FNanker_134" href="#Fodnote_134" title="vrippen, sølle tilmode" class="fnanchor">[134]</a>. +Hworfor spør'er De søen?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Aa, fordi jeg altid hellere vil være Numer eet end Numer +to.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Jamen ud ved æ Bønder der danser vi nu uden Numer, +som æ Bjenn ka <em>now te</em><a name="FNanker_135" id="FNanker_135" href="#Fodnote_135" title="Benene kan naa til" class="fnanchor">[135]</a>.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>De vil altsaa ikke afslaa mig en Dans?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, hwifor skuld a endda det?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Nej, ikke sandt? <span class="stage">(Pavse.)</span> Sig mig, Kirsten, kommer De +aldrig til Kjøbenhavn?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, det er nok ett bløwen søen skjewt<a name="FNanker_136" id="FNanker_136" href="#Fodnote_136" title="lavet" class="fnanchor">[136]</a>, te a ska naa +dér øwer.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_195" id="Side_195" title="[S. 195]"></a></p> + +<p class="ch">Darling<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></p> + +<p>Ja, men hvis jeg nu kunde gjøre noget for det, vilde +De saa komme?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>De er da en sær jen te aa spør! Hwad vild De endda +ha mæ dér øwer atter?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Aa, vise Dem Byen, og Kjøbenhavnerlivet, Tivoli +blandt andet, Zoologisk Have og — hvad vi ellers kunde +finde paa.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det kund <em>mi</em> Hued vis ett hold te. Og a ka heller ett +søen stikk aa fræ det Hiele.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Hvorfor ikke?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det ka en ett, nær en søen haar nøj, en holder aa.</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(let foragtelig).</p> + +<p>De har altsaa noget, De saadan holder af?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja det war ett andt godt. Haar <em>De</em> ett det?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Aa jo, — saagu! En god Cigar, en Sjus, en lækker +Tøs i Ny og Næ. Saa holder jeg ogsaa nok af gode Klæder.</p> + +<p>Hvad synes de for Resten om mit nye Slips? Jeg tog +det egentlig paa for Deres Skyld.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det war virkelig alkjøn<a name="FNanker_137" id="FNanker_137" href="#Fodnote_137" title="meget smukt" class="fnanchor">[137]</a> af Dem, Darling. Og a <em>haar</em> +da ogsaa sit det, der klej en Mennesk warr.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_196" id="Side_196" title="[S. 196]"></a></p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(letter paa Huen).</p> + +<p>Maa jeg takke for Komplimenten!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(ler skøjeragtig).</p> + +<p>Ett aa takk!</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(ler ogsaa af fuld Hals).</p> + +<p>De er en Satans dejlig Pige, Kirsten. <span class="stage">(Slaar Armen om +hende.)</span> Giv mig et Kys!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(sætter ham en Haand for Brystet).</p> + +<p>Er De sær, Mennesk! Gjør De søen i Kjøbenhavn ?</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(bitter).</p> + +<p>De tør kanske ikke for Anton?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det haar <em>De</em> ingen Ret te aa spør om.</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(opgivende).</p> + +<p>De er ikke til at fange.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, a render ett i enhwer Ræv'saws!</p> + +<p class="stage">(Der høres taktfast Sang bag Scenen.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(løber atter hen og ser ud til højre).</p> + +<p>Nu er de her. Det maa a ind og sej mi Muer.</p> + +<p class="stage">(Gaar op mod Huset.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_197" id="Side_197" title="[S. 197]"></a></p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(efter).</p> + +<p>De vil ikke være vred, fordi jeg gjorde dette lille mislykkede +Angreb paa Deres smukke Læber?</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(leende paa Hustrappen).</p> + +<p>Det skal a sej Dem en naaen Gaang, nær vi er jen tow<a name="FNanker_138" id="FNanker_138" href="#Fodnote_138" title="ene to, ene sammen" class="fnanchor">[138]</a>!</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(løfter ironisk paa Huen).</p> + +<p>Maa jeg takke den naadige Frøken!</p> + +<p class="stage">(Gaar op mod Lysthuset i Baggrunden.)</p> + +<p class="stage">(Fra Hulvejen til højre kommer en Procession af Høstfolk med +Leer og River; Pigerne har Kranse af Havreax om Tindingerne; +én svinger en stor Dukke, formet af Havrestraa — den saakaldte +»Havredreng« ɔ: sidste Neg paa Ageren. De marcherer ind imod +Grønkaalen og synger):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Vi kommer fra Dalenes Fred,<br /></span> +<span class="i0">og Faner af Havren har vi med;<br /></span> +<span class="i0">den skal Høstens Gjerning rande,<br /></span> +<span class="i0">smykke vore Pigers Pande,<br /></span> +<span class="i0">naar vi gaar gjennem Landsbyens Led.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Vor Le faar nu Hvil for i Aar,<br /></span> +<span class="i0">thi Klinte med Ax er lagt paa Baar,<br /></span> +<span class="i0">alle Skræntens Bær er fundne,<br /></span> +<span class="i0">alle Agrens Neg er bundne<br /></span> +<span class="i0">og lagt ud paa de vældige Skaar.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Vi mejed vor Mark under Sang,<br /></span> +<span class="i0">saa langt rækker Strygespaanens Klang,<br /></span> +<span class="i0">naar blandt Havens Kaal den klinger,<br /></span> +<span class="i0">man os Mjød og Kager bringer,<br /></span> +<span class="i0">mens det dufter af Mynte over Vang.<br /></span> +</div></div> + +<p><a class="pagenum" name="Side_198" id="Side_198" title="[S. 198]"></a></p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(febrilsk frem af Gangdøren).</p> + +<p>Nej, Jøsses, bette søde Børn, faar en nu søne<a name="FNanker_139" id="FNanker_139" href="#Fodnote_139" title="saadanne" class="fnanchor">[139]</a> fremmed +i si Kaal! Aa, hwad ska a endda grib te og løs em +mæj? Aa nej, nej, endda, bette Anton, <em>vær</em> mæ nu gued! +Aa, træj<a name="FNanker_140" id="FNanker_140" href="#Fodnote_140" title="træd" class="fnanchor">[140]</a> endda forsigtig og <em>slaa</em> mæ ett æ Hued fræ mi +dejlige Kaal, som Worherr haar lædt gro saa bred og saa +skjønn.</p> + +<p>Nu <em>skal</em> a komm, nu <em>skal</em> a komm — <em>med</em> en bette sød +Kaag te æ Pig'er djê Mund' og en Maløwtdram<a name="FNanker_141" id="FNanker_141" href="#Fodnote_141" title="Malurtdram" class="fnanchor">[141]</a>, en Maløwtdram +og en <em>stur</em> Sukkerknald te hwer aa æ Kaal.</p> + +<p>Aa nej, nej, nej, bette Anton, gaa endda ett vitter<a name="FNanker_142" id="FNanker_142" href="#Fodnote_142" title="videre" class="fnanchor">[142]</a>. Aa +vi, vi! Kjesten, Kjesten, Kjesten.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Ja, ja, Muer; ta nu towle te æ<a name="FNanker_143" id="FNanker_143" href="#Fodnote_143" title="stille til det" class="fnanchor">[143]</a>. A kommer jo!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, <em>bette</em> Kjesten, gaa <em>endele</em> ned og bed for æ Kaal. +Du <em>ka</em> wal faa Anton te aa gi sæ!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(smutter forbi Karen Mari).</p> + +<p>A ska prøv paa æ, Muer.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Imen a henter æ Flask og en jenle bette Kaag.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(frem mod Anton).</p> + +<p>Naa, saa du hugger løs mell mi Muers Kaal!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(svinger Leen).</p> + +<p>Ja, nu er a tesinds, te der skal høstes op fræ en End aa.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_199" id="Side_199" title="[S. 199]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, aa æ Kuen<a name="FNanker_144" id="FNanker_144" href="#Fodnote_144" title="Kornet" class="fnanchor">[144]</a>, men da wal aalle aa æ Kaal?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Jow, mi Muer<a name="FNanker_145" id="FNanker_145" href="#Fodnote_145" title="Morlil" class="fnanchor">[145]</a>. Æ Kuen er vi færdig mej, nu er æ +bejst, vi tar æ Kaal ogsaa, men<a name="FNanker_146" id="FNanker_146" href="#Fodnote_146" title="mens" class="fnanchor">[146]</a> vi er i æ Træk.</p> + +<p class="stage">(Et nyt, frisk Kaalhoved stegler over Ende med Skaftet i Vejret.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, nu ska du Suren spark mæ ta dæ i Ajt, te du ett +drywer di Lojer <em>aa</em> vidt. Muer blywer da rejn ud aa sæ +sjel.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Lojer, nu saa det ska kaldes Lojer, det hér!</p> + +<p class="stage">(Nye Indhug.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja men primer du da, Anton! Vil du nu si, du tar dæ +en Selop<a name="FNanker_147" id="FNanker_147" href="#Fodnote_147" title="kommer tilbage i Tøjet" class="fnanchor">[147]</a>!</p> + +<p class="stage">(Løber bag ham, slaar Armen om Livet paa ham og haler ham +bort fra Kaalene.)</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(i Angst).</p> + +<p>Ih, Jøsses, Kjesten, du ku ha skaar dæ paa mi Hjøli<a name="FNanker_148" id="FNanker_148" href="#Fodnote_148" title="min Le" class="fnanchor">[148]</a>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Saa kund du wal hør <em>atter</em><a name="FNanker_149" id="FNanker_149" href="#Fodnote_149" title="efter" class="fnanchor">[149]</a>, hwad en sejer te dæ. A +vild maaski gjan gi dæ Løs'peng, nær æ Kaal saa maa +staa.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Jamen, de ska vær jawn stur.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja tho, læd wos hør di Priser.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_200" id="Side_200" title="[S. 200]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p><em>Jen</em> Kys nu og flir sin!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Da er du helsen ett saa fejl te aa forlaang for di Sager! +— Nu ja læd gaa! <span class="stage">(Kysser ham lige paa Munden.)</span> Dér haar +du æ, din Tordenhued! <span class="stage">(skubber ham tilbage).</span> Vil du saa læ +mi Muers Kaal staa!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(stryger sig myg om Munden).</p> + +<p>Tho det gik i søn en Faart, te en knap nok ved, om +en fæk nøj heller en fæk ett.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, en skuld da ett wal vær læng om, aa betaal den +Slaw<a name="FNanker_150" id="FNanker_150" href="#Fodnote_150" title="Slags" class="fnanchor">[150]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(søger paany at indfange Kirsten).</p> + +<p><em>A</em> tykkes nu, det er for lidt da.</p> + +<p class="ch">Holger Darling</p> + +<p class="stage">(som, Anton uafvidende, har betragtet denne Scene, træder nu +frem og siger):</p> + +<p>Nej, Ret <em>skal</em> være Ret. De har faaet, hvad De har +forlangt, hvad De kan tilkomme; det er der Vidner nok +paa.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(overrasket).</p> + +<p>Saa De gaar her og lusker! De skuld vis helst hold +Dje bette Flegger<a name="FNanker_151" id="FNanker_151" href="#Fodnote_151" title="Sladdermund" class="fnanchor">[151]</a> i. A twiler paa, te De læ Dem nyw med +saa lidt, nær <em>De</em> er ud aa plukk Kjersbær.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Still nu, Anton! Nu er æ heller ett ward aa gams altfor +stærk ad en fremmed Mennesk.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_201" id="Side_201" title="[S. 201]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Fremmed! Hwor fremmed mon han er? I haar maaske +aallered wot i æ Lysthus med hinaan.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nu ska du ti, Anton! A vil ett ha di Vringlehied hwerandt +Ywblik<a name="FNanker_152" id="FNanker_152" href="#Fodnote_152" title="din Gnavenhed hvert Øjeblik" class="fnanchor">[152]</a>; det ka a sej dæ!</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(kommer ud af Indgangsdøren med en Flaske og et Kagefad i +Haanden; bag hende Nikoline med Ølkovsen).</p> + +<p>Aa <em>bette</em> Kjesten, <em>haar</em> du holdt dem ved Snak saalæng? +Kom nu, Anton! Tho det er nok dæ en ska gjør +sæ gued Venner mej, om en vil rej si Kaal. — Kjesten, +ta æ Fad og læd endele æ Pig'er faa en Kaag. <span class="stage">(Skjænker i +Glasset og byder.)</span> Aa, Anton, drik nu de anner te, og Lykk +med æ Awl og det Hiele.</p> + +<p class="ch">Anton og de andre.</p> + +<p>Ja, Lykk med æ Awl.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Aa, Kjesten, da kund <em>du</em> da ogsaa gjan klink med +Anton.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(som fra den anden Side byder Kager rundt).</p> + +<p>Ja, vil han klink med mæ?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Det vil han vis heller end gjan.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(støder sit Glas mod Antons).</p> + +<p>Skaal, Anton! Læd nu vær aa skott søen ud aa æ +Ywend<a name="FNanker_153" id="FNanker_153" href="#Fodnote_153" title="Øjekrogen" class="fnanchor">[153]</a>. En ska da vær glaad i Høst.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_202" id="Side_202" title="[S. 202]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>A er aaltid glaad, nær ett <em>anner</em><a name="FNanker_154" id="FNanker_154" href="#Fodnote_154" title="andre" class="fnanchor">[154]</a> gjør mæ bedrøwed.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, saa klinker vi paa manne glaad Timer.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Anton</em> fører tvivlende sit Glas mod hendes.)</p> + +<p class="stage">(Lyden af en Skalmeje klinger ind fra venstre.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hører I dér Fisker-Thames. Han haar Humør nok te +baade sæ sjel og anner.</p> + +<p class="stage">(Pigerne styrter op mod Baggrunden og trækker Thames ind paa +Scenen.)</p> + +<p class="ch">Fisker-Thames</p> + +<p class="stage">(er barbenet og i Skjorteærmer, har en flad Hue paa Hovedet. En +lang Medegaj har han i Haanden, og under venstre Arm slanter +en Fiskepose).</p> + +<p>Singot Folkens og walkommen te! Sikken en Held a +aaltid haar! <em>Her</em> falder a nied i lutter Fornywels og glaad +Ansigter, Ungdom og Knøvhied<a name="FNanker_155" id="FNanker_155" href="#Fodnote_155" title="Skønhed" class="fnanchor">[155]</a> og skred<a name="FNanker_156" id="FNanker_156" href="#Fodnote_156" title="glatte" class="fnanchor">[156]</a> Kinder. Aa, war +en nu sjel ung, saa ku en nem faa sæ en Kjærest. Hwad +sejer <em>du</em>, Karen Mari?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Nej, vi er nok for gammel te aa ha søne nøj<a name="FNanker_157" id="FNanker_157" href="#Fodnote_157" title="saadan noget" class="fnanchor">[157]</a> i wor +Hued.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Og du ka mied, nær vi anner maa gaa for æ Hjøliknag<a name="FNanker_158" id="FNanker_158" href="#Fodnote_158" title="Le-Knagen" class="fnanchor">[158]</a>. +Hwor somm Folk haar æ godt!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Saamænd; <em>a</em> misuner ingen.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_203" id="Side_203" title="[S. 203]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>En Mied'gaj<a name="FNanker_159" id="FNanker_159" href="#Fodnote_159" title="Medestage" class="fnanchor">[159]</a> det ska jo vær en Remeddi med en Worm +i den jen End og en Dawdrywer i den naaen?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, aaeja, søen gaar jo æ Taal. Men <em>a</em> sower mæ ett +aaltid te mi Fød; a maa saamænd æ Aa manne Gaang +rundt, inden a haar hivsked<a name="FNanker_160" id="FNanker_160" href="#Fodnote_160" title="taget" class="fnanchor">[160]</a> saa møj, te a ka faa æ Mund +mætted.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nu vil æ ett anderledes bej?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nej, der ska affensires<a name="FNanker_161" id="FNanker_161" href="#Fodnote_161" title="vankes meget omkring" class="fnanchor">[161]</a>! En <em>ska</em> snaar putt æ Krog i æ +Gaef aa æ. Men a er ett saa begjerlig. Og saa er en aaltid +si egen Mand, og det haar nu al Tider past bejst for <em>mæ</em>. +Og nær æ Suel den skjenner og æ Engi æ grønn, og a saa +ka trækk en Swissi<a name="FNanker_162" id="FNanker_162" href="#Fodnote_162" title="Fyr" class="fnanchor">[162]</a> i Land, som den hér <span class="stage">(viser en fed Lax)</span>, +saa er der ett saa lykkele en Mennesk paa hiele Verdens +Jurd.</p> + +<p class="stage">(Fisken gaar fra Haand til Haand og ender omsider hos)</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Det war helsen ett saa ring en bette Stegi<a name="FNanker_163" id="FNanker_163" href="#Fodnote_163" title="saa lille en een" class="fnanchor">[163]</a>, du der haar +knæven<a name="FNanker_164" id="FNanker_164" href="#Fodnote_164" title="kneben" class="fnanchor">[164]</a> dæ, Thames; den er der skam en gued Bej i.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(skjælmsk).</p> + +<p>Ja, Karen Mari, du sku ha tavn <em>mæ</em>, saa haaj du wot +wal forsorred. Hwor der er Mad te jen blywer der ogsaa +gjan Mad te tow.</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(fingrer videre paa Laxen).</p> + +<p>Det <em>er</em> da snaar jen af di skjønnest Fisk, en <em>ka</em> si.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_204" id="Side_204" title="[S. 204]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, det er jen, der braser godt paa æ Pand.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>En ka snaar staa og <a class="corr" name="rett_21" id="rett_21" title="var: blyp">blyw</a> aal hægen<a name="FNanker_165" id="FNanker_165" href="#Fodnote_165" title="lækkersulten" class="fnanchor">[165]</a>.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nu du haar ondt ved aa aasi en<a name="FNanker_166" id="FNanker_166" href="#Fodnote_166" title="afse den" class="fnanchor">[166]</a>. Ihtho ta'en da saa med +dæ, mi Muer!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Nej, tho det er da snaar Synd imud dæ. Hwad haar du +saa te æ Fød?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Aa, det haar ingen Nød. En Bej Speg'flæsk te en Stø +Grovbrød det er en udmærket Fød, nær en helsen haar æ +Hjelbred.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, Muer, du maa virkelig ett ta æ Fisk fræ ham! +Det er jo det jenest, han haar. Søen gir Thames aaltid +hans Sager hen.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Snak om en Ting! A klaarer mæ nok. A haar mi Humør +og med den forholder æ sæ søen, te jo mir en gir desmir +en haar.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, saa vil a da gi dæ en Dram med de anner.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(spytter Skraaen ud i Haanden).</p> + +<p>Ja, den skuld en nødde sej nej te. Skaal Folkens og +Gud i Wold med wos aal sammel!</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Lykk med jer Høst,<br /></span> +<span class="i0">og en Kjærest ved jer Bryst!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, du er en slem gammel Træjring<a name="FNanker_167" id="FNanker_167" href="#Fodnote_167" title="Gavstrik" class="fnanchor">[167]</a>! <span class="stage">(hun ind).</span></p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_205" id="Side_205" title="[S. 205]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nu, hwem fæk saa iaar æ Hawerdreng<a name="FNanker_168" id="FNanker_168" href="#Fodnote_168" title="Havre-Drengen" class="fnanchor">[168]</a>?</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Det fæk Stur'An.</p> + +<p class="stage">(Havredrengen hives i Vejret og klasker ned for Foden af)</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Se vi det! Da er en walskaft Dreng, og slæjter han æ +Muer paa, faar han ogsaa wal æ Starels<a name="FNanker_169" id="FNanker_169" href="#Fodnote_169" title="Størrelse" class="fnanchor">[169]</a>.</p> + +<p>Men for aa faa nø andt i Snak: hwad er æ, de fortæler +om dæ, Anton, te du vil rejs aa æ Land, "forlade +Danmark og de danske Møer" — a forstaar æ dæwlenmæ +ett, te en ung Mennesk ka faa æ i si Tanker.</p> + +<p class="stage">(Forbavset Mumlen mellem de andre.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(imod Anton).</p> + +<p><em>Det</em> er da wal ett sand, Anton!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(tier).</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ka nu jen begrib æ, te en ung og biel<a name="FNanker_170" id="FNanker_170" href="#Fodnote_170" title="stræbsom" class="fnanchor">[170]</a> Kaal, der er saa +ajted og estimired som du, vil gjør di gued Venner og di +gammel Faa'r den Sorre<a name="FNanker_171" id="FNanker_171" href="#Fodnote_171" title="Sorg" class="fnanchor">[171]</a>. A tykkes æ Land her er saa +skjøn, te en ska ha wanskele ved aa find en skjønner; og +her <em>er</em> jo Plads nok te wos hwerjen, nær en baare ved aa +find 'en.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, dér saâ du en sand Urd. Men helsen snakker du +vis om nøj, du ett haar møj Ved<a name="FNanker_172" id="FNanker_172" href="#Fodnote_172" title="Begreb" class="fnanchor">[172]</a> om.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Aa, det ku endda vær, Farlill! A haar ogsaa hat mi<a class="pagenum" name="Side_206" id="Side_206" title="[S. 206]"></a> +Fristelser. — Tho det war i de ung Daw; a tjent som Forkaal +i Teglgaard. Og da war der kommen nue te Rend af +de her Mormoner, de kalder dem.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Det war nøj for dæ!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nej saagu om det war, men det war no Fandens beløben<a name="FNanker_173" id="FNanker_173" href="#Fodnote_173" title="snedige" class="fnanchor">[173]</a> +Kaal i æ Taal, og de haaj Klokker i dje Lomm og +Kierer<a name="FNanker_174" id="FNanker_174" href="#Fodnote_174" title="Kjæder" class="fnanchor">[174]</a> paa æ Maw, og Guld war æ hwer Krumm<a name="FNanker_175" id="FNanker_175" href="#Fodnote_175" title="altsammen" class="fnanchor">[175]</a>, og æ +Bivel den kund de, som en naan ka æ Kwot<a name="FNanker_176" id="FNanker_176" href="#Fodnote_176" title="Kortene" class="fnanchor">[176]</a>.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Haha! ja du er en javn Skierer<a name="FNanker_177" id="FNanker_177" href="#Fodnote_177" title="den rette Karl" class="fnanchor">[177]</a>!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Naa, de haaj kaast dje Øwn paa <em>mæ</em>, og hwor a war +heller ett war, de war aaltid i æ Hæl af mæ. Og søen som +de kund legg for<a name="FNanker_178" id="FNanker_178" href="#Fodnote_178" title="overtale" class="fnanchor">[178]</a>! De fortal om dje Land derhjemm; — +ja, saa skjøn der da war, søen med Søer og Sager — — +og Bjærre — — og Jærnbaner og — — — ja, saa det +war snaar for en aaen sølle jen, som <em>skuld</em> en da ha sprungen +"lige ind i Paradis". Og saa de Kwindfolk de snakked +om; tho det war snaar det aalvillerst<a name="FNanker_179" id="FNanker_179" href="#Fodnote_179" title="allerherligste" class="fnanchor">[179]</a>.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Haha! Ja, det vil vi tro!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, tro det forstaar sæ, en war jo ung dengaang, og <em>det</em> +war sgu lig ved aa ta æ Snøvs fræ mæ<a name="FNanker_180" id="FNanker_180" href="#Fodnote_180" title="gjøre én kulret" class="fnanchor">[180]</a>. <em>A</em> kund ett spis, +<em>a</em> kund ett sow, a laa og sprekulirer om æ Nætter paa det +her Præjkerads. A tyt jo hwer Tagn<a name="FNanker_181" id="FNanker_181" href="#Fodnote_181" title="bestandig" class="fnanchor">[181]</a>, der maatt wal vær +nøj om æ Snak, nær de her Kaalsener<a name="FNanker_182" id="FNanker_182" href="#Fodnote_182" title="Kanaljer" class="fnanchor">[182]</a> ku søen kapitelfæjst +æ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_207" id="Side_207" title="[S. 207]"></a></p> + +<p>A <em>haar</em> aalle wot syg i mi Daw, men her war a iløwle<a name="FNanker_183" id="FNanker_183" href="#Fodnote_183" title="alligevel" class="fnanchor">[183]</a> +det nærest ved æ, te a haar wot nowtider<a name="FNanker_184" id="FNanker_184" href="#Fodnote_184" title="været nogensinde" class="fnanchor">[184]</a>.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Nu hudden<a name="FNanker_185" id="FNanker_185" href="#Fodnote_185" title="hvordan" class="fnanchor">[185]</a> gik æ dæ saa?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow, a kam da fræ æ med æ Forstand i Behold. De +her Swissier<a name="FNanker_186" id="FNanker_186" href="#Fodnote_186" title="Gavtyve" class="fnanchor">[186]</a> bløw kaldt te en naaen Kant aa æ Land, saa a +fæk Ro te aa besind mæ paa æ. A kam te aa tink ved de +her manne Kwonner<a name="FNanker_187" id="FNanker_187" href="#Fodnote_187" title="Koner" class="fnanchor">[187]</a>, og a haaj da ogsaa sit nøj af Verdens +Handtiring, og søen haaj a laa Mærk te, te hwad Kwonner +angik, saa haaj de flest nok aa døw<a name="FNanker_188" id="FNanker_188" href="#Fodnote_188" title="døje" class="fnanchor">[188]</a> med jen.</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Hahaha!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Kort aa fortæl: a bega æ<a name="FNanker_189" id="FNanker_189" href="#Fodnote_189" title="opgav det" class="fnanchor">[189]</a>, baade det gamle og det nøj +Jerusalem.</p> + +<p class="ch">Holger Darling</p> + +<p class="stage">(der under Thomas's Replik har koketteret med <em class="g">Nikoline</em>).</p> + +<p>Det var klogt af Dem, gamle Støder; men det er naturligvis +ogsaa kun en af Antons sædvanlige Flyvegriller.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(mørk).</p> + +<p>Hwor mon De ved <em>det</em> fræ? De er da vistnok den +sidst, a skuld betro mæ te.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Det er mig ogsaa revnende ligegyldigt; for mig kan +De rejse hvorhen Fa'nen De vil.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja Tak, a ved Beskejn, det er det I pønser paa baade +De og Kjesten aa faa <em>mæ</em> aa æ Vej, saa I rigtig uforstyrred +ka find hinaan.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_208" id="Side_208" title="[S. 208]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, men Anton, er du da rejn fræ Sans og Samling; +tror du virkelig en Urd af det du sjel sejer?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Gid a ett gjord! A kund godt hjælp mæ med aa tro paa +<em>nøj</em> minder.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Aa, hvad skal vi nu med al den Højtidelighed. Skal +vi ikke hellere ta en lille Runde, mens Hønsene gaar paa +Pind. De har jo Klarinetten parat, gamle Thomas?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, den er aalle laant<a name="FNanker_190" id="FNanker_190" href="#Fodnote_190" title="langt borte" class="fnanchor">[190]</a> henn. <span class="stage">(Blæser.)</span></p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Spil os saa en Aftenvals her mellem Kaalene.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Thomas</em> spiller; <em class="g">Darling</em> snupper i en Hast <em class="g">Kjesten</em> om Livet; +med en halvt undskyldende Bøjning hen mod <em class="g">Anton</em> la'r hun sig +føre i Dansen. De andre parvis efter. <em class="g">Store Ane</em> hjanter af +Sted med Havredrengen.)</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Aa træj endda ett paa mi Skalotløg! Ta jer endele pæn +iwor<a name="FNanker_191" id="FNanker_191" href="#Fodnote_191" title="i Vare" class="fnanchor">[191]</a>; <span class="stage">(forstærket)</span> æ Bi, æ Bi! aa, <em>kom</em> endda ett te æ Bi!</p> + +<p class="stage">(Anton har staaet stille første Omgang. Nu kommer)</p> + +<p class="ch">Svenske Stina.</p> + +<p>Finder jag her en Enkemand! Skal inte vi to slaa +Pjalterne sammen for denne Omgang? Det er saa förtjusande +at faa svänga sig lite Gran!</p> + +<p class="stage">(Anton er rasende, fordi han blev narret for Kirsten; da han er +kommen ud foran Bistadet, retter han et drabeligt Spark imod det, +saa det trimler omkuld. Et vildt Skrig rejser sig fra Pigerne, +efterfulgt af sanseløs Flugt; de fleste forsvinder bag om Stuelængen.<a class="pagenum" name="Side_209" id="Side_209" title="[S. 209]"></a> +<em class="g">Fisker Thames</em> la'r sig dumpe plat ned paa Maven +mellem Kaalene. Kort efter rejser han sig forvirret op og styrter +med Favnespring ud af Kaalgaarden. Lidt efter kommer <em class="g">Anton</em> +frem, fægtende med sin afkrængede Vest, han er ophovnet i Ansigtet +af Bistik, nærmer sig Vippebrønden og trækker en Spand +Vand op.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(kommer forpustet frem af Gangdøren).</p> + +<p>Aa, du alstyrende, hwor <em>sir</em> du ud! Men hwad gik der +ogsaa af dæ; du ved da, te æ Bi er ett søen aa spøg mej!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det er <em>a</em> fandenmæ heller ett! Bryd <em>du</em> dæ aalle om +<em>mæ</em>. <em>Mi</em> Hued<a name="FNanker_192" id="FNanker_192" href="#Fodnote_192" title="Hoved, Ansigt" class="fnanchor">[192]</a> kan snaar vær kjøn nok te det, a skal brug +en te. Ta du dæ heller af Darling. Han haar maaskisæ +ogsaa faat lidt aa blæs paa.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, Darling fækk ett en jeneste Stik.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, Fanden hytter sin!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Men Anton, <em>er</em> du da rejn sær. Ubav endda, hwor <em>sier</em> +du ud! Læd nu mæ hjælp dæ.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(skjærer de vildeste Ansigter).</p> + +<p>Hwad mon <em>du</em> vil hjælp mej?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Med aa pill æ Brojjer<a name="FNanker_193" id="FNanker_193" href="#Fodnote_193" title="Brodder" class="fnanchor">[193]</a> ud. A haar da ogsaa wot stukken +af Bi engaang, a ved helsen nok, hwad <em>det</em> er! <span class="stage">(Hun +drejer hans Kind ind i Lyset).</span> Men du er saa laang, a ka ett +ret komm te.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_210" id="Side_210" title="[S. 210]"></a></p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(blidnet).</p> + +<p>Hworden vil du da ha mæ?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Læd wos sætt wos her ved æ Kjeldramm.</p> + +<p class="stage">(Finder Brøndskamlen; hun sidder, han ligger paa Knæ med sit +Hoved i hendes Skjørt; hendes Fingre løber over hans resne<a name="FNanker_194" id="FNanker_194" href="#Fodnote_194" title="ophovnede" class="fnanchor">[194]</a> Ansigt.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A ska low for, te du er bløwn standed<a name="FNanker_195" id="FNanker_195" href="#Fodnote_195" title="pyntet, lavet til" class="fnanchor">[195]</a>!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Er der manne Brojjer?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Om der er manne? De sejjer<a name="FNanker_196" id="FNanker_196" href="#Fodnote_196" title="sidder" class="fnanchor">[196]</a> snaar som Tænd i en +Kaar<a name="FNanker_197" id="FNanker_197" href="#Fodnote_197" title="Karte" class="fnanchor">[197]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Da er der ogsaa en jawn Swej<a name="FNanker_198" id="FNanker_198" href="#Fodnote_198" title="god Svie" class="fnanchor">[198]</a> i'æ.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Her ka æ Finger ett gjør æ ud aaljen<a name="FNanker_199" id="FNanker_199" href="#Fodnote_199" title="alene" class="fnanchor">[199]</a>. A maa ha en +Stikknyw<a name="FNanker_200" id="FNanker_200" href="#Fodnote_200" title="Slagtekniv" class="fnanchor">[200]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(løfter forfærdet Hovedet).</p> + +<p>Men hwad vil du endda brug den te?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa lig du nu baare still. A vil prøv, om a ett ku faa æ +te aa sald<a name="FNanker_201" id="FNanker_201" href="#Fodnote_201" title="det ophovnede til at svinde" class="fnanchor">[201]</a>. <span class="stage">(Raaber):</span> Nikoline!</p> + +<p class="ch">Nikoline</p> + +<p class="stage">(i Bryggersdøren).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_211" id="Side_211" title="[S. 211]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa ta mæ lig den stur Stikknyw ved æ Lowtsbjælk; +men taef ett nøj<a name="FNanker_202" id="FNanker_202" href="#Fodnote_202" title="tab ikke noget" class="fnanchor">[202]</a> i æ Tykmjælk.</p> + +<p class="ch">Nikoline</p> + +<p class="stage">(frem med Kniven, som <em class="g">Kjesten</em> haandterer fra Kind til Kind i +Antons ophovnede Ansigt).</p> + +<p>Naa, gjør æ nø Gavn?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Aa, det dolmer<a name="FNanker_203" id="FNanker_203" href="#Fodnote_203" title="dulmer" class="fnanchor">[203]</a> da saa dejlig!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nu ka du godt staa op, Anton.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Maa a ett blyw her lidt endno?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A skuld jo hen aa ha æ Gjæs ind. — Det er nu det +samm, men det war en gued Lær'streg te dæ. Hwad vild +du spark te æ Bi for?</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(oprørt).</p> + +<p>Og hwad vild <em>du</em> rend aa flyv med æ Student for?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, a tint nok, det war derfor du maatt ud med di Gal<a name="FNanker_204" id="FNanker_204" href="#Fodnote_204" title="Arrigskab" class="fnanchor">[204]</a>! +Maa a maaske ett dans med hwem a vil, uden først aa +spør <em>dæ</em> om Forlov? A vist forresten knap, hwem a danst +mej, fâr a war mødt i æ. Og den der vil ha <em>mæ</em> te Makker, +han maa helst vær virm<a name="FNanker_205" id="FNanker_205" href="#Fodnote_205" title="rap" class="fnanchor">[205]</a> paa æ Sokker.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(studs).</p> + +<p>Nej, a er jo kuns en Bûndklods, a er ett fin nok te aa ta +paa <em>dæ</em>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_212" id="Side_212" title="[S. 212]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Fin og fin! Du er gued nok paa <em>di</em> Maad, men der kund +jo ogsaa vær anner, der war gued nok.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, a ved nok, hwem du nu tinker paa. A behøwer ett +aa si mir, end a haar sit. Men a ska nok komm af jer Vej.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Du truer jo lig'fram.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Aa, det er vis ett nø Trusel for dæ. Her sejjer a og +snakker saa angermodig<a name="FNanker_206" id="FNanker_206" href="#Fodnote_206" title="ømt og mildt" class="fnanchor">[206]</a> te dæ, saa æ Væggi ku rævn; men +om a gi i æ Jurd af Sorre øwer, te du ett vil kjendes ved +mæ, du vild syng og vær lig glaad.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Snak om en Ting! Hwor <em>ka</em> du nu sejj og sej søne +Pladder.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(oplivet).</p> + +<p>Vild du ett! Ja, men, — saa ka æ jo vær, te du iløwle +holder nøj af mæ?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa, Herregud, Anton, du er da en <em>sære Baa'n</em><a name="FNanker_207" id="FNanker_207" href="#Fodnote_207" title="underligt Barn" class="fnanchor">[207]</a> af saa +stur en Kaalmennesk aa vær! <span class="stage">(mens hendes Hænder dvæler lidt +ømmere paa hans svulne Kinder).</span> Nu kan a et find flir Brojjer; +tykkes du nu, det haar linned<a name="FNanker_208" id="FNanker_208" href="#Fodnote_208" title="bedret sig" class="fnanchor">[208]</a> nøj?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Aa, Kjesten, nær a ligger her, med mi Kind paa di +Knæ, saa er a det lykkeleste Mennesk, der ka løw paa +Guds Jurd. Hworfor ka vi ett aaltid ha æ søen.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja men, Anton, søen haar du jo aalle snakked te mæ +fâr!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_213" id="Side_213" title="[S. 213]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, en faar æ jo sjalden saa, som det <em>skuld</em> sejes, +fâr det er forlæng.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Jamen, hwad er det saa, der skuld sejes?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Du ved æ godt, Kjesten, men du vil spøg med mæ +imell Staând, og det er ett aaltid, te a <em>taaler</em> Spøg. Du ka +gjør en gued Mennesk af mæ, men du ka ogsaa lav mæ +te saa møj nø ussel nøj.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Da gjør a æ saamænd ett med mi gued Villi.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hworfor ligger du dæ saamøj atter den Student?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Du tror, der er nøj mell mæ og Darling?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nu ska du ett spill saa helle, bette Kjesten. A haar +wal ogsaa Øwn<a name="FNanker_209" id="FNanker_209" href="#Fodnote_209" title="Øjne" class="fnanchor">[209]</a> i æ Hued.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Tho a ved snaar ett, hwad du haar. <em>I</em> æ Tid er de bløwen +nøj smaa. — Saa skuld en ett kund ta en Swingom +med en pæn ung Fyr, uden te det skuld udlegges paa en +beskidt Maad?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Jow Kjesten, det er ett nær søen, men her er æ, a +taaler saa lidt. Ja det vil sej, hwis a vist, te du ett ment +nøj med æ, men det ved i Pig'er vis ett aaltid sjel.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa, a er da heller ett en <em>hiel</em> Baa'n, men du er ett aaltid<a class="pagenum" name="Side_214" id="Side_214" title="[S. 214]"></a> +lig nem aa blyw klog paa. — Hwad ska det nu smaag aa, +te du truer mej aa rejs aa æ Land? Tror du ett, te der +ku blyw nok aa udrett for dæ herhjemm?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Jow, aaltfor møj maaskisæ, hwis a sku gjør det, anner +vil ha mæ te aa gjør. Du ved jo, mi Faa'r vil ûnd mæ æ +Stej derhjemm.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, det vidst a forresten ett. Men hwad sworer du +te det?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, den <em>vil</em> a hwerken ej heller ha, for ud paa den Hied<a name="FNanker_210" id="FNanker_210" href="#Fodnote_210" title="Hede" class="fnanchor">[210]</a> +vild <em>a</em> gaa tilgrund! det ved a; men det ka mi Faa'r ett forstaa. +Og det gjør mæ saa ondt aa skuld sej ham æ, for a +er ræj for, te det vil rejn knus ham. A haar ett wot hjemm +i manne Tider af den Grund. A <em>kan</em> ett bind mæ te den +Hiedbrakk<a name="FNanker_211" id="FNanker_211" href="#Fodnote_211" title="Hedelod" class="fnanchor">[211]</a>, hwor knap en Moldhwalp ka faa æ Fød, endsej +en Menneskbaa'n ...</p> + +<p>Men hwem er det, der snakker ud paa æ Vej?</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(ser ud).</p> + +<p>Det er jo di Faa'r — og æ Præjst! Det er aalle ward, +te <em>de</em> skal si wos sammel. Ska vi ett smutt ind i æ Lysthus.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Pastor Hansen</em> og <em class="g">Povl Hedemark</em> kommer med Vejen, der +løber forbi Kaalgaarddiget. Det er nu under Solnedgang.)</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Naa, De har faaet al Sæden ind, Povl?</p> + +<p class="ch">Povl Hedemark.</p> + +<p>Aajow, Hr. Pastor, a haar ogsaa faat en godt ind.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, De er en brav og stræbsom Mand, Povl, et Særsyn +i disse løbske Tider.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_215" id="Side_215" title="[S. 215]"></a></p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Aaja! En kratter jo ved, saalæng en kan.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>De har skabt Dem et dejligt lille Hjem deroppe paa +Sandet. Det er mig altid en Glæde, naar jeg kjører der +forbi til Annexet at se, hvor alting er pynteligt og pænt +omkring dette lille Hjem. Sandelig, Nøjsomhed med Gudsfrygt, +ja, det er en stor Vinding, som Paulus siger.</p> + +<p>Vi Præster er vel nok dem, der ser Landet mest i Søndagsklæder. +Deres Hjem derude paa Heden har altid været +mig saadan et Søndagshjem. Hvor tit er jeg ikke bleven +mødt af denne Duft af Timian og Lavendler fra <a class="corr" name="rett_22" id="rett_22" title="var: deres">Deres</a> lille +Have, og Røgen fra Deres Skorsten fulgte min Vogn paa +Vej. Thi Røgen fra saadant et lille ensomt Hus, den bærer +saa langt og fortæller én saa meget om Lykke og Arnefred. +Ja, De er i Sandhed lykkelig, <a class="corr" name="rett_23" id="rett_23" title="var: Poul">Povl</a> Hedemark!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, a tykkes ogsaa sjel, a haar en bette knøw<a name="FNanker_212" id="FNanker_212" href="#Fodnote_212" title="pæn" class="fnanchor">[212]</a> Hjemmen. +Men, det haar jo ett wot lutter Søndaw dem a haar +hat dèrud. Mi Kuen gik jo syg i manne Aar, og det war +ett aaltid lig nem aa faa æ Fød ud aa æ. Der war jo ett +uden den baar Lyng, da a kam derud. Men a haar laa Fur +te Fur, og nu ka en Famili, der ett stiller stâr Fordringer +end min, godt begynd aa løw aa æ. Men nu er a ogsaa +ved aa blyw træt, Hr. Pastor.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, det <em>har</em> de sandelig Lov til at være. Og hvordan +har De saa tænkt Dem Fremtiden.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Jow si, Hr. Pastor Hansen, a <em>haar</em> jo da en Søn, Anton, +De ved. Ja, han tjener da forresten ved æ Enkikuen her +i Hwolgaard. A ved ett retter, end han skikker sæ wal.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Anton var en opvakt Dreng ved Konfirmationen, og<a class="pagenum" name="Side_216" id="Side_216" title="[S. 216]"></a> +heller ikke siden har jeg hørt andet end godt om ham. Saa +er det maaske Deres Mening at tilbyde ham Hjemmet?</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Jow, tho han er jo den nærest.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Sandelig en smuk Ordning!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Det er jo den jenest Baa'n, Worherr haar levnt mæ. +De anner haar a jo maatt bær op paa æ Kjerregaard, som +æ Præjst vil how. Aa, hwor det gjord mæ ondt med den +sidst! Han war en sær raar bette Dreng. <em>Han</em> kund gaa +æ Daw ud og dulle alisid<a name="FNanker_213" id="FNanker_213" href="#Fodnote_213" title="smaatrippe ved min Side" class="fnanchor">[213]</a> med mæ, saa bette han war, og +hold i æ Stud dje Temm<a name="FNanker_214" id="FNanker_214" href="#Fodnote_214" title="Tømme" class="fnanchor">[214]</a>, nær <em>a</em> gik og plowed. Men han +maatt jo afstej — <em>te</em> de anner, da æ Tæring kam. <em>Det</em> war +Numer fem. Mi <em>Kuen</em> war gjev for mæ, men bette Søren +— det war det haard'est.</p> + +<p>Da a haaj faat ham kaast hen, og a ijen sku ha fat paa +mi Arbed — a haaj ligfram saa ondt ved aa faa æ Plov +igaang; a vild hwer Yw'blik fornemm atter den her bette +Haând paa æ Temm.</p> + +<p>Haaj <em>han</em> løwed, saa tror a bestemt, te han haaj faat æ. +Det er i Daa hans Døddaa. De sir, Hr. Pastor, a gaar med +en bette Krans. Den vild a ha op paa hans Grav. Ja, <em>han</em> +war den gjevest!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>De er en god og ædel Mand, Povl Hedemark!</p> + +<p class="stage">(Solen gaar ned bag Huslængerne, Kirkeklokken ringer fra det +hvide Taarn.)</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nu i Jesu Navn, saa gik den Dag til Ende! Nu ringes +Solen ned.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Saa maa a nok si aa skynd mæ, inden de lukker æ Stett<a name="FNanker_215" id="FNanker_215" href="#Fodnote_215" title="Kirkegaardslaagen" class="fnanchor">[215]</a>. +Faawal, Hr. Pastor!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_217" id="Side_217" title="[S. 217]"></a></p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Farvel, Povl, og Gud velsigne Dem og Deres Søndagshjem. +<span class="stage">(Gaar videre.)</span></p> + +<p class="stage">(<em class="g">Anton</em> og <em class="g">Kjesten</em> kommer frem af Lysthuset.)</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ved du, hwad det war, mi Muer og mi smaa Søskend +død aa?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Simpelthen: Mangel paa det tørre Brød. Og dér skuld +<em>a</em> ta Arr atter Faa'r. En søen Ligkist er det, Pastoren kalder +for en Søndagshjem.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Pastor Hansen ved aaltid aa find saamanne kjønn Urd.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ka du saa forstaa, te a maa rejs mi Vej?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja men ... ka du ett blyw hér?</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(med Eftertryk).</p> + +<p>Det ved <em>du</em> og ett a.</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_218" id="Side_218" title="[S. 218]"></a></p> + + + + +<h3><a name="III_ANDEN_AKT" id="III_ANDEN_AKT"></a>ANDEN AKT.</h3> + + +<p class="stage">Dagligstue i Hvolgaard.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Store An</em> og <em class="g">Bette An</em> beskjæftiget med Hovedrengjøring; +den første pudser Kobbertøj helt fremme mod Publikum og vender +Ryggen til Bette An, der i Baggrunden børster Stuens Kakkelovn.</p> + +<p class="ch">Bette An<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(der dypper Børsten i Sværten).</p> + +<p>A tykkes, te Kjesten er bløwen saa bleg om æ Neb<a name="FNanker_216" id="FNanker_216" href="#Fodnote_216" title="Næbet" class="fnanchor">[216]</a> i +den sidst Tid?</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Ja, det er ett søen aa staa tow Kjærester i Rett paa jen +Tid. Hower<a name="FNanker_217" id="FNanker_217" href="#Fodnote_217" title="husker" class="fnanchor">[217]</a> du ett det fræ di egen ung Daw?</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Jow, det maa du nok sej. Men den Student det er da +ogsaa en slemme Pløk. Tho han ka da snaar faa æ Pig'er +te aa rend atter sæ æ hiel Sovn øwer.</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Ja, tho det er snaar, lissom nær jen af vianner gaar ud +i æ Baagdar<a name="FNanker_218" id="FNanker_218" href="#Fodnote_218" title="Bagdøren" class="fnanchor">[218]</a> og kalder paa æ Høns; saasnaar vi sej'er: +pylle, pylle, pylle! saa kommer æ det Hiele.</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Hihihi! Ja, det er snaar, hwad det er mæ æ! Hwor +læng mon han ska blyw ved aa gaa <em>hér</em>? Skal <em>han</em> ett tebaag +te hans Løsen<a name="FNanker_219" id="FNanker_219" href="#Fodnote_219" title="Læsning" class="fnanchor">[219]</a>?</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Py! tror du søne nue løser! Nej, han ska hwil hans +Nerver.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_219" id="Side_219" title="[S. 219]"></a></p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Hyhyhyhy! Det blywer karenmæ vis en raar Hwilen! +<em>Han</em> flywer jo af den jen Liegstow<a name="FNanker_220" id="FNanker_220" href="#Fodnote_220" title="Ligstue" class="fnanchor">[220]</a> og i den naaen. — De +sejer endda aalsammel, te han ska vær Præjst.</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Præjst! det sku da saa vær paa en Herredskantor. Han +ska jo vær Prækeraater.</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Det tror a surenmæ ett, Kjesten ved. — Hyhyhy! Der +blywer karenmæ vis manne smaa Studenter her paa æ Egn, +nær <em>han</em> er rejst!</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>De vil da faa let ved aa blyw baade døft og komfirmired, +for de haar jo æ Præjst nær ved æ Haând.</p> + +<p class="stage">(Latter.)</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Det er sær, te æ Præjst ett holder nøj ijen med ham. +Tho det er da æ Søsters Søn.</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Hwad ka han hold ijen, den Fillifut<a name="FNanker_221" id="FNanker_221" href="#Fodnote_221" title="det Faarehoved" class="fnanchor">[221]</a>! Tror du <em>han</em> faar +no Nysmaal<a name="FNanker_222" id="FNanker_222" href="#Fodnote_222" title="noget at vide" class="fnanchor">[222]</a> om, hwad der gaar for sæ. Pastor Hansen er +saamænd en raar sølle <em>jen</em>, a ska ett sej andt, men han +haar ingen Ved om Verdens Fagter.</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Men saa Anton; det <em>er</em> den største Synd, som han blywer +behandelt. For saa kund hun sej ham <em>rejn</em> Beskejn<a name="FNanker_223" id="FNanker_223" href="#Fodnote_223" title="Besked" class="fnanchor">[223]</a>, +saa ved en, hwad en haar aa rett sæ atter. Men det aa +rend og strol<a name="FNanker_224" id="FNanker_224" href="#Fodnote_224" title="strejfe" class="fnanchor">[224]</a> med æ Student æ Nætter med æ Daw og +iløwle hold æ opp med den naaen, — det er ett en Manir +for en ordenlig Pig, det maa de godt sej, <em>a</em> haar saâ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_220" id="Side_220" title="[S. 220]"></a></p><p class="ch">Store An.</p> + +<p>Jamen — ordenlig Pig'er dem er der nok faa aa. Hwad +tinker du om di <em>egen</em> Dætter?</p> + +<p class="ch">Bette An</p> + +<p class="stage">(alvorlig).</p> + +<p>Nikoline? Du haar ett hør <em>nøj</em> om <em>hind</em>!</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(ondskabsfuld).</p> + +<p>Hihihihi!</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Med æ Student! <em>Det</em> er Løwn!</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p><em>A</em> ska ett rend med Sladder, men fej først for di egen +Dar, Morlil, og for di Dætters mej, om du ka naa saa laant<a name="FNanker_225" id="FNanker_225" href="#Fodnote_225" title="langt" class="fnanchor">[225]</a>.</p> + +<p class="ch">Bette An</p> + +<p class="stage">(grædende).</p> + +<p>A <em>haar</em> saâ æ te Nikoline baade jen Gaang og flir: Ta +dæ i Ajt for, mi Baa'n, hwem du gi'r dæ aa mej. En æ +jen Daa om aa fald men en hiel Lyw om aa fortryd. Dem +Rig dje Bø'en, de haar let ved aa døl<a name="FNanker_226" id="FNanker_226" href="#Fodnote_226" title="dølge" class="fnanchor">[226]</a>, om de sku komm +te aa træj øwer æ Skavl<a name="FNanker_227" id="FNanker_227" href="#Fodnote_227" title="Skaglen" class="fnanchor">[227]</a>, men den Fatte si Skam — det +ska roves ud øwer all Sogn.</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Du <em>târ</em> saa stærk paa Vej! A haar jo ett saâ nøj.</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Saa ka du jo læ vær aa plevver<a name="FNanker_228" id="FNanker_228" href="#Fodnote_228" title="sladre" class="fnanchor">[228]</a> om, hwad du ett ved!</p> + +<p class="stage">(Pavse, hvor kun Skuretøjet høres.)</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(indladende).</p> + +<p>Da ka du sgi tro, te Karen Mari war ved en kjøn Sind<a class="pagenum" name="Side_221" id="Side_221" title="[S. 221]"></a> +ijaes<a name="FNanker_229" id="FNanker_229" href="#Fodnote_229" title="i Aftes" class="fnanchor">[229]</a>, da Kjesten ett kam ind fræ æ Malken far ud ad æ +Awten, for det æ Student sku hjælp hind ved æ.</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Ja, æ Muers Hjat er æm<a name="FNanker_230" id="FNanker_230" href="#Fodnote_230" title="Moderens Hjærte er ømt" class="fnanchor">[230]</a>.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Karen Mari</em> kommer nu stille ind ad Døren i Baggrunden. <em class="g">Bette +An</em>, der er ene om at se hende, la'r Børsten gaa i rasende Fart.)</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(vejrer ingen Uraad).</p> + +<p>Karen Mari —, den Bommerut<a name="FNanker_231" id="FNanker_231" href="#Fodnote_231" title="Klumpsæk" class="fnanchor">[231]</a>! da haar hun saamænd +da aaltid kløj atter<a name="FNanker_232" id="FNanker_232" href="#Fodnote_232" title="kløet for" class="fnanchor">[232]</a> aa komm i med dem Fin. Nu ka hun +maaskisæ faa Held aa æ. — Ka <em>du</em> da lid, te hun aaltid +gaar og fisler<a name="FNanker_233" id="FNanker_233" href="#Fodnote_233" title="pusler" class="fnanchor">[233]</a> rundt i de Klud'skow, saa en aalle ka hør +hind, fâr en haar hind? <em>Hwa?</em> Det gammel Tridsværk! +Hun gaar som hun smøres te. Aae, hwor er hun sød og +sleg<a name="FNanker_234" id="FNanker_234" href="#Fodnote_234" title="indsmigrende" class="fnanchor">[234]</a> <em>i</em> æ Taal, hæ—hæ! — men hinne Sleghied den ska en +missel<a name="FNanker_235" id="FNanker_235" href="#Fodnote_235" title="min S'æl" class="fnanchor">[235]</a> ett slaa Bund paa. — Men hworfor sworer du mæ +ett?</p> + +<p class="stage">(Drejer sig halvt omkring og ser sin Madmor, der nu er listet +helt hen til Store <em class="g">An</em>'s Plads.)</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Naa, her ka en nok faa skrøwen i si Skudsmaalsbog, +om ett en haar faat æ gjord fâr. Blyw endele ved, An, da +du er saa godt i Gaang; blyw endele ved! Du haar vis ett +nowed<a name="FNanker_236" id="FNanker_236" href="#Fodnote_236" title="naaet" class="fnanchor">[236]</a> æ Bund i di Pues endno. — A troed, æ Kaal<a name="FNanker_237" id="FNanker_237" href="#Fodnote_237" title="Karlene" class="fnanchor">[237]</a> war +hér ind.</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(der har gnedet rasende paa Kobberet).</p> + +<p>Nej, vi haar ingen Kaal ved wos. A ved saa ett, om +der er anner i æ Gaard, der haar.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Da er det da sær, te Anton ett kommer ind te hans +Nætter<a name="FNanker_238" id="FNanker_238" href="#Fodnote_238" title="Nadver" class="fnanchor">[238]</a>. En sku da'tt tro, te der war nøj i æ Vej med æ +Kreaturer?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_222" id="Side_222" title="[S. 222]"></a></p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(lige møsk).</p> + +<p>Ja, der er jo manne Slavs Kreaturer.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Kom I nu ind te æ Burd, men æ Grød er warm.</p> + +<p class="stage">(Hun kluder ud igjen.)</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(saa snart Døren er lukket).</p> + +<p>Hwi Fanden kund du ett sej jen, din Toj<a name="FNanker_239" id="FNanker_239" href="#Fodnote_239" title="Taske" class="fnanchor">[239]</a>, te hun war +kommen ind ad æ Dar, saa a ett sku sejj<a name="FNanker_240" id="FNanker_240" href="#Fodnote_240" title="sidde" class="fnanchor">[240]</a> her og læ æ Mund +rend øwer!</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Tykkes du, te <em>a</em> ku komm te aa sej nøj, nær hun stod +og pranst<a name="FNanker_241" id="FNanker_241" href="#Fodnote_241" title="fyldte ud" class="fnanchor">[241]</a> i æ Dar!</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Ja, nu er en da færdig mej jen Lidt<a name="FNanker_242" id="FNanker_242" href="#Fodnote_242" title="for det første" class="fnanchor">[242]</a> aa faa si Mjælkkand +fyldt her paa æ Gaard. <em>Det</em> haar en da faat ud aa æ +om ett andt.</p> + +<p class="stage">(Ud af Døren i Baggrunden.)</p> + +<p class="ch">Bette An.</p> + +<p>Dér fæk a karenmæ Hæws paa hind<a name="FNanker_243" id="FNanker_243" href="#Fodnote_243" title="sagt hende Tak for sidst" class="fnanchor">[243]</a> for Nikoline! +Hyhyhy! <span class="stage">(Hun ud samme Vej.)</span></p> + +<p class="stage">(Et stort Spektakel rejser sig bag Gangdøren til højre. Student +<em class="g">Darling</em> kommer i Stormløb gjennem Stuen, forfulgt af <em class="g">Anton</em>, +der har et Svingeltræ i Haanden.)</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>A ska Dæwlen mist mæ gi Dem, din bette Swedi<a name="FNanker_244" id="FNanker_244" href="#Fodnote_244" title="Skjælm" class="fnanchor">[244]</a>!</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(rundt omkring Bordet og ilsom ud ad Døren til venstre, som han +hugger i og holder udefra).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_223" id="Side_223" title="[S. 223]"></a></p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(kaster sig over Dørgrebet og haler til sig med Kjæmpekraft).</p> + +<p>Nu, det tror du, din Hundstegl<a name="FNanker_245" id="FNanker_245" href="#Fodnote_245" title="Hundestejle" class="fnanchor">[245]</a>!</p> + +<p class="stage">(Døren hives op; baade Studenten og <em class="g">Kjesten</em> hales med i Rykket.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(er i Malkedragt ilet til fra Nødset, i Døraabningen bag Tærsklen +ses den fyldte Malkestrippe).</p> + +<p>Er du bløwen tossi!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, jen af wos, vis nok!</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Studenten</em>, som ser Antons løftede Knippel, træder et Skridt +tilbage, saa han snubler over Malkestrippen; baade denne og han +triller rundt paa Gulvbrædderne. <em class="g">Anton</em> vil kaste sig over ham, +men energisk træder <em class="g">Kjesten</em> ind under Antons løftede Arm og +siger):</p> + +<p>Er der nue, der ska slaaes, saa slaa <em>mæ</em>!</p> + +<p class="stage">(Mens Darling rejser sig, oversprøjtet af Mælk, træder)</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(ind, hidkaldt af Larmen).</p> + +<p>Men Gud spaar og bewaar jen, hwad er æ endda for +en Bødlen<a name="FNanker_246" id="FNanker_246" href="#Fodnote_246" title="Allarm" class="fnanchor">[246]</a> og Spetakel; <em>skal</em> æ Hus' da væltes! Ih søde +Anton, <em>er</em> æ nu ijen<a name="FNanker_247" id="FNanker_247" href="#Fodnote_247" title="igjen" class="fnanchor">[247]</a> med dæ som den Daa med æ Bi? +Søen ka æ da'tt blyw ved aa gaa. Kand du da'tt ta en Mask +ind paa di Galsindehied og styr en <em>bette</em> Krumm<a name="FNanker_248" id="FNanker_248" href="#Fodnote_248" title="lidt" class="fnanchor">[248]</a> ved dæ sjel. +Det <em>er</em> endda haadt, aa ha saa stræng en Sind, som du er +kommen te Verden mej. Føj for en Vesen<a name="FNanker_249" id="FNanker_249" href="#Fodnote_249" title="Pokker" class="fnanchor">[249]</a> endda! Og jen +si søde Mjælk — strent<a name="FNanker_250" id="FNanker_250" href="#Fodnote_250" title="strittet" class="fnanchor">[250]</a> øwer æ Gwolfiel<a name="FNanker_251" id="FNanker_251" href="#Fodnote_251" title="Gulvfjælene" class="fnanchor">[251]</a> hwer en Drip! +Aae søde Ko's endda! <span class="stage">(Hæftig til Kjesten):</span> Men hwad vild +da ogsaa din lied Sloj<a name="FNanker_252" id="FNanker_252" href="#Fodnote_252" title="dit lede Pigebarn" class="fnanchor">[252]</a> herind i æ Stow med æ Malkstripp<a name="FNanker_253" id="FNanker_253" href="#Fodnote_253" title="Malkespanden" class="fnanchor">[253]</a> +atter!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa <em>ti</em> nu still, Muer, det kan vær gal nok, uden du +behøwer aa gjelster op<a name="FNanker_254" id="FNanker_254" href="#Fodnote_254" title="tage paa Vej" class="fnanchor">[254]</a>.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_224" id="Side_224" title="[S. 224]"></a></p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(til Darling).</p> + +<p>Da er De helsen ogsaa bløwen danked te; det er snaar +baade te og flir<a name="FNanker_255" id="FNanker_255" href="#Fodnote_255" title="grine" class="fnanchor">[255]</a> og flæf øwer. Men a twiler ett paa, De +haar wot ud om æ; gal Katt faar røwen Skind!</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(ryster sig for Snavset, ta'r sin tilsølede Hue mellem to Fingre).</p> + +<p>Bølle! <span class="stage">(siger han og gaar ud til venstre).</span></p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(til Karen Mari):</p> + +<p>Ja, du ka sej hwad du vil, Karen Mari, men skal <em>a</em> +vær di Forkaal og ha æ Answar for æ Sager baade opp og +nied, saa finder a mæ Dæwlen mist mæ ett i, te søen en +Fløs som han gaar og forstyrrer æ Piger i dje Maiken og +stikker hans Nies i al Ting.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ih, hwad gjør da æ bette Swend?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, a ved ett, om du vil ha saat Ild paa æ Gaard?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ih, søde Navn!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Men hwad er det endda for nø Beskyldninger, du kommer +mej! Det ved du da godt er jenne<a name="FNanker_256" id="FNanker_256" href="#Fodnote_256" title="ene" class="fnanchor">[256]</a> baar Paafund.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, iguer fand a Swawlstykker i æ Kyer dje Krøef, i +Daa laa der smidt en Cigarstump i æ Hejst dje Hakkels. +<em>A</em> ved ett, i hwad Mjening han kyler æ. Men det ka ingen +ordenlig Kaal find sæ i.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_225" id="Side_225" title="[S. 225]"></a></p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Men Jøsses, ligger han søen og kaaster med æ Ild!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(med et strængt Blik paa Kjesten).</p> + +<p>Ja, nær <em>det</em> endda war det jennest, han saat Ild paa; +men — det er nok ett bløwen dérved.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej det laader te æ. <em>Du</em> er jo ligfram saa du spruder.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Nu vil <em>a</em> gaa. Nu haar I ijen jer Krammelurris<a name="FNanker_257" id="FNanker_257" href="#Fodnote_257" title="Skjænderads" class="fnanchor">[257]</a>. <em>Kund</em> +I da ett faa en bejer Skik paa æ? Der <em>er</em> da heller aalle +Fred aa find i a Gaard mir, sin den Knæjt kam paa æ Egn.</p> + +<p class="stage">(lister ud).</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Du rober aaltid med di Answar for Hejst og Kyer. +Men du ska ett ha nø Huedpin for mæ. <em>A</em> er ingen Kow!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Aa, a ved snaar ett, hwad du er.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Men der er heller ingen der forlaanger, te du ska ved +saa faale møj<a name="FNanker_258" id="FNanker_258" href="#Fodnote_258" title="farlig meget" class="fnanchor">[258]</a>. Det her er jo ett te aa hold ud te. Te du +ligger dæ paa Lur med en Vognkjæp i den jen Haand og +en Kjevop<a name="FNanker_259" id="FNanker_259" href="#Fodnote_259" title="Ørefigen" class="fnanchor">[259]</a> i den naaen og vil slaa skikkele Folk fordærre, +fordet de kommer og sir te mæ — a haar aalle kjend di Lig! +Skal a gaa te dæ og spør om, hwem der haar Lov aa <em>komm</em> +te mæ?</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(i stort Oprør.)</p> + +<p>Ja, Dæwlen mist mæ ska du saa, — hwor tow Mennesker +haar hat <em>saa</em> møj sammel som vi!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_226" id="Side_226" title="[S. 226]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, saa fortryder a, te vi haar hat saa møj sammel.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(vildt).</p> + +<p>Du fortryder te ... te ... Vil du kald paa di Muer!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(rank).</p> + +<p>Nej a vil ett.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(slaar med sit Svingeltræ i Bordskiven).</p> + +<p>Vil du kald paa di Muer, saa vi ka faa wor Sager gjord +op!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Haar du nøj aa snakk med mi Muer om, saa ved du +wal sjel, hwor hun er aa find.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(knækker sammen, slænger sig i Graad over Bordet; lidt efter).</p> + +<p>Kjesten! Hworfor piner du mæ søen! Jen Daa klapper +du mæ, en naan Daa træjer<a name="FNanker_260" id="FNanker_260" href="#Fodnote_260" title="træder" class="fnanchor">[260]</a> du paa mæ.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A gjør, som <em>a</em> vil. A vil ett ha nø Kommando øwer mæ. +A er stur nok te aa pass mæ sjel.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(efter en ny Pavse, i Graad).</p> + +<p>Du er vred paa mæ, Kjesten?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Du er som en arrig Baaen. Hvad <em>skal</em> den Galsindehied +te?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, det er maaske sand nok, men den kan a'tt gjør +<em>ved</em>. Den er a føj mej.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_227" id="Side_227" title="[S. 227]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hwi ka du'tt gaa alisid<a name="FNanker_261" id="FNanker_261" href="#Fodnote_261" title="ved Siden af" class="fnanchor">[261]</a> med anner Mennesker?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det ved a ett, Kjesten. Men det ka a et. Ka a ett vær +en Hejsthued oforved<a name="FNanker_262" id="FNanker_262" href="#Fodnote_262" title="forved" class="fnanchor">[262]</a>, saa ka a ett vær te. Og den Student +— ham ka a ett vær i Baas mej, vil du ett slipp ham +... Ja, du behøwer ett aa sej nøj. A ka si paa di Øwn, +te du vil ett.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p><em>Du</em> kan ett si andt paa <em>mi</em> Øwn, end ingen ska komm +aa ta <em>mæ</em> med det Und<a name="FNanker_263" id="FNanker_263" href="#Fodnote_263" title="Onde" class="fnanchor">[263]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det vil sej, te du vil ha Lov te aa ha baade jen og tow +Kjærester foruden mæ <span class="corr" title="var: .,.">...</span></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p><em>A</em> haar ingen Kjærester te <em>a</em> ved; hwerken dæ heller +anner. Ett endno da. Hwad a <em>ka</em> faa, det staar i Guds +Haând.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Naa søen aa forstaa! <span class="stage">(med Tordenrøst).</span> Vil du saa endno +ett kald paa di Muer!</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(i Døren).</p> + +<p>Aa, i ta'r søen paa Vej, te I ka spaar jer Kalden. Hworfor +ska dæ endda søen skovrobes!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Vil du udbetaal mæ mi Løn og læ mæ rejs?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Hwad er æ endda du sejer, Anton. Di Løn ... Du +vil rejs ... Mødt<a name="FNanker_264" id="FNanker_264" href="#Fodnote_264" title="midt" class="fnanchor">[264]</a> i di Tjenest!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_228" id="Side_228" title="[S. 228]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, du faar læ mæ rejs; her kan a ett hold æ Lyw ud.</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(Graaden nær).</p> + +<p>Aa, Gud da naad <em>mæ</em> arme Kwind'. Hworden ska a +saa faa æ Sager standed<a name="FNanker_265" id="FNanker_265" href="#Fodnote_265" title="gjort" class="fnanchor">[265]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, det maa du spør di Dætter om.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ih Kjesten, <em>vil</em> du da ød dæ sjel te anner?</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(brister ud i Hulken ved Bordet).</p> + +<p>Han er nær ved aa plaw æ Lyw af mæ med hans Paafund.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, men nu skal I faa Fred for mæ, bejtow<a name="FNanker_266" id="FNanker_266" href="#Fodnote_266" title="begge to" class="fnanchor">[266]</a> ... Faawal, +Kjesten!</p> + +<p class="stage">(Gaar hæftig mod Døren i Baggrunden.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(rejser sig halvt op).</p> + +<p>Aah, Anton!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_229" id="Side_229" title="[S. 229]"></a></p> + + + + +<h3><a name="III_TREDIE_AKT" id="III_TREDIE_AKT"></a>TREDIE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Søndag Morgen. Pastor Hansens Studereværelse. Døre i Baggrunden +og i Sidevæggen til venstre. Bogreoler. Paa højre Væg +et gammeldags Spejl. Præsten staar til venstre og søger efter en +Bog paa nederste Hylde.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Holger Darling</em> kommer fra Døren i Baggrunden og ta'r +uden Jakke og Vest Opstilling foran Spejlet.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Godmo'ren, søde Onkel.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Godmorgen, min Dreng.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Maa jeg binde mit Slips her foran dit Spejl?</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Værs'god. Skal du ogsaa ud i <em>Dag?</em></p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Ja, det skal jeg da rigtignok. Der er jo Skyttefest i +Haabro!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Men derfor kunde du dog godt først ta' med <em>mig</em> i +Kirke.</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(rivende i Slipset).</p> + +<p>Æh! — Nej, søde Onkel, det er aldeles umuligt. Æh +— for Sat — — <a class="pagenum" name="Side_230" id="Side_230" title="[S. 230]"></a>—</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Men Holger dog!</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Jeg skal sige dig, Onkel, jeg loved at ordne noget ved +Præmierne.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ak ja, den Ungdom, den Ungdom! Tumle og danse +— og lade de hvide Haar ene om at pynte op i Guds Hus. +Jeg havde haabet, du var bleven hjemme i Formiddag. +Anton er her jo om lidt.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Anton, hvad skal han her?</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Han vil sige Farvel til sin gamle Præst. Han har jo kun +Amerika i Hovedet. Det er sørgeligt med dette dygtige +Menneske. Men saadan gaar det altid, de dygtige stryger +deres Kaas, men Skravlet — det skal vi nok faa Lov at +beholde. — Jeg maa vel nok hilse Anton fra dig?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Hilse — — Anton Povlsen?</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, du er jo kommen saa meget i Hvolgaard denne +Sommer.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Ja, rigtig meget. Jo, Onkel, det kan du godt. Og +ønsk ham saa en rigtig behagelig Rejse. Farvel, Onkel!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Farvel, min Dreng, Herren se dine Veje!</p> + +<p class="stage">(Darling møder i Døren)<span class="corr" title="tilføjet: :">:</span></p> + +<p class="ch">Fisker-Thames</p> + +<p class="stage">(med en aflang Halmpakke under Armen).</p> + +<p>Goddaw, Hr. Pastor!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_231" id="Side_231" title="[S. 231]"></a></p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Goddag, gamle Thomas. Saa <em>De</em> lever endnu?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Aaja, Ukrud forgaar ett saa let, som skrevet staar.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Da er det saamænd sjælden, man ser Dem, Thomas. +Hvad skylder jeg Æren i Dag ?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Aajow, Pastor Hansen, det skal a saamænd sej Dem. +A er jo bløwen lidt baagatter med mi Poskoffer, og saa +haar Worherr nu lig send mæ en bette Fisk, ret en kjøn +bette Butti<a name="FNanker_267" id="FNanker_267" href="#Fodnote_267" title="trind én" class="fnanchor">[267]</a>, som a vild be Dem saa pæn om ett aa forsmaa. +Tho stur Gawer sworer mi Haardkuen wal ett te, men +den Krumm a formaar er gi'n aa en gued Villi.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>De maa ikke gi' <em>mig</em> Deres Gaver, gode Thomas. De +er en fattig Mand, som kan ha Stræb nok med at klare for +Dem selv.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nej, søen maa De ett snakk, Hr. Pastor. A er migi +ingen Knyk<a name="FNanker_268" id="FNanker_268" href="#Fodnote_268" title="Armod" class="fnanchor">[268]</a> i. A ka swor enhwer sin.</p> + +<p>A haar:</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">en Lam i mi Towt<br /></span> +<span class="i0">og en Pøls paa mi Lowt,<br /></span> +</div></div> + +<p>godt Humør og en Hjelbred af Guld, sue møj<a name="FNanker_269" id="FNanker_269" href="#Fodnote_269" title="ret meget" class="fnanchor">[269]</a> mir behøwer +a ett.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Sandelig en morsom Tale at høre i vore Tider, hvor +alle jamrer sig, og det gode Humør er paa Vej til at dø +helt ud.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_232" id="Side_232" title="[S. 232]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja søen er <em>det</em>:</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Manne raaler<a name="FNanker_270" id="FNanker_270" href="#Fodnote_270" title="hyler" class="fnanchor">[270]</a> og skaar ett<a name="FNanker_271" id="FNanker_271" href="#Fodnote_271" title="skader intet" class="fnanchor">[271]</a>,<br /></span> +<span class="i0">anner praaler og haar ett.<br /></span> +</div></div> + +<p>Tho a kund walsajtens ogsaa ha faat nøj aa skroll øwer<a name="FNanker_272" id="FNanker_272" href="#Fodnote_272" title="gjøre Væsen af" class="fnanchor">[272]</a>, +lissom saamanne anner, hwis det kam an paa det. Men det +war en Mundheld mi salig Faa'r haaj:</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Godt Humør og en frisk Skraa<br /></span> +<span class="i0">gaar kjekke <span class="sic" title="[sic]">Ka'le</span> Verden rundt æpaa.<br /></span> +</div></div> + +<p>Og de Ord laa <em>a</em> ved mæ. Den fatte, han maa lid møj, +men ka han hold ved hans Humør, saa er han ett saa fatte +endda. Haar de først tavn den fræ wos, saa Gud naad wos!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Jaja, gode Thomas, De har hæget smukt om Deres.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>A haar altid past paa a hold æ Hued lig mell æ Skoldre. +<span class="stage">(Vikler Halmen til Side paa Fiskepakken.)</span> Men hér ska De nu +si æ bette Kannis<a name="FNanker_273" id="FNanker_273" href="#Fodnote_273" title="Gavtyv" class="fnanchor">[273]</a> <span class="stage">(Ta'r Fisken paa den flade Haand.)</span> De ka +trow, en slow godt med si Haal<a name="FNanker_274" id="FNanker_274" href="#Fodnote_274" title="Hale" class="fnanchor">[274]</a>, inden a fæk en te aa fald +teføj.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Sandelig, en dejlig Fisk, rigtig en dejlig Fisk <span class="stage">(ta'r hans +Haand).</span> Tak for Deres gode Gave, Thomas! De er en brav +Mand; men hvor kan det være, at jeg ser Dem saa sjælden +i Kirken?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jo—o—ow, a ska sej wos, Hr. Pastor, søen mødt under +æ Præjken, da bejer<a name="FNanker_275" id="FNanker_275" href="#Fodnote_275" title="bider" class="fnanchor">[275]</a> æ Fisk aaltid saa brølgodt — — +og saa — — æh — — ja, saa er æ jo swær, forstaar De, +aa gaa fræ æ. For Gud naad wos, vi er jo syndige Mennesker +ind ad en Kant og "hænger ved det jordiske Gods".</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, det er Tidens Skjødesynd at forsømme Guds Hus.<a class="pagenum" name="Side_233" id="Side_233" title="[S. 233]"></a> +Husk dog paa, Thomas, at nu begynder Alderen at melde +sig for os begge.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow, aaejow, a ska ett muedsej æ Præjst i <em>det</em>. Kjerk +<em>er</em> jo Kjerk, det skal aalle næjtes, men helsen haaj a jo +tint, ja, blyw nu ett vred, Hr. Pastor, — te <em>a</em> haaj lissom +mi egen Kjerk dernied ved æ Aa. Kjøn er der aaltider, +men aalle kjønner end søn'en Sønda Attermejje<a name="FNanker_276" id="FNanker_276" href="#Fodnote_276" title="Eftermiddag" class="fnanchor">[276]</a> nær aalting +hwiler. Saa er der en Fisk, der slaar op, saa er der en +bette Fowl, der hwipper<a name="FNanker_277" id="FNanker_277" href="#Fodnote_277" title="vipper med Halen" class="fnanchor">[277]</a>, og synger lidt for si Unger. Og +de Blomster, de Blomster! Ja, dem ka a nu aalle blyw +træt aa aa gaa imell. Og nær saa æ Klokk begynder aa +ring sammel, saa maa De ett trow andt, Hr. Pastor, end +det ogsaa begynder aa ring inden i mæ, sjel om a ett haar +æ Degn te aa syng <em>for</em>. Ande<a name="FNanker_278" id="FNanker_278" href="#Fodnote_278" title="anden" class="fnanchor">[278]</a> Kjerkgaang haar a sjalden +kjend; læd en nu vær ring nok, saa haar en da aaltid hør, +te det er bejer aa sejj i æ Krowr<a name="FNanker_279" id="FNanker_279" href="#Fodnote_279" title="Kroen" class="fnanchor">[279]</a> aa tink paa æ Kjerk end +sejj i æ Kjerk aa tink paa æ Krowr.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Naa, naa, naa, Thomas.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, saa taaler vi ett mier om <em>det</em>. Men der war da helsen +ogsaa en naaen bette ring Ting a gjan vild snakk med æ +Præjst om, nu men a er kommen i mi pæn Klæjer.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Sæt Dem, gode Thomas, og sig De kun mig, hvad De +har paa Sinde.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, Hr. Pastor, a haar ett nøj aa bed om for mæ sjel —</p> + +<p class="ch">Præsten</p> + +<p class="stage">(indtrængende).</p> + +<p>Sig aldrig det, Thomas, vi har alle sammen noget at +bede om, enhver især. Om De vilde gaa med i Kirken i</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_234" id="Side_234" title="[S. 234]"></a></p> + +<p>Dag, skulde De høre min Udlægning om den Ting: "Bede, +saa skulle I faa, søge, — —"</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(falder ind).</p> + +<p>— — "saa skul-de I <em>fin-de</em>". Jow, jow, jow, Hr. Pastor, +søen aa forstaa. Det war ett sær <span class="stage">(bogstavret):</span> <em>Dette +maa altid ligge os paa Sin-de!</em> Men det <em>a</em> vild bed Dem +<em>tink</em> ved, Hr. Pastor, det er nu følgendes: Det staar grumme +skidt te i Hwolgaard.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Hos Karen Marie?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, akkuraat. A ved snaar ett hworden æ sølle Kwind' +ska klaar æ, for der er ett en Ting, der vil lykkes og ett +en Høwed, der vil trywes, sin Anton kam aa æ Gaard. +Gammel Karen Mari hun græder æ Nætter med æ Daw, +hun sir grangivelig ud <em>som</em> en Dødning.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Siger De det, Thomas! Det gjør mig sandelig ondt at +høre. Hvad var nu egentlig Grunden til, at Anton saa pludselig +brød op fra Hvolgaard, hvor han jo dog havde tjent i +saa mange Aar.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Tho det war de Ung, de kund jo ett spændes<a name="FNanker_280" id="FNanker_280" href="#Fodnote_280" title="enes" class="fnanchor">[280]</a>.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Naa de kunde ikke mere lide hinanden.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Lid hinaân! jow, det kund de endda saa møj wal; det +war ett nær søen.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Jamen, hvad saa da?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_235" id="Side_235" title="[S. 235]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Aa, om a maatt sej æ. A tror ett, der war andt i æ Vej +end det, te de holdt <em>for</em> møj af hinaan.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, men det plejer Folk jo dog ikke at gaa fra hinanden +for.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow somm'tider wal; nær der kommer en Kil imell. +Og det war justement det, der kam hér.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Men hvem var dog samvittighedsløs nok til at gaa mellem +de unge Mennesker?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, det tær a wal nap<a name="FNanker_281" id="FNanker_281" href="#Fodnote_281" title="knap" class="fnanchor">[281]</a> nok snakk om. Men helsen troed +a forresten, te æ Præjst vidst bejer Beskejn om den Ting.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nu maa De tale ud, min gode Thomas!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja <em>skal</em> a sej æ, saa <em>skal</em> a sej æ. For den Kil a ymter +om, det war nok akkuraat æ Student.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Holger! Min Søstersøn! De mener, at Holger har spillet +ufint Spil!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja-a, pæn ka en jo ett kald æ.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Gaaet mellem to lykkelige unge Mennesker! Uforskammede +Knægt! Jeg skal sandelig lære ham!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_236" id="Side_236" title="[S. 236]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>A er ræj for, han ogsaa anner Stejer haar wot paa Spil.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Jamen det er jo skammeligt! Gaar den Knægt saadan +og misbruger min Godhed.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, nu er a wal kommen te aa sej nøj, som a ett maatt. +A er helsen ett kræng for<a name="FNanker_282" id="FNanker_282" href="#Fodnote_282" title="hægen efter" class="fnanchor">[282]</a> aa bær Sladder om, men det +haar gjord mæ ondt aa si, som det gaar i Hwolgaard. Og +kund De, Hr. Pastor, rett en bette Graân ved æ, saa war +æ saamænd Alms<a name="FNanker_283" id="FNanker_283" href="#Fodnote_283" title="en god Gjærning" class="fnanchor">[283]</a> aa gjør æ.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, det kan De sandelig tro, jeg skal. Den Knægt skal +komme paa Porten strax.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jaja; baare det saa ett haar drøwen forlæng. Men nu +maa a nok te Pampren<a name="FNanker_284" id="FNanker_284" href="#Fodnote_284" title="Trippen" class="fnanchor">[284]</a>!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nu skal De ha' Tak, fordi De sa' mig det, Thomas ... +Hum-hum! Uforskammede <span class="sic" title="[sic]">Ka'l</span>; saadan at misbruge min +Tillid! Hvad maa dog ikke hans Mor tænke om mig?</p> + +<p>Aa, inden De gaar, Thomas, maa jeg ikke vise Dem +min nye Karudsedam. Vi gaar lettest denne Vej.</p> + +<p class="stage">(Peger ud til højre.)</p> + +<p class="stage">(Kort efter Banken paa Døren ud til Gangen; højere Banken. +Omsider)</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(ind).</p> + +<p>Naa, her er ingen!</p> + +<p class="stage">(Gaar lidt omkring og kigger paa Bogryggene.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_237" id="Side_237" title="[S. 237]"></a></p> + +<p class="ch">Holger Darling</p> + +<p class="stage">(styrter ind uden Banken og raaber):</p> + +<p>Aa, mine Handsker! <span class="stage">(Ser Anton.)</span> Hvad, er De her?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, hér er <em>a</em>.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Jeg troed, min Onkel var her.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det troed <em>a</em> ogsaa, men da han nu ett er her, saa faar +vi tro om ijen.</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Er det sandt, at De rejser til Sjælland i Morgen?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, det er Løwn. Men det er sand, te a rejser iøwermaaen. +<span class="stage">(Peger.)</span></p> + +<p>Dje Slips er gavn op.</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(hen til Spejlet, næsten grædende).</p> + +<p>Det er ogsaa fortvivlet, at der ikke er et Menneske her +i Huset, der forstaar at binde et Slips.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, det er elendig, De ett sjel forstaar æ, nær De nu +endlemaal<a name="FNanker_285" id="FNanker_285" href="#Fodnote_285" title="endelig" class="fnanchor">[285]</a> vil gaa med søen nø Kram.</p> + +<p>Hwem ska saa vær Dje Baldame i Awten?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Baldame?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, ska De ett te Skyttefest?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Jo, med Deres Tilladelse: jeg skal til Skyttefest.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_238" id="Side_238" title="[S. 238]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hwormanne Piger skal De egentlig ha forfør, inden De +tar fræ æ Egn?</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(flabet).</p> + +<p>Aa, lad mig se, saadan en halv Snes Stykker, eller +skal vi sige et Dusin, det er saadan et rundt Tal.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Er Kjesten i Hwolgaard saa imell <em>dem</em>?</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Med Kirsten begyndes der paa et nyt Dusin.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Dem ka a ett snakk mej. Der er formøj Flâf<a name="FNanker_286" id="FNanker_286" href="#Fodnote_286" title="Flab" class="fnanchor">[286]</a> i Dem. +Men ved De, hwem Kjesten er? Det er den bejst Pig +baade laant og nær. <em>Gjør De hind Fortræd</em> — ja, De ved +jo, te a er ved aa pakk mi Kram for aa ta te Amerika <span class="stage">(med +<span class="corr" title="fjernet: ("></span>sammenbidte Tænder)</span> men ... a kund jo ogsaa gjør nø andt +nøj og saa gaa ad æ Towthus! — Den Pig kan a ett aasi +te nue anner ... Jow, te en alworlig Mennesk, der holdt +af hind for hinne egen Skyld, og ett baare for det hun er +en Frowentimmer. — Aa, Holger Darling, vis nu jen +Gaang, te ogsaa De ka handel som en honnet Kaalmennesk. +Rend atter all de Tøser, der render atter Dem og Dje stur +Slips, men læd Kjesten vær den, hun er!</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Hvem har udnævnt Dem til Kirstens Barnepige?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det haar a wot, saalæng hun sjel vild. Nu maa a ett +vær æ længer. A ved nok, te Kjesten tror, hun nu ka +værg sæ sjel. Men det ka ingen Pigbaan. Det er skrøbele +Postelin, der er i det Skaf<a name="FNanker_287" id="FNanker_287" href="#Fodnote_287" title="Skab" class="fnanchor">[287]</a>. Vil ett Mands Bravhied værg +dem, saa Gud naad dem!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_239" id="Side_239" title="[S. 239]"></a></p> + +<p>Gi mæ nu Dje Haând paa, te De vil læ mi Kjærest +— a miner: Kjesten — te De vil læ hind gaa, nær a forlaader +æ Land!</p> + +<p>De holder Dje Haând tebaag. De vil ett! Ja, <em>saa tar +a sjel</em>.</p> + +<p class="stage">(Griber Darling fast om Haandleddet.)</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Men hvor bliver dog Onkel af. Ih, Menneske, De er +jo ganske forrykt.</p> + +<p class="stage">(Kaster Armen frem og tilbage.)</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(holder krampagtig fast).</p> + +<p>Nej, her blywer'en, indte De gjør, som a ber Dem. +De <em>skal</em> trykk mi Haând! Hører De! Og lov saa, te De +ett vil forfør mi ...</p> + +<p class="stage">(De brydes stærkt, Darlings Slips ruller atter ud.)</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nu fild ijen Dje Slips, Dje dejlige Slips; den De fanger +aal de manne Piger i <span class="stage">(med sammenbidt Raseri):</span> Skal <em>a</em> ett +bind Dje Slips for Dem <span class="stage">(griber efter hans Strube)</span>.</p> + +<p class="ch">Darling</p> + +<p class="stage">(trænges op i en Krog mod Boghylderne).</p> + +<p>Hjælp, han kvæler mig!</p> + +<p class="ch">Præsten</p> + +<p class="stage">(kommer i Døren).</p> + +<p>Hvad er dog dette! <em>Kjære</em> Venner!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(behersker sig).</p> + +<p>Aa, Hr. Pastor, a skuld hjælp Darling med aa faa bunden +hans Slips, for er den i Uorden, er der et møj ved +Personen dér paa Lav.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_240" id="Side_240" title="[S. 240]"></a></p> + +<p class="ch">Præsten</p> + +<p class="stage">(giver Haand).</p> + +<p>Velkommen Anton! Som du ryster paa Haanden!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, det war jo halles uwant Arbed. A tror næjsten, det +war godt, De kam og to mæ fræ æ.</p> + +<p class="ch">Præsten</p> + +<p class="stage">(til Darling).</p> + +<p>Og du Holger, hvor har du kunnet nænne at gjøre mig +saa bedrøvet! Jeg har hørt det om dig, jeg ikke vil nævne. +Ta' en andens Kjæreste og det paa den Maade. Nu har jeg +bare eet at sige dig: Gaa ind og pak din Kuffert!</p> + +<p class="ch">Darling.</p> + +<p>Det er dog for galt; men Onkel, maa jeg ikke forklare +mig?</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nej, jeg kan slet ikke tale med dig efter dette. Du har +gjort mig <em>saa</em> bedrøvet; jeg som har behandlet dig som min +egen Søn og saa ... Nej, jeg kan ikke tale med dig! Og +din Mor, hvad skal jeg svare hende? Gaa nu ind, som jeg +siger! <span class="stage">(<em class="g">Darling</em> ud.)</span> — Jeg gamle Mand, som viser alle og +enhver Tillid. Og saa behandler man mig paa den Maade. +Aa, hvor er det skammeligt! <span class="stage">(Til <em class="g">Anton</em>.)</span> Var du ved at +lægge voldsom Haand paa ham? Ja, jeg forstaar din Fortvivlelse, +kjære Anton. Men kan det ikke gjøres godt endnu? +Sæt dig ned og lad os tale alvorligt sammen.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Med Kjesten blywer æ aalle godt. Hun er forgjord af +den Springfyr.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Men er det ikke fejl saadan at flygte fra Kampen? Vil +du dog ikke vente og se, hvad Virkning det kan gjøre, at +Holger kommer paa Porten?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_241" id="Side_241" title="[S. 241]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>A rejser foreløbig til Sjælland, og saa snaar æ Tjel<a name="FNanker_288" id="FNanker_288" href="#Fodnote_288" title="Frosten" class="fnanchor">[288]</a> er +aa æ Jurd: te Amerika. Helsen sku der ski stur Forandringer +herhjemm.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Jaja, min unge Ven, jeg kan jo ikke hindre dig deri, +men jeg tror nu, du handler altfor overilet. Tænker du +heller ikke paa din gamle Far — <span class="stage">(det banker).</span> Kom ind!</p> + +<p class="ch"><a class="corr" name="rett_24" id="rett_24" title="var: Poul">Povl</a> Hedemark</p> + +<p class="stage">(ind).</p> + +<p>Goddaw.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(svagt).</p> + +<p><em>Det</em> war det væst!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Goddag, gamle Povl. Er det maaske Sønnen, De søger?</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, tho a hør, te han skuld vær gavn her hen, og da a +læng haar hat i Ajt<a name="FNanker_289" id="FNanker_289" href="#Fodnote_289" title="i Sinde" class="fnanchor">[289]</a> aa søg ham, saa er det hér maaske +endda ett den galest Stej, vi kund træff hinaan. Og en +ska nok skynd sæ, om en vil ha ham i Taal, atter hwad a +hører.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja rejse, rejse! det er de <span class="sic" title="[sic]">unges</span> Parole; men vi gamle +vi maa smukt blive siddende; hvad gamle Povl!</p> + +<p class="ch">Povl</p> + +<p class="stage">(til Anton).</p> + +<p>Saa <em>er</em> æ sand, te du tinker paa aa draw fræ wos?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, det er sikker nok. Den Tank haar a hat læng.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_242" id="Side_242" title="[S. 242]"></a></p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, det er <em>det</em>, a er saa kid aa<a name="FNanker_290" id="FNanker_290" href="#Fodnote_290" title="kjed af" class="fnanchor">[290]</a>, Anton, te du haar hat +det i <em>di</em> Tanker saa laang Tid og saa aalle snakked te di +gammel Faa'r om æ. Du ved, hwor stur Pris a sætter paa +dæ, du er mi jenest Baa'n<a name="FNanker_291" id="FNanker_291" href="#Fodnote_291" title="eneste Barn" class="fnanchor">[291]</a>; a haar ingen anner aa forlid mæ +te end dæ; vil du nu rejs aa æ Land, saa er æ jo snaar, +som haaj a laa <em>dæ</em> ved æ Sid af de anner.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, Faa'r, du maa ett tro, det er nøj, a gaar let te. Saa +war a nok kommen te dæ. Men a vil ett længer gaa herhjemm +og gjæld for Kaast'kjæp<a name="FNanker_292" id="FNanker_292" href="#Fodnote_292" title="Kastekjæp" class="fnanchor">[292]</a> og kyl'es af det jet og i det +andt og saa endda skuld vær lig'glaad. Det ka godt vær, +a blywer skuffed i Amerika ogsaa, men heller det ud i det +Fremmed end gaa herhjemm og ved, te en ett ka komm +op; en være saa dygtig en være mô, saa <em>er</em> en føj te aa læ +sæ indrull i "de Meniges anden Klasse".</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, men, Anton, det er æ, a er kommen for aa sej dæ: +du behøwer et aa rejs ud for aa blyw di egen Mand, du +ka komm hen paa æ Hied te mæ og faa æ bette Hjemmen.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(ser tavs til Siden).</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Lyt til din gamle Faders Stemme!</p> + +<p class="ch">Povl</p> + +<p class="stage">(indtrængende).</p> + +<p>Du kommer saa sjalden hjem aa sir te di Faa'r, helsen +skuld a ha vist dæ, hwor æ bette Stej er gavn teframm ad +i de sidst Aaringer; det vil vis ogsaa æ Præjst hold med +mæ i. Det <em>er</em> en bette gjæv Plet, det ka du lig sej aa!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Ja, det har jeg ofte sagt til din Far, Anton; det er mig en<a class="pagenum" name="Side_243" id="Side_243" title="[S. 243]"></a> +inderlig Glæde at se den Trivsel, der er i alting omkring dit +Barndomshjem. Jeg har altid kaldt det for det lille Søndagshjem +paa Heden.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Og du ka faa æ uden Peng. Der <em>er</em> jo ingen anner te +æ. Det er jo <em>dæ</em>, a haar gan aa tint paa for hwer Spaadfuld +Jurd, a haar vend derud!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, Faa'r, a mistyder ett di Tilboj og den gued Mjening +du haar med æ, men Faa'r — a kan ett ta imud æ<a name="FNanker_293" id="FNanker_293" href="#Fodnote_293" title="imod det" class="fnanchor">[293]</a> — — +saa gjân, a ogsaa vild.</p> + +<p class="ch">Povl</p> + +<p class="stage">(næsten i Graad).</p> + +<p>Naa. — Du ka ett ta imud æ! Hører De det, Pastor +Hansen; han ka ett ... ta imud æ! Han forsmaar mi Gaw. +Det <em>er</em> ett nøj for ham! Baare a saa haaj hat udstridt, for +her i Verden blywer der ett mir Gled for <em>mæ</em> aa vent!</p> + +<p class="ch">Præsten</p> + +<p class="stage">(til Anton).</p> + +<p>Knus dog ikke et stakkels Faderhjærte! Han kommer +jo til dig med det bedste han ved: sit lille Søndagshjem.</p> + +<p class="ch">Povl</p> + +<p class="stage">(i sine egne Tanker).</p> + +<p>Hwi gik a saa dér i aall de manne Aar og jawnt Knold +paa Knold, nær han nu ett tykkes, det er nøj ward? A +gjord æ, forre te<a name="FNanker_294" id="FNanker_294" href="#Fodnote_294" title="for at" class="fnanchor">[294]</a> han sku faa æ bejr, end <em>a</em> haaj hat æ. +A trowed, te a gik og sled for jen af mi egen; nu haar a jo +saa iløwle kuns gan i Dawlej for anner. Nær Fremmed ska +ha æ atter mæ, hwor er saa æ Løn for mi Sled!</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, Faa'r, aal det, du dér sejer, forstaar a hwer Krumm<a name="FNanker_295" id="FNanker_295" href="#Fodnote_295" title="Smule" class="fnanchor">[295]</a>, +og det gjør mæ saa ondt, ja, saa forfærdelig ondt; og for +ett aa hør dæ sej æ, er æ, te a er bløwen fræ dæ.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_244" id="Side_244" title="[S. 244]"></a></p> + +<p>A haar den størst Beundring for di Sled. Men <em>a</em> kan +ett trækk di Sel paa; den vild gnav mæ, saa a bløw baade +vild og gal; og det miner Folk, te a haar nok aa i Forvejen. +A kan ett som du pikk Guldkjanner op aa en Saândbrink; +a er en naaen Tids Mennesk, der ett er tilfreds ved blot +aa faa æ Fød — for den faar en Regnworm jo ogsaa. Tho +æ Fød, den <em>kund</em> a maaske faa deropp paa æ Hied; skjønt +det er nok somm'tid, Faa'r, det haar knævn <em>dæ</em> haadt nok; +men æ Fød det er det mindst for <em>mæ</em>. Nej, a maa ha nøj +aa prøv mi Evner paa! Og i <em>mi</em> Aalder og med <em>mi</em> Syn aa +læ sæ bind te en Stump Hiedmark opp mell æ Lyngbakker +— nej, Faa'r, det maa du ett forlaang; det vild vær som aa +sætt en Haar i Tyr<a name="FNanker_296" id="FNanker_296" href="#Fodnote_296" title="en Hare i Tøjr" class="fnanchor">[296]</a>.</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nej, lille Anton, <em>du</em> ejer ikke det, som er bleven din +fromme Far til <em>hans</em> Livs Velsignelse: Tilfredshedens gyldne +Naadegave.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, det haar De Ret i, Hr. Pastor! Tefredshied — +det er en Wor a aaltid haar kjowt i smaa Partier. Tefredshied +for den Fatte forre te den Rig ka faa Ro te aa tyg <em>aa</em> +æ Mund. Saamanne Smaafolk som mulig op paa æ Hied, +saa er de ett i æ Vej for dem Stur. Men a skal ett læ mæ +dryw ud i Ørkenen; skal a blyw herhjemm, saa vil a knag +mæ ha en Bej<a name="FNanker_297" id="FNanker_297" href="#Fodnote_297" title="Bid" class="fnanchor">[297]</a> med de anner ... Helsen ka a rejs. Verden +er stur. Der er tusind og tusind te, der er rejst fâr +<em>mæ</em>, og det ett af de ringest!</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nej, det er saa sandt, saa altfor sandt, hvad du <em>dér</em> +siger, Anton. Det hører til <em>mit</em> Livs sørgeligste Erfaringer +at ha' oplevet det, <em>jeg</em> har maattet opleve, mens jeg har +boet i dette Hedesogn; at se alle de dygtige, men <em>fattige</em> +Karle, altid de dygtigste, saa snart de har naaet Modenhedsalderen, +— saa se dem forlade Hjem og Arne og det +elskede Fædreland for at søge Lykken i det fremmede. +Naar jeg læser i min Avis, at nu er der atter én eller anden +udvandret Dansk, som har udmærket sig derude — ja, jeg<a class="pagenum" name="Side_245" id="Side_245" title="[S. 245]"></a> +forsikrer jer, jeg kan sidde og skamme mig, blive saa inderlig +bevæget paa mit Lands Vegne, at vi maatte vrage +ham, mens de fremmede forstod at faa hans Evner til Spiring. +Saadan <em>burde</em> det jo ikke være.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, sir De <em>det</em>, Hr. Pastor! De maa gi mæ Ret. En +Land der ett behandler si Ungdom annerledes, den Ungdom, +der haar Næv paa æ Skawt, fortjener den, te vi ska +hold wos te en? Hwem vild ett gjân blyw herhjemm og +ta si Torn sammel med de anner, nær en maatt arbed paa +lig Velkaar, men det bejst aa æ Land er jo tavn op af Persowner, +der bogstavelig aalle haar hat dje Hinner paa en +Spaad, og tebaag te vi anner blywer tit ett andt end den +usleste Knyg'saând<a name="FNanker_298" id="FNanker_298" href="#Fodnote_298" title="Flyvesand" class="fnanchor">[298]</a>.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, æ Saând ka ogsaa godt gi <em>nøj</em>, nær det helsen faar +si Passen.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, Faa'r du haar slidt aall di Lyw, og hwad haar du +faat ud aa æ? Mi Søskend er død hwerjen, wor Muer fæk +tidle hinne Knôg<a name="FNanker_299" id="FNanker_299" href="#Fodnote_299" title="sit Knæk" class="fnanchor">[299]</a>. Du war jen af de stærkest Mænd, da +<em>du</em> saatt dæ nied paa æ Hied. Hwad er du nu!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Nej, nu er æ Hjelbred jo ved aa sald<a name="FNanker_300" id="FNanker_300" href="#Fodnote_300" title="svinde" class="fnanchor">[300]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Og hwormanne ledde Timer haar du wal hat i di Løwtid?</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Aa saamænd, manne war æ jo ett.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Og dengaang, du ga dæ i Lav med æ Lyng som ung +Mennesk, mon du da haaj tint<a name="FNanker_301" id="FNanker_301" href="#Fodnote_301" title="tænkt" class="fnanchor">[301]</a>, te det skuld ha tavn saa +haadt paa dæ og din?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_246" id="Side_246" title="[S. 246]"></a></p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>A haaj wal knap nok tint, te det war nap<a name="FNanker_302" id="FNanker_302" href="#Fodnote_302" title="slet" class="fnanchor">[302]</a> saa taang en +Stien aa trill mej. Tho det gik jo endda noweledes<a name="FNanker_303" id="FNanker_303" href="#Fodnote_303" title="nogenledes" class="fnanchor">[303]</a> i æ +Førstning; da haaj en jo no faa Spaarskjellinger aa tær po, +men da de saa gik ad, og det jet slo fejl og det andt slo fejl, +saa war æ saamænd manne Gaang stræng, især den Tid da +di Muer bløw tavn nied, og en stod aaljenne med æ. Ja, +a haar saamænd list mæ fræ de Smaa manne Nætter og +gavn ud paa æ Hied og vrejn mi Hinner te Worherr, om +ett han vild kjend mæ en Raad, saa a kund skaff en Stø +Brød aa gi æ Bø'en.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hører De det, Hr. Pastor; søen sir æ tit ud indvendig +"det lille Søndagshjem paa Heden".</p> + +<p class="ch">Præsten.</p> + +<p>Nej, kjære gamle Povl, <em>har</em> De haft det saa tungt! Og +det har De aldrig sagt <em>mig?</em></p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Aa, det kan en jo tidle nok komm te aa bekjend, te en +ett wal ka reterir sæ<a name="FNanker_304" id="FNanker_304" href="#Fodnote_304" title="klare sig selv" class="fnanchor">[304]</a>. Og det gik jo da ogsaa nok saa godt, +da a først kam te nø Besætning.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Jamen med di Sled skuld du jo ha wot jen af de rigest +Mænd i æ Sovn.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, vi ka ett aalsammel blyw Herremænd.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej, det er heller ett æ Mjening aa æ. Men ka du nu +forstaa, hwad a saâ, te <em>a</em> ett ku trækk <em>di</em> Sel<a name="FNanker_305" id="FNanker_305" href="#Fodnote_305" title="Sele" class="fnanchor">[305]</a> paa?</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, du maa ett læ dæ bind for <em>mi</em> Skyld. A er en gammel +opsledt Mand, der nødde skuld gaa i æ Lyssen for nue.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_247" id="Side_247" title="[S. 247]"></a></p> + +<p>— Men jen Ting <em>kund</em> du da gjân lov mæ, inden du forlaader +æ Egn for aall Daw; te du vild ta med mæ hjem aa +si æ; det ku da'tt skaad dæ nøj<a name="FNanker_306" id="FNanker_306" href="#Fodnote_306" title="kunde da ikke skade dig noget" class="fnanchor">[306]</a>.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det vild a endlemaal<a name="FNanker_307" id="FNanker_307" href="#Fodnote_307" title="ærlig talt" class="fnanchor">[307]</a> ogsaa gjân tjen dæ i, Faa'r, hwis +a ett war ræj for, te a skuld føl mæ swag. For nær a maa +sætt mæ saa bestemt imud aa komm derud aa bo, saa er +der jo mir end jen Ting i æ Vej. Mæ og Kjesten — vi +er færdig med hinaan.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja, det haar a jo guednok lædt mæ forlyd mej.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Derfor maa a saalaant herfræ som a ka komm. For bo +en Stej, hwor en ku resikir aa mød <em>hind</em> hwerandt Lidt, si +hind gaa paa æ Awer og flytt æ Kyer, heller maaskisæ +kyr te Kjerk med en naaen Mand ved æ Sid af sæ — nej, +det kund a'tt udhold. Derfor, kjere Faa'r — du maa ett +frist mæ!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Jaja da. Det skal a saa — heller ett <span class="stage">(rejser sig langsomt +og med Taarer)</span>. Naa — — maa a saa — — — sej dæ +Faa — — wal, Anton. Gud vær — — — med dæ!</p> + +<p class="stage">(Gaar mod Døren; Præsten følger ham.)</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(synker ned paa en Stol).</p> + +<p>Hwor møj mir mon a haar aa rykk øwer, fâr a ka +komm afstej!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_248" id="Side_248" title="[S. 248]"></a></p> + + + +<div><h3><a name="III_FJERDE_AKT" id="III_FJERDE_AKT"></a>FJERDE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Hvolgaardens Blegeplads: en Eng langs Aaen, der løber i en +Bue til venstre; i Hjørnet en Spange over Aaen med Rækværk til +begge Sider. Foraarsmorgen med klar Himmel, Dug, Sol og talrige +gule Blomster.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(kommer over Spangen med en hvid Lærredsvæv under Armen; +begynder at brede sin Væv ud over Grønsværet langs Aaen, mens +hun synger):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i2">Ka' Drebæk lægger sit Lat paa Bleg<br /></span> +<span class="i2">og nynner i søde Drømme,<br /></span> +<span class="i2">hun jævner hver Fold, hun glatter hvert Læg<br /></span> +<span class="i2">med Hænder, smygende ømme.<br /></span> +<span class="i0">Men dybt kan én den anden bedrøve.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i2">Rød lagde Ka' Drebæk sin Væv paa Bleg,<br /></span> +<span class="i2">det var ved Sankt Hansdagstide,<br /></span> +<span class="i2">men førend Septembers Maane steg,<br /></span> +<span class="i2">da var hendes Kinder saa hvide.<br /></span> +<span class="i0">Thi dybt kan én den anden bedrøve.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i2">Ka' Drebæk kjender ej Rist ej Ro,<br /></span> +<span class="i2">med Haanden dækker hun Panden,<br /></span> +<span class="i2">den Mand, hun for Aaringer gav sin Tro,<br /></span> +<span class="i2">har Bryllup i Dag med en anden.<br /></span> +<span class="i0">Saa dybt kan én den anden bedrøve.<br /></span> +</div></div> +</div> + +<p class="stage">(Pavse; derpaa Pigestøj og Latter til højre for Scenen fra andre +Vaske- og Blegepladser):</p> + +<p>Hallo, hallo — o — o!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_249" id="Side_249" title="[S. 249]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(svarer).</p> + +<p>Hallo — hallu — u — u!</p> + +<p class="ch"><span class="sic" title="[sic]">Svenske-Stina</span></p> + +<p class="stage">(leende ind fra højre; hun er høj, lys og smuk).</p> + +<p>Goddag, søta Kjersta! Aa, det er saa rentut ryslig roligt +<a class="corr" name="rett_25" id="rett_25" title="var: allihopa">alltihopa</a>! Har du hørt det; har du hørt det?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hwad haar a hør.</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>At han skriver saa till mig: Jag faar komme hem og +gifta mig.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ih, hwem skrywer søne nøj?</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Gossan min, min Elskling forstaas.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Da war det nok lig Mad for Mowns, hwa?</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Ja da! ikke sandt! Før vilde han inte alls, Tosken min; +nu vil han paa sjølve Stunden.</p> + +<p class="stage">(Ny Latter fra højre.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hwem er <em>det</em>, der grinner<a name="FNanker_308" id="FNanker_308" href="#Fodnote_308" title="ler" class="fnanchor">[308]</a> søen?</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Det er de andre Flickorna. Vi vrider Tøj derborte ved +Elven. Faar jag kalde dem hit?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_250" id="Side_250" title="[S. 250]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja <em>hit</em> du dem baare.</p> + +<p class="ch">Stina</p> + +<p class="stage">(jodler).</p> + +<p>Hallo, hallu — u — u!</p> + +<p class="ch">Stemmer</p> + +<p class="stage">(svarer langt borte).</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Aa, hvor er han søt, nej! saa utomor<em>dent</em>lig søt! Se +her, se her, se her <span class="stage">(danser rundt).</span> Jag har'en i Fickan. <span class="stage">(Ta'r +Kjærestens Portræt op af Lommen.)</span></p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(med et Suk).</p> + +<p>Det skuld lig vær enaaen jen, der søen haaj æ Kjærest +i æ Lomm!</p> + +<p class="ch">Stina</p> + +<p class="stage">(stikker Portrættet frem).</p> + +<p>Titta!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Tho da er æ en hil Stø bovn Kaa'l<a name="FNanker_309" id="FNanker_309" href="#Fodnote_309" title="en svær smuk Karl" class="fnanchor">[309]</a>. Han ligner jo ligfrem +Anton.</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Mycket vakrere.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>"Wakre" end Anton! Nej, hold nu, Morlil! Der skal +iløwle<a name="FNanker_310" id="FNanker_310" href="#Fodnote_310" title="alligevel" class="fnanchor">[310]</a> mir te aa stikk Anton ud! Men det forstaar sæ: enhwer +Sow tykkes wal bejst om <em>si</em> Gris'.</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Aa jag er saa kjær i'en, saa jag kund spis'en <span class="stage">(griber +Kjesten om Livet og danser rundt)</span>. Saa kjær, saa kjær, saa +kjær!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_251" id="Side_251" title="[S. 251]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, det ka a rigtignok mærk. Haar han saa nøj aa byd +dæ hjem paa?</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Hvorledes? Bjude mig hem paa. Han elsker mig saa +ofantlig.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, det forstaar a hwer Krumm. Men han haar altsaa +ett søen nø Stilling.</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Det vet jag inte alls. Men en bra Gossa som min han +vil inte la Allerkjæresten sin svelte førdærvat.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(med et Suk).</p> + +<p>Gud gi det war mæ, bette Stine, dæ søen bløw send +Boj<a name="FNanker_311" id="FNanker_311" href="#Fodnote_311" title="Bud" class="fnanchor">[311]</a> atter; men den Held ska a nok ett ha.</p> + +<p class="stage">(Nye Hallo bag Scenen).</p> + +<p class="ch">Kjesten og Stina</p> + +<p class="stage">(svarer igjen).</p> + +<p class="stage">(En Klynge leende og springende Landsbyvaskepiger med bare +Arme og hvide Forklæder jubler ind fra højre; de slaar Kreds +om Kjesten og Stina, slaas paa Skrømt, tumler og støjer. Et Par +af dem bærer en Balje Tøj mellem sig, som de slipper ned i Engen.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Det war alkjøn af jer, te I kam. Nu tykkes a, te vi ska +ha en bette Spøg for. A hører, te Swensk-Stine ska hjem +aa gywtes. Ska vi saa ett vis hind, hwordan vi ka pynt +Bruj' i Danmark?</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Jow, læ wos lav nø <em>Kommes</em>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nu er æ Blomster jo ogsaa saa kjøn som de blywer. +Vil I nu plukk, saa ska a pynt.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_252" id="Side_252" title="[S. 252]"></a></p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Nej, hvor roligt!</p> + +<p class="stage">(Pigerne spreder sig plukkende over Engen, mens Kjesten og Stina +ta'r Plads midt for Scenen.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(synger, mens hun pynter Bruden; de andre sætter Omkvæd til, +idet de bærer Blomster til hende).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Nu er Dagen fuld af Sang,<br /></span> +<span class="i0">og nu er Viben kommen,<br /></span> +<span class="i0">Bekkasinen Natten lang<br /></span> +<span class="i0">haandterer Elskovstrommen.<br /></span> +<span class="i2">Plukke, plukke dugget Straa,<br /></span> +<span class="i2">plukke, plukke Siv ved Aa,<br /></span> +<span class="i2">plukke, plukke Blomster.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Engen er nu gyldengul<br /></span> +<span class="i0">af tunge Kabbelejer,<br /></span> +<span class="i0">Søndenvinde byder op,<br /></span> +<span class="i0">og Dueurten nejer.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Dammen ligger Dagen ud<br /></span> +<span class="i0">med Brudelys i Hænde, —<br /></span> +<span class="i0">rækker højt de ranke Skud,<br /></span> +<span class="i0">at Solen maa dem tænde.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Nu vil Mø med Silkestik<br /></span> +<span class="i0">paa Brudelinet sømme,<br /></span> +<span class="i0">den som ingen Bejler fik,<br /></span> +<span class="i0">hun <a class="corr" name="rett_26" id="rett_26" title="var: tar">ta'r</a> sig én i Drømme.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Ræk mig en Forglemmigej<br /></span> +<span class="i0">og sidst en Krusemynte,<br /></span> +<span class="i0">saadan slutter vi vor Leg,<br /></span> +<span class="i0">saa glad som den begyndte:<br /></span> +<span class="i2">Plukke, plukke dugget Straa,<br /></span> +<span class="i2">plukke, plukke Siv ved Aa,<br /></span> +<span class="i2">plukke, plukke Blomster.<br /></span> +</div></div> + +<p><a class="pagenum" name="Side_253" id="Side_253" title="[S. 253]"></a></p> + +<p class="stage">(<em class="g">Stina</em> er nu pyntet med Blomster i Haar og Hat og Barm og +Bælte; da Sangen er til Ende, siger)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nu, bette Stine; nu vild a ønsk, te du kund si dæ sjel. +For nu er du saa kjøn, som du blywer.</p> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>O, jag er saa gladt, saa gladt, saa utomor<em>dent</em>lig gladt!</p> + +<p class="ch">Kjesten<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(klapper i Hænderne).</p> + +<p>Kom nu her! <span class="stage">(De danser i Kreds om Stina, mens de synger):</span></p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Munken gaar i Enge<br /></span> +<span class="i0">den lange Sommerdag,<br /></span> +<span class="i0">hvad gjør han der saa længe,<br /></span> +<span class="i0">aaja, aaja, aaja!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Stina.</p> + +<p>Aa jøja mig! Jag <em>kan</em> inte holde Fødderne stille. Faar +inte jag danse med?</p> + +<p class="stage">(En af Vaskepigerne har listet et Stykke op af Baljen. Sangen +fortsættes):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">"Munken breder ud sin Kappe saa blaa"<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">(Pigen spreder det fremtagne Linned for Stinas Fod.)</p> + +<p class="ch">Stina</p> + +<p class="stage">(i Latter).</p> + +<p>Det var Jæklen til Kappe, det. Det er jo min arrige +Madmors Særk!</p> + +<p class="stage">(Nu opløser det hele sig i Grin, gjennem hvilket man hører Takten):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">"Aa se dog hvor lystigt de danser de to,<br /></span> +<span class="i0">som havde de stjaalet baade Strømper og Sko,<br /></span> +<span class="i0">Kom falderideralla."<br /></span> +</div></div> + +<p><a class="pagenum" name="Side_254" id="Side_254" title="[S. 254]"></a></p> + +<p class="ch">Stemme.</p> + +<p>Kjesten, di Muer kommer!</p> + +<p class="stage">(Flokken forsvinder lydløst. <em class="g">Kjesten</em> tilbage til Blegepladsen.)</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(kommer besværlig over Spangen).</p> + +<p>Aanej, det war endda en kjøn Maa'nstûnd<a name="FNanker_312" id="FNanker_312" href="#Fodnote_312" title="Morgen" class="fnanchor">[312]</a>. A <em>kund</em> ett +dy mæ; a maatt hernied ogsaa, sjelom de gammel Bjen er +bløwen nøj taang.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ska a komm aa ta ved di Haând, Muer?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Nej, mi Baâ'n, det gaar wal, nær a baare ett skal blyw +hwingelsyg<a name="FNanker_313" id="FNanker_313" href="#Fodnote_313" title="svimmel" class="fnanchor">[313]</a>. — Nej, saa aall æ Blomster er kommen! Si, +hwor de staar med dje bette gul Huejer<a name="FNanker_314" id="FNanker_314" href="#Fodnote_314" title="Hoveder" class="fnanchor">[314]</a>. Aa, hwor det er +skjøn! Æ Stork ska nok ogsaa vær sit<a name="FNanker_315" id="FNanker_315" href="#Fodnote_315" title="være set" class="fnanchor">[315]</a>.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, og Fisker-Thames kam iguer hjem med hans Lu +fuld af Viefæg.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, den Kaalsen<a name="FNanker_316" id="FNanker_316" href="#Fodnote_316" title="Karl" class="fnanchor">[316]</a> <em>han</em> ka gaa og find æ. <span class="stage">(Er nu kommen ned +paa Engen; ta'r fat i Væven.)</span> Læd wos faa'en strammed bejer +ud. Ta ved'en dér. <span class="stage">(De strammer Lærredet.)</span> Laa <em>du</em> Mærk +te, om æ Kaal war kommen ad æ Mark?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, a saa ett te no Kaal.</p> + +<p class="ch">Karen Mari</p> + +<p class="stage">(næsten grædende).</p> + +<p>Saa sejjer de nok og tygger endno. Det er endda stræng, +nær en søen ska dryw dem te æ Bestilling, og ett ved, om +der blywer nøj udretted i æ Gaard heller ett.</p> + +<p>Aa vi, vi!<a name="FNanker_317" id="FNanker_317" href="#Fodnote_317" title="ve, o ve!" class="fnanchor">[317]</a> — en Adskjel hér er bløwn, sin den hwelle +Kaa'l kam aa æ Gaard! Hwor <em>kund</em> du endda faa æ øwer<a class="pagenum" name="Side_255" id="Side_255" title="[S. 255]"></a> +di Sind aa vraag Anton, vraag den bile Kaa'l, hwis Lig a +aalle faar? <span class="stage">(Ta'r i Lærredet.)</span> Her ligger nu te di Brujlagner, +ja, her ligger de. Men hwor er nu æ Kaa'l te em, det war +æ, en sku spør om.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(bimsk).</p> + +<p>Saa kund <em>du</em> jo ha tavn ham, Muer!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Hwad er det nu for nø Plevver<a name="FNanker_318" id="FNanker_318" href="#Fodnote_318" title="Snak" class="fnanchor">[318]</a> aa komm mej! Kund +a ha tavn ham! Som det war <em>mæ</em>, han stod atter! Det er +nok aa de Daw, te a render Haarer<a name="FNanker_319" id="FNanker_319" href="#Fodnote_319" title="Harer" class="fnanchor">[319]</a> ind, mæ gammel Negger<a name="FNanker_320" id="FNanker_320" href="#Fodnote_320" title="Én" class="fnanchor">[320]</a>. +Men søen er det med de ung Piger nuomtider. De +véd ett dje egen Bejst. Saa vraager<a name="FNanker_321" id="FNanker_321" href="#Fodnote_321" title="vrager" class="fnanchor">[321]</a> de jen og saa vraager +de tow; tesidst er de saa en Daa sjel vraaged. Men det er +da mæ, det gaar ud øwer i æ Uddrav<a name="FNanker_322" id="FNanker_322" href="#Fodnote_322" title="inden det ender" class="fnanchor">[322]</a>. Herregud, te en nu +skal sætt den <em>skjønne</em> Gaard øwerstyr, som haar wot i æ +Familli si Værri<a name="FNanker_323" id="FNanker_323" href="#Fodnote_323" title="i Familiens Eje" class="fnanchor">[323]</a> saalæng nue ka how<a name="FNanker_324" id="FNanker_324" href="#Fodnote_324" title="huske" class="fnanchor">[324]</a>! A tror da heller, en +maa tink paa aa faa æ sol, inden det gaar rejn og baar +Fald paa.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hwad sejer du, Muer; vil du sæl æ Gaard!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Aa, spør mæ ett om nue Ting. A <em>kan</em> ett ha i mi gammel +Hued. Det er mæ øwer æ Haând ihworden a vender +æ. Og <em>du</em> vil jo ett gjør nø Aller af nue Ting. For der war +saamænd saa manne, du gjân kund ha faat. To det er da'tt +enhwer Pig, der staar med en Gaard paa æ Fingerender.</p> + +<p>Ved du, om Anton endno er i æ Land?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Hiel sikker ka en jo ett vær paa æ, men det hober a +da, han er. Atter hwad a haar høt, kund han jo ett komm +af hans nøj Plads fâr te Majdaa, og den haar vi jo først i +Øwermaân.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Du haar da wal ett mir Maskepi med den Darling, sin<a class="pagenum" name="Side_256" id="Side_256" title="[S. 256]"></a> +han kam fræ æ Egn? Det maa da ha wot saamøj en slemme +Klørfimsi<a name="FNanker_325" id="FNanker_325" href="#Fodnote_325" title="Knægt" class="fnanchor">[325]</a>. Nu ska æ nok vær gavn op med en Pa Stykker +te, atter hwad der bløw mæ fortal ved æ Kjerk. Det er da +nø stræng nøj for wor Præjst. Tho det er da ham, der ska +døb 'em.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, nu ka æ jo vær, de gir Darling Skyld for lidt mir, +end han haar; nu han er kommen aa æ Vej, saa er æ jo +saa nem aa vælt ham i æ.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Store An</em> og <em class="g">Bette An</em> kommer med Sække fulde af Vasketøj +over Engen fra venstre. <em class="g">Bette An</em> fortsætter ud til højre med +Næbbet hængende.)</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(gaar hen til de to ved Blegen).</p> + +<p>Goddaw og Gudhjælp jer!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Tak. Naa haar en <em>dæ</em> hér! Ih, hwad gik der af Bette +An, a tyt, hun <em>saa</em> saa pylred<a name="FNanker_326" id="FNanker_326" href="#Fodnote_326" title="modfalden" class="fnanchor">[326]</a> ud?</p> + +<p class="ch">Store An</p> + +<p class="stage">(hæsende).</p> + +<p>Jow, nu er jo bløwen opped med Nikoline. Hun haar +jo maatt gaa te Bekjendels øwer for æ Muer, hwad der +venter. Og nu ska hun jo saa aa æ Tjenest.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Herregud, den kjønne bette Pig! Saa war æ da godt, +vi anner ett beholdt hind i æ Gaard. Hwem er saa Pâtros<a name="FNanker_327" id="FNanker_327" href="#Fodnote_327" title="den skyldige" class="fnanchor">[327]</a> +dér paa Lav?</p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Ja, der er saagu kuns jen aa skyld i æ, den samm der +haar wot paa Spil aall de anner Stejer.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Student Darling! Er æ saa ett forfærlig da!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_257" id="Side_257" title="[S. 257]"></a></p> + +<p class="ch">Store An.</p> + +<p>Jow, det war sgi en javn Høstkaa'l, dér war kommen te +æ Egn. Hihihi! Nær de nu faar æ Bø'n tal op, saa de ved, +hwor manne, der blywer, saa skuld de slaa æ sammel te +jen Baselgild det Hiele, saa ka æ jo vær, te ogsaa æ Præjst +kund kwitt en Gryssen<a name="FNanker_328" id="FNanker_328" href="#Fodnote_328" title="Smule" class="fnanchor">[328]</a> i <em>hans</em> Betaling. Hyhyhy! <span class="stage">(gaar).</span></p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Er æ da saa ett faale<a name="FNanker_329" id="FNanker_329" href="#Fodnote_329" title="forfærdelig" class="fnanchor">[329]</a> med æ! Hwad tinker du nu om +gotten Swend<a name="FNanker_330" id="FNanker_330" href="#Fodnote_330" title="Fyren" class="fnanchor">[330]</a>?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A tinker, som a æ hiel Tid haar tint: den Student er en +Pjalt, som a ett vild rør ved med en Ildklemm!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Sejer du, te du haar tint søen æ hiel Tid? Da kund en +naaen jen da ett blyw klog paa andt, end te han ett haar spilt +dæ saa lidt i æ Hued. Men det er jo godt, du saa er bløwn +omsinded.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(harmfuld).</p> + +<p>Aa, I er nø gued Fæpander ind ad en Kant <span class="stage">(flæbende)</span>: +A haar aalle hat anner i mi Tanker — — paa den Maad — +end Anton — ett jen Ywblik, det forsikrer a ved den søde +Gud, a haar ett, saasandt som a staar hér!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Men bette søde Kjesten, hwor kund æ saa fald dæ ind +aa læ den bovne<a name="FNanker_331" id="FNanker_331" href="#Fodnote_331" title="skjønne" class="fnanchor">[331]</a> Kaal gaa? <em>A</em> haar jo da aalle saat mæ +imud te dæ bløw en Par af I tow.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja men, du saa jo, hworden Anton war bløwen, inden +han kam ad æ Dar. A kund jo da ett hiel læ mæ træj nied<a name="FNanker_332" id="FNanker_332" href="#Fodnote_332" title="træde ned" class="fnanchor">[332]</a> +af ham.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_258" id="Side_258" title="[S. 258]"></a></p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, a kjender jo ett de Ung dje Handtiring, men det +maa wal sajtens ha wot af Kjærlighid.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, det tinker a ogsaa nok det war <span class="stage">(ny Smaaflæben)</span>. Og +a skuld wal ogsaa ha funden mæ i æ; for der war nu ett +saa raar en Kaal laant og nær som Anton, nær en først +kommer te aa tink ved æ. Og det er jo paa en Maad mæ, +der drywer ham aa æ Land<a name="FNanker_333" id="FNanker_333" href="#Fodnote_333" title="ud af Landet" class="fnanchor">[333]</a> <span class="stage">(stærkere Græden)</span>.</p> + +<p>Aa, nær det kommer i mi Tanker — saa ka a legg +wogen den hiele Næt uden aa faa Blûnd i mi Øwn. Baare +a endda kund træff ham jen Gaang endno; der war saa møj, +a skuld ha ham saâ<a name="FNanker_334" id="FNanker_334" href="#Fodnote_334" title="sagt" class="fnanchor">[334]</a>.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, baagatter er en aaltid klog nok, Morlil. Du skuld +ha gjord nø mir ud af ham, men du haaj ham, og han war +ved æ Sind. Nu ka vi ta obaag<a name="FNanker_335" id="FNanker_335" href="#Fodnote_335" title="nu er det bagefter" class="fnanchor">[335]</a>.</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Fisker Thames</em> er kommen frem med sin Medestage paa Banken +til højre; han slaar Trimulanter paa Klarinetten, før han kommer +ned paa Engen til Kvinderne.)</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Aa, Jøsses, er det <em>din</em> Spøgdogter; det ga da søen en +Kip<a name="FNanker_336" id="FNanker_336" href="#Fodnote_336" title="et Jav" class="fnanchor">[336]</a> i mæ. Men det war saamænd godt, du kam, Thames, +for her gaar vi tow jenle Kwinder og græder te hinaân.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ih, gjør I det! Da plejer der karenmæ ett aa vær møj +Græden, der hwor <em>a</em> faares. Hwad er der nu gavn jer +paatwat<a name="FNanker_337" id="FNanker_337" href="#Fodnote_337" title="paatværs" class="fnanchor">[337]</a>, bette Folkens?</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja <em>kund</em> a sej dæ æ, Thames! Det er ved aa skrid nied +om wos.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_259" id="Side_259" title="[S. 259]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, Muer er bløwn saa tungsinded, te det ett er te aa +hold te. Og <em>a</em> ska ha æ Skyld for aal Ting.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>A gir dæ kuns æ Skyld for jen Ting: te du smed mæ +en hwell Kaal<a name="FNanker_338" id="FNanker_338" href="#Fodnote_338" title="dygtig Karl" class="fnanchor">[338]</a> paa æ Dar, endda æ Gaard ett kund omvær<a name="FNanker_339" id="FNanker_339" href="#Fodnote_339" title="undvære" class="fnanchor">[339]</a> +ham.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(med ny Graad).</p> + +<p><em>A</em> ka heller ett omvær ham. Det er det, der er saa +forfærdelig. Aa bette Thames, hwad ska vi tow arme +Kwindfolk grief te.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(ser ud af Scenen).</p> + +<p>Gi jer nu still te æ! Der kommer jo vis hans Faa'r<a name="FNanker_340" id="FNanker_340" href="#Fodnote_340" title="Far" class="fnanchor">[340]</a>; +a saâ, te han for lidt sin gik ind te æ Kjø'mand. Hwem ved +hwad Hjælp der ku vær ved <em>ham</em>.</p> + +<p class="ch"><a class="corr" name="rett_27" id="rett_27" title="var: Poul">Povl</a> Hedemark</p> + +<p class="stage">(med en Æggekurv paa Armen; han er bleven noget duknakket).</p> + +<p>Goddaw og Gudhjælp jer!</p> + +<p class="ch">De andre.</p> + +<p>Tak og dæ detsamm!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, nu er der nøj aa ta ind ved æ Høns.</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ja aaeja. De ynder jo det her mild Vejlo.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Sej mæ, Povl, om en maa vær saa fri aa spør: Haar +du hør nøj fræ Anton i æ Sidsten?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_260" id="Side_260" title="[S. 260]"></a></p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Jow, det war ett sær. <span class="stage">(Med Bævren i Stemmen.)</span> Han — +— haar saamænd — — skrøwen javnhen flink te mæ i +Vinter, a maa ett sej ham andt paa. Men nu hører a walsajt +— — ett mir — — fræ ham.</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(ængstet).</p> + +<p>Da er han da'wl ett rejst!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>A tær ett sej, om han <em>er</em> rejst endno, men a frøjter +for æ.</p> + +<p>Det sidst a høt fræ ham, da skrøw han, te der gik en +Skif paa Frejda; men han vidst ett, om han ku blyw færdig +te aa ta med'en, helsen maatt han vent te Wojnsda. Se +Frejda det war jo iguer. Om han saa er bløwen færdig, +det er æ jo, det kommer an paa. Andt kan a saamænd ett +sej jer.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, det er Urd nok. Tak ska du ha, Povl!</p> + +<p class="ch">Povl.</p> + +<p>Ett aa takk! Faawal <span class="stage">(gaar mod Spangen)</span>.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Herregud, hwor han endda er kommen te aa si gammel +ud!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, han hænd<a name="FNanker_341" id="FNanker_341" href="#Fodnote_341" title="hængte" class="fnanchor">[341]</a> jo søen ved den Søn. Og den Slaw det +ska nok gjør jen graa baag æ Ører.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Te a ett ogsaa er kommen te aa spør om det nø far! — +Muer, a <em>maa</em> snakk med Anton endno engaang; det koste, +hwad det være mô.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_261" id="Side_261" title="[S. 261]"></a></p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja men, Baa'n, tho do høt jo, te æ Skif maaskisæ aallered +æ gavn.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa, sej æ ett, Muer. Det er lissom det sku stemm æ +Aând<a name="FNanker_342" id="FNanker_342" href="#Fodnote_342" title="Vejret" class="fnanchor">[342]</a> i mæ. Og hiel sikker er æ da heller ett. <em>A</em> ta te +Kjøvenhavn imaan den Daa. Kaski saa Worherr æ mæ +gued.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Kjøvenhavn! Aa Jøsses! Det er helsen ett baag æ +Laad! Og søen en jenle Kwind', hworden ska <em>du</em> reterir dæ<a name="FNanker_343" id="FNanker_343" href="#Fodnote_343" title="klare dig" class="fnanchor">[343]</a>?</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(ivrig).</p> + +<p>Thames, <em>du</em> maa følle med mæ! Aa, vil du ett, Thames! +Du haar jo wot der far? <em>A</em> ska nok betaal æ.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(i Jubel).</p> + +<p>Om <em>a</em> vil ta med dæ! Te Kjøvenhavn! Aae, mi søde +Pig, her er <em>a</em>! Betro du dæ baare te <em>mæ</em>; der ska ett blyw +krummed en Haar paa de Hued, saalæng du er ved <em>mæ</em>.</p> + +<p>Hahaha—a—a. <span class="stage">(Smider Medetøjet.)</span> Fanden nu med mi +Mied'staag, nu er der andt aa tink paa for gammel Thames.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, for du <em>er</em> jo da kjend med æ Vej, Thames?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p><em>Du</em> skal ett vær ræj, mi bette Pig; er der nue, der +kjender Kjøvenhavn for Aller<a name="FNanker_344" id="FNanker_344" href="#Fodnote_344" title="Alvor" class="fnanchor">[344]</a>, saa er æ visnok Fisker-Thames. +A haar wot derøwer med Lamm. I kan spør Slagter +Christensen i Danmarksgade, om han haar nøj aa udsætt +paa mi Fremtræden. A haar wot uden for æ Gaardsled far +i Daa. A haar lejen i Rendsborg for Kongens Kaal, vi +marsired med fuld Oppakning til Issehow. Det er en Pa +Daw sin!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_262" id="Side_262" title="[S. 262]"></a></p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Og <em>du</em> ka rejs imaaen?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p><em>Bette</em> Kjesten, <em>a</em> er ledde<a name="FNanker_345" id="FNanker_345" href="#Fodnote_345" title="ledig" class="fnanchor">[345]</a>! A føller dæ te Verdens End, +om det forlaanges; men vi maa ha en Dram og en Bid +Brød i wor Lomm, for det er en javnhen laang Vej, og det +koster, hwad der kyeves der paa Lav.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Ja, kund I komm hjem med Anton, saa tykkes a aal +Ting kund blyw godt endno engaang, men det er wal sajtens +baagatter.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Da skal vi iløwle forsøg "at dreje Skuden", hwa, Kjesten!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, a vild endda vær tefreds, baare a maatt taal med +ham endno engaang. Mir venter a ett. For han er naturligvis +saa vred paa mæ <span class="stage">(græder),</span> te han ett er te aa omstemm. +Og det haar han da ogsaa Grund te aa vær.</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>A tykkes iløwle, det sir saa forvoven ud det hér, søen +laang og kostbar Rejs; og ett en ved, om I træffer ham +heller ett. <em>Ka</em> en nu ogsaa betro dæ te æ, Thames?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Spaar <em>du</em> dæ di Syllewornhied<a name="FNanker_346" id="FNanker_346" href="#Fodnote_346" title="Klynkeri" class="fnanchor">[346]</a>, bette Muer! A haar rejst +med Lamm far. Spør du Slagter Christensen i Danmarksgade! +I den sidst Sending haaj a øwer hunder Lamm, og +fandenmæ ett jen der brækked saamøj som en Baagbien!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Jaja; <em>læd</em> æ saa ski — i Guds Navn da!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_263" id="Side_263" title="[S. 263]"></a></p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(snapper Karen Mari om Livet).</p> + +<p>Hwad om du kund ha tavn mej, din gammel Peverbøss. +Aae, knag'mæ, hwor <em>skuld</em> vi ha mored wos!</p> + +<p class="ch">Karen Mari.</p> + +<p>Aa slip mæ Thames, a blywer saa forhwingelt<a name="FNanker_347" id="FNanker_347" href="#Fodnote_347" title="fortumlet" class="fnanchor">[347]</a>, te a +hwerken ka pipp hæ<a name="FNanker_348" id="FNanker_348" href="#Fodnote_348" title="eller" class="fnanchor">[348]</a> kukk!</p> + +<p class="stage">(To, tre Par Piger med Tøj og Vaskebaljer kommer ind fra Engen +til højre.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Læd wos nu et kjælling<a name="FNanker_349" id="FNanker_349" href="#Fodnote_349" title="gantes" class="fnanchor">[349]</a> æ Tid hen, men komm hjem +og faa æ Sager i Stand.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, <em>kom</em> I nu baag atter mæ <span class="stage">(til Vaskepigerne)</span>. Saa skal +I slutt op!</p> + +<p class="stage">(Skrider gravitetisk foran, synger, mens han afvekslende trutter i +Klarinetten; de andre følger ham parvis.)</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Saa drager vi til Kjøbenhavn<br /></span> +<span class="i0">— trut — trut — trut!<br /></span> +<span class="i0">Og spørger nogen om mit Navn,<br /></span> +<span class="i0">— trut — trut — trut!<br /></span> +<span class="i0">saa skuldrer jeg min Medestang,<br /></span> +<span class="i0">— hopsa! Medestang —<br /></span> +<span class="i0">og blæser dem en Marsch saa lang:<br /></span> +<span class="i0">Trut — trut — trut!<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_264" id="Side_264" title="[S. 264]"></a></p> + + + + +<h3><a name="III_FEMTE_AKT" id="III_FEMTE_AKT"></a>FEMTE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Plads i Nærheden af de Forenedes Dampskibsbrygge i Kjøbenhavn. +<a class="corr" name="rett_28" id="rett_28" title="var: Udvandreskibet">Udvandrerskibet</a> »Hellig Olav« skimtes fjernt i Baggrunden. +Det er kort før Afgang. Trækvogne, Bybude, Politibetjente strejfer +af og til over Pladsen. Til venstre ses en høj Stabel Pakkasser, +til højre en Fortøjringssten.</p> + +<p class="stage"><em class="g">Kjesten</em> og <em class="g">Fisker Thames</em> kommer fra højre.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(i gammeldags Mundering: lang Vadmelsfrakke, høj, skimlet Hat +o. s. v. Han hinker paa Foden).</p> + +<p>Det er da dæwels, som de Støvl gnawr mæ. A bad +dem endda saa mindele om paa æ Gjestehjem aa gi em en +gued Lav Fjedt. Det <em>er</em> en faale Pin aa <em>vær</em> i. Haaj der +endda wot<a name="FNanker_350" id="FNanker_350" href="#Fodnote_350" title="været" class="fnanchor">[350]</a> en Bænk, saa a kund ha list mæ te aa trækk +em aa <span class="stage">(ser Fortøjringspælen).</span> Død og Krown<a name="FNanker_351" id="FNanker_351" href="#Fodnote_351" title="Krone" class="fnanchor">[351]</a>, her maa æ vis +kund læ sæ gjør <span class="stage">(sætter sig op og haler Støvlerne ud over de +hvide Uldsokker, retter befriet Ryggen):</span> Aaeha, hvor <em>det</em> suelt<a name="FNanker_352" id="FNanker_352" href="#Fodnote_352" title="svaled" class="fnanchor">[352]</a>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Naa, ga æ saa Len<a name="FNanker_353" id="FNanker_353" href="#Fodnote_353" title="Lindring" class="fnanchor">[353]</a>?</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(svinger med Støvlerne).</p> + +<p>Ja, nu er æ karenmæ ingen Sag. Kom nu an, bette +Kjøvenhavn!</p> + +<p class="ch">En Dreng</p> + +<p class="stage">(med en Trækvogn kjører bagind i Thameses lange Frakkeskjøder, +saa baade Thames og Kjesten stenter til Side).</p> + +<p>Kan han inte se sig for, Bondekvaj!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_265" id="Side_265" title="[S. 265]"></a></p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(samler sig op).</p> + +<p>Aaeha endda! Søen en Hertug! En sku næjsten tro, +han kjor atter Jurdmur, sø'n en Faart han haaj opp.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aae, Thames, a er saa hjatklemt, te a ett ka sej aa æ.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja mi Pig, a war sgu klemt fàr, søen det dut nøj, men +æ Støwl dem ka en træk aa, saa er <em>det</em> te en Sid, men æ +Hjat<a name="FNanker_354" id="FNanker_354" href="#Fodnote_354" title="Hjærtet" class="fnanchor">[354]</a> det er missel en møj æm<a name="FNanker_355" id="FNanker_355" href="#Fodnote_355" title="ømt" class="fnanchor">[355]</a> Stej. Men nu ska du'tt vær +aaltfor angermodig. Vi faar jo nok Finger i gotten Swend.</p> + +<p>A snakked med jen paa æ Gjestehjem, der war ud fræ +samm Kant aa.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Da kjend han da'wl ett Anton!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow, han vidst gued nok af ham aa sej; og <em>han</em> troed +nu ett — æh — te han war tavn afstej. Men han haaj wot +fræ æ Hjemmen i den sidst Ug, saa hiel bestemt kund han +jo ett sej nøj.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aa, a tykkes, a vild gi aal det a ejed og haaj for aa +træff ham.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Nu er æ heller ett ward<a name="FNanker_356" id="FNanker_356" href="#Fodnote_356" title="værd" class="fnanchor">[356]</a> aa lov aaltfor møj ud. Det ka +jo vær, du faar æ for slet ett. Nu snakker vi ett mir om +<em>det</em>. Han kommer nok, — med Guds Hjælp. For det maa +jo vær hér?</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(ængstet).</p> + +<p>Aa, Jøsses, Thames, du <em>haar</em> da ett før wos paa gal +Vej?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_266" id="Side_266" title="[S. 266]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Gi dæ nu still te æ, Kjesten! Læd mæ faa Lov aa +sund mæ paa æ. <span class="stage">(Ser i Vejret og fastslaar):</span> Jow; <em>det</em> ska +nok sæd! Der haar vi æ Suel, og der haar vi <em>Run-de-torn</em>; +det ka fandenmæ ett rokkes! Æ Retning er, som <em>den</em> ska +vær. — Og dér ... og dér — hæhæhæ! ... Ja war æ ett +det, a saâ dæ, Kjesten, der legger, Fanden slaa mæ, lig +æ Skif, vi fraager<a name="FNanker_357" id="FNanker_357" href="#Fodnote_357" title="fritter" class="fnanchor">[357]</a> atter: "Hellig O<em>law</em>", "<em>Hellig</em> O<em>law</em>" — +haar a saa ett Ret!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(forundret).</p> + +<p>Er <em>det</em> æ Skif! den der! aae Jøsses endda!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow, a tytt nok, te det maatt vær æ Retning; gammel +Thames haar sgu ett saa ring en Snøgger<a name="FNanker_358" id="FNanker_358" href="#Fodnote_358" title="Evne til at orientere sig" class="fnanchor">[358]</a>; det er nok ingen +hiel Taari<a name="FNanker_359" id="FNanker_359" href="#Fodnote_359" title="Taabe" class="fnanchor">[359]</a>, du haar faat med dæ, hæhæhæ! Hwa Kjesten, +<span class="sic" title="[sic]">Hwa</span>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, det er ett te aa forstaa, te du ka hold te æ. Det +Hiele er nær ved aa skjell <em>mi</em> Hued ad.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja vent nu, te vi faar Hold i Kalorius, saa blywer der +nok Raad for den Huedpin, mi Muer.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Baare han nu ett er rejst!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Naa; hæhæ; saa du tror, han kund vær spasired lidt +foraa<a name="FNanker_360" id="FNanker_360" href="#Fodnote_360" title="foran" class="fnanchor">[360]</a>. Søen en bette Swip op forbi Kronborre, Hwa!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(tjatter ud efter ham).</p> + +<p>Aa, læd nu vær aa drill mæ, din Slog<a name="FNanker_361" id="FNanker_361" href="#Fodnote_361" title="din Rad" class="fnanchor">[361]</a>!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_267" id="Side_267" title="[S. 267]"></a></p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Haar vi nu æ Skif, saa faar vi ogsaa wal æ Mand. Men +nu maa vi sgu pass paa aa hold wos te hinaan, for nu begynder +der aa blyw Tryngi<a name="FNanker_362" id="FNanker_362" href="#Fodnote_362" title="Trængsel" class="fnanchor">[362]</a>. Vil du nu kikk te den Sid +<span class="stage">(peger mod venstre)</span> saa skal a hold Yw med æ te den naaen +Sid.</p> + +<p class="stage">(De stiller sig op hver paa sin Side af Scenen; lidt efter raaber)</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Kjesten! Kjesten! Nu behøver vi fandenmæ ett aa glyn<a name="FNanker_363" id="FNanker_363" href="#Fodnote_363" title="spejde" class="fnanchor">[363]</a> +suemøj<a name="FNanker_364" id="FNanker_364" href="#Fodnote_364" title="ret meget" class="fnanchor">[364]</a> længer; der haar a lig Kik paa Fyren!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(styrter hen mod Thames).</p> + +<p><em>Det</em> er da'tt sand! Ka <em>du</em> si Anton?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Om a ka si ham! Ogsaa li'saa grangywle! Hahaha — +ha! Han tror søen, han gaar og grovelirer ... i hans egen +bitte Tommerumm? Nej, min kjere Ven, du er <em>i-agt-taget</em>, +du er med Respegt at mel-de <em>un-der Opsyn</em>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Jamen, <em>æ'</em> æ<a name="FNanker_365" id="FNanker_365" href="#Fodnote_365" title="er det" class="fnanchor">[365]</a> nu ogsaa ham?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Ja, fandenmæ er æ ham! Ih, gudfaarebewors, ka du'tt +kjend — om a saa maa sej — <em>dit eget Kjød og Blod</em>? Ham +kund <em>a</em> da kjend, om det saa war mell hunder Swyn; det +Kaast der med den fræens<a name="FNanker_366" id="FNanker_366" href="#Fodnote_366" title="frahaands" class="fnanchor">[366]</a> Skank, det er da'tt te aa ta fejl +aa. — Men nu maa vi karenmæ vær betint paa, hwordan +vi vil ta imud ham. <span class="stage">(Hurtigere.)</span> ... Si kuns nu: Vi stiller +wos lig her baag den Stavil<a name="FNanker_367" id="FNanker_367" href="#Fodnote_367" title="Stabel" class="fnanchor">[367]</a> <span class="stage">(peger paa Trækasserne),</span> og saa +lig i det sjelsamm som han gaar forbi, saa løwer <em>du</em> baag +te ham og rover: <em>Bøv!</em></p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_268" id="Side_268" title="[S. 268]"></a></p><p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nej, Thames, det tykkes a ett om. Det er en sær Maad +aa ta imud ham paa, nu det er saa læng sin, en haar sit +hinaân.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(lidt skuffet).</p> + +<p>Naa. Ja, saa læ'r vi det vær. Nej, hør kuns nu: Istej +for "Bøv", saa <em>flyver</em> du om æ Hals af ham og sejer: "Søde, +kjere Anton, hwor kun-de du gjø-re <em>mig</em> den store Sorrig." —</p> + +<p class="stage">Kjesten.</p> + +<p>Nej, det ynder a heller ett.</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(stødt).</p> + +<p>Ynder du heller ett <em>det</em>! Søen vild a da ha gjord æ. +Nøj ska du da for Fanden sej. — Gaa da saa baag æ Stavil +der, te a kalder paa dæ, saa skal a ... Gaa nu! Gaa nu!</p> + +<p class="stage">(Kjesten gaar bag Kassestablen.)</p> + +<p class="stage">(<em class="g">Anton</em> fra højre belæsset med Pakker.)</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(træder ham bredt smilende i Vejen).</p> + +<p>Goddaw, Goddaw! Hæhæhæ! Naa, der war nok jen, +der haaj æ saamøj brøltront<a name="FNanker_368" id="FNanker_368" href="#Fodnote_368" title="urimelig travlt" class="fnanchor">[368]</a>. Skuld lig afstej te Amerika, +lig afstej. Du kund wal ett lid aa faa Selskaf?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hwa? Fisker-Thames! Er du kommen herøwer? For +mi Skyld? Da war det virkelig alkjøn<a name="FNanker_369" id="FNanker_369" href="#Fodnote_369" title="særdeles smukt" class="fnanchor">[369]</a> af dæ.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow for gammel Bekjendtskavs Skyld; tho vi tow haar +jo hat saa møj godt sammel i wor Daw, saa fæk a Lyst te +aa hels paa dæ endno engaang, men du war aa faa i Taal. +A kjender jo æ Vej. A haar jo fârhen wot her med Lamm.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_269" id="Side_269" title="[S. 269]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hwordan staar aalting te derhjemm.</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow tak, tho a <em>haar</em> jo da saa manne Hels'ner te dæ, +det war ett sær.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Kjesten — hwordan haar hun æ?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Jow, a takker for gued Atterspørsel; søen lig <em>i</em> æ Tid +haar hun æ jo ett aalbejst; men en haar jo Lov te aa hôb +paa Forbejring.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(ængstet).</p> + +<p>Hwad sejer du, Thames! Er Kjesten ett rask; heller +— skuld der vær nø andt i æ Vej med hind?</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Det er a ett saa "komfetent" te aa udtaal mæ om <em>som +en an-den én</em> <span class="stage">(med en stor Armbevægelse hen mod Kassestablen)</span>. +Nu ka du godt komm, Morlil; nu kan du karenmæ godt +komm!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(frem, opløst i Taarer).</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(slipper et Par Vadsække).</p> + +<p>Hwad for nø nøj! <em>Du</em> er hér!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A <em>maatt</em> herøwer, Anton, om saà det war mi Lyw om +aa gjør. Du <em>haar</em> ett wot ud aa mi Tanker, sin du forlod æ +Gaard, det ved Worherr i Himlen, a taaler Sandhied; a +<em>haar</em> lejn<a name="FNanker_370" id="FNanker_370" href="#Fodnote_370" title="ligget" class="fnanchor">[370]</a> æ Nætter ud og grovelirer paa, hworden a sku +faa dæ æ saà endno engaang. For du <em>maa</em> ett wontink<a name="FNanker_371" id="FNanker_371" href="#Fodnote_371" title="tænke ilde om" class="fnanchor">[371]</a> mæ,<a class="pagenum" name="Side_270" id="Side_270" title="[S. 270]"></a> +Anton, a fortjener æ ett af dæ, a <em>haar</em> aalle holdt af nue +anner, som a holder af dæ.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Maaskisæ ett sin Darling kam fræ æ Egn, men fâr —</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, a vidst jo, det maatt komm. Men det sejer a dæ: +A haar aalle brødt mæ om den Student for en Hæjt. Det +er nøj, anner Mennesker haar hætted<a name="FNanker_372" id="FNanker_372" href="#Fodnote_372" title="hittet" class="fnanchor">[372]</a> paa for aa sætt ondt +imell wos. Og du war sommtid saa urimele imud mæ, te +a lod dæ blyw i æ Tro. Men a <em>haar</em> en rejn Fued aa staa +paa. A <em>haar</em> ett hat andt med Darling aa gjør, end hwad +enhwer maatt si paa.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p><em>Det</em> sejer du!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Ja, og ingen skal nuesind kund bevis mæ andt øwer! +Det gaar a aalle fræ, te a haar tavn en Dans med ham her +og der; mir ett. Men det er et <em>hans</em> Skyld, te det ett er +kommen vidter.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Hwis er æ da?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Nu maa du ett begynd forfræ, Anton. A ka ha hat mi +Skyld i, te det er gavn som det er gavn. Men mon du ett +ogsaa haar hat din? Mon ett vi nok kund ha snakked wor +Sager ilav, hwis du imell kund ha styred di Sind?</p> + +<p>Men a <em>vil</em> ett bebrejd dæ nue Ting. Du haar di Sind, +og den ka vær haard som Flint.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, det er sand nok.</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Men a ved ogsaa, hwor gued du ka vær. Og Gud ha +Lov, saa er æ det gued en hower<a name="FNanker_373" id="FNanker_373" href="#Fodnote_373" title="husker" class="fnanchor">[373]</a>, nær aal de Und<a name="FNanker_374" id="FNanker_374" href="#Fodnote_374" title="Onde" class="fnanchor">[374]</a> er glemt.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_271" id="Side_271" title="[S. 271]"></a></p><p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, <em>det</em> ska nok sæd<a name="FNanker_375" id="FNanker_375" href="#Fodnote_375" title="passe" class="fnanchor">[375]</a>!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Og sjel om du nu ogsaa vil gjør Aller <em>aa</em><a name="FNanker_376" id="FNanker_376" href="#Fodnote_376" title="Alvor af" class="fnanchor">[376]</a>, aa rejs fræ +wos — a er ett kommen her for aa øwertaal dæ — saa vil +a først sej dæ <em>det</em>: om du løwer heller du dør, der kommer +aalle den, der ka faa mæ te aa glemm det Gued, du +haar gjord mæ.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det sejer du mæ, Kjesten, imen a staar her med æ +Hinner fuld af Amerika!</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Som a sejer dæ, Anton, <em>du</em> ska gjør i aalle Maader atter +di egen Beram<a name="FNanker_377" id="FNanker_377" href="#Fodnote_377" title="Indskydelse" class="fnanchor">[377]</a>. A vil ett øwertaal dæ. Men om du <em>kund</em> +faa dæ sjel te aa blyw herhjemm, aae, hwor <em>vild</em> vi gjør +æ godt for dæ!</p> + +<p>A forstaar saawal, te du ett vil læ dæ nyw med en +Hiedbrink — det vild a nødde<a name="FNanker_378" id="FNanker_378" href="#Fodnote_378" title="nødig" class="fnanchor">[378]</a> sjel —; men mi Muers +Gaard — er det ett en gued Arrepaart? Tror du egentlig, +du kommer te mir dérøwer? Og du maa ogsaa gjan ta de +gammel Faar<a name="FNanker_379" id="FNanker_379" href="#Fodnote_379" title="Far" class="fnanchor">[379]</a> te dæ.</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(tier).</p> + +<p class="ch">Kjesten<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(med fremvældende Taarer).</p> + +<p>Om a saa endno er gued nok te dæ, det ved a jo saa ett.</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Det er Allersnak<a name="FNanker_380" id="FNanker_380" href="#Fodnote_380" title="Alvorssnak" class="fnanchor">[380]</a> aal det, du der sejer mæ?</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>A er et tavn den laang Vej for aa staa og fyld dæ med +Præjk.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_272" id="Side_272" title="[S. 272]"></a></p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(smider alle sine Pakker).</p> + +<p>Saa legger Amerika nu dér! Nu ka a si, te a haar wot +en Taari<a name="FNanker_381" id="FNanker_381" href="#Fodnote_381" title="Tossehoved" class="fnanchor">[381]</a> te den her Daa. Men Gud ha Lov, det ka gjøres +godt endno. A troed aalle, a skuld blyw glaad mir her paa +æ Jurd. Og saa kommer du her, mi egen bette Pig ...</p> + +<p class="stage">(Han gaar imod hende, men de ser sig uroligt om efter de forbigaaende.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Aall de manne Mennesker!</p> + +<p class="ch">Thames.</p> + +<p>Bryd <em>I</em> jer aalle om dem. Det er vis ett æ først Gaang, +der kysses paa den hér Plads!</p> + +<p class="stage">(De unge omfavner hinanden.)</p> + +<p class="ch">Kjesten.</p> + +<p>Saa tar du med mæ hjem for aalle mir aa forlaad wos?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ja, Kjesten, nu tar a med <em>dæ</em> — saalaant æ Lyw vil +gjæld!</p> + +<p class="ch">Thames</p> + +<p class="stage">(opsamler Antons Sager).</p> + +<p>Saa er æ nok bejst, a ta "Amerika" — war æ ett søen, +du kaldt det hér — for det er da Synd, te det ska legg +her og flyd. Og saa vil <em>a</em> hen og ha mæ en bjedsk Dram, +det tykkes a, a ka ûnd mæ sjel, for <em>nu</em> er a saa tepas, som +nær a haar fanged jen af mi aall'villerst Gjejjer<a name="FNanker_382" id="FNanker_382" href="#Fodnote_382" title="Gjedder" class="fnanchor">[382]</a>!</p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(til en Drager med en Kuffert paa Nakken).</p> + +<p>How, De dér. Læd <em>mæ</em> faa æ Kuffert, det er nok min!</p> + +<p class="ch">Drageren.</p> + +<p>Skal <em>den</em> inte om Bord?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_273" id="Side_273" title="[S. 273]"></a></p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Ett den Gaang endno.</p> + +<p class="ch">Drageren.</p> + +<p>Maa jeg saa inte bringe den tilbages for Herren?</p> + +<p class="ch">Anton.</p> + +<p>Nej Tak, behøves ett. <span class="stage">(Betaler.)</span></p> + +<p class="ch">Drageren</p> + +<p class="stage">(gaar).</p> + +<p class="stage">(Damperen fløjter.)</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(kaster sig ind til Anton).</p> + +<p>Nu fløjter æ Damper atter dæ, men den ska ett ta dæ +fræ mæ. <span class="stage">(Hun griber rask Kufferten ved dens ene Hank og +siger varmt og energisk):</span> <em>Kom nu, Anton!</em></p> + +<p class="ch">Anton</p> + +<p class="stage">(fatter Kuffertens anden Hank).</p> + +<p>Kan du virkelig bær den!</p> + +<p class="ch">Kjesten</p> + +<p class="stage">(med Eftertryk).</p> + +<p>Ja, Anton, nu kan a bær, hwad det ska vær!</p> + +<p class="stage">(Mens <a class="corr" name="rett_29" id="rett_29" title="var: Damskibsskruen">Dampskibsskruen</a> arbejder, gaar de to hurtigt ud til højre +med Kufferten imellem sig. Fisker Thames bagefter med Pakkerne.)</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="chapbreak" /> + +<p class="pagenum"><a name="Side_274" id="Side_274" title="[S. 274]"></a><br /> +<a name="Side_275" id="Side_275" title="[S. 275]"></a></p> + + + + +<h2><a name="HIMMELBJAERGPRAESTEN" id="HIMMELBJAERGPRAESTEN"></a>HIMMELBJÆRGPRÆSTEN</h2> + +<p class="center">(1917)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_276" id="Side_276" title="[S. 276]"></a><br /> +<a name="Side_277" id="Side_277" title="[S. 277]"></a></p> + + + + +<h3><a name="IV_PERSONLISTE" id="IV_PERSONLISTE"></a>PERSONLISTE.</h3> + + +<ul> +<li><em class="g">St. St. Blicher.</em></li> +<li><em class="g">Erneste</em>, hans Hustru.</li> +<li><em class="g">Niels Blicher</em>, past. emer., Digterens Far.</li> +<li><em class="g">Niels Farver</em>, Digterens Stedsøn.</li> +<li><em class="g">Tyttebær-Karen</em>, Hyrdinde, senere Tjenestepige hos gl. Niels Blicher.</li> +<li><em class="g">Per Syvspring</em>, Spillemand og Havekarl.</li> +<li><em class="g">Per Nielsen</em>, Himmelbjærggaard, Bonde.</li> +<li><em class="g">Møller</em>, Fattigforstander for Spentrup-Gassum.</li> +<li><em class="g">Kristrup</em>, Trompeter.</li> +<li><em class="g">Laust Post</em>, Postbud.</li> +<li><em class="g">En Bonde</em>.</li> +<li><em class="g">Stoffer Enøje</em>, Taternes Fører.</li> +<li><em class="g">Professoren</em>, Tater.</li> +<li><em class="g">Peiter Benløs</em>, Tater.</li> +<li><em class="g">Linka Smælem</em>, Tater.</li> +<li><em class="g">Søren Kanne</em>, Bonde.</li> +<li><em class="g">Peder Jensen</em>, Visedigter og Visesanger.</li> +</ul> + +<p class="stage">Forspillet foregaar paa den jydske Hede. 1. og 2. Akt i Spentrup +Præstegaard. 3. Akt og Efterspillet paa Himmelbjærget. De fire +Sange er af St. St. Blicher.</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p class="pagenum"><a name="Side_278" id="Side_278" title="[S. 278]"></a><br /> +<a name="Side_279" id="Side_279" title="[S. 279]"></a></p> + + + + +<div> +<h3><a name="IV_FORSPIL" id="IV_FORSPIL"></a>FORSPIL.</h3> + + +<p class="stage">En mægtig udstrakt Lyngflade, noget bølget, her og der en +Kjæmpehøj; man ser helt ud imod Horisontens blaa Dis. Til venstre +en stor mosgroet Sten. Eftersommerdag. Lyngen blomstrer; +der er Tyttebær. <em class="g">Tyttebær-Karen</em> plukker i et Lerkrus i Baggrunden; +hendes hvide Faareflok ses græsse længere inde paa +Lyngen. Af og til Lyd af Klokkefaarets Bjælde. — Naar Tæppet +gaar op, ses Blicher (ca. 25 Aar) skride op ad en Kjæmpehøj til +højre; han standser paa Toppen, ta'r sin Hat af, tørrer den svedige +Pande, mens han stirrer grebet ud over den uendelige Lyngflade. +Da siger han dæmpet, som i Bøn:</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Min Fødestavn er Lyngens brune Land,<br /></span> +<span class="i0">min Barndoms Sol har smilt paa mørken Hede,<br /></span> +<span class="i0">min spæde Fod har traadt den gule Sand,<br /></span> +<span class="i0">blandt sorte Høje bor min Ungdoms Glæde.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Skjøn er for mig den blomsterløse Vang;<br /></span> +<span class="i0">min brune Hede er en Edens Have —<br /></span> +<span class="i0">Der hvile ogsaa mine Ben engang,<br /></span> +<span class="i0">blandt mine Fædres lyngbegroede Grave!<br /></span> +</div></div> +</div> + +<p class="stage">(Staar endnu lidt. Faar Øje paa Tyttebærsamlersken, gaar straalende +imod hende.)</p> + +<p>Nej, hvad ser jeg! En lille Lyngnymfe! Du kommer, +som var du kaldet!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(er i Færd med at ta til Bens).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej hulde, søde Pige! Løb dog ikke for mig! Jeg vil +dig sandelig intet ondt!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_280" id="Side_280" title="[S. 280]"></a></p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(tøver).</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(naar hen til hende, ta'r hendes højre Haand, mens hun knuger +Tyttebærkruset under venstre Arm).</p> + +<p>Hvor du er dejlig! Rød og trind, som var du voxet her +mellem Pors og Klokkelyng <span class="stage">(lægger begge sine Hænder om hendes +højre).</span> Hvor din lille brune Haand skjælver i min!</p> + +<p class="stage">(Han løfter hendes Haand ærbødigt op til sine Læber; hun lyser +op i Øjnene og ler godt og stille.)</p> + +<p>Hvad er det, du holder der saa krampagtigt under Armen?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja tho jævnhen Folk kalder dem for Krusbær, men +dem fine kalder dem nok Tyttebær.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Tyttebær! Ja, de modnes jo i denne Tid. Har du saa +gjort en god Høst?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(allerede helt meddelsom).</p> + +<p>Ja, en kunde jo sagtens plukke til en bitte Dagløn, +naar en kunde faa de Faar til at skjøtte sig, saa de ikke +rendte hel og bar af æ Land.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(med et Øjekast ud over Heden).</p> + +<p>O ja, nu ser jeg det; du er jo ogsaa Faarehyrde.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja det er jeg da rigtignok. Det er det, jeg er fæstet til, +men saa plukker en jo Bær ved Siden af, og ellers maa +en jo gribe til Bindehosen.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Du er nok alsidig <span class="stage">(ser skjælmsk paa hende).</span> Og saa kommer +der vel tit nogen og ser til den smukke Faarepige?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_281" id="Side_281" title="[S. 281]"></a></p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(genert).</p> + +<p>Aa, det er der endda Maade med; De er da snart den +første!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa min søde Pige: sig <em>du</em> til mig! Herude paa Heden +er alle lige! Men jeg staar her og bliver helt lækkersulten, +og tørstig er jeg da ogsaa. Hm! vil du la mig faa en +Haandfuld af dine Bær; jeg skal hjælpe dig at plukke nogen +igjen.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(glædestraalende).</p> + +<p>Om De — <em>du</em> — maa faa en <a class="corr" name="rett_30" id="rett_30" title="var: Handfuld">Haandfuld</a> af mine Krusbær! +Ja, det ved den søde Gud, du maa, alle dem, du +vil stoppe i din Mund! Men jeg vil rense dem lidt først, +for der kan godt være kommen nogen Blade imellem, og +nogen er jo ogsaa beske endnu.</p> + +<p class="stage">(De sætter sig ned i Lyngen sammen; hun ta'r Haandfuld for +Haandfuld i Kruset, blæser i dem, saa Bladene ryger bort; saa +hælder hun de færdige Bær over i hans Haand.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(ved første Mundfuld).</p> + +<p>Humm—mm!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Naa, de smager dig vel?</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(mellem de tyggende Tænder).</p> + +<p>Som den Manna, Guds Engle bragte Israels Børn i +Ørkenen!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(koket).</p> + +<p>Saa maa jeg vel være bleven en af Englene!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(har lempeligt lagt sin Arm om hende).</p> + +<p>Ja, det er netop det, du er!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_282" id="Side_282" title="[S. 282]"></a></p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(ser forlegen paa ham og rokker lidt i Sædet som for at flytte fra +ham).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej du maa ikke flytte fra mig ... Skal jeg ta min +Arm ned?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(ser rødmende og langt ind i hans Øjne).</p> + +<p>Hvem er du egentlig?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Et meget rimeligt Spørgsmaal. — Hør da min Livshistorie +i dens Hovedtræk: I Fødslen fik jeg Navnet <em>Steen</em>, +thi jeg faldt som en Sten fra min Moders Hjærte.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, det kan saamænd nok ha sin Rimelighed.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Siden tog jeg Livet, som det faldt. Jeg havde knapt +begyndt paa det, saa sa' Lægen, at nu var den Dans sprunget. +Jeg var brystsyg og maatte være parat til at dø!</p> + +<p>Men jeg sa' som Bonden: "Det skal misajn blyw Løwn"!</p> + +<p>Saa lod jeg min Mor pakke mig en god Ransel, tog +Staven i den ene Haand og Fløjten i den anden, og saadan +gik jeg min Helse ind.</p> + +<p>Sig mig nu, lille Hyrdinde, ser jeg ud som en, der +stager om paa Gravsens Rand?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(i Latter).</p> + +<p>Nej, hvor vil du hen! Du er saamænd jævnhen spillevende.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja. Gud ske Lov for det. Ser du denne her <span class="stage">(løfter Fløjten).</span> +Den giver mig Lunger, der kan ta Vejret fra Smedens +Blæsebælg. Paa den lille galne Gavstrik blæser jeg alle +Doktorer og Apotekere en lang March!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_283" id="Side_283" title="[S. 283]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, maa jeg ikke høre, hvordan <em>det</em> lyder!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(overhører denne Ytring og fortsætter).</p> + +<p>Vandre, vandre! der er intet saa herligt som at vandre! +Ikke at ha andet at gaa efter end det Punkt histude, +hvor en ensom Gravhøj tegner sig mod Aftenrøden.</p> + +<p>Jeg kommer fra Himmelbjærget og er paa Vej til Viborg +Snapsting, derfra tænker jeg at ta til Thy og Vesterhavet. +Saadan jager jeg bestandig som en Spyflue fra Vindue +til Vindue i mit Fædrelands Storstue — for det <em>er</em> jo +Jylland — og mens min Brystkasse lægger Tomme til +Tomme, og min Lunge breder sig derinde som en kalkunsk +Bonde i sin udstoppede Selvejer-Agestol, saa stiger mit +Humør og mit Velbefindende, saa jeg synes at kunne trykke +hele Verden op i min Favn.</p> + +<p class="stage">(Knuger Karen ind til sig.)</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(har begyndt at græde).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Søde Barn, du græder! Hvorfor? Har mine Ord saaret +dig?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(stadig stille grædende).</p> + +<p>Det er saa underligt at høre paa for en anden én, som +aldrig skal ha Lov at se nogen Ting. Da jeg var 6 Aar kom +jeg ud at tjene, siden har jeg passet Faar mellem de Bakker +her; kun een Gang hvert Aar kan jeg komme hjem og +se til min Mor, endda hun bare bor en halv Mils Vej herfra. +Og nu vilde jeg saa gjerne have været i Kirke Konfirmationssøndag +— men tror du, jeg kom det!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(i dyb Vemod, mens han har taget hende om Kinderne med begge +Hænder).</p> + +<p>Hvor de er bleven mørke, de store brune Øjne, som +havde de pludselig suget al Hedens dybe Alvor til sig. Og<a class="pagenum" name="Side_284" id="Side_284" title="[S. 284]"></a> +her har jeg i mit Overmod siddet og saaret en af de bundne +Sjæle, der aldrig fik sin Fod ud af Lænken! Tilgiv mig +min Haardhed! <span class="stage">(kysser hendes Haand).</span> Naar jeg nu atter tar +mine ivrige, lange Skridt mod Landets fjerneste Kanter, +saa skal jeg aldrig glemme dem, der kun kunde ta de +korte — — Men tys! Hvad er det for en Støj?</p> + +<p class="stage">(En Flok Tatere — Mænd med firkantede Glarkister, Kvinder med +Vugger og Tiggerbylter — har nærmet sig Stedet. Blicher griber +Karen om Haandleddet og trækker hende om bag Kjæmpehøjen til +højre. Taterne er nu kommen helt ind paa Scenen; de lægger +deres Glarkister og Poser fra sig i Lyngen og begynder at afmærke +en Kreds.)</p> + +<p class="ch">Stoffer Enøje.</p> + +<p>Naa Peiter og Linka, lad os nu faa en Ende paa det +her Kjællingeri, inden der sker noget andt nøj. I er jo saa +forlibt beggeto, te I kan ett hold Øjnene fra hinanden saa +meget som et Øjeblik. Kast du din Kjæp te hende, Peiter, +og lad os saa se, om hun ikke nok skal faa i Sinde at ta +den op!</p> + +<p class="ch">"Professoren"</p> + +<p class="stage">(trænger sig frem).</p> + +<p>Ja men Linka har ogsaa været <em>min</em> Kjæreste, og det +endda længe før, hun var Peiters, saa jeg maa ha ligesaa +god Ret som en anden.</p> + +<p class="ch">Stoffer.</p> + +<p>Vil du nu holde dig i Rumme, din bitte Svisse<a name="FNanker_383" id="FNanker_383" href="#Fodnote_383" title="Fyr" class="fnanchor">[383]</a>! I Dag +er det Peiters Tur; <em>du</em> faar dig sær en Tøs at rende med.</p> + +<p class="ch">"Professoren"</p> + +<p class="stage">(indta'r en truende Holdning).</p> + +<p>Det skal baade du og Peiter komme til at fortryde!</p> + +<p class="ch">Stoffer</p> + +<p class="stage">(med løftet Egekjæp).</p> + +<p>Nu holder du mig din Kjæve, din Skronnikok<a name="FNanker_384" id="FNanker_384" href="#Fodnote_384" title="Gabflab" class="fnanchor">[384]</a>! — Tilbage<a class="pagenum" name="Side_285" id="Side_285" title="[S. 285]"></a> +med dig, eller jeg skal lange dig et Ræk<a name="FNanker_385" id="FNanker_385" href="#Fodnote_385" title="Rap" class="fnanchor">[385]</a> mellem +Skuldrene, som du ikke skal gnide af dig <em>med</em> det samme!</p> + +<p class="stage">(Professoren trækker sig skulende bag om Høvdingen.)</p> + +<p class="ch">Stoffer</p> + +<p class="stage">(til de elskende).</p> + +<p>Naa, er I saa paa Plads! Linka vil du saa ha de smaa +Nalliker<a name="FNanker_386" id="FNanker_386" href="#Fodnote_386" title="Grabber" class="fnanchor">[386]</a> parat. Peiter, gi hende saa Kjæppen, saa varm +den er! Kyl!</p> + +<p class="stage">(Peiters Kjæp sejler gjennem Luften; hun griber den lidenskabelig; +hendes kyles samme Vej. Da de to Tatere saaledes har udvexlet +Elskovstegn, siger)</p> + +<p class="ch">Stoffer.</p> + +<p>Nu er I gift paa <em>vor</em> Fasown<a name="FNanker_387" id="FNanker_387" href="#Fodnote_387" title="Façon" class="fnanchor">[387]</a>, saa faar det dævlenmæ +holde saa længe det kan! <span class="stage">(Ta'r en grøn Brændevinsflaske op af +Lommen.)</span> Saa drikker jeg paa jer Held og Sundhed. Skaal, +og en let Gang paa Jorden!</p> + +<p class="stage">(Stoffer drikker og langer til Peiter; da han har drukket, rækker +han Flasken til Linka; hun tømmer den for Resten.)</p> + +<p class="ch">Stoffer.</p> + +<p>Lad os saa faa en bitte Dans. Først danser nu Brudeparret +med hinanden. Kom frem "Professor" og gi os et +Stykke paa din Skalmeje; saa kan du ikke sige, te ikke ogsaa +du har været med ved den fine Ende.</p> + +<p class="ch">"Professoren"</p> + +<p class="stage">(træder modvillig ind i Kredsen og spiller Kjæltringrilen, en vild, +barbarisk Dans, som de to »ægteviede« danser alene under vilde +Lader. Da denne Dans er sprungen, hører man pludselig en Fløjte +bag Gravhøjen).</p> + +<p class="ch">Stoffer Enøje</p> + +<p class="stage">(farer op).</p> + +<p>Ih, Dæwlen drøwt mæ<a name="FNanker_388" id="FNanker_388" href="#Fodnote_388" title="drifte mig" class="fnanchor">[388]</a>! Hvad er det her for en Spil!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(kommer frem fra Gravhøjen, spillende en Brudevals paa sin Tværfløjte. +Ængstelig følger Karen i hans Kjølvand).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_286" id="Side_286" title="[S. 286]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(der nu er naaet helt hen til de forbavsede Tatere).</p> + +<p>Ih se, det er jo Godtfolk tilhobe, som jeg kjender +hverén. Du Stoffer rensed jo i mange Aar min Faders +Skorstene i Vium Præstegaard. Jeg tror for Resten de +venter stærkt paa dig. I Dag har jeg jo set, at Du fusker +Præsten i Næringen. Du kommer nu nemmere fra det +end vi andre. Holder dit ligesaa godt, skulde Pokker gjøre +sig al den Umage! Naa, godt Ord igjen. Da der ikke vanked +noget Offer til Præsten, saa faar Præsten yde en lille +Skjærv til Brudeparret <span class="stage">(han la'r et Markstykke glide ned i +Haanden af hver af Brudefolkene).</span> Værsgod! og du Stoffer, +som skilte dig saa godt fra Hvervet, du skal da heller ikke +være Stedbarn <span class="stage">(rækker ham en Halvdaler).</span> Naar I nu igjen +drikker paa Brudeparrets Sundhed, saa glem ikke den unge +<em>Primer</em> og hans <em>Padrum</em> fra Vium Præstegaard. — Adjø! +Vi ses paa Viborg Snapsting!</p> + +<p class="stage">(Banden gaar under Taksigelser; Blicher gi'r endnu et Solonummer +paa sin Tværfløjte, de bortdragende svarer bag Højen med Skalmejen.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(henvendt til Karen).</p> + +<p>Og det var dig, der klaged over, at her ingenting +hændte, og saa oplever du pludselig et helt Giftermaal med +Tilbehør. Lad mig se, er der endnu lige store Taarer i de +kjære drømmende Øjne?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(smiler).</p> + +<p>Nej i Dag kan jeg rigtignok ikke klage over Kjedsomhed; +men det er heller ikke hver Dag, man har saa morsomt +Besøg.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Er det nu mig eller Stoffer Enøje, der skal føle sig +smigret?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(tjatter efter ham).</p> + +<p>Du ved godt, hvem jeg mener!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_287" id="Side_287" title="[S. 287]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Desværre skal jeg vel snart efter de andre Landstrygere. +Tæerne begynder allerede at kravle inde i Støvlerne. +Jeg blev ikke skabt til at være længe paa Sted ad Gangen. +Men først maa jeg hjælpe dig at plukke nogen Tyttebær +til Erstatning for dem, jeg spiste.</p> + +<p class="stage">(De kaster sig atter ivrige over Plukningen.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fører en Tyttebærgren op imod sine Læber).</p> + +<p>Det er en sær velsignet lille Ting at se paa saadant et +Tyttebær; det ligner et Kys paa en Stilk. Og det smager +næsten ogsaa som et Kys.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(drømmende).</p> + +<p>Jeg synes da, et Kys maa smage <em>meget</em> bedre.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det er maaske, fordi Tyttebær er en Hverdagsting for +dig.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ligesom Kys vel er Hverdagskost for dig?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa, Gud bedre det! Det er langt fra hver Dag, jeg +plukked Bær, langt mindre Kys i den brune Lyng sammen +med en mørkøjet lille Hyrdinde. — — Hvad er det +nu du hedder?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Jeg hedder Karen.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det burde jeg ha kunnet gjætte strax. Lille Karen, var +du mig bare lidt nærmere til daglig; man bliver saa blid, +saa søndagsstemt i sit Sind ved at sidde din Uskyld saa +nær.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Jamen hvordan skulde jeg komme nærmere til dig. Jeg +ved jo knap nok endnu, hvor du bor?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_288" id="Side_288" title="[S. 288]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej, det kan du ha Ret i. Jeg kan kun svare, som det +hedder i Skjæmtesproget: Jeg er derfra, hvor Husene staar +ude, og Gjæssene gaar barfodede.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Og hvordan skulde jeg nogen Sinde komme herfra. Mine +Faar gaar løse, men jeg staar i Tøjr — alle mine Dage!</p> + +<p>Skulde jeg komme her fra, saa skulde jeg da løbe bort +— med Kjæltringerne; og det bliver maaske ogsaa Enden +paa det.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej, Gud fri os dog, Karen! Sid ikke og spøg med +den Slags. Du med dit yndige uskyldige Smil, skulde kaste +dig ud i dette forraaende Liv — —</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, hvad gjør én ikke imellem for at faa sin Tøjrepæl +op?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det kan være, at jeg alligevel hitter paa Raad. Ser du, +bitte Karen, min Mor derhjemme, hun er meget sygelig, +hun er — ja, til Tider er hun ligefrem til en Side — du +ved nok?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Er hun da tuntet?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hun lægger det største Tryk over Hjemmet, og vi maa +altid holde Pige til hende, og den Plads bliver ledig med +det første. Men det er jo ikke nogen munter Stilling.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Og det er saa i <em>din</em> Fars Præstegaard?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, det er i mit Barndomshjem.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_289" id="Side_289" title="[S. 289]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, den Plads vilde jeg endda gjerne ha. Jeg skulde +være saa god ved din syge Mor!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Jeg har ingen Grund til at tvivle. Tak for dit Løfte, +Karen! Du skal faa Besked inden altfor længe.</p> + +<p><span class="stage">(I overgiven Lune);</span> Men sandelig, finder jeg ikke her i +Lyngen min Barndoms herligste Legetøj — den gule og +overmodne Ulvefod <span class="stage">(løfter en favnelang, gylden Stængel op i +Lyset).</span> Se hvor den lyser, som var det det pureste Guld. +Naar man i min Barndom fandt <em>Ulvefoden</em>, saa havde man +Ret til at slynge den som en Pynt om sin Piges Pande. +Blot nu dit Hoved, Karen, saa skal vi se, hvor dens Guld +vil lyse i dit mørke Haar.</p> + +<p class="stage">(Karen fjerner sit Knytteklæde, bliver siddende paa Knæerne med +sit Ansigt vendt halvt opad, mens Blicher slynger Plantens Stængler +om hendes Tindinger.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fjerner sig lidt).</p> + +<p>Se saa; nu ligner du komplet en lille Prinsesse med +Diademet omkring Panden. Nu vilde du gjerne se dig selv. +Hvad gjør vi saa! <span class="stage">(rager i Lommen).</span> Skulde en Mahognifyr +som jeg ikke eje et Lommespejl! <span class="stage">(rækker hende det).</span> Vil du +nu bare titte gjennem mit Søndagsøje.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(smiler til sig selv i Spejlet).</p> + +<p>Det er du surenmæ kommen pænt fra.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ikke sandt? Vil du saa gi din Prins et Kys som Tak for +Skjænken <span class="stage">(bøjer sig ned til hende og kysser hende paa Mund +og Pande. Han rejser hende op).</span> Men lille Karen, Skyggerne +bliver lange, og jeg har endnu langt til Vejsende. Men før +din hastende Troubadur atter optar Vandringen imod Fjernet<a class="pagenum" name="Side_290" id="Side_290" title="[S. 290]"></a> +og Solnedgangen, maa du synge mig en lille Vise; du +kan jo nok en eller anden?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Skal jeg synge for dig! Ja men jeg kan kun Bondeviser.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det er netop noget for mig. Syng du bare paa din egen +Maade. Men lad os sætte os hen paa Højen her, saa prøver +jeg at finde Tonen paa min Fløjte. — <span class="stage">(Studsende.)</span> Men +tys, kommer der en Vogn?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, det har saamænd ikke noget at betyde; nu imod +Aften høres alting saa langt.</p> + +<p class="stage">(De sætter sig.)</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(synger Visen om Mads Doss. — Blicher ledsager Sangen paa sin +Tværfløjte).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Mads Doss han war en Kon Koltringsknæjt<a name="FNanker_389" id="FNanker_389" href="#Fodnote_389" title="halvvoxen Knægt" class="fnanchor">[389]</a>,<br /></span> +<span class="i0">han gek mæ Foeren i Hien,<br /></span> +<span class="i0">imell saa slow han Lyng te en Bæjt<a name="FNanker_390" id="FNanker_390" href="#Fodnote_390" title="Bagning" class="fnanchor">[390]</a>,<br /></span> +<span class="i0">imell saa band han aaw Vien<a name="FNanker_391" id="FNanker_391" href="#Fodnote_391" title="Vidjen" class="fnanchor">[391]</a><br /></span> +<span class="i0">en Liim<a name="FNanker_392" id="FNanker_392" href="#Fodnote_392" title="Kost" class="fnanchor">[392]</a> te hans Mouer, aa saa saang han imell,<br /></span> +<span class="i0">di hoer ed saa vit, nær han tow te aa hwell<a name="FNanker_393" id="FNanker_393" href="#Fodnote_393" title="skraale" class="fnanchor">[393]</a>:<br /></span> +<span class="i0"><span class="repeat1">:, </span>Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih!<span class="repeat2"> ,:</span><br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Mett Kølvro war en Kon Stonthostøs<a name="FNanker_394" id="FNanker_394" href="#Fodnote_394" title="Stunthosetøs" class="fnanchor">[394]</a>,<br /></span> +<span class="i0">gek aasse mæ Foeren i Hien.<br /></span> +<span class="i0">Aa somti hun swedt, aa somti hun frøs;<br /></span> +<span class="i0">den Drywwen<a name="FNanker_395" id="FNanker_395" href="#Fodnote_395" title="Driven" class="fnanchor">[395]</a> slet ett hun ku li en.<br /></span> +<span class="i0">Hun snøwsed<a name="FNanker_396" id="FNanker_396" href="#Fodnote_396" title="smaagræd" class="fnanchor">[396]</a> imell, faa hin Dawwen wa laang,<br /></span> +<span class="i0">ivissomda<a name="FNanker_397" id="FNanker_397" href="#Fodnote_397" title="nu og da" class="fnanchor">[397]</a> tahrt<a name="FNanker_398" id="FNanker_398" href="#Fodnote_398" title="tørred" class="fnanchor">[398]</a> hun hin Klukker<a name="FNanker_399" id="FNanker_399" href="#Fodnote_399" title="sin Næse" class="fnanchor">[399]</a> aa saang:<br /></span> +<span class="i0"><span class="repeat1">:, </span>Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih!<span class="repeat2"> ,:</span><br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_291" id="Side_291" title="[S. 291]"></a> +Aa somti di mødtes saa hes aa saa hæhr,<br /></span> +<span class="i0">od<a name="FNanker_400" id="FNanker_400" href="#Fodnote_400" title="spiste" class="fnanchor">[400]</a> Mælmad aa spraakked saa knøwt da,<br /></span> +<span class="i0">aa let om let fek di hweranner saa kjæhr<br /></span> +<span class="i0">jen kam, næ den Aahn<a name="FNanker_401" id="FNanker_401" href="#Fodnote_401" title="den anden" class="fnanchor">[401]</a> ga en Hwøwt<a name="FNanker_402" id="FNanker_402" href="#Fodnote_402" title="et Vink" class="fnanchor">[402]</a> da.<br /></span> +<span class="i0">Aa næ di had edt, gek di hwæ te si Hjaer<a name="FNanker_403" id="FNanker_403" href="#Fodnote_403" title="Hjord" class="fnanchor">[403]</a>,<br /></span> +<span class="i0">aa saang, saa de gjall<a name="FNanker_404" id="FNanker_404" href="#Fodnote_404" title="gjaldede" class="fnanchor">[404]</a> owwe Mosser aa Kjaer:<br /></span> +<span class="i0"><span class="repeat1">:, </span>Lalaluh, lalalih, kom! saa skal A bih!<span class="repeat2"> ,:</span><br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(er under sidste Vers af Sangen kommen ind paa Scenen fra højre; +hun nejer koket for Studenten og siger):</p> + +<p>Undskyld, jeg forstyrrer nok en Hyrdescene — — —</p> + +<p class="ch">Blicher<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(til Karen).</p> + +<p>Det er nok en Dame, der forstaar at finde de rette Ord +for Situationen.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>— — — Men vor Vogn kjørte just her forbi, og saa +havde man sagt os, at her kunde man kjøbe Tyttebær; min +Tante vilde saa umaadelig gjerne ha en Krukke med hjem.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(springer op under en komisk Reverens).</p> + +<p>Gudbevares, meget naadige Frøken, det er os fattige +Hyrder en udsøgt Ære at kunne gjøre Deres høje Tante en +Tjeneste; vil Deres Naade et Øjeblik ta Plads paa denne +ringe Gravhøj; jeg skal sige Deres Højhed, — Varen er +ikke rigtig sorteret, den ligger, om jeg saa maa sige, lidt +Hulter til Bulter; med andre Ord: de velsignede Frugter +er endnu ikke plukket.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(er lige ved at knække over af Grin).</p> + +<p><em>Naa</em>, De har ingen staaende?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_292" id="Side_292" title="[S. 292]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Staaende? Deres Naade maa ha misforstaaet mig; de +staar nemlig allesammen — paa deres Stilke, lige her fra +til Horisonten.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Naa De har udsolgt!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, de sidste gik lige for et Øjeblik siden — til forhøjede +Priser.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja saa kan det vist ikke nytte noget; for <em>De</em> ser mig +ikke ud til at være særlig dreven i den Kunst at plukke +Tyttebær.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hvadbehager! De drager en af mine oprindeligste Evner +i Tvivl? Vil Deres Ophøjethed tillade, at jeg gir Dem +en ringe Prøve paa min Færdighed; jeg tar mig den Dristighed +at foreslaa, at Deres Naade lægger Dem her ved +Siden af os, saa ser vi, hvem der plukker flest.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Det kunde virkelig ha været meget sjovt; men De husker +nok ikke, at min Tante venter med Vognen. Hører +De ikke, hvor Kusken knalder med Pisken. Jeg tør virkelig +ikke la dem vente længere.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, det gjør os meget ondt, at vi ikke under de forhaandenværende +Omstændigheder ser os i Stand til at betjene +Deres Naade tilfredsstillende, men — —</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(drillende).</p> + +<p>Aa, De har vist ogsaa andet at bestille.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(med en Armbevægelse hen over den spredte Hjord).</p> + +<p>Ja, Faarene skal jo passes.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_293" id="Side_293" title="[S. 293]"></a></p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(leende).</p> + +<p>Og Hyrdinden heller ikke forsømmes! — — Hvordan +har man det ellers i Vium Præstegaard?</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(forbløffet).</p> + +<p>De kjender mig!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, er det ikke Kandidat Steen Blicher?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Siger jeg ja, er Komedien ude, siger jeg nej, synes +jeg at kunne faa Skinnet imod mig; men hvem er da De, +som stiller mig dette Samvittighedsspørgsmaal?</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Erneste Berg — fra Virring Præstegaard. De har nok +helt glemt Aunsbjærg Hestehave — i Fjor Sommer.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>— — O! Dansen i Maaneskinnet — — I den sidste +Kvadrille!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Det var dog rart, De kunde mindes det! Men nu foreslaar +jeg, at De tar med os hjem. Hvad staar der ikke +i Æventyret: "Det er altid bedre at kjøre end at gaa", +sagde Hanen. De skal komme til at sidde ved <em>min</em> grønne +Side; saa opfrisker vi vore sparsomme Minder — fra "den +sidste Kvadrille". Men nu maa vi skynde os <span class="stage">(Kuskens Pisk +lyder heftigere)</span>. Hør, hvor han knalder, den gamle! Saa faar +vi se, hvordan Tante vil ta det, at hun i Stedet for Tyttebærrene +maa ta til Takke med Tyttebær-Plukkeren! Jeg +løber foran. Gjør nu ikke Afskeden altfor lang.</p> + +<p class="stage">(Solen er i Nedgang; en fjern Hedekirkeklokke høres ind imellem +Faarenes Klokker.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_294" id="Side_294" title="[S. 294]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(bøjer sig ned over Karen og kysser hende paa Panden).</p> + +<p>Farvel, min Engel! vi ses, naar Gud vil!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Du glemmer ikke det, du loved mig; jeg skal være saa +god ved din syge Mor.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, du vil være god mod alle.</p> + +<p class="stage">(Klapper hende stille paa Kinden og gaar. — Blicher gaar atter +op paa Højen og blotter Hovedet i Solnedgangen; spiller en Fløjtesolo, +der glider sammen med Aftenstemningen; tilsidst glider den +ind i Omkvædet til »Mads Doss« og)</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(synger stille med).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">"Lallaluh — lalalih —<br /></span> +<span class="i0">kom saa skal a bih!"<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(forsvinder med et Fingerkys, og mens Karen staar oprejst og +smaagrædende og ser ud efter ham, glider Tæppet stille ned).</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_295" id="Side_295" title="[S. 295]"></a></p> + + + + +<h3><a name="IV_FOERSTE_AKT" id="IV_FOERSTE_AKT"></a>FØRSTE AKT.</h3> + + +<p class="stage">(CA. 25 AAR EFTER.)</p> + +<p class="stage">Dagligstue i Spentrup Præstegaard. 2 Karm Vinduer i Baggrunden. +Indgangsdør til højre. Til venstre Dør ind til Blichers +Arbejdsværelse. Møbler og Kakkelovn som i slige Stuer. Mod +venstre Væg en høj Stander til Blomster. <em class="g">Tyttebær-Karen</em> farer +nervøst omkring med en Støveklud. Gl. Niels Blicher, ca. 90, +kommer vaklende ind fra Sønnens Studereværelse til venstre. I +den ene Haand har han Piben, i den anden en godt tilrøget Tobakskasse, +som han stiller fra sig paa et af Bordene, mens han kradser +Piben ud.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher</p> + +<p class="stage">(til Karen).</p> + +<p>Naa, her skal nok ordentlig skures og gjøres ved. Man +kan rigtignok mærke, at Madammen ventes hjem. Saa kan +I igjen faa for jer at <em>gaa</em> og blarpe med en Karklud fra I +staar op, til I putter jer under Dynen igjen. Aa, Herregud, +det har da været en skjønne Lin den Tid, hun var henne.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja Madammen er jo lidt vanskelig i det Stykke.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Vanskelig! Hun <em>er</em> Vorherredød skrupskjør! Her gaar +jeg gamle Mand og ved knap, om jeg tør snyde Næsen, +naar hun ser paa det. I gamle Dage la' hun et Tørklæde +over Dørgrebet, naar hun skulde ind i en anden +Stue, og du husker da ogsaa det Aar, da min Søn ikke fik +lagt sin Foraarssæd, fordi hun ikke vilde tillade, at Karlen +gik op paa Loftet efter den, for saa skulde han igjennem +Gangen, og den var altfor fin for ham at træde paa. Herregud,<a class="pagenum" name="Side_296" id="Side_296" title="[S. 296]"></a> +man har da vel Gulvene, for at man skal gaa paa +dem!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, vor Mor er jo noget overdreven, mere end en anden +en kan forstaa. Men naar hun endda var god ved <em>ham</em> +— — saa — —</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Saa synes du, det er det samme, hvordan hun er mod +alle andre. Saamænd, jeg faar nok de Naadsenssmuler, jeg +skal ha. <span class="stage">(Sætter sig til at kvulme af alle Kræfter.)</span> Men min +Søn, min stakkels ulykkelige Steen! Han bliver aldrig klogere. +Hvi kunde han nu ikke ha ladet hende sejle sin egen +Sø. Nej, han kunde ikke! <em>Han</em> maatte ha Bud efter hende +igjen. Og nu har han hende altsaa paany til at ruge over +sig som en Drage, plage ham Sjælen ud af Kroppen fra +Morgen tidlig til Aftens Ende! Hvad venter han sig dog af +denne Hjemkomst! <em>Har</em> han ikke haft tilstrækkelig Lejlighed +til at lære hendes sande Natur at kjende.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, men det maa vel være den Kjærlighed, som vor +Fa'r skriver saa meget om. Den er ikke saadan at mane +hen.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Nej, Karen, deri har du sandelig Ret. Kjærligheden — +det har altid været Ulykken i <em>vor</em> Slægt.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Tys, gamle Far, der kommer nogen i Gangen.</p> + +<p class="stage">(Gnider videre.)</p> + +<p class="ch">St. Blicher</p> + +<p class="stage">(straalende og med rappe Skridt ind fra højre. Han har Favnen +fuld af Markblomster, som han lægger paa et af Bordene. Paa +hans Støvler ses, at han har vandret i Dug. Bøssen hænger han +op til Bjælken og spænder Tasken af Lænden).</p> + +<p>Godmorgen, gamle Far! Godmorgen, kjære Karen!</p> + +<p class="stage">(Han løfter en stor Urhane op for Næsen af den gamle og siger):</p> + +<p>Her skal du se en Konsistorialraad, som har vasket sig! +Vil du føle ham paa Brystbenet!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_297" id="Side_297" title="[S. 297]"></a></p> + +<p class="ch">Gl. Blicher</p> + +<p class="stage">(la'r sin magre Haand løbe op ad Fuglens Krop).</p> + +<p>Hehehe! En Urkok! Det var sandelig en ordentlig +Basse. Hvor er du dog kommen over den?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det var hernede i <em>Pajmose</em>, hvor han havde sat sig selv +til Bords og stod og hulked i sig af de friske Tranebær. +Sandelig ikke nogen daarlig Smag; de minder i Øjeblikket +om Jordbær med sur Fløde. Jeg lod ham først larme ud; +denne herlige Vingeraslen; hvilken Musik for et Jægerøre! +Jeg saa hans lodrette Stigen, imens jeg fulgte ham med +Bøsseløbet; men da han var kommen saapas i Højde med +Solkuglen, faldt Skuddet, og han dejsed til Jorden, som +naar et Vindkast nedslænger et Barns Drage.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, min Søn, <em>du</em> kan; du kan stadig!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja gamle Far <span class="stage">(klapper ham kjærligt paa Kinden)</span>, du har lært +mig Kunsten!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Og du var saa nem til at ta ved Lære — i dette som i +alt andet.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>Du</em> kan ikke mere huske den Dag, da du første Gang +tog mig med paa Jagten? Jeg var kommen hjem fra Skolen +i Randers med en Udmærkelse i min latinske Stil. Saa skal +du Vorherredød ogsaa med mig paa Jagten i Dag, min +Dreng, sa' du. Og jeg fik Lov til at gaa med din Bøsse. +Og da jeg mod Aften gik hjem over Bakken med min første +Hare ved Jagttasken — nej, hvor svulmed mit Hjærte!</p> + +<p>Ja, hvilke Glæder har vi to ikke haft sammen derude +i Guds herlige Natur! Støvlerne paa Nakken, de nøgne +Fødder henad den duggede Hedesti, og blev vi trætte af +den milelange Vandring, saa delte vi en Osteskorpe paa +Gravhøjen, imens du fortalte om Dyr og Trolde, onde Herremænd +og skjønne Jomfruer.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_298" id="Side_298" title="[S. 298]"></a></p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Og nu staar det altsammen i dine Noveller. Jeg kunde +ikke selv faa noget ordentligt ud af det. Det havde jeg jo +ikke Begavelse til.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Lad os ikke snakke om det, gamle Far. En skaffer +Melet, en anden bager Kagen.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, hvor var det lykkelige Dage. Nu er den Dans sprunget.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>En Gang til <em>skal</em> du nu med dette Efteraar, naar Hønsejagten +gaar ind; bare et lille Slag ud over Pajmosen. Jeg +skal nok lade dig Bøssen og ogsaa bære Fangsten.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Hehehe! Det vil du vist faa let ved, min Søn! Du +glemmer nok, at jeg alt <em>er</em> blind paa det ene Øje, og det +andet ogsaa begynder at dummes.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Jaja, gamle Far Nimrod; du skal i det mindste lugte +Krudtet og høre Skraldet!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Du har da været farlig tidlig paa Benene i Dag.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, vi er Morgenmænd vi Blicherter; det har jeg nok +heller ikke ganske fra fremmede!</p> + +<p>Men du, Karen, vil du nu bære Konsistorialraaden ud +i Kjøkkenet <span class="stage">(rækker hende Urkokken).</span> Hans Højhed havde +nok ikke tænkt, at han nogen Sinde skulde stige saa nederligt, +at han kom til at brase i Gryden hos den fattige Spentruppræst. +Og vil du saa komme ind med en Vase, Karen, +at jeg kan faa ordnet disse Blomster til min Hustru — +min Erneste.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_299" id="Side_299" title="[S. 299]"></a></p> + +<p>Og <em>du</em>, gamle Far, er du nu ikke glad? Nu skal vi ha' +Mor hjem igjen. Det har været en streng Tid for os, en +Prøvelsens Tid; men nu er den forbi. Aa min Hustru, +min Hustru! Et Hjem uden Kvinde er ikke noget rigtigt +Hjem.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Bare du nu ikke fortryder det, Steen; jeg er saa ængstelig.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Er <em>du</em> ængstelig! Jeg er saa lykkelig, at jeg knap kan +staa paa mine Ben!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, <em>det</em> ser jeg. Og det var ogsaa paa Tide, at du fik +nogen Lykke her i dit Hjem.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa, synes du egentlig, Far, at Erneste og jeg har haft +det saa slemt sammen? Man maa jo ikke ta sligt alt for +nøje. Og jeg har sikkert heller ikke altid været, som <em>jeg</em> +burde. Jeg vil forandre mig meget, Far. Jeg skal gjøre alt +for at tækkes hende. Nu skal der blive Glæde her paa +Gaarden, Glæde!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, Vorherre give, at det maatte ske!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Og Erneste har nu altid holdt saa meget af Blomster.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, men var det ikke mest Potteplanter? Og disse er +jo — ja jeg ser jo saa daarligt — men er det ikke Markblomster?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Jo, Far; jeg plukked dem paa min Morgenvandring i +Kjær og Enge. Jeg kunde ikke komme dem forbi; jeg gik +jo stadig med min Hustru i Tanken, og for hver Blomst +jeg plukked randt der mig noget sødt i Hu om hende. O, +at jeg nu atter om faa Minutter skal trykke hende op til +dette savnfyldte Bryst!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(med en Vase).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_300" id="Side_300" title="[S. 300]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej, Karen! Er det en Vase at møde med! Nej, du +maa kunne finde mig en baade større og smukkere. Smukkere, +Karen! <span class="stage">(Begynder ilsomt at fingre ved Blomsterbunken.)</span></p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(atter ind).</p> + +<p>Er <em>den</em> da til Maade.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, der kom jo den rette! <span class="stage">(holder den op for Lyset).</span> Tak +skal du ha, Karen. Og saa skal vi se lidt nøjere paa jer, I, +vore smaa Venner. — Er det ikke mærkeligt med disse +vilde Blomster, der ligesom tar hinanden i Haand for at +smykke det danske Land fra Ende til anden. Ikke en Plet +lader de ganske bar. Jo magrere Marken des flere Blomster. +Saadan bliver der Skjønhed, Duft og Øjenlyst overalt, +hvor den danske Mand sætter sin Fod. — Aa I kjære +smaa, det er altfor længe siden, jeg gav mig af med jer! +I min Barndom og første Ungdom da var jeg saa fortrolig +med Blomsterne; men saa kom Sorgens graa Fugl og satte +sig paa min Skulder — — — Men de fleste kjender jeg +da endnu, og der hænger et Barndomsminde ved enhver af +dem. Skal vi nu først se lidt paa dig, du elskede lille Stedmoderblomst, +der endnu har en Dugdraabe trillende i dit +Bæger. Dig husker jeg fra den Dag, da jeg som Barn +fandt min første Lærkerede; deroppe paa den høje Mark +blandt hvide Flintesten stod du og saa op mod Himlen som +Barneøjne. Aa, hvor skal jeg nu sætte dig? Du vil jo helt +forsvinde i Vasen af bar Beskedenhed. Og sandelig, der +har vi den blaa Engkarse, og Hjærtegræsset, og Trævlekronen! +lutter Barndomsvenner fra Engen bag om Aunsbjærg; +naar jeg som lille Dreng løb derned og sov ind med +min Kind i Græsset, da stod de altid som skjærmende Feer +om mit Leje, og mine Drømme næredes af deres Duft og +Humlebiens Brummen i Blomsterbægret ved mit Øre.</p> + +<p>Og der har vi Graabynken. Kan du huske, Far, at der +stod en hel Skov af dem ind mod Vium Præstegaardsgavl? +Og derinde kivedes Spurvene og ruged Hønsene, og der +drømte jeg mine første Æventyr; jeg var endnu ikke saa +stor, at min gule Haartop raged ovenover Bynkeskoven.<a class="pagenum" name="Side_301" id="Side_301" title="[S. 301]"></a> +— Ja, du graa Bynke, jeg ved godt, at du ikke er nogen +agtet Plante; men <em>jeg</em> holder af dig! Pigerne gjør Nar af +dig og kalder dig <em>Graabonde</em> eller <em>Gammelmand</em>, fordi du +ryster saa alvidende paa dit graa Hoved, mens de hvide +uredte Tjavser stritter dig om Ørene; men jeg forstaar dig. +Du minder mig om en gammel Mand, der har faaet en +Sten i sin Sko, og nu bøjer sig ned for at ryste den ud. <em>Du</em> +har kikket dig til adskilligt der ved Hushjørnet. Du har +Livserfaring, hvad de unge Piger ikke har.</p> + +<p>Og der er jo Engblommen, den elskeligste af alle vor +Barndoms Blomster. Hvor tit har jeg ikke plukket dig +dernede ved Bækkeranden og sat dig hen i et Glas til min +syge Moder; saa rakte hun sin hvide, smalle Haand ud fra +Lagnet, tog dig om dit gule Hoved og aanded et Smertenskys +hen over dig, mens hendes Tungsindsblik hviled taknemlig +paa <em>mig</em>.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher</p> + +<p class="stage">(i Graad).</p> + +<p>Ja, din stakkels Mor! Hun var selv en knækket Blomst; +og Blomster var snart det eneste, der kunde sprede hendes +Tungsind.</p> + +<p>Men har du ikke fundet den allerskjønneste, den der +elsker at slaa Rod ved dybt og stille Vand — hvad er det +nu den hedder?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Brudelys?</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Rigtig, ja! Den Jæger, der havde den Blomst med +hjem til sin unge Hustru i mine gode Dage, han fik en +fager Velkomst.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(ta'r Bøssen ned fra Bjælken; peger paa et Par røde Blomsterklaser, +der rager frem af Piben).</p> + +<p>Her ser du, Far! Havde det været i mine første Ægteskabsaar, +da skulde de <em>vel</em> ha talt for mig. Nu fylder Ængstelse +mit Hjærte. <span class="stage">(Hænger atter Bøssen paa sit Søm.)</span> Se saa! +<span class="stage">(ta'r Vasen og sætter den hen paa Standeren til højre; flytter lidt +paa den; gaar til Indgangen og maaler Virkningen; atter hen og +flytter en Kende paa den, mens han lægger Hovedet paa Skraa.)</span></p> + +<p>Der maa det være! <span class="stage">(Ta'r sit Uhr op.)</span> Om en lille halv<a class="pagenum" name="Side_302" id="Side_302" title="[S. 302]"></a> +Time maa de være her med hende. Det var ret, Karen, lad +mig se, du gjør det fint. Hun er saa akkurat, den lille +Neste, aa! hun ser et Støvgran i en Fjerdingvejs Afstand.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Hvad tror vor Far da, hun vil sige, naar hun ser de +Plamager, som dine Støvler nu har sat paa det rene Gulv?</p> + +<p class="stage">(Karen har allerede bøjet sig ned for at tørre op efter ham.)</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa, er jeg kommen til at smudske Gulvet; da var det +sandelig haardt imod min Villie. Ja, der var saa dugget til +Morgen. Tror du Karen, du kan faa det tørret op? Det +var da kjedeligt!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(ligger fladt ad Gulvet og skurer, saa det knager).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Men lille Karen, du ved, hvor vi har Flaget; aa løb lige +ind og ræk mig det! Erneste kan ventes hvert Øjeblik, +og hun maa kunne se allerede fra Bakken, hvor vi alle +er glade for hendes Hjemkomst.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(tilbage med Flaget).</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(ud, men et Sekund efter atter ind med Flaget over Armen).</p> + +<p>Jeg glemte at spørge, der er da ikke kommet Brev, +mens jeg har været ude?</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Det er der da vist ikke, er der vel, Karen?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, ikke det jeg ved.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Hvem venter du Brev fra, Steen?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_303" id="Side_303" title="[S. 303]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(med Eftertryk).</p> + +<p>Det venter jeg fra <em>Ham selv</em>!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Hvad siger du! <em>Fra Kongen.</em></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(med ilsomme Skridt hen over al Karens Gulvvask).</p> + +<p>Ja, for nu begynder Knuden at strammes, Far! Mine +Fjender hoverer i Aarhusbladet; de tror at kunne spotte +den fattige Digterpræst, <em>Himmelbjærgpræsten</em>, som de +haanende kalder mig. Men jeg skal gjøre Titlen til et Hædersnavn, +saa langt dette Flag vajer, som jeg bærer her paa +min højre Arm.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Men Blicher, ser du da slet ikke, hvor Gulvet nu igjen +er bleven standet!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa, Jøsse Je, har jeg nu igjen været der <span class="stage">(rejser sig komisk +op paa Tæerne).</span> Bred Kluden ud, Karen, saa træder jeg +paa den!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(lægger Gulvkluden for hans Fod og flytter den, alt eftersom han +balancerer mod Udgangen).</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher</p> + +<p class="stage">(da Døren er lukket).</p> + +<p>Nej, at han tør vove at skrive <em>lige til Kongen</em> — forbi +Næsen af dem alle sammen; Provst og Bisp og Amtmand +og hele Kodillen! Ja, bange er han ikke, min Søn, naar +noget for Alvor brænder i ham. Nu er det <em>Himmelbjærget</em>; +han vil, at <em>det</em> skal være <em>alles</em>; ikke blot en tilfældig Bondes, +men Folkets, Fædrelandets, som det vel var i de gode +gamle Dage. Og Gud give ham Fremgang, min elskede +Søn, i hvad han attraar til Fædrelandets Ære! Jeg er somme +Tider lidt bange for, at han <em>er</em> dristig nok. For de +Store skylder man jo dog Ærbødighed, og disse nye Tanker +med Folkefrihed, og hvad de nu kalder det, dem havde<a class="pagenum" name="Side_304" id="Side_304" title="[S. 304]"></a> +jeg jo nok saa gjerne set drage Spentrup Præstegaard forbi; +men jeg er jo en gammel stympret Mand; kanske ser <em>han</em> +klarere end jeg.</p> + +<p>Men i een Ting er han blind: Naar Talen drejes hen paa +<em>hende</em>!</p> + +<p>Aa min stakkels, lettroende Søn! Nu har han glemt +hele sit tidligere Ægteskab; glemt hele den onde Fortid; +alle de hundrede oprivende Timer sammen med denne +Kvinde, nu er de ikke mere for ham end Røgen her fra +<em>min</em> Pibe — bare fordi hun ventes paa Trappen. Saadan +er Kjærligheden i <em>vor</em> Slægt. Aa, jeg kunde staa op og +forbande den, som <em>han</em> har forbandet den de hundrede +Gange! Kan du huske, den Dag han sendte hende bort +fra Hjemmet.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Om jeg kan huske det! Ja, om jeg saa bliver hundrede +Aar, glemmer jeg ikke <em>det</em>.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Hele deres Ægteskab blev endevendt; de skreg imod +hinanden. Hvert Ord var som et Stenkast. De vilde <em>aldrig</em> +ses mere.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Og det var ikke tomhændet, hun drog ud af Huset. +Hun tog alting med sig, lige indtil Kaffemøllen. Der saa +slem ribbet ud her i Stuerne, da hun var rejst. Og hver +Gang hun kom halende med en ny Ting, en Kobberkjedel, +et Stykke gammelt Porcellæn, saa raabte Blicher: Tag det, +tag det! Men gjør Pinen kort! — Men den sidste Vogn var +ikke ude af Gaarden, før Blicher havde slængt Bøssen +over Skuldren og gik ud af modsat Gaardsled. Men da +han kom hjem i Mørkningen, var han et helt andet Menneske. +Han havde ingenting skudt — jeg tror ikke engang, +han havde husket at faa Krudthornet med —; han kom ind +og satte sig ved Bordenden, og da jeg fik Tællelyset tændt, +kunde jeg se paa hans Øjne, at han havde grædt.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, min stakkels ulykkelige Søn; han græder meget, +naar ingen ser det.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_305" id="Side_305" title="[S. 305]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Saa rejste han sit Ansigt op imod mig og <a class="corr" name="rett_31" id="rett_31" title="var: sa">sa'</a>: Karen, +det er svært, hvor Livet leger Blindebuk med os, sa' han. +Den Dag dér ved Tyttebærrene, du ved nok, da du stod +paa den ene Side og hun paa den anden, da greb jeg til +<em>hendes</em> Side, men det var, fordi jeg havde et Bind for +Øjnene. — Men saa kunde jeg ikke holde mig i at hulke, +saa jeg maatte gaa ud af Stuen. Men altid naar han er +meget bedrøvet, skal han minde mig om den Dag ved Tyttebærrene.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, Skæbnen driver sit Spil med os — allesammen.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Jeg kan da ikke begribe, at nogen kan nænne at være +ond mod <em>ham</em>. Jeg ved ikke et Menneske, som det er saa +nemt at gjøre glad.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Og bedrøvet!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Sandt nok; han bliver ogsaa let bedrøvet, naar noget +gaar ham imod.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Det er Digteren, Karen. Digteren! Min Søn er en <em>stor</em> +Digter, den største kanske vort Land har kjendt. Ved du +hvad det vil sige, Karen, at være en stor Digter?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, det er <em>jeg</em> sagtens for ringe til at ha nogen Mening +om.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>... Dette at udtale det evige; at sige det, som skal +leve, saa længe et Folk lever ...</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>— — Men jeg har da hans Digte, som jeg har faaet +af Fru Blicher. — "Vil du ha' dem saa ta' dem", sa' hun, +jeg <em>bryder</em> mig ikke det mindste om dem! — Jeg karted<a class="pagenum" name="Side_306" id="Side_306" title="[S. 306]"></a> +hende et Par Pund Uld for dem, og hun syntes vist, hun +havde gjort en Kongehandel; og jeg da ogsaa. Der gaar +sjælden en Dag, jeg ikke kikker i dem. — "Til Glæden", +"Til Sorgen" — aa, jeg kan aldrig blive træt af at læse +dem.</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Du som tavs med sænket Hoved staar<br /></span> +<span class="i0">lig en Lilje knækket paa sin Stængel,<br /></span> +<span class="i0">Tornekransen om det sorte Haar,<br /></span> +<span class="i0">Glædens stille, blege Søsterengel!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Gl. Blicher<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(falder ind).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Kommer ogsaa <em>du</em> fra Himlen ud?<br /></span> +<span class="i0">Kommer du som Regn og Storm og Torden?<br /></span> +<span class="i0">Kommer ogsaa du fra Glædens Gud,<br /></span> +<span class="i0">som en Sky for Solen over Jorden? — —<br /></span> +</div></div> + +<p>Hvor er det dejligt! — Men ved min Søn det, at du holder +saadan af hans Digte?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej; og hvorfor skulde han ogsaa vide <em>det</em>.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Han ved ikke heller, at Erneste saadan har tusket dem +bort til dig?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, er vor Far da sær!</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Bare hans Digte saa endda var det eneste, hun tusked +med! Men det er nok ikke bleven dérved! Aa, hvor har +hun mishandlet dette ømtaalelige Digtersind, saa det skreg +i Smerte og Bitterhed, hvor det vilde ha kvædet Lovsange +til Guds og Skabningens Ære!</p> + +<p>Og nu har vi hende saa her i Huset igjen! For faa +Maaneder siden kjørte det halve Spentrup hende til Randers, +i Dag henter den anden halve Part hende hjem igjen. +Mig kan det være det samme; jeg har ikke mange Grader +at gi' af, skjønt ogsaa jeg havde glædet mig til en rolig<a class="pagenum" name="Side_307" id="Side_307" title="[S. 307]"></a> +Livsaften. Men min Søn, min elskede begavede Søn — +nu er det forbi med de harmoniske Greb i Strengene; kun +Suk og Klagesange vil nu lyde i den sildige Aften. Og jeg +gamle Mand kan ikke hjælpe dig, men bede til Gud for +dig, at han ikke helt udslukker dine herlige Sjælsgaver, +det baade kan og vil jeg!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(kommer stormende ind fra venstre).</p> + +<p>Hør du, bitte Karen, du maa Vorherredød finde mig +det gamle Gevalthorn, for Præsten vil ha mig til at blæse +et Stykke fra den store Trappe. For nu kommer de hvørmend' +ned ad Bakken. Jeg kan kjende Per Leths Befordring; +den er forrest, og der sidder Madammen i al hendes +Stads. Det er grangivelig, som var det et villere<a name="FNanker_405" id="FNanker_405" href="#Fodnote_405" title="storartet" class="fnanchor">[405]</a> Bryllup; +der mangler snart ikke andet end Forridere, naar nu jeg +kommer med Musikken.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Er det min Søn, som har givet dig Ordre til at hente +Valdhornet?</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja, begribeligvis, Fa'er! Det er ikke noget, jeg gaar +og hitter paa for min egen Plaser. Jeg staar nede i Haven +og graver Skalotløg op; saa kommer Præsten; han sprang +som en Lækat — og hvøvted<a name="FNanker_406" id="FNanker_406" href="#Fodnote_406" title="vinked" class="fnanchor">[406]</a> ad mig; om <em>jeg</em> kunde blæse +paa Gevalthorn? — Ja, siger jeg, jeg er kanskesig nok +saa kunstfærdig <em>paa Fingerlinen</em>, som alle sine Dage har +givet mig Brødet og ivissomda<a name="FNanker_407" id="FNanker_407" href="#Fodnote_407" title="nu og da" class="fnanchor">[407]</a> en bitte Dram til. Men nu +maa jeg ikke staa her og <span class="sic" title="[sic]">diskurere</span> — for de kan komme +i Gaarden, hvad Øjeblik det skal være; <span class="stage">(Karen er gaaet efter +Hornet).</span> Har vor Far Gevalthornet, saa skal Per Syvspring +gjerne lægge Mundtøj til, og han skal blæse saa yndeligen, +at den blissede Hors, ja vor Far selv skal nokke med +Ørerne.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, Per, du er en jævn Træjring<a name="FNanker_408" id="FNanker_408" href="#Fodnote_408" title="Skjælm" class="fnanchor">[408]</a>! Nu kommer Karen +strax med Hornet.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_308" id="Side_308" title="[S. 308]"></a></p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(nærmer sig lækkersulten).</p> + +<p>Aa, karenmæ! jeg ser, at der staar en hel Kasse Udrydning; +det er Sukker for <em>min</em> Mund.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Du ser jo paa det som en Rotte paa en grøn Ost; tag det +da i Guds Navn!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(stopper i Buxelommerne).</p> + +<p>Aa, Ære-Tak! nu har jeg Guds Velsignelse til mange +Dage!</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(kommer med Hornet).</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(drejer det i Lyset).</p> + +<p>Naa, saa det er et Gevalthorn! Det minder jo snart om +en af dem, hvormed de vælted Murene om <em>Jeriks<a name="FNanker_409" id="FNanker_409" href="#Fodnote_409" title="Eriks" class="fnanchor">[409]</a> Ko</em>! +Lad <em>mig</em> nu komme ad Døren, saa skal jeg tude, saa Uglerne +skal dratte ned fra Glamhullerne!</p> + +<p class="stage">(Ud. — Kort efter høres hans Tuden foran den store Hovedtrappe. +— Vognstøj fra Gaarden.</p> + +<p class="stage">Blicher og Erneste kommer Arm i Arm ind fra højre.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(ta'r hendes Haand og siger højtidelig):</p> + +<p>Velkommen tilbage til dit og mit Hjem, min elskede +Hustru! <span class="stage">(Men da han vil trykke et Kys paa hendes Læber, snor hun +sig fra ham. Hun gaar fra Møbel til Møbel og stryger hen over det +med Handskespidsen for at fange Støv. Saa aabner hun et Vindue.)</span></p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Naa, her er nok bleven ordentlig tilrøget, mens I har<a class="pagenum" name="Side_309" id="Side_309" title="[S. 309]"></a> +været <em>mig</em> kvit; her lugter jo som i en Matroskjælder. +<span class="stage">(Faar Øje paa gl. Niels Blichers Udrydningskasse; gi'r den et Skub +hen ad Bordet)<span class="corr" title="tilføjet: .">.</span></span> Men det kan jo ingen undre sig over, naar +den Slags skal staa her og stinke! Hvor tit har jeg ikke +sagt, at jeg ikke vil finde mig i, at den Skarnfjerding faar +Plads her i Dagligstuen.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Nu skal jeg ta den til mig. Det var sandelig kun en +Forglemmelse; en beklagelig Forglemmelse. Hm! hm! +Velkommen hjem, Ernestine! Velkommen hjem! Hm! hm!</p> + +<p class="stage">(Gaar.)</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(er allerede i travl Virksomhed med at fare rundt og skifte om +paa alt, hvad der staar paa Kommoder og Konsoller, — Vaser, Kopper +etc. Pludselig knækker hun sammen i en lys Latter foran Blichers +Bouket paa Standeren for Indgangsdøren; peger paa de grove Markblomster +og siger):</p> + +<p>Det er nok et af Per Syvsprings bondske Indfald! Bynker, +Hanekro, Stalt-Henrik og lignende Urter fra nærmeste +Vejgrøft; der fattes saa vidt jeg ser bare en Skræppe og +et Par Nælder; den Bouket er dog vist sendt efter forkert +Adresse. Mon ikke den skulde være tiltænkt Maren ude +i Kjøkkenet. <span class="stage">(Gjør Mine til at fjerne den.)</span> Herinde kvalmer +den næsten værre end din Fars Tobak.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(genert).</p> + +<p>Den, der plukked denne Bouket, gjorde det forresten i +en god Mening. Det er smaat i Aar med Blomster i Haven. +Roser og Liljer har jo aldrig været særlig villige til +at trives for os. I Aar mindre end nogen Sinde. Saa gik +jeg ud til Digerne som i gamle Dage, naar jeg sammensatte +en Blomsterkost til min syge Mor. Som alle svage Mennesker +foretrak hun altid Markens Blomster. Der var ligesom +mere af Guds Aande i dem, syntes hun.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(ler skadefro).</p> + +<p>Og saa er de saa billige.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_310" id="Side_310" title="[S. 310]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa ja, de er billige <span class="stage">(med et hvast Øjekast)</span> — men der +hører ligesom mere Hjærte til at nyde dem.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(har atter fjernet sig fra Vasen).</p> + +<p>Er det for at sige mig den Slags Spydigheder, at du +har ønsket mig hjem igjen?</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(gaar imod hende med udbredt Favn).</p> + +<p>Erneste, kom herind i mine Arme! Kun der kan jeg +tale til dig, som man taler til sin Ægtehustru.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(bliver staaende, mens Blichers Arme synker).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Du vil ikke! Ja, ja, saa faar jeg søge at stamme den +Bekjendelse, som jeg ellers skulde ha fremført med flydende +Tunge. Da jeg sendte dig bort fra mig, da kjendte +jeg — saa gammel jeg er — ikke ret mig selv. Jeg vidste +ikke endnu, hvor stærkt du var voxet ind i mit Væsen, jeg +kunde vaagne af Drømme som halv i Vildelse, som om én +stod der ude i Natten og kaldte paa mig og bad om at blive +lukket ind.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Jeg har ikke bedt dig om at ta mig til Naade. Jeg har +intet at angre.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nu maa du ikke gjøre mig skamfuld, Erneste. Ethvert +Menneske har noget at angre. Men det er jo ikke dig, jeg +bebrejder noget; nej, jeg retter Bebrejdelsen imod mig selv, +at jeg ikke har kunnet bære over med de smaa Svagheder, +som er os stakkels syndige Mennesker i Kjødet baaret.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Og hvad er saa, naar alt kommer til alt, det for "Svagheder", +som bebrejdes mig: at jeg vilde ha Mad til mig<a class="pagenum" name="Side_311" id="Side_311" title="[S. 311]"></a> +og mine, at jeg vilde ha Klæder paa Kroppen og noget at +putte i Kakkelovnen.</p> + +<p>Mon du nu har sørget for Brændsel til den kommende +Vinter, eller skal det gaa som i Fjor, da vi aldrig havde +en tør Pind at stikke under Gryden.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Kjære Erneste, <em>skal</em> vi lige strax til at drøfte de fattigste +Husholdningsanliggender!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, ligesaa gjerne nu som senere. Tror du kanske, det +kommer af sig selv?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Og jeg som staar her med mit forsmaaede Hjærte, bævende +fuldt af Ømhed, og mine Hænder, som skjælver i +Længsel efter at kjærtegne <em>dig</em>, som er min Hustru for +Gud, — <em>du</em> har ikke andet at spørge mig om efter disse Maaneders +Fraværelse, end om jeg har kjøbt Brænde til vore +Kakkelovne, endda vi først er midt paa Sommeren.</p> + +<p>Aa Erneste, Erneste! Du haaner mine Blomster, endda +jeg tør sige, at sjælden er en Bouket bleven ordnet med +saa ømme Længsler; men hvad der gjør mig tifold mere +bedrøvet er, at du ogsaa træder paa de Blomster, der gror +i mit Hjærte.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, vi kan ikke lægge Blomster paa Børnenes Mellemmad, +og Hullerne i deres Strømper og Buxer holdes heller +ikke sammen med Blomster.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Men var ikke Blomster, saa var der ikke Digtere — —</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Aa, de kunde maaske ogsaa godt undværes.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det lader til det ... Men var ikke Blomster — baade +dem paa vor Ager og dem i vort Hjærte, saa var der overhovedet +ingen Skjønhed til i Verden.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_312" id="Side_312" title="[S. 312]"></a></p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Og hvad kan det hjælpe med den megen Skjønhed, +naar Skattefogden kommer som sidste Vinter og skriver +alle vore Kakkelovne, <em>min</em> Kommode, <em>dit</em> Skrivebord, saagalt +den Seng vi laa i.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(truende).</p> + +<p>Hold dog nu op! Jeg kjender det altfor vel i Forvejen.</p> + +<p class="stage">(Gaar nervøst over Gulvbrædderne; griber til Bjælken efter Bøssen +med Brudelysene, fyrer ud ad det aabenstaaende Vindue.)</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(med et Skrig).</p> + +<p>Men Mand, hvad gjør du dog!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(oprørt).</p> + +<p>Jeg slukked bare et Par Brudelys! — Lad dig endelig +ikke forstyrre af slige Bagateller. Bliv kun ved. Lad mig +faa det altsammen. Jeg laver ikke Penge nok! Du synes, +jeg driver Tiden hen!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Nej, det siger jeg ikke. Du er snarere altfor flittig. Ingen +ny Tanke kan du la ligge, alt skal du med i. Jeg gyser, +hver Gang der opdukker en ny Idé, for jeg ved jo, at +det altid er Begyndelsen til Smalhans her i Huset. Du +ruinerer os med dine Paafund. Nu staar den altsaa paa +Himmelbjærget.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fløjter foragtelig).</p> + +<p>Ja, jeg kunde tænke, at det var det, der stod dig for +Hovedet.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, det siger virkelig mange, jeg har talt med, at det +kan blive dig en meget dyr Spas; du kan risikere at miste +baade Kjole og Krave.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Slidder — Sladder!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_313" id="Side_313" title="[S. 313]"></a></p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, selv om du kun fik en betydelig Mulkt; hvordan +skulde vi faa den betalt! Det har jeg da hørt, at der er +mange af Embedsmændene, der har den største Lyst til at +komme dig til Livs for dine Anstalter der paa Himmelbjærget.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Og om saa var! Et Menneske maa følge den Natur, +som Gud har nedlagt i ham. Og det ikke mindst en Digter, +der har besluttet, om saa skal være, at gi sit Liv hen for +det Folk, han tilhører.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Men "det Folk", som du kalder det, — hvad gjør det +Folk for dig?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Lidt nok, lidt nok! Men, min Hustru, man skal heller +ikke smaaligt maale alt med Kjøkkenets Kartoffelskjæppe +eller Fadeburets Grynkop. Og et Folk, som du nævner +saa foragteligt: et Folk er ikke bare det, der er i Dag, men +ligesaa meget det, der er om hundrede, ja tusind Aar; min +Tid kan ogsaa komme, da mine Bestræbelser ikke mere +skal miskjendes.</p> + +<p>Og Himmelbjærget — det skal blive noget, hvortil Nationen +ser hen med Stolthed!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Jamen har du da ikke set, hvad de skriver i Aviserne, +at Himmelbjærget er hans — hvad er det nu han hedder — +Per Nielsens, og at han aldrig i Evighed vil finde sig i, at +Folk stimler sammen der?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Per Nielsen er en tarvelig Fyr, som bare har til Hensigt +at presse mig for Penge. —</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Det kunde han saamænd godt spare sig; der er ikke +noget at presse af; det er ørkesløst at plukke Haar af den +skaldede.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_314" id="Side_314" title="[S. 314]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Og desuden: Himmelbjærget <em>er</em> maaske Per Nielsens i +Rye, men det skal snart blive hele det danske Folks.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(med en skraldende Latter).</p> + +<p>Du vil maaske kjøbe det!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Danmarks Konge vil kjøbe det; jeg har skrevet til ham +derom.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Aa, Gud hjælpe os! Ja, er det ikke det, jeg siger: du +vil føre os alle ud i Ulykken med dine Forehavender. Hvorfor +kunde du ikke lade den Nykke fare og blive ved at +skrive. Der tjente du da somme Tider en Skilling. Skal +det nu til at gaa løs med Himmelbjærgfester, saa skriver +du saamænd aldrig en Linje mere; tror du ikke, jeg kjender +dine Anstalter.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Himmelbjærgfesten skal føres igjennem, om saa det +skal koste mig den sidste Hvid!</p> + +<p>Og i Aar <em>maa</em> det lykkes! Programmet har tidligere +lidt af visse Mangler, men dem har jeg denne Gang Udsigt +til at faa afhjulpne.</p> + +<p>Til en rigtig Fest hører ikke blot Taler og Sange, men +der hører ogsaa Musik; i Aar faar vi Musik. Den bedste +kanske, som Jylland kan præstere; Randers' Regimentsmusik!</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(begynder at spidse Øren).</p> + +<p>Har du faaet Løfte paa den!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Saa godt som; jeg ved ikke, om du skulde ha hørt Tale +om Trompeter <em>Kristrup</em>, han er ellers meget anset i sit +Fag.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_315" id="Side_315" title="[S. 315]"></a></p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(med stigende Interesse).</p> + +<p>Kommer Kristrup med! Jo ham kjender jeg — hmm! +ham har jeg hørt nogle Gange i Randers.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hvad mener du om hans virtuosmæssige Trompet-Solo, +naar Solen rejser sig i al sin Majestæt over Bjærgkammen, +eller en stille Fløjtes Vemodslyd, naar den atter synker +over et dugkølet Høstlandskab! Jeg tror, at den, som een +Gang har badet sin Sjæl i en saadan Stemning, vil eje et +Minde, som vil lyse for ham til hans Dages Ende.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Og jeg som troede, det bare var Taler og Deklamation +og den Slags, som en anden én ikke forstaar.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej min lille prosaiske Hustru, vi spiller paa mange +Strenge.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Hør Steen, hvorfor har du aldrig taget <em>mig</em> med til +disse Fester?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>Dig</em> med! Har du bedt om det? Har du udtalt det bitterste +Ønske i den Retning!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Jamen tag mig saa med i Aar!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(i stigende Jubel).</p> + +<p>Hvad <em>siger</em> du, Erneste! Du vil være med mig paa +Himmelbjærget! <span class="stage">(Han aabner atter sin Favn.)</span> Kom nu ind i +mine Arme, min kjære Hustru! <span class="stage">(Hun putter sig smilende ind til +ham.)</span> Nu har jeg gaaet og ventet paa det i alle de Aar ... +Jeg synes altid, den Slags skal komme af sig selv ... Men +hvad er det ikke for en Glæde, at ha sin Hustru med i sin<a class="pagenum" name="Side_316" id="Side_316" title="[S. 316]"></a> +Gjerning! Aa, Erneste, du ved ikke, hvilke Fakler, du med +eet tænder i mit gamle Hjærte!</p> + +<p>I Aar skal vi da alle med til Himmelbjærget!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Da kan Karen virkelig ikke være hjemmefra.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Karen ikke! Skulde <em>hun</em> maaske sidde her og kukkelure, +naar vi alle drog til Fest. Karen skal med de andre. +Der er Plads nok paa Vognen, og naar Per Syvspring har +ved Tømmen, ved jeg, at Hestene vil trække <em>hende</em> som +os alle med en god Vilje.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(og en anden Bonde kommer i Døren med en Kommode imellem +sig, Per med Ryggen til).</p> + +<p>Vær nu forsigtig, Jens. Hovhovhov, vær nu forsigtig!</p> + +<p class="stage">(Per er allerede i sine Træsko kommen nogle Baglænsskridt ind +over Gulvbrædderne.)</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(farer imod dem).</p> + +<p>Men Per da, kommer du her stejlende i dine store +Træsko!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(der er overtynget med Kommoden gjør klodsede Anstrengelser +for at komme af med Træskoene).</p> + +<p>Ja, men hvordan skal jeg blive skilt ved dem; hvordan +skal jeg blive skilt ved dem!</p> + +<p class="stage">(Den ene Træsko triller fra ham og ind over Gulvet.)</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(mere og mere fortvivlet).</p> + +<p>Men hvorfor kommer I ogsaa her med Kommoden. +Gaa dog Kjøkkenvejen; har jeg ikke sagt det saa tit!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Jamen der blev sagt, vi skulde den her Vej med Sølvtøjet.<a class="pagenum" name="Side_317" id="Side_317" title="[S. 317]"></a> +I Jøsses bitte Børn, er vi kommen paa gal Vej! Ja +men saa sel dig da tilbage, Jens. Ih hvordan er det, du +staar og bødler med det; lad os da endelig gjøre det, som +den kjønne Frue vil ha det! Men jeg vilde da saa gjerne +bede om at faa min Træsko med mig!</p> + +<p class="stage">(Sætter den tunge Kommode i Døren, mens han kommer i den +bortløbne Træsko.)</p> + +<p>Jeg tror for Resten, I faar fremmede.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Fremmede!</p> + +<p class="ch">Per.</p> + +<p>Ja, der kom et Karlmenneske ad Gaarden, lige som vi +skulde herop; jeg kjendte ham ikke <em>saa</em> nøje for Anseelse; +men der blev hvisket om, at det var ham vor Fars Stedsøn.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(drejer sig brat om).</p> + +<p>Farveren?</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja Næsen paa ham kunde sgu godt ligne, at han var +Farver; den kunde minsæl alene være ham Skilt nok for +Forretningen!</p> + +<p class="stage">(Ud med Kommoden.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(har set ud ad Gaardvinduet).</p> + +<p>Jo, det er Niels. Har en da saa igjen dette forvorpne +Individ inden sine Døre!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Du lar ham da ikke mere faa Plads her i Præstegaarden! +Nu er det 4. eller 5. Gang, han har fyldt os Huset +med Skarn og Utøj.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Gaa nu din Vej, Erneste, saa ser jeg, hvordan jeg faar +ham paa Døren.</p> + +<p class="ch">Erneste</p> + +<p class="stage">(ud).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_318" id="Side_318" title="[S. 318]"></a></p> + +<p class="ch">Niels Farver</p> + +<p class="stage">(en bøllelignende Vagabond, kommer ind fra højre).</p> + +<p>G'da', Gamle! Ho'den skjærer den! Er der Fut i Fejemøget! +Laves der mange nysselige Løgnekrøniker til at +gaa som brej Smør i et godtroende Publikum? Somme der +har det godt! Det bare Skidt indenfor <em>min</em> Branche; arbejdsløs, +kjære! Maa opholde Kadaveret ved at sla' Fægt. +Snuppet af Sognefogden, heraus! ud af Lemmen — ved +Korsør! pil af! march! med en Politisnøbel lige til Hjemstedskommunen. +Det var sgu en fin Lødgryde! Saa maa +en jo ta til Takke med Hjemmet, indtil der igjen ka' bi' +Haps! — Naa; hvordan lever Mutter! Vil du bede hende +om at gjøre mit Værelse i Stand; bliver her formodentlig +i længere Tid, indtil der atter bliver Udsigt til (Hik!) Sub +— Sub — Subsistensmidler!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Kunde <em>jeg</em> saa faa et Ord indført!</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>S'gærne, Gamle! Du har Ordet for en kort Bemærkning.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Den skal ogsaa blive meget kort: Pak dig ud af vort +Hjem!</p> + +<p class="ch">Farveren</p> + +<p class="stage">(ta'r sig komisk til Øret, som havde han ikke hørt).</p> + +<p>Hva'ba'! Er her optaget i Herberget! Kan jeg gaa og +søge mig en Krybbe!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det er ikke <em>min</em> Natur at slaa Haanden af mine Børn, +men du har selv valgt Slyngelstuen som dit kjæreste Opholdssted; +søg saa hen, hvor du hører hjemme.</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Godt! men gir den udmærkede Litteratus ikke nok en +ringe Skjærv til en arbejdsløs Farveklat; naar jeg kommer +langt nok ud, saa kan der jo godt sla's et Par Syle paa +det berømte Digternavn, som ingen kan ta' fra én, men jo<a class="pagenum" name="Side_319" id="Side_319" title="[S. 319]"></a> +nærmere man kommer Gespenstet, jo daarligere gaar det +sgu med Forretningen.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(knuger Hænderne).</p> + +<p>Og saadan gaar du rundt og trækker <em>mit</em> Navn ned i +Skarnet!</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Naa, vanker der saa et ringe Bidrag fra den lille Laanekasse!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(gi'r ham en Daler — i Oprør).</p> + +<p>Kan du saa gaa hen og blive fuld for den!</p> + +<p class="ch">Farveren</p> + +<p class="stage">(spytter paa den).</p> + +<p>Jeg skal prøve paa det. Farvel, gamle Dreng. Vi ses +nok igjen. Skal jeg hilse Fattigforstanderen? Han bliver +vist morderlig glad ved at gjense et saa agtet Medlem af +Familien.</p> + +<p class="stage">(Gaar.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(iagtta'r ham gjennem Gaardruden).</p> + +<p>O du min Gud, hvad har jeg gjort, at en saadan Skæbne +skal ramme min Slægt!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_320" id="Side_320" title="[S. 320]"></a></p> + + + + +<h3><a name="IV_ANDEN_AKT" id="IV_ANDEN_AKT"></a>ANDEN AKT.</h3> + + +<p class="stage">Samme Stue.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(gaar nervøst over Gulvet, ta'r Uhret op af Lommen; kikker ud +ad Ruden).</p> + +<p>Der kommer han!</p> + +<p class="stage">(Tilbage mod Døren, som han aabner for Postbudet.)</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Naa, Laust! er der heller ikke i Dag Brev fra ham, du +ved nok?</p> + +<p class="ch">Posten.</p> + +<p>Jow! I Dag er jeg vis paa, jeg har en Skrivelse lige fra +den rette Mand.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nu holder du mig ikke for Trekant.</p> + +<p class="ch">Posten</p> + +<p class="stage">(rodende i Tasken).</p> + +<p>Nej, saa er jeg minsæl selv bleven holdt for Nar; men +kik nu paa den <span class="stage">(rækker ham et stort, forseglet Brev)</span> skulde +den ikke være ægte nok!</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(bryder Seglet med rystende Hænder).</p> + +<p>Der er, hvad jeg har ventet i Bæven i mange Døgn!</p> + +<p class="stage">(la'r Øjnene løbe rask hen over Linjerne, siger saa i dybeste +Grebethed):</p> + +<p>Gud velsigne Danekongen! <em>Nu</em> er Himmelbjærget det +danske Folks! <span class="stage">(omfavner Postbudet).</span> Du Laust med din sorte<a class="pagenum" name="Side_321" id="Side_321" title="[S. 321]"></a> +Taske og din røde Næsetip, — du har i Dag været den +rappe Hermes, Gudernes Sendebud til den Spentrup Præst. +Det skal du karenmig ha en Dram for!</p> + +<p class="stage">(Henter en Flaske, skjænker. Vejer stadig Regjeringsbrevet i Haanden; +styrter hen imod Døren til højre og raaber):</p> + +<p>Erneste! <span class="stage">(ved en ny Dør til venstre)</span> Karen! <span class="stage">(ved en tredie +Dør)</span> Far! <span class="stage">(til sidst aabner han et Vindue ud til Haven)</span> Per +Syvspring, kom herop!</p> + +<p class="stage">(Snart staar der et forbavset Menneske i hver af Dørene og stirrer +spørgende paa Blicher.)</p> + +<p class="ch">Posten</p> + +<p class="stage">(tømmer sit Glas; ser stort smilende rundt paa dem alle; ryster +paa Ørerne, mens han med et)</p> + +<p>Farvel og Tak! <span class="stage">(glider ud af Stuen).</span></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(til dem alle).</p> + +<p>Det er en af de største Dage i mit Liv!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ih, hvad er der da sket?</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(vifter med Brevet).</p> + +<p>Det, der maatte og skulde ske; jeg har bedt Vorherre +saa mindelig om at bøje Kongens Hjærte.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Er det Brevet fra Kongen?</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(omfavner ham).</p> + +<p>Ja, kjære gamle Far! Nu er Stien banet til Himmelbjærget; +Hans Majestæt Kongen betaler, hvad det koster.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(stille).</p> + +<p>Aa, Gud ske Lov!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_322" id="Side_322" title="[S. 322]"></a></p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Pyt! Ikke andet! Jeg troed, vi havde vundet i Lotteriet.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(overhører hendes Ytring).</p> + +<p>Og nu maa vi til Fest, allesomén! Erneste og Karen — +vil I sørge for nogle velfyldte Madkurve, saa tar jeg mig +af den mere aandelige Næring.</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Som jeg har sagt før, vi <em>kan</em> ikke begge forlade Huset; +hvordan skal det gaa den gamle der. Karen maa blive +hjemme.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Karen blive hjemme! Snak om en Ting!</p> + +<p class="ch">Erneste.</p> + +<p>Ja, saa maa <em>jeg</em> blive hjemme.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(begyndende heftig).</p> + +<p>Aa, gjør mig nu ikke bedrøvet ogsaa i dette. — Der skal +nok blive sørget for dig, kjære Far.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher.</p> + +<p>Ja, det var da Synd at holde nogen hjemme for min +Skyld; jeg er da ikke noget Svøbelsesbarn!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det mener vor Mor heller ikke. Nu skal enhver bare +sørge for at ha sit bedste Humør og sit bedste Ansigt paa. +<span class="stage">(til Per Syvspring)</span> Det har du jo let ved, Per, for du har kun +det samme.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja, og hvordan bliver det, naar en skal gaa med det +hver Dagsens Dag?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Du skulde jo saa være Kusk, Per?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_323" id="Side_323" title="[S. 323]"></a></p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja, skulde jeg ikke ogsaa nok ta' Fingerlinen med mig +— og Gevalthornet? Den maa være sørens god at blæse +paa, ned ad de høje Bakker.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hvem skal saa holde Tømmen?</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Tho da kan Karen da vel sætte sig i Tugt og Ære ved +min venstre Side! Saa styrer hun dem to brune, imens +jeg blæser et Stykke for den menige Mand.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, gjør nu jert Bedste allesammen, saa gjør jeg mit; +nu skal jeg ind og skrive en Sang, for nu har jeg faaet +noget at skrive af!</p> + +<p class="stage">(Alle ud saa nær som Blicher; kort efter en tung Banken — +Møller og Per Nielsen træder ind.)</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Goddag! Vi kommer vel ikke til Forstyrrelse?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ikke med mindre De selv bringer den med.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Hm! Har De maaske nogen Grund til at tro, Hr. Pastor, +at ... Men lad mig nu begynde ved den rette Ende.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, det gjør altid mindst Forstyrrelse.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Som De vil se, har jeg en fremmed med mig, men saasnart +jeg nævner hans Navn, saa er han ikke fremmed +længere.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_324" id="Side_324" title="[S. 324]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>De gjør mig nysgjerrig.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Manden der er Per Nielsen fra Himmelbjærggaard; saa +behøver jeg vist ikke at sige mer — vi er Soldaterkammerater; +han besøger mig imellemstunder, og saa fik han da +nu Lyst til at hilse paa vor Far, da han er kommen til +Egnen.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, tho De maa undskylde, Hr. Pastor, men jeg fik Lyst +til at hilse paa den Mand, som tar sig den Frihed at byde +al Verden til Gjæst paa min Ejendom.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(maaler ham uden at byde ham Haanden).</p> + +<p>Er det den Per Nielsen, der for Tiden overfalder mig +med raa og uforskammede Nærgaaenheder i Aarhusbladet! +Da havde jeg dog hellere set, at min Hund havde taget +imod Dem end jeg.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Naa saadan at forstaa! Tho da tykkes jeg snart, jeg følger +det Spor, De selv har anvist; De kommer ubuden til +mig, her kommer jeg ubuden til Dem, saa tykkes jeg, det +kan gaa lige op.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Naa, det begynder jo godt! Tror De ikke, Pastor Blicher, +at vi hellere maa se at ta den Sag lidt mindre heftig.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, hvem har begyndt Heftigheden; var det ikke Per +Nielsen dér, som lagde ud i Aarhusbladet forleden og skreg +op som en besat, fordi jeg havde stævnet det danske Folk +til Møde paa Himmelbjærget.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Maa jeg lige spørge Dem om een Ting, Hr. Pastor, +<em>hvem</em> tilhører Himmelbjærget, Dem eller mig?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_325" id="Side_325" title="[S. 325]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ingen af os, Farlil! Himmelbjærget er Nationens.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Da er det saa Skade, at Nationen ikke ogsaa betaler +Skatter og Afgifter. Men nu er jeg saa heldig, at ha en +jenle Lap Papir derhjemme, — imellem os Bønder kalder +vi det for et Skjøde <span class="stage">(i Oprør)</span> — — og i det staar der, +Dæwlen knaag'mæ, at Himmelbjærget er mit! det skal I +komme til at respektere, hvad enten saa I er Præster, eller +hvad I er!</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Jo, Pastor Blicher, Manden har Ret; det nytter aldrig +ud af Stedet at ville gaa uden om Lo-ven; saa meget maa +De kunne indse.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, Loven, Loven; et juridisk Prokuratorspil! Men jeg +appellerer til en højere Lov. <span class="stage">(vendt mod Per Nielsen).</span> Ser De +da slet ikke, Mand, hvad det drejer sig om? <em>Har</em> Aarhundreders +Trældom i den Grad trykket paa vor Bondes Nakke, +at I ikke kan forstaa en Digters Tanke! Tiden er fuld af +de stærkeste Brydninger; men <em>vi</em> sover; det danske Folk +sover; men det skal ruskes op til at ville og handle. Jeg +vil pege paa det nye Morgengry, den nye Dag, der dæmrer +over Evropa. Og der midt i Jyllands Hjærte har Gud +rejst vort Folk en Talerstol, der kan sige Sparto til enhver +anden Talerstol i Landet. Og saa kommer <em>De</em> her og slænger +Deres Tøjrekølle midt i Stien for at spærre os Vejen +op til dette Guds Højalter. Hvem er <em>De</em>, som tør stænge +Ledet for et helt Folk paa March mod dets Fremtid!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Jeg er bare den, der har Skjødet paa Ejendommen.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Skjødet paa Himmelbjærget. Det lyder parodisk! — +Saa behandler De vel Stedet med Plov og Tromle.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_326" id="Side_326" title="[S. 326]"></a></p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Jeg har i hvert Fald <em>Lov</em> til det, da enhver kan gjøre +med sit, hvad han vil.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Saa har De vel ogsaa Lov til at sætte en Svovlstik til +Lyngen deroppe og la' Ilden udslette enhver Erindring om +Stedets Skjønhed?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja Fanden knaag mig har jeg saa! Det kunde jeg maaskesig +faa i Sinde at vise Dem, om De gaar mig <em>for</em> nær +ind paa Bælgen med Deres Anstalter.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hør nu, Per Nielsen, De er en ualmindelig stridig +Mand, som det er vanskelig at tale med om Sager af aandelig +Værdi; maa jeg gi Dem et Exempel: Vi siger, der var +en Bonde, som et Aar havde en usædvanlig Rugavl. Naa, +han høster og binder i Neg og kjører det sammen i en +mægtig Stak midt paa Ageren. Men saasnart det er gjort, +sætter han Ild paa Stakken og lægger hele sin Avl i Aske. +Hvad vil De sige om den Mand?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Jeg vilde sgu' sige, at han var taav'le.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hvi det?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p><em>Hvi det!</em> Stikk' Ild paa Avlen i en Tid, hvor Rugen +staar i saadanne Priser. Spiltaav'le!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, men det, De der siger, det er jo Vand paa <em>min</em> +Mølle. Paa Himmelbjærget høstes der ingen Sæd, men +der høstes Ynde, Stemning, Skjønhed; Værdier som ikke +mætter Munden, men mætter Sjælen.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, det forstaar vi Bønder os ikke paa.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_327" id="Side_327" title="[S. 327]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>De</em> forstaar Dem ikke paa det, Per Nielsen, men Gudskelov, +der er <em>dem</em>, der gjør det. Og saa skulde <em>De</em> ha +Lov til at ødelægge disse uskyldige Værdier for alle dem, +for hvem de er tifold mere værd end de smukkeste Afgrøder. +De skulde ha Ret til at sætte en uoverstigelig Mur +omkring et af de herligste <a class="corr" name="rett_32" id="rett_32" title="var: Udsigtspunker">Udsigtspunkter</a> i hele det danske +Land og sige til Digteren, Maleren, Naturvennen: Se at +I smukt kan holde jer væk fra <em>mit</em> Himmelbjærg! — Nej, +Himmelbjærget er <em>ikke</em> Deres, men alles; enhver dansk +Mand har en Part i det, som i alt hvad skjønt den vilde og +gavmilde Natur har skjænket det Land, som vi med Stolthed +kalder vort.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Da er det slemt, som jeg sa før, at de samme gode +Folk ikke ogsaa har tilbudt mig at betale mine Skatter og +Afgifter.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Ja, der tykkes jeg, Per Nielsen ser ret; den Jord jeg +betaler Skat af, den maa ogsaa være min, og den maa +andre holde deres Nalliker fra.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Den Skat, Per Nielsen gir af Himmelbjærget, skal +næppe trykke ham haardt; i gamle Dage var al udyrket +Jord Alminding, og saadan var det Ret. Alminding det vil +sige: Allemandseje! Letsindigt har det danske Samfund +handlet ved at la sig fraliste Adgangen til sit eget Hus. +Og I Bønder, vis I os, hvad I duer til ved at dyrke den +<em>gamle</em> Ager og faa den til at give flere og flere Fold, men +lad Øderne forblive alles.</p> + +<p>Se ikke paa jert Fædreland som paa et flækket Surbrød, +der bare skal tjene jert laveste Behov — rejs din Nakke +du Bonde og faa Del med os andre i den Lykke at elske et +Fædreland, som er <em>skjønt</em>!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, den Snak kan være god nok, men det bliver nu, +som <em>jeg</em> siger: min Ejendom maa De respektere, da det er<a class="pagenum" name="Side_328" id="Side_328" title="[S. 328]"></a> +den, jeg skal ha min Føde af. Hvad vilde De sige, Hr. +Pastor, hvis jeg en Dag fik i Sinde at byde Alverden sammen +paa Spentrup Præstegaardsmark, og Folk de kom ikke +bare med deres Madkurve og Kluklærker, men saagalt med +Kanoner og — andre musikalske Instrumenter og begyndte +at storke omkring i Deres Kløvermark eller lave sig Familiesenge +i Deres Rugfald — —</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Stop nu lidt, Per Nielsen, og faa Fornuften med, før +De gir Dem ud paa denne fantastiske Rejse: Hvis jeg havde +indbudt Folk til at slaa sig ned paa Deres <em>dyrkede</em> Jord, +saa kunde De med Rette ha' følt Dem brøstholden; men +det lyngbevoxede Himmelbjærg — jeg tør forsikre, at ingen, +næppe nok De selv, hidtil har anet, at det var Deres, +ja, at det overhovedet var <em>nogens</em>.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Men nu ved De det altsaa, og saa venter jeg, at De +retter Dem efter det.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Er det Deres sidste Ord?</p> + +<p class="ch">Møller</p> + +<p class="stage">(bryder ind i Samtalen).</p> + +<p>Ja, tøv nu lidt, god Folkens! I er begge to saa jewwer +i Talen. Jeg kan vel ikke skille jeres Træde, men jeg kan +da forsøge paa at mægle jer imellem.</p> + +<p>At Per Nielsen ikke vil ha det halve Land til at løbe og +bisse over hans Ejendom, det kan enhver sætte sig ind i, +og det skulde De ogsaa kunne forstaa, Hr. Pastor. Men +hvad tho, De kan jo kjøbe Bjærget. Byd ham en Skrup for +det. Du vil jo godt sælge det, Per; saadan har <em>jeg</em> da forstaaet +det.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Sælge, sælge, ja gu' vil jeg sælge! Jeg vil sælge alting, +om jeg kan faa det ordentlig betalt.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ogsaa Samvittigheden!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_329" id="Side_329" title="[S. 329]"></a></p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Hm! Aa, den — — æh — — —</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Den er der maaske ingen, der vil byde noget for.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Aa, enhver holder sig vel til sin egen. Og min har +slaaet til til <em>mig</em>.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det harmer mig, at en national Skjønhedsværdi af Himmelbjærgets +Rang skal være bleven en Salgsvare.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, det er jo altid rarere at faa det for intet. Men til +den Pris har jeg nu ikke mine Sager.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(foragtelig).</p> + +<p>Til <em>hvad</em> Pris har De det da paa Lager, om jeg tør +spørge?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Til en rimelig Pris.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ingen Udflugter; frem med Summen!</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Ja, sig en Ting, Pejr.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>De kan faa Knolden for 500 Rdl.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>500 Rdl.!</em> Før <em>jeg</em> begyndte at skrive om Stedet, var<a class="pagenum" name="Side_330" id="Side_330" title="[S. 330]"></a> +der ingen, der aned dets Existens. <em>De</em> har aldrig kunnet +føde saa meget som et Faar paa det. Havde en Liebhaver +den Gang budt Dem tyve Rdl. for det, vilde De ha stukket +Pengene til Dem og i Tavshed udgrint Kjøberen for en +Taabe. Men den Spentrup Præst har gjort Stedet berømt, +og der hvor <em>min</em> Sæd faldt, der vil De nu plukke gyldne +Ax.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Jeg har ikke bedt Dem om nogen "Forgyldning" — +hverken af <span class="sic" title="[sic]">Kolden</span> eller andre Ting.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>De kan jo nok se, Hr. Pastor, at vil De ha' Bjærget +— som De jo nok vil — saa maa De betale det med den +Pris, Manden sætter paa hans Ejendom. — Jeg ved saa +ikke, Pejr, om du maaskesig kunde slaa en enlig Ting af +— f. Ex. om I kund klyv den ene Hundreddalerseddel —</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Nej, det ser jeg ingen Grund til —</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Nej, heller ikke jeg! Jeg føler mig ikke fristet til at +prutte med Dem om Himmelbjærget. Vent et Sekund.</p> + +<p class="stage">(Blicher gaar et Øjeblik ind i sit Studereværelse. — I det samme +glider Farverens fordrukne Skikkelse ind ad Døren.)</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Naa, hvordan skjærer den! Er jeg bleven optaget i +den faderlige Naade.</p> + +<p class="ch">Møller</p> + +<p class="stage">(brøsig).</p> + +<p>Du maa sgu ikke komme endnu. Herut med <em>dig</em>, indtil +jeg kalder paa dig.</p> + +<p class="ch">Farveren</p> + +<p class="stage">(som en skulende Hund ud ad Døren).</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_331" id="Side_331" title="[S. 331]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(tilbage med Slutseddel og Blækhorn).</p> + +<p>Vil De læse dette igjennem.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(mumlende).</p> + +<p>— — — — — — 500 Rigsda — — aler — — — +Jow; det lar vi gjælde!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Vil De saa skrive Deres Navn!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(skriver, mens Blicher gaar eftertænksom over Gulvet i Baggrunden).</p> + +<p class="ch">Møller<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(har grebet Papiret, som Per Nielsen har underskrevet; de gjør +Grimasser til hinanden; snakker gedulgt —).</p> + +<p>Det er Dælen knækk' mig en hvas Pris, og hvad Fornøjelse +kan han snart faa af det! <span class="stage">(til Blicher):</span> Kom nu, bitte +Pastor! Bitte Pastor, kom nu, kom nu, og giv Deres Navn, +saa vi kan faa Handlen justeret.</p> + +<p class="stage">(Blicher har grebet Papiret og fixerer det nøje.)</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(pegende; kjendelig nervøs).</p> + +<p>Ja, der var det jo saa, hm ... at De skulde sætte +<em>Deres</em> Navn.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Lad mig nu være i Ro et Øjeblik; jeg er jo ikke vant +til slige Ejendomshandler. Jeg tror, jeg vil kalde paa min +Forpagter.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Tho da er det saamænd aldrig værd at ulejlige Manden +med det. Her staar jo ikke andet, end hvad De og +Per Nielsen er bleven enige om. Her kan jo ingen Forraskelse +ske til nogen af Siderne.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_332" id="Side_332" title="[S. 332]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>Syntes</em> jeg ikke nok, der var noget, jeg havde glemt!</p> + +<p>Det er jo da en Selvfølge, at De udlægger mig Vej +til Himmelbjærget, saa al Færdsel kan foregaa uhindret.</p> + +<p class="stage">(De to Kolleger sender hinanden et Ræveblik.)</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Det er ikke nogen Selvfølge.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(i Oprør).</p> + +<p>Hvadbehager!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Det var jo netop den Færdsel, jeg vilde sætte en Pind +for.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>De vilde ha lokket mig til at kjøbe Ejendommen i dyre +Domme, og saa skulde jeg endda ikke ha Adgang til den; +I er to søde Sjæle! <span class="stage">(Blicher river Papiret i Smaabidder og kaster +Stumperne for Fødderne af Per Nielsen).</span> Denne Gang spildte +De dog Deres Suppe i Ilden, Rævepels! Hvad mon De +havde tænkt at forlange for den Vej.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Det kan jeg godt sige Dem: Himmelbjærget med Vej +til, det sælger jeg ikke under en jævn Tusind.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>Tusind</em> Rigsdaler! De trænger vist til at komme ud +og svale Parykken lidt. Gaa! jeg vil ikke holdes for Nar i +mit eget Hus!</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Saa De viser os Døren! Og jeg har endnu ikke faaet +<em>mit</em> Ærinde udrettet. Det vilde jeg endda gjerne ha besørget, +inden Pastoren hælder os udenfor. — De har sendt +mig Deres Søn paa Halsen.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_333" id="Side_333" title="[S. 333]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Min Søn?</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Ja, strengt taget er det vel kun Deres Stedsøn; men +det bliver det ikke meget bedre af. For jeg har sgu ingen +Brug for ham.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Brug for ham eller ikke — er De ikke Fattigvæsnets +Formand?</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Jeg er Fattigforstander, men det kan vel aldrig være +Deres Mening, at <em>De</em> vil ha Sognet til at sørge for <em>Deres</em> +Afkom.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Om <em>De</em> vil sørge for ham eller ikke sørge for ham, +det maa blive en Sag mellem Dem og ham. Jeg har <em>min</em> +Samvittighed fri. Jeg har baaret over med den Slubbert +og hans liderlige Levnet langt ud over alle rimelige Grænser; +nu er min Taalmodighed bristet; han er en ung kraftig +Mand midt i 20'erne; han behøver ikke at ligge nogen til +Byrde, mindst hans Barndomshjem, som han har baaret +Sorg og Skam indover i altfor mange Aar.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Da kan vi efterhaanden faa mange paa Kommunen, +naar vi nu ogsaa skal til at føde Præsten hans Unger.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Tag nu Deres Mund iagt! Ingen raader for sin egen +Skæbne, og hvad Børn Gud vil unde én, det staar vi ikke +selv for.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Naa, nu vil <em>jeg</em> gaa min Vej; for her bliver vel saa ingen +Handel af.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>De synes stadig, at 500 Rdl. er en passende Sum for +den Vej?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_334" id="Side_334" title="[S. 334]"></a></p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, gu' gjør jeg saa.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja ja; jeg er i Deres Haand. Jeg maa ha Sagen ordnet +inden længe. Mødet <em>er</em> averteret. Det ved De, og det benytter +De Dem af. Vent et Øjeblik.</p> + +<p class="stage">(Blicher gaar atter ind i sit Kammer.)</p> + +<p class="ch">Møller</p> + +<p class="stage">(aabner hastig for Niels Farver).</p> + +<p>Der er ingen Udkomme med Præsten; han vil ikke se +dig inden for sine Døre. Og i og for sig kan jeg minsæl +godt forstaa det; for du er en skidt Person, og det har du +været alle dine Dage.</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Hvadbeha! — Byder man mig Tvetydigheder. Er jeg +ikke fin i Sømmene. Er der kommen en Revne i Postelinet —</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Hold Mund! Her er ikke Tid til at høre paa dit Plævver. +Nu kan du komme til at gaa paa Omgang i Sognet, og +opfører du dig skarnsk, skal du komme til at gjøre Bekjendtskab +med min <span class="sic" title="[sic]">Hesselkjæp</span>.</p> + +<p>Men ellers kunde jeg vel nok gi dig Anvisning paa, +hvor du kunde træffe din Far et Sted, hvor han blev nødt +til at kjendes ved dig.</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Hvadbeha' — kan du tvinge ham til at tage mig til +sig?</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Det er kommen ud, at alle her fra Præstegaarden skal +til Fest paa Himmelbjærget. Hvi skal <em>du</em> ikke med?</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Hvad siger du, Himmelbjærget — — den er jeg oplagt +for!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_335" id="Side_335" title="[S. 335]"></a></p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Du har vel nap gjort dig fortjent til at komme med paa +Vognen, men de tar jo ikke Landevejen med dem, og du +skal faa en Mark i din Lomme af mig, saa finder du nok +selv ud af Resten.</p> + +<p class="ch">Farveren.</p> + +<p>Den er jeg morderlig med paa. Der maa være godt at +fortjene for en rask Svend, naar en ellers har sit Visitkort +i Orden.</p> + +<p class="ch">Møller.</p> + +<p>Ja, der kan sgu laves noget! Men nu ud med dig!</p> + +<p class="ch">Farveren</p> + +<p class="stage">(slasker ud).</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(kort efter med en ny Slutseddel).</p> + +<p>Naa, I Prangersjæle <span class="stage">(slænger Papiret for Næsen af Per +Nielsen)</span> kan dette aabne Himmelbjærgpræsten Adgangen +til hans Prækestol.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Tusind Rigsdaler! Bjærg og Vej — jow, nu er vi enige.</p> + +<p class="stage">(Han underskriver; ogsaa Blicher skriver ilsomt under.)</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>I Guds Navn, saa er det gjort!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Men nu Pengene, hvor skal jeg ta' <em>dem</em>?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Dér hvor De tog Deres Bevis. Er det ikke os to, der +har handlet?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Aaejow. Men lidt Kaution var jo heller ikke af Vejen.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_336" id="Side_336" title="[S. 336]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, <em>hvad</em> Kaution — —</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Aa, en Obligation eller en anden ringe Ting.</p> + +<p class="ch">Gl. Blicher</p> + +<p class="stage">(henter i Skuffen Kongebrevet og lægger det for Næsen af de to +Bønder).</p> + +<p class="ch">Per Nielsen<span class="corr" title="fjernet: ."></span></p> + +<p class="stage">(i maabende Forfærdelse).</p> + +<p>Kongen — — Kongen! Det er Kongen, der kjøber +Himmelbjærget! Ja, men Død og salte Pine — saa kunde +en jo ha faaet det <em>dobbelte</em> for det!</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_337" id="Side_337" title="[S. 337]"></a></p> + + + + +<h3><a name="IV_TREDIE_AKT" id="IV_TREDIE_AKT"></a>TREDIE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Dekoration: Himmelbjærget i Festskrud; fra Koldens Top ser +man milelangt ud over det jydske Land med hvide Gaardlænger, +blændende Kirketaarne, Vejrmøller, blaa Søer og gule Kornmarker. +Umiddelbart ind imod Kolden: to kløftede Lyngaaser.</p> + +<p class="stage">Før Tæppet gaar op, lyder en dæmpet Trompetsolo: »Danmark +dejligst Vang og Vænge« til Blichers Text (der synges af mange +Stemmer).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Danmark! Fostermoder kjære!<br /></span> +<span class="i0">hør vor Frydesang!<br /></span> +<span class="i0">Himlen disse Toner bære<br /></span> +<span class="i0">over Sø og Vang!<br /></span> +<span class="i0">Ryst jert Løv, I Bøgeskove!<br /></span> +<span class="i0">Hav! Du krumme stolt din Vove!<br /></span> +<span class="i0">Lytter! nu den danske Tunge<br /></span> +<span class="i0">gladeligt skal sjunge!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Dine Sønner, elskte Moder!<br /></span> +<span class="i0">ofte Sværdet svang,<br /></span> +<span class="i0">værnede om dine Goder,<br /></span> +<span class="i0">værged for din Vang.<br /></span> +<span class="i0">Enighed gjør Kjæmper stærke,<br /></span> +<span class="i0">Mod er rette Danneværke:<br /></span> +<span class="i0">Hegnes saa den danske Have,<br /></span> +<span class="i0">Ledet er i Lave!<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">(Lange, rullende Hurraer som fra et stort Folkestævne. Tæppet +er gledet til Vejrs, mens 2. Vers afsynges.)</p> + +<p class="stage">(Per Syvspring og Tyttebærkaren kommer ind fra Mødepladsen til +højre.)</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Aaeha endda, en kund snart ha faaet æ Sidbjen klemt<a class="pagenum" name="Side_338" id="Side_338" title="[S. 338]"></a> +ind; jeg war da kommen ind i saadan en Tryngi<a name="FNanker_410" id="FNanker_410" href="#Fodnote_410" title="Trængsel" class="fnanchor">[410]</a>, te det <em>war</em> +grow. Men Gudbevares, Karen, hvor <em>haar</em> jeg moret mæ +de Par Daw; siger du ett det samm?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, det er vel knap nok. Aal de her manne Mennesker +— — Og saa meget andet — — Nej jeg skulde saamænd +ha bløwen hjem, som hun vild, Fruen.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ih, du er sgu bløwen for gammel, Karen. Hvornaar +er æ Alder saan falden ved dæ! Haar du ett wot ind aa +dans?</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(foragtelig).</p> + +<p>Dans! Jeg tror du primer! Skuld jeg rend saadan og +skabe mig.</p> + +<p class="stage">Per Syvspring.</p> + +<p>Da haar jeg misæl wot ind og dans; ogsaa saa æ Swed +drap fræ mi Nies-End!</p> + +<p>Tho Herregud, Karen, saa haar du jo ett hat den mindste +Fornywels ud aa æ.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Jow, jeg haar endda. Jeg haar da høt Blicher. Nej, som +han ka taal! Da han tal om, hvad enhver især skuld ofre +for Fædrelandet — jeg <em>kund</em> ett lad være, jeg <em>maatt</em> græd! +Jeg stod lidt til en Side, saa han ikke kund se mig —</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Naa det er det, du forstaar ved at more dig, at staa i +en Krog og græde.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, tænke sig, hvordan han har det til daglig der hjemme +— med hende — og <em>saa</em> alligevel kan sige saa mange +skjønne Ting — — Nej, jeg kund ett hold mæ i det!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_339" id="Side_339" title="[S. 339]"></a></p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Jeg tykkes ett, jeg har set nøj te Madammen. Er hun +ett mej ved hans Taler?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, det er ogsaa til at græde over; det ser ligefrem +ud til, at hun skyr de Steder, hvor <em>han</em> taler.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Nej, nede i Danseteltet, der er hun minsæl en sikker +Gjæst, sammen med ham <em>Kristrup</em>.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, nu existerer der jo ikke andet end ham. Det er jo +noget Bekjendtskab, hun gjorde der i Randers. Jeg har +længe anet, te der var saadan noget i Gjære. Men nu forstaar +jeg, hvorfor hun vild ha mæ til at blyw hjem. Og det +havde ogsaa været saa meget bedre; saa var jeg bleven +fri for at se, hvad jeg nu har set.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Set; har du da <em>set</em> noget aparte?</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa Per, spørg mig ikke; jeg er saa ræd her skal hænde +en Ulykke. Og altid skal det <a class="corr" name="rett_33" id="rett_33" title="tilføjet: ">gaa </a>ud over ham, endda der ikke +er et bedre Menneske til paa Verdens Jord!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Har du ett rendt paa <em>ham</em> den her Slunder<a name="FNanker_411" id="FNanker_411" href="#Fodnote_411" title="Asen" class="fnanchor">[411]</a>, æ Farver.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(lammet af Forbavselse).</p> + +<p>Niels! <em>Vor</em> Niels! Han er <em>her</em>!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja, Gu' er han saa! Han er stukket af fræ æ Fattigforstander,<a class="pagenum" name="Side_340" id="Side_340" title="[S. 340]"></a> +lige over Herreder og Sogne; og nu gaar han +her og stoltserer, driver hans daglige <span class="sic" title="[sic]">Handtering</span> — tigger +og trygler over det hele — af store som af smaa.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aae, en Skandale for æ Familie!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Jeg saa, han standst nø Kjøbstedfolk, røv no Papirer af +hans Lomme, velsagtens for de skuld beveges, ved at se +hvem æ Faar<a name="FNanker_412" id="FNanker_412" href="#Fodnote_412" title="Faderen" class="fnanchor">[412]</a> war.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa det er da forfærdelig!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Han haaj misæl ogsaa æ Haand ude mod mæ; jeg begynd +aa ta faast om mi Kjæp; haaj han ett snart faaet en ned, skuld +han karenmæ ha faaet saadan en Rap over hans Nalliker<a name="FNanker_413" id="FNanker_413" href="#Fodnote_413" title="Negle" class="fnanchor">[413]</a>, +te han skuld ha husket det én Lidt.</p> + +<p>Lede, grimme Ting; gaar her og skolerer<a name="FNanker_414" id="FNanker_414" href="#Fodnote_414" title="skammer" class="fnanchor">[414]</a> æ Faars +Navn! Føj for en Vesen<a name="FNanker_415" id="FNanker_415" href="#Fodnote_415" title="Alverden" class="fnanchor">[415]</a> endda!</p> + +<p>Fuld er han jo da ogsaa bleven, og gaar og ta om æ +Kvindfolk saa det hviner i vilden Sky. Ja det er en kjøn +Makkedonnis!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa Pejr, ka du ett faa i æ Kasilken<a name="FNanker_416" id="FNanker_416" href="#Fodnote_416" title="Kraven" class="fnanchor">[416]</a> af ham og faa ham +herfra, før der sker no andet ondt.</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Ja hvor er han nu henn æ Spøgels! Jeg ka ett wal staa +og bødle med ham. Og jeg skuld ned og se te æ Hejst; +de skal sgu ogsaa passes.</p> + +<p class="stage">(De gaar hver til sin Side. Karen til højre; Per Syvspring hen +til Visesangeren Per Jensen, der staar med sine Viser og sin Violin.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_341" id="Side_341" title="[S. 341]"></a></p> + +<p class="ch">Per Jensen</p> + +<p class="stage">(synger og spiller paa een Tid).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">O, hvor gaar det glædelig!<br /></span> +<span class="i0">Dalliralli — dalliralli!<br /></span> +<span class="i0">Nu vil Danmark vorde rig!<br /></span> +<span class="i0">Dalliralliralla.<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Goddaw og Gu hjælp dæ! Ka jeg kjøb en Vis af dig?</p> + +<p class="ch">Per Jensen.</p> + +<p>— — dalliralliralla — — a —!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(stødt).</p> + +<p>Kan jeg faa en Vise heller kan jeg <em>ett</em> faa den, din Skrigfowl!</p> + +<p class="ch">Per Jensen.</p> + +<p>Aa, tør Sveden af dig! Du kan vel vent te æ Repetis +er ude!</p> + +<p class="ch">Per Syvspring</p> + +<p class="stage">(formildet).</p> + +<p>Ja, syng det kan jeg ett, men kan en komm til og spill +for dig?</p> + +<p class="ch">Per Jensen.</p> + +<p>Hvad kan <em>du</em> spill? Kan <em>du</em> spill Hejgut?</p> + +<p class="ch">Per Syvspring.</p> + +<p>Jeg kan fandenmæ spill baade dæ og din Fjol sønder +og sammel, din Stegi<a name="FNanker_417" id="FNanker_417" href="#Fodnote_417" title="Praas" class="fnanchor">[417]</a>.</p> + +<p class="stage">(Per ud. Kort efter kommer Blicher i en Folkehob ind fra venstre.)</p> + +<p class="ch">Per Jensen</p> + +<p class="stage">(lægger i med hele sit Program).</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">O, hvor gaar det glædelig!<br /></span> +<span class="i0">Dalliralli, dalliralli,<br /></span> +<span class="i0">naar din Pige elsker dig!<br /></span> +<span class="i0">Dalli-ralli-ralla!<br /></span> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_342" id="Side_342" title="[S. 342]"></a> +Ak, hvor gaar det sørgelig,<br /></span> +<span class="i0">dalliralli — dalliralli —<br /></span> +<span class="i0">Livet er en stadig Krig.<br /></span> +<span class="i0">Dalliralliralla — a!<br /></span> +</div></div> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(mens Folk samles om ham).</p> + +<p>Her kan man i Sandhed sige, at "Sorgen og Glæden de +vandre til Hobe". — Godda! Kjære Kollega. Hvordan +har du det ellers! Gaar det smukt med Forretningen?</p> + +<p class="ch">Per Jensen.</p> + +<p>Aa, Tak Hr. Pastor, somtid bejer end somtid. Jeg mist +en udmærket Plovstud sidste Efteraar, faar jeg ett den +tjent ind før Pejrsdag, saa gaar jeg missen rejn i Bork.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Tjene en hel Plovstud; saa høje Maal har jeg aldrig turdet +sætte mig udi Poesien; jeg maa være glad, om jeg kan +faa Publikum til at aftage mit for intet.</p> + +<p class="stage">(Folk stimler tættere og tættere sammen om Blicher.)</p> + +<p class="ch">Stemmer.</p> + +<p>Nu skal Blicher gi os en af sine. — Ja, giv os en Vise, +Blicher!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Jajada, en Vise har jeg altid ved Haanden, om end jeg +ikke er saa heldig som min Kollega der, at kunne synge +og spille til.</p> + +<p>Men saa maa jeg bede Dem følge mig hen til Vognen +dér <span class="stage">(peger til højre. Blicher stiger op i Vognen).</span> Se saa, +Godtfolk! Laan mig nu Øre et Øjeblik; saa skal jeg fortælle +jer en bitte knøv Historie om, hvad Krummer der kan +ligge gjemt under Skorpen hos den jævne Mand; og er jeg +end en gammel Krønikemand — Digter, som de kalder det +— saa skal jeg dog her hverken digte eller drømme, men +sandfærdig holde mig til Daaden, saadan som den hændte +for ikke saa længe tilbage herude ved vort østre Salt. Forøvrigt<a class="pagenum" name="Side_343" id="Side_343" title="[S. 343]"></a> +ser jeg, at <em>de</em> er her til Stede, som kan bevidne, at +den Spentrup Præst farer hverken med Løgn eller Sladder.</p> + +<p>Hør da saa:</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Det blæste en Storm udi Kattegat,<br /></span> +<span class="i0">de Bølger, de ginge saa høje,<br /></span> +<span class="i0">saa mangen stolt Sømand den samme Nat<br /></span> +<span class="i0">for sidste Gang lukked sit Øje.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">En liden Skude var og deriblandt,<br /></span> +<span class="i0">fra Hornbæk monne den komme,<br /></span> +<span class="i0">ret aldrig mere til Havnen den vandt,<br /></span> +<span class="i0">fordi at dens Tid nu var omme.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Den Skude blev ført af en Sømand god,<br /></span> +<span class="i0">af dem, der ej plejer at ryste —<br /></span> +<span class="i0">thi først sig beviser det danske Mod,<br /></span> +<span class="i0">naar Døden begynder at kryste.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Han kjæmped, indtil han omsider drev<br /></span> +<span class="i0">for Stormen et værgeløst Bytte.<br /></span> +<span class="i0">Mod Dagningen stødte han paa et Rev<br /></span> +<span class="i0">med sin faldefærdige Hytte.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Han haver kun med sig en liden Dreng;<br /></span> +<span class="i0">i stærken Arm han ham griber:<br /></span> +<span class="i0">"Her bliver nok redt os saa kold en Seng,<br /></span> +<span class="i0">det hjælper slet inte, du piber."<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">De Bølger de bryde med stor Allarm,<br /></span> +<span class="i0">og Skibet det krænger og knager;<br /></span> +<span class="i0">dog holder han Drengen i venstre Arm;<br /></span> +<span class="i0">med højre i Vantet han tager.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Han ser sig saa langeligt ind mod Land —<br /></span> +<span class="i0">imellem var dyben Rende<br /></span> +<span class="i0">"Vi kan ikke naa den velsignede Strand,<br /></span> +<span class="i0">hvis Hjælp os ej Himlen vil sende."<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_344" id="Side_344" title="[S. 344]"></a> +Da kom der en Bonde til samme Sted —<br /></span> +<span class="i0">han hedde saamænd Søren Kanne —<br /></span> +<span class="i0">han siger til Fa'eren, som og var med:<br /></span> +<span class="i0">"Det Skib er nok nær ved at strande."<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Saa springer han til sine Heste to —<br /></span> +<span class="i0">de stode just tøjred paa Brinken —<br /></span> +<span class="i0">han giver sig ikke ret længe Ro,<br /></span> +<span class="i0">før han bliver færdig med Rinken.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Den Gamle ham huer det ikke ret vel.<br /></span> +<span class="i0">Han hvøvter med Haanden: "Hej Soren!<br /></span> +<span class="i0">du drukner jo Øgene og dig selv;<br /></span> +<span class="i0">det Skib er desuden forloren."<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Men Søren sprang op paa den nærmer Hest<br /></span> +<span class="i0">og kaster et Øje til Fa'eren:<br /></span> +<span class="i0">"I Fald jeg derude skal faa min Rest,<br /></span> +<span class="i0">lad se, at I sørger for Karen!"<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Saa hug han sit Hors med sin Træskohæl<br /></span> +<span class="i0">og lod hende springe i Vandet.<br /></span> +<span class="i0">Den anden han dasked med Tøjrepæl:<br /></span> +<span class="i0">saa maatte de begge fra Landet.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Men da han sig havde i Dybet sænkt<br /></span> +<span class="i0">alt udi de fraadende Strømme,<br /></span> +<span class="i0">ej skulde da noget Menneske tænkt,<br /></span> +<span class="i0">han kunde til Vraget udsvømme.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Jo, jo! se, der sidder han nok saa rank!<br /></span> +<span class="i0">han synes paa Bølgen at ride —<br /></span> +<span class="i0">men der kommer Ører — og Hoved — og Mank<br /></span> +<span class="i0">og nu er han ved Sejlerens Side.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">"Hej Landsmand! sid op nu! hvis du vil med,<br /></span> +<span class="i0">og hold saa din Dreng ved hans Trøje!"<br /></span> +<span class="i0">Han sidder der alt — og igjen nu afsted —<br /></span> +<span class="i0">det var noget andet end pløje.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_345" id="Side_345" title="[S. 345]"></a> +De Bølger de brusede over dem brat;<br /></span> +<span class="i0">de tvende holdt fast ved hinanden —<br /></span> +<span class="i0">men see kun! nu har de jo Landet fat,<br /></span> +<span class="i0">og frelste de springer paa Stranden.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Der kaste sig alle de trende paa Knæ<br /></span> +<span class="i0">og takke Vorherre for Livet.<br /></span> +<span class="i0">"Men kom!" siger Søren, "med mig nu i Læ —<br /></span> +<span class="i0">Se hisset! nu splintres jo Skibet!"<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Men Drengen han skjalv som i Blæsten et Siv,<br /></span> +<span class="i0">og Skipperen slang sine Arme:<br /></span> +<span class="i0">"Hvad skal vi nu give dig for vort Liv?"<br /></span> +<span class="i0">"— Følge med mig og faa jer lidt Varme."<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Han plejed den Sømand med samt hans Pog,<br /></span> +<span class="i0">det baade af Potte og Pande.<br /></span> +<span class="i0">Og det var al den Betaling han tog,<br /></span> +<span class="i0">den fattige Mand Søren Kanne.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Saa skulde dog alle I danske Mænd<br /></span> +<span class="i0">af Hjærtet elske hinanden!<br /></span> +<span class="i0">i Faren og Døden sig give hen<br /></span> +<span class="i0">den ene med Lyst for den anden!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Saa skulde I fast staa hverandre bi —<br /></span> +<span class="i0">I pløje nu Jord eller Bølge —<br /></span> +<span class="i0">men mindst dog paa Kampens den blodige Sti<br /></span> +<span class="i0">skal En bag en Anden sig dølge!<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Og Fynbo og Jyde og Sjællandsfar —<br /></span> +<span class="i0">til eet Hus vi alle jo høre.<br /></span> +<span class="i0">Gud Fader os alle i Troskab bevar!<br /></span> +<span class="i0">og alle til Enighed føre!<br /></span> +</div></div> + +<p>Ser De, mine Tilhørere, denne kjække Redningsmand, +der udførte denne ægte danske Handling og viste dette højhjærtede +Exempel for alle, der kan føle Daadens hellige +Gys gjennem Rygraden, — denne gjæve Helt i Vadmelskofte,<a class="pagenum" name="Side_346" id="Side_346" title="[S. 346]"></a> +der viste det <em>rette</em> Heltesind, som aldrig tænker paa +sit eget, — ham om hvem jeg har lagt denne Vise — ham +ser jeg staa her imellem os, ikke langt fra min Talerstol! +— Kom da frem, <em>Søren Kanne</em>, og giv den jydske Lyngmand +og Liremand et kraftigt dansk Haandslag!</p> + +<p class="ch">Søren Kanne</p> + +<p class="stage">(har nærmet sig og ta'r Blichers Haand).</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fortsætter).</p> + +<p>Velkommen, du Bondehelt! Det er Mænd som dig, der +giver Højhed til dette lave Land, ja, Højhed til en Fest +som denne. — Du og Bjærget her pryder hinanden. En +ægte Dannemand er du paa det nordiske Haabets Bjærg! +En Sang har jeg givet dig, en kunstløs Sang, der randt +fra min Hjærterod — og andet Hæderstegn har jeg ikke. +Men I, mine Tilhørere, lad I nu hans Daad leve, ikke blot +paa Eders Læber, men I Eders Hjærter som i alle ægte +danske Hjærter! <span class="stage">(Leveraab!)</span></p> + +<p class="stage">(Feststøjen ta'r nu igjen fat; det aftnes.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(raaber ud over Mængden).</p> + +<p>Og maa jeg saa bede vor raske Hejmdal endnu engang +at gi os et Stykke paa sit Gjalderhorn, nu mens Solen trækker +sig træt tilbage fra sit <a class="corr" name="rett_34" id="rett_34" title="var: Dagvværk">Dagværk</a>. — Med Hejmdal mener +jeg naturligvis Trompeter <em>Kristrup</em> fra Randers.</p> + +<p class="stage">(Der raabes: Kristrup! Ingen melder sig.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(forundret).</p> + +<p>Er Kristrup ikke paa sin Post!</p> + +<p class="stage">(I det samme lyder et skarpt Kvindehvin. En Mand kommer +rasende med løftet Stok ind fra venstre, drivende en Drukkenbolt +— som han har i Brystet — foran sig. Det er <em class="g">Niels Farver</em>.)</p> + +<p class="ch">Bonden.</p> + +<p>A skal lære dig til at la <em>min</em> Kone gaa!</p> + +<p class="stage">(De slaas; Bonden bryder Niels Farver ned og prygler ham.)</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_347" id="Side_347" title="[S. 347]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fra Vognen).</p> + +<p>Aa, skil dem ad! Hvad er det for en Vanhelligelse af +Festen og Aftenens Fred.</p> + +<p class="stage">(De bødles videre.)</p> + +<p class="ch">Bonden.</p> + +<p>Nej, nu skal du faa dit Fedt; her har du fundet din +Overmand.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(i Vrede).</p> + +<p>Hent Sognefogden!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(træder frem i Nærheden af de kjæmpende).</p> + +<p>Aa, kan jeg ett gjør ett ud aaestej.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Kjender <em>De</em> kanske Personen?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Ja, det gjør jeg god nok, men vist ett saa godt som De, +Hr. Pastor.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Hvad siger De! Hvem er det da?</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Tho det er da <em>Dje</em> Søn, Niels Farver!</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>De siger at — — — Han, den Slubbert! Gud naade +mig! Er han her!</p> + +<p class="ch">Per Nielsen.</p> + +<p>Han har gavn her og skjevlet æ hil Daa; og nu er han +bløwn lovlig fuld — for anner dje Peng. — Og saa laver<a class="pagenum" name="Side_348" id="Side_348" title="[S. 348]"></a> +han Utuskstræger. Men det kan vi vel nok sæt en Stopper +for.</p> + +<p class="stage">(Folk raaber forbitret i Munden paa hverandre, at han har overfaldet +dem og deres Døtre. — De truer snart hen ad Farveren, +snart op ad Blicher.)</p> + +<p class="ch">Farveren</p> + +<p class="stage">(er nu ved Per Nielsens Mellemkomst kommen fri af den andens +Greb, endnu ophidset).</p> + +<p>Kom du bare igjen. Jeg er ikke bange. Jeg skal nok +lægge dig flad. Avekat! Jeg skal farve Gummerne paa +dig, saa de skal spille baade i Ultramarin og Indigoblaat.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(har ham ved Kraven).</p> + +<p>Hold du dig nu i Rumme, min Far! Du er jo bløwen +hel mandolm. — <span class="stage">(Peger.)</span> Der har du ligget og vrødt og tabt +dem halve af dine Penge.</p> + +<p class="ch">Niels Farver.</p> + +<p>Det gjør ingen Ting. Jeg skal snart fægte nogen sammen +igjen. Det er rart at ha et kjendt Navn.</p> + +<p class="ch">Per Nielsen</p> + +<p class="stage">(fører ham over Scenen, for at faa ham bort, men standser hver +Gang han siger en Giftighed).</p> + +<p class="ch">Niels Farver</p> + +<p class="stage">(raaber).</p> + +<p>Farvel Folkens!</p> + +<p>Bryd jer aldrig om, hvad han deroppe siger. <span class="stage">(Peger ad +Blicher.)</span> Han er ikke en sur Sild værd! Han har snydt mig +for hele min Fædrenearv. Tvi! <span class="stage">(spytter. Flæber i Fuldskab.)</span> +Derfor maa <em>jeg</em> nu gaa og betle mit Brød — fra Dør til Dør! +— <span class="stage">(Springer over i et Grin.)</span> Ved De, hvorfor Kristrup ikke +kom og spilled den sidste Solo. Han kunde ikke. Han +kunde ikke slippe ud af min Mors Arme. De elsker hinanden. +Det har de længe gjort. Jeg kunde godt sige, hvor +de er. Smaa Potter har ogsaa Øren! Men Kristrup har<a class="pagenum" name="Side_349" id="Side_349" title="[S. 349]"></a> +givet mig en hel Tremarkstykke; saa skulde jeg vel ikke +gjerne gaa og bagtale ham. Hahaha — —!</p> + +<p class="stage">(Nu har alle forladt Pladsen saa nær som Blicher; han stiger besværlig +ned af Vognen og gaar bøjet hen og sætter sig med Ryggen +til Scenen paa en Hedeknold ud mod Aftenrøden. Nu er det næsten +Nat. — Kort efter kommer Fru Blicher og Kristrup ind fra højre.)</p> + +<p class="ch">Kristrup.</p> + +<p>Jo, Folk <em>er</em> gaaet; her er ikke en Sjæl! Det er jeg sgu +kjed af.</p> + +<p class="ch">Fru Blicher</p> + +<p class="stage">(trykker sig kjælent ind til ham).</p> + +<p>Er du kjed af, at du har været hos <em>mig</em>!</p> + +<p class="ch">Kristrup.</p> + +<p>Det er sgu første Gang, en Kvinde har faaet mig til at +glemme min Pligt. Jeg kan ikke forstaa, at Klokken var +bleven saa mange. Men inde i denne mørke Plantage lægger +man ikke Mærke til, at Tiden gaar. Hvorfor vilde du +ikke ogsaa høre, hvad jeg sa'; — — og vente til bagefter. +Natten er jo lang.</p> + +<p class="ch">Fru Blicher.</p> + +<p>Fy, stygge Mand, at du ikke sætter større Pris paa, at +du har hvilet i mine Arme!</p> + +<p class="ch">Kristrup.</p> + +<p>Jo, min Snut, saadan maa du ikke opta' det. Men en +Soldat han skal først og fremmest møde tiltide. Og mit +Navn var jo paa Programmet. Jeg vil blive frygtelig ærtet +af Kammeraterne; var det sket under Tjenesten, havde den +sgu staaet paa mørk Arrest.</p> + +<p class="ch">Fru Blicher.</p> + +<p>Og det synes du dog ikke, min Kjærlighed var værd!</p> + +<p class="ch">Kristrup.</p> + +<p>Gud bevares, Gud bevares! den er sgu meget mere +værd — jeg tog gjerne Vand og Brød, om det forlangtes.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_350" id="Side_350" title="[S. 350]"></a></p> + +<p class="ch">Fru Blicher</p> + +<p class="stage">(hedt).</p> + +<p>Men du skal <em>ikke</em> ha Vand og Brød, men du skal ha et +rigtigt Smækkys <span class="stage">(haler ham ned mod sig og kysser ham)</span>.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(er sprungen op og staar midt imellem dem.)</p> + +<p>Undskyld en lille Afbrydelse. <span class="stage">(Peger paa Kristrup.)</span></p> + +<p>Er <em>De</em> en Mand af Ære, at De forsømmer Deres Pligt +for at trække Dem tilbage med min Hustru.</p> + +<p class="ch">Kristrup.</p> + +<p>Hr. Pastor! — Jeg beklager det skete — men —</p> + +<p class="stage">(sniger sig ud til højre).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p><em>Det skete!</em> <span class="stage">(ser haanende paa sin Hustru).</span></p> + +<p>Du gaar saa nedringet, Erneste! Husk dog paa, at Aftenluften +er kold, — især i Plantager — —</p> + +<p><em>Der</em>for var det altsaa, du vilde med til min Fest i Aar! +Nu først forstaar jeg det altsammen! <span class="stage">(Hun glider ud til venstre. +Blicher synker ned med Haanden for Ansigtet)</span>: Jeg Daare! —</p> + +<p class="stage">(Tæppe.)</p> + +<hr class="secbreak" /> +<p><a class="pagenum" name="Side_351" id="Side_351" title="[S. 351]"></a></p> + + + + +<h3><a name="IV_FJERDE_AKT" id="IV_FJERDE_AKT"></a>FJERDE AKT.</h3> + + +<p class="stage">Blicher sidder ensomt i Morgengryet ude paa Kolden med sit +Aasyn vendt mod den sig nærmende Solopgang. Forgrunden bærer +Mærke af en forladt Festplads.</p> + +<p class="ch">Tyttebærkaren</p> + +<p class="stage">(kommer ledende over Banken, standser bag ham).</p> + +<p>Men Herregud, Blicher, sidder du her, muttersene!</p> + +<p>Jeg kund ett begribe, hvor du var bleven af. Jeg har +ledt efter dig, saa mine Knæ ryster under mig. Vognen +venter; vi skulde jo til og hjem.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(langt indefra).</p> + +<p>Hjem! Har <em>jeg</em> et Hjem? Her var mit Hjem, men nu +har onde Magter jævnet det med Jorden, som naar Ploven +gaar hen over Lærkens Rede.</p> + +<p class="stage">(Tyttebærkaren har stille sat sig i Lyngen ved Siden af ham.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fortsætter).</p> + +<p>Her sidder jeg nu som en Spedalsk; alle har erklæret +mig Krig. Ingen kommer til mig, uden de har en Sten i +Haanden. Komitteen mødte <em>in pleno</em> og frasagde sig ethvert +Samarbejde ad Aare. Dette er den sidste Himmelbjærgfest. +— Mit Navn er skjændet. Mine Idealer traadt +i Skarnet. Det er forbi, Karen; forbi! Var kun ogsaa mit +Liv forbi!</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_352" id="Side_352" title="[S. 352]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nu maa du komme med os hjem, Blicher; saa slides det +vel hen.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(heftig).</p> + +<p><em>Jeg</em> skulde sidde paa Sædebræt med hende — kanske +skal ogsaa Galanen med paa Vognen.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p><em>De</em> er væk for længe siden; dem skal du ikke komme +til at møde.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Aa, maatte jeg aldrig møde hende mere — før for den +evige Dommer! — Hvad har jeg nu mere at miste af? +Hvorved har jeg fortjent den Skæbne, at de forlod mig +<em>alle</em>sammen.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nu ser du <em>for</em> mørk paa det, Blicher.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(heftig).</p> + +<p>Nævn mig da blot een eneste, der blev.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, jeg er jo kuns en simpel Tjenestepige, men —</p> + +<p class="stage">(brister i Graad).</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, <em>du</em>, Karen! Dig har jeg da tænkt paa hele Tiden. +Du er det troeste Guld! Men det gjør de andres Falskhed +endnu grellere! Min <em>Kjærlighed</em>, mit <em>Hjems</em> Forlis — ja, +det er jo en gammel Skade, men Himmelbjærget, Festen +heroppe i Guds Sol — hvorfor maatte jeg ikke beholde den +som en Trøst for alt det, der brast, alt det, det saarede +Hjærte tabte dernede! — Har jeg da røgtet mit Kald slet? +Har jeg søgt mig uædel Vinding eller sunget og talt som en +Fjante?</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_353" id="Side_353" title="[S. 353]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Nej, Blicher, jeg tykkes det maatte gaa enhver til Hjærte, +saadan som du har talt her i de Dage. Jeg har aldrig +været med til noget skjønnere, og jeg saa da ogsaa, at der +var mange, der ligefrem græd — jeg vil nu ett tale om +mig selv —; men især saadan <em>ældre</em> Mennesker; de stod +og saa snart paa dig og snart paa hinanden, og saa begyndte +Taarerne at trille ned over deres Kinder; ikke fordi, at der +var noget bedrøveligt i det du sa', nej, tværtimod; men +de tyt vel ligesom jeg, at de var med til <em>noget saa nyt og +skjønt</em>, ja, og saa havde de vel ikke anden Maade at vise +det paa.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Ja, men hvorfor svigter de mig da!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Det er vist ikke dem, der svigter dig, Blicher. Dem +kan du saamænd faa i Tale igjen, naar og hvor du vil. Nej, +dem i de fine Frakker, Udvalgsmedlemmerne, Festkommiteen, +— der skal ha deres Navn i Aviserne, men nu er ræd +for Skandalen, — med dem er det en anden Sag; det kan jo +være, de bliver henne — men skulde ikke ogsaa nok et Par +af dem kunne undværes?</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Jo, <em>det</em> har du sandelig Ret i, Karen; de fleste af dem +er ikke en Pibe Tobak værd. Jeg har baade tit og ofte løbet +paa mine gamle Ben 5 Mil, 10 Mil, til et af deres Kommitémøder +for at faa en Ordning, en Aftale om et eller andet, +og saa har ikke <em>een</em> af dem gidet komme, men jeg har +kunnet løbe Gravinar over det halve Jylland.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, saadan er vel den Slags, naar de vil gjælde for rigtig +fine.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Her sidder vi da, Karen, som Noa efter Syndfloden, +strandede paa <em>vort</em> Ararat.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_354" id="Side_354" title="[S. 354]"></a></p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, men du skal se, Blicher, der er sluppen en bitte Due +med os, en af dem, der vil komme hjem med et grønt Blad +i Næbet.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Gid jeg turde tro dig paa dit Ord, Karen, men det er +som om Skæbnen arbejder paa, at ribbe mig for al Tro.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(trykkende hans Haand).</p> + +<p><em>Du</em> maa ikke fortvivle, Blicher! Du som har vist den +Evne til at faa saa mange andre til at tro, tro paa det nye +og det skjønne i den Tid, som snart skal komme — aa, om +de Folk ikke var til — hvordan skulde det saa gaa i Verden? +Men, Blicher, du er én af dem; du maa altid præke +Solskin, om det saa er aldrig saa graat i dit <em>eget</em> Hjærte.</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(klappende hende paa Kinden).</p> + +<p>Du kjære, lille Karen! du sidder jo her som en Marie +under Korset og gyder Balsam i mit blødende Hjærte. Og +det har du gjort i al din Tid, ligefra den Dag, jeg mødte +dig derude mellem Tyttebærrene.</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Ja, det havde jeg nok let ved, Blicher.</p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Det er ikke alle, Karen, der har saa let til det gode, +som du. Du blidnede min Mors Lidelser, til Gud gav <em>hende</em> +en naadig Død; du har været min gamle Fars Hjælp og +Trøst i hans Alderdom, mens din egen Ungdom blegned, og +nu sidder du her og prøver paa at hjælpe mig over mit Livs +Skibbrud —. Dersom ikke du og dine Lige var i Verden, +saa blev der ingen Mulighed for at leve.</p> + +<p>Aa, saa tit mine Hænder har været knyttede til at forbande! +Men naar jeg saa saa paa dig og din stille uselviske +Ofren dig for andre, ja saa skammed jeg mig, og min Forbandelse +forvandled sig paa min Læbe til Velsignelse. For<a class="pagenum" name="Side_355" id="Side_355" title="[S. 355]"></a> +jeg har ikke altid haft lige let ved at tro paa de bærende +Kræfter i mit Folk — men naar mit Øje saa kom til at hvile +paa dig og dit stille Offer, saa svandt enhver Tvivl; for du +var jo som en ny Søren Kanne, omend i Kvindeklæder, — +Ofret, Daaden, den stille Given sig hen for andres Vel. +Og saa sa' jeg til mig selv: Saa rigt er dit Folk <em>ned</em>efter, +<em>ind</em>efter; inde ved dets Rod ligger der gammelt Guld, gyldne +Ringe, gyldne Spange! Og jeg løfted min Isse og sang. +<span class="stage">(La'r sin Haand glide hen over hendes Tinding.)</span> Saa er den +jydske Barde da ikke helt forladt, naar saa ren en Sjæl sidder +ved hans Side!</p> + +<p class="stage">(Gryet er efterhaanden gaaet over i gylden Solopgang.)</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(fortsætter).</p> + +<p>Se! nu tænder Gud Lyset paa sit Højalter; saa bliver +hver en forfængelig Praas overflødig.</p> + +<p>Tit tænkte jeg paa, om ikke jeg selv var en saadan +forfængelig Praas, der vilde lyse omkap med det Høje. +Men saa følte jeg mod mit eget bankende Hjærte, og dets +ærlige Begejstring gav mig Lov til at tro, at det, jeg vilde +for mit Folk, var andet og mere end forfængelig Tant —</p> + +<p>— — — Aa, jeg er saa træt, Karen; i to Nætter har +jeg ikke sovet, første Nat af Glæde over den store Tilslutning, +denne Nat af Sorg over det, der siden er hændet. +Hvorfor retter min Gud saa tunge Slag imod mig! — — — +<span class="stage">(Vender sig ud mod Landskabet.)</span> Se, der ligger nu Landet, +det jydske Land, som jeg fra Barn har gjennemtravet paa +min Fod. Hvor <em>er</em> jeg voxet sammen med dette Land! Det +gav mig Kummer, men ogsaa Glæde. Se, hvor det bader sig +i Morgenens Lys! Dets Møller gaar rundt, dets Kirketaarne +ranker sig med mørke Glamhuller, mens Rugens Vipper +sænker sig eftertænksomt mod Høsten. Ogsaa jeg nærmer +mig Høstens Alvor, da den rappe Føjten omkring maa være +forbi. Foran mig — over Heden — flyver snart det tavse +Træk af Viber og Hjejler, og bag mig — se, Karen: Festens +tomme Flagstænger!</p> + +<p class="ch">Karen.</p> + +<p>Aa, Blicher, nu maa du ikke igjen henfalde til din gamle +Bedrøvelse.</p> + +<p><a class="pagenum" name="Side_356" id="Side_356" title="[S. 356]"></a></p> + +<p class="ch">Blicher.</p> + +<p>Bedrøvet eller ikke. Hvad Rolle spiller <em>mit</em> Liv mod +Slægtens Liv. Træt er jeg Karen, træt af disse evige Sylestik.</p> + +<p>"Som en sandet Vej opad for en gammel Mands Fødder", +saadan blev mig de tusinde Skuffelsers Sti.</p> + +<p>Den Pil, der ramte i Kvæld, den kan ingen Saarlæge +trække ud af mit Hjærte.</p> + +<p>Karen, du stille og trofaste Sjæl, den eneste, som deler +min Bekymring, maa jeg støtte min Tinding mod dit Knæ; +saa prøver jeg at faa Samling paa en vemodig Vise, som har +boret i mit Sind den ganske Nat.</p> + +<p>Det skulde være saadan et Testamente, der kunde aabnes +af mit Folk, naar jeg trætte Mand ikke er mere.</p> + +<p class="ch">Karen</p> + +<p class="stage">(lægger hans Hoved til Rette i sit Skjød).</p> + +<p class="ch">Blicher</p> + +<p class="stage">(siger):</p> + +<div class="poem"><div class="stanza"> +<span class="i0">Sig nærmer Tiden, da jeg maa væk!<br /></span> +<span class="i0">Jeg hører Vinterens Stemme;<br /></span> +<span class="i0">thi ogsaa jeg er kun her paa Træk<br /></span> +<span class="i0">og haver andensteds hjemme.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Jeg vidste længe, jeg skal herfra;<br /></span> +<span class="i0">det Hjærtet ikke betynger,<br /></span> +<span class="i0">og derfor lige glad nu og da<br /></span> +<span class="i0">paa Gjennemrejsen jeg synger.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Jeg skulde sjunget lidt mer maaske —<br /></span> +<span class="i0">maaske vel ogsaa lidt bedre;<br /></span> +<span class="i0">men mørke Dage jeg maatte se,<br /></span> +<span class="i0">og Stormen rev mine Fjedre.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Jeg vilde gjerne i Guds Natur<br /></span> +<span class="i0">med Frihed spændt mine Vinger;<br /></span> +<span class="i0">men sidder fast i mit snævre Bur,<br /></span> +<span class="i0">der allevegne mig tvinger.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0"><a class="pagenum" name="Side_357" id="Side_357" title="[S. 357]"></a> +Jeg vilde gjerne fra højen Sky<br /></span> +<span class="i0">udsendt de gladere Sange;<br /></span> +<span class="i0">men blive maa jeg for Kost og Ly<br /></span> +<span class="i0">en stakkels gjældbunden Fange.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Tidt ligevel til en Smule Trøst<br /></span> +<span class="i0">jeg ud af Fængselet titter<br /></span> +<span class="i0">og sender stundom min Vemodsrøst<br /></span> +<span class="i0">med Længsel gjennem mit Gitter.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Lyt og, o Vandrer! til denne Sang;<br /></span> +<span class="i0">lidt af din Vej du hidtræde!<br /></span> +<span class="i0">Gud ved, maaske er det sidste Gang,<br /></span> +<span class="i0">du hører Livsfangen kvæde.<br /></span> +</div><br /><div class="stanza"> +<span class="i0">Mig bæres for, som ret snart i Kvæld<br /></span> +<span class="i0">at Gitterværket vil briste;<br /></span> +<span class="i0">thi kvidre vil jeg et ømt Farvel;<br /></span> +<span class="i0">maaske det bliver det sidste.<br /></span> +</div></div> + +<p class="stage">(Tæppet gaar langsomt ned.)</p> + + +<hr class="chapbreak" /> + + +<h2><a name="NOTER" id="NOTER"></a>NOTER.</h2> + + +<p>S. 1. »Livet paa Hegnsgaard«. Blev begyndt 11. April 1901 i +Kafé »<em class="g">Svanen</em>«, Roskilde; de tre første Akter skreves i tre Dage. +Udkom om Efteraaret 1907; Première paa Aarhus Theater 29. September +s. A. og gik der 30 Gange. Première paa Dagmartheatret, +Kjøbenhavn, 10. December 1907 og gik der 21 Gange. For Provinsen +solgt til Axel Jacobsen — Première i Skive 14. Januar 1908; +i denne By gik det 9 Gange; derfra gjennem alle danske Provinsbyer +(spillet ca. 150 Gange). Première paa Odense Theater 24. +Januar 1908. Er spillet i to Sæsoner 1917—18 paa »Det norske +Theater« i Kristiania; spillet utallige Gange af Dilettanter og oplæst +ca. 200 Gange af én og samme Oplæser, <em class="g">Martin Sørensen</em>. +Oversat til Tysk af <em class="g">Erich Holm</em> (ɔ: Wienerinden Fru Margrethe +Prager): »Das Leben auf dem Heckenhofe« (Wien 1909; trykt som +Manuskript). 3. Akt trykt i det Wien'ske Theaterblad »Der Merker« +25. September 1910, S. 978—81. — 2. Udg. (Folkeudgave) +kom 1913. — Musik til Sangene af Lægen <em class="g">Johs. Torrild.</em></p> + +<hr class="tb" /> + +<p>S. 89. »Ulvens Søn<span class="corr" title="var: »">«</span>. Udkom Efteraaret 1909. Première paa +<em class="g">Aarhus Theater</em> 14. November 1909; opført i de danske Provinser +af <em class="g">Axel Jacobsen</em>, Première i Aalborg 23. Januar 1910. Oversat +til tysk under Titlen »Nemesis« af <em class="g">J. Josephsohn</em> (Febr. 1910). +Ikke i Handelen. — Musik til Sangene er af <em class="g">Carl Nielsen.</em></p> + +<hr class="tb" /> + +<p>S. 189. »Naar Bønder elsker«. Udkom i Efteraaret 1911. +Kjøbt for Jylland af <em class="g">Albert Helsengreen</em>; Première i Aalborg +22. Oktober 1911; kjøbt for Øerne af <em class="g">Axel Jacobsen</em> (med en omarbejdet +sidste Akt; utrykt) 1912. — Première paa Aarhus Theater +26. November 1911. 1916—17 opført paa »Det norske Theater«, +Kristiania, oversat til Maalet af <em class="g">Hans Seland</em>; Première +16. Februar 1916. Musik til Sangene er af <em class="g">Louis Mølholm</em>.</p> + +<hr class="tb" /> + +<p>S. 275. »Himmelbjærgpræsten«. 1. Oplag udkom i Midten af +November 1917; 2. Oplag ca. tre Uger efter. Kjøbt af <em class="g">Albert Helsengreen</em> +for de danske Provinser; Première i Aalborg 21. September +1917. Antaget til <em class="g">Aarhus Theater</em> 1917. — Intet af de +kjøbenhavnske Theatre har villet opføre hverken dette eller de to +foregaaende.</p> + + + +<div class="footnotes"> +<h2><a name="FODNOTER" id="FODNOTER"></a>FODNOTER.</h2> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_1" id="Fodnote_1" href="#FNanker_1"><span class="label">[1]</span></a> +<i>Skir</i>, Ske.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_2" id="Fodnote_2" href="#FNanker_2"><span class="label">[2]</span></a> +<i>hwad tho</i>, hvad.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_3" id="Fodnote_3" href="#FNanker_3"><span class="label">[3]</span></a> +<i>Hjaj</i>, Rallik.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_4" id="Fodnote_4" href="#FNanker_4"><span class="label">[4]</span></a> +<i>aaestej</i>, foreløbig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_5" id="Fodnote_5" href="#FNanker_5"><span class="label">[5]</span></a> +<i>salder</i>, svinder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_6" id="Fodnote_6" href="#FNanker_6"><span class="label">[6]</span></a> +<i>Delifængser</i>, fejl Udtale af Intelligens.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_7" id="Fodnote_7" href="#FNanker_7"><span class="label">[7]</span></a> +<i>stredde</i>, solid.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_8" id="Fodnote_8" href="#FNanker_8"><span class="label">[8]</span></a> +<i>Vækildsfest</i>, <span class="sic" title="[sic]">Pinsebaal</span> paa Kjæret.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_9" id="Fodnote_9" href="#FNanker_9"><span class="label">[9]</span></a> +<i>strag</i>, fin i Skindet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_10" id="Fodnote_10" href="#FNanker_10"><span class="label">[10]</span></a> +<i>slundred</i>, vrøvlevorn af Spiritus.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_11" id="Fodnote_11" href="#FNanker_11"><span class="label">[11]</span></a> +<i>i Jaes</i>, i Aftes.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_12" id="Fodnote_12" href="#FNanker_12"><span class="label">[12]</span></a> +<i>Borren</i>, Armfuld.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_13" id="Fodnote_13" href="#FNanker_13"><span class="label">[13]</span></a> +<i>Øel og Ærm</i>, Rub og Stub.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_14" id="Fodnote_14" href="#FNanker_14"><span class="label">[14]</span></a> +<i>Bommerutt</i>, Skjældsord til et tykt Fruentimmer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_15" id="Fodnote_15" href="#FNanker_15"><span class="label">[15]</span></a> +<i>marregrotted</i>, marvknust.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_16" id="Fodnote_16" href="#FNanker_16"><span class="label">[16]</span></a> +<i>Wonni</i>, Orne.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_17" id="Fodnote_17" href="#FNanker_17"><span class="label">[17]</span></a> +<i>ved æ Bed</i>, gal i Ho'det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_18" id="Fodnote_18" href="#FNanker_18"><span class="label">[18]</span></a> +<i>værkle</i>, urimelig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_19" id="Fodnote_19" href="#FNanker_19"><span class="label">[19]</span></a> +<i>Kwot</i>, Kort.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_20" id="Fodnote_20" href="#FNanker_20"><span class="label">[20]</span></a> +<i><span class="sic" title="[sic]">Fedri Mikkel</span></i>, den jydske Don Juan.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_21" id="Fodnote_21" href="#FNanker_21"><span class="label">[21]</span></a> +<i>Klok'hus</i>, den lange Uhrkasse.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_22" id="Fodnote_22" href="#FNanker_22"><span class="label">[22]</span></a> +<i>slirend</i>, sindigt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_23" id="Fodnote_23" href="#FNanker_23"><span class="label">[23]</span></a> +<i>en Runddans</i>, f. Eks. "Æ Mand ud aa æ Haardhid" +eller en anden typisk jydsk Folkedans.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_24" id="Fodnote_24" href="#FNanker_24"><span class="label">[24]</span></a> +<i>Kukmand</i>, Gjøg, ogsaa Klukflasken.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_25" id="Fodnote_25" href="#FNanker_25"><span class="label">[25]</span></a> +<i>ref hans Fyld</i>, ribbe Hønsefjer etc.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_26" id="Fodnote_26" href="#FNanker_26"><span class="label">[26]</span></a> +<i>Roesstok</i>, Rosenstok.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_27" id="Fodnote_27" href="#FNanker_27"><span class="label">[27]</span></a> +<i>affentov</i>, nu og da.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_28" id="Fodnote_28" href="#FNanker_28"><span class="label">[28]</span></a> +<i>hvøvted</i>, vinked.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_29" id="Fodnote_29" href="#FNanker_29"><span class="label">[29]</span></a> +<i>helsen</i>, ellers.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_30" id="Fodnote_30" href="#FNanker_30"><span class="label">[30]</span></a> +<i>Umme</i>, Umage.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_31" id="Fodnote_31" href="#FNanker_31"><span class="label">[31]</span></a> +<i>falden fræ æ Høg og te æ Kukmand</i>, et Udtryk for Nedslaaethed.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_32" id="Fodnote_32" href="#FNanker_32"><span class="label">[32]</span></a> +<i>Der fløw en Stork op</i>, der gik en Praas op for mig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_33" id="Fodnote_33" href="#FNanker_33"><span class="label">[33]</span></a> +<i>Skjesu</i>, Larm.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_34" id="Fodnote_34" href="#FNanker_34"><span class="label">[34]</span></a> +<i>vrødt</i>, rodede.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_35" id="Fodnote_35" href="#FNanker_35"><span class="label">[35]</span></a> +<i><span class="sic" title="[sic]">Paa'n</span> paa</i>, Fald paa.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_36" id="Fodnote_36" href="#FNanker_36"><span class="label">[36]</span></a> +<i>hentavn</i>, forbløffet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_37" id="Fodnote_37" href="#FNanker_37"><span class="label">[37]</span></a> +<i>aa hivsk</i>, at hugge.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_38" id="Fodnote_38" href="#FNanker_38"><span class="label">[38]</span></a> +<i>Høtti</i>, Højtid.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_39" id="Fodnote_39" href="#FNanker_39"><span class="label">[39]</span></a> +<i>forre</i>, for at.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_40" id="Fodnote_40" href="#FNanker_40"><span class="label">[40]</span></a> +<i>æ Stripp</i>, Spanden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_41" id="Fodnote_41" href="#FNanker_41"><span class="label">[41]</span></a> +<i>Nøds</i>, Kostald.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_42" id="Fodnote_42" href="#FNanker_42"><span class="label">[42]</span></a> +<i>føj</i>, født.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_43" id="Fodnote_43" href="#FNanker_43"><span class="label">[43]</span></a> +<i>vejstes Skywt</i>, venstre Skifte.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_44" id="Fodnote_44" href="#FNanker_44"><span class="label">[44]</span></a> +<i>ildworre</i>, galsindet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_45" id="Fodnote_45" href="#FNanker_45"><span class="label">[45]</span></a> +<i>grasser</i>, knokler.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_46" id="Fodnote_46" href="#FNanker_46"><span class="label">[46]</span></a> +<i>i Bork</i>, itu.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_47" id="Fodnote_47" href="#FNanker_47"><span class="label">[47]</span></a> +<a href="#FNanker_47b">[47b]</a> +<i>Sluri</i>, Dosmer, slusket Mandfolk = Slunder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_48" id="Fodnote_48" href="#FNanker_48"><span class="label">[48]</span></a> +<i>tront</i>, travlt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_49" id="Fodnote_49" href="#FNanker_49"><span class="label">[49]</span></a> +<i>Stjern</i>, Pande.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_50" id="Fodnote_50" href="#FNanker_50"><span class="label">[50]</span></a> +<i>knowred</i>, knudret.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_51" id="Fodnote_51" href="#FNanker_51"><span class="label">[51]</span></a> +<i>Kratt</i>, stor Haandrive.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_52" id="Fodnote_52" href="#FNanker_52"><span class="label">[52]</span></a> +<i>vrøder</i>, roder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_53" id="Fodnote_53" href="#FNanker_53"><span class="label">[53]</span></a> +<i>tront</i>, travlt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_54" id="Fodnote_54" href="#FNanker_54"><span class="label">[54]</span></a> +<i>Skrej</i>, Skred.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_55" id="Fodnote_55" href="#FNanker_55"><span class="label">[55]</span></a> +<i>Ganning</i>, den, jeg lider.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_56" id="Fodnote_56" href="#FNanker_56"><span class="label">[56]</span></a> +<i>skrabajsk</i>, streng, vrippen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_57" id="Fodnote_57" href="#FNanker_57"><span class="label">[57]</span></a> +<i>Laaddar</i>, Ladedør.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_58" id="Fodnote_58" href="#FNanker_58"><span class="label">[58]</span></a> +<i>Hysling</i>, Vaaning.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_59" id="Fodnote_59" href="#FNanker_59"><span class="label">[59]</span></a> +<i>hwørmer</i>, myldrer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_60" id="Fodnote_60" href="#FNanker_60"><span class="label">[60]</span></a> +<i>hivsk'em</i>, nappe dem.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_61" id="Fodnote_61" href="#FNanker_61"><span class="label">[61]</span></a> +<i>Træjring</i>, Gavstrik.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_62" id="Fodnote_62" href="#FNanker_62"><span class="label">[62]</span></a> +<i>wot</i>, været.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_63" id="Fodnote_63" href="#FNanker_63"><span class="label">[63]</span></a> +<i>Uhl</i>, Ulv.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_64" id="Fodnote_64" href="#FNanker_64"><span class="label">[64]</span></a> +<i>Færrestejer</i>, Færgesteder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_65" id="Fodnote_65" href="#FNanker_65"><span class="label">[65]</span></a> +<i>nøj aa</i>, noget af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_66" id="Fodnote_66" href="#FNanker_66"><span class="label">[66]</span></a> +<i>krykk</i>, krybe.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_67" id="Fodnote_67" href="#FNanker_67"><span class="label">[67]</span></a> +<i>limpele</i>, sølle.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_68" id="Fodnote_68" href="#FNanker_68"><span class="label">[68]</span></a> +<i>Krylt</i>, Kræfter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_69" id="Fodnote_69" href="#FNanker_69"><span class="label">[69]</span></a> +<i>en Skrab</i>, et Blund.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_70" id="Fodnote_70" href="#FNanker_70"><span class="label">[70]</span></a> +<i>jenne</i>, ene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_71" id="Fodnote_71" href="#FNanker_71"><span class="label">[71]</span></a> +<i>en Urd</i>, et Ord.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_72" id="Fodnote_72" href="#FNanker_72"><span class="label">[72]</span></a> +<i>hwell Kaa'l</i>, dygtig Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_73" id="Fodnote_73" href="#FNanker_73"><span class="label">[73]</span></a> +<i>æ <a class="corr" name="rett_35" id="rett_35" title="var: Ølskovs">Ølkovs</a></i>, Ølpotten.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_74" id="Fodnote_74" href="#FNanker_74"><span class="label">[74]</span></a> +<i>Ward</i>, Værdi.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_75" id="Fodnote_75" href="#FNanker_75"><span class="label">[75]</span></a> +<i>hwitte</i>, naar.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_76" id="Fodnote_76" href="#FNanker_76"><span class="label">[76]</span></a> +<i>Løwner</i>, Løgner.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_77" id="Fodnote_77" href="#FNanker_77"><span class="label">[77]</span></a> +<i>ett en Graan</i>, ikke det ringeste.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_78" id="Fodnote_78" href="#FNanker_78"><span class="label">[78]</span></a> +<i>skjevlend</i>, stolprende.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_79" id="Fodnote_79" href="#FNanker_79"><span class="label">[79]</span></a> +<i>saamøj brøltront</i>, ualmindelig travlt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_80" id="Fodnote_80" href="#FNanker_80"><span class="label">[80]</span></a> +<i>æ Lukk</i>, indhegnet Toft.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_81" id="Fodnote_81" href="#FNanker_81"><span class="label">[81]</span></a> +<i>æ Skinting</i>, Fyren.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_82" id="Fodnote_82" href="#FNanker_82"><span class="label">[82]</span></a> +<i>æ Pløg</i>, Raden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_83" id="Fodnote_83" href="#FNanker_83"><span class="label">[83]</span></a> +<i>stakked førajted</i>, kort førladen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_84" id="Fodnote_84" href="#FNanker_84"><span class="label">[84]</span></a> +<i>den Tiddaws</i>, paa den Tid af Døgnet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_85" id="Fodnote_85" href="#FNanker_85"><span class="label">[85]</span></a> +<i>æ Sel</i>, Selen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_86" id="Fodnote_86" href="#FNanker_86"><span class="label">[86]</span></a> +<i>Morre</i>, Gulerod.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_87" id="Fodnote_87" href="#FNanker_87"><span class="label">[87]</span></a> +<i>Sand</i>, Mylder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_88" id="Fodnote_88" href="#FNanker_88"><span class="label">[88]</span></a> +<i>Støwtfuldlas</i>, Trillebørlæs.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_89" id="Fodnote_89" href="#FNanker_89"><span class="label">[89]</span></a> +<i>jennest</i>, eneste.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_90" id="Fodnote_90" href="#FNanker_90"><span class="label">[90]</span></a> +<i>æ Skjød paa mi bette Stej</i>, Skjødet paa min lille Lod.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_91" id="Fodnote_91" href="#FNanker_91"><span class="label">[91]</span></a> +<i>bjerred ved</i>, slidt i det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_92" id="Fodnote_92" href="#FNanker_92"><span class="label">[92]</span></a> +<i>ûnd Daw</i>, onde Dage<span class="corr" title="var: ;">.</span></p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_93" id="Fodnote_93" href="#FNanker_93"><span class="label">[93]</span></a> +<i>Djes</i>, Deres.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_94" id="Fodnote_94" href="#FNanker_94"><span class="label">[94]</span></a> +<i>æ Søndæ</i>, Søndagen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_95" id="Fodnote_95" href="#FNanker_95"><span class="label">[95]</span></a> +<i>æsselt ved</i>, stræbt ufortrøden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_96" id="Fodnote_96" href="#FNanker_96"><span class="label">[96]</span></a> +<i>sin</i>, siden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_97" id="Fodnote_97" href="#FNanker_97"><span class="label">[97]</span></a> +<i>æ Skjød</i>, Skjødet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_98" id="Fodnote_98" href="#FNanker_98"><span class="label">[98]</span></a> +<i>æ Hylsklæd</i>, ulden Lagen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_99" id="Fodnote_99" href="#FNanker_99"><span class="label">[99]</span></a> +<i>æ Røgel</i>, rund Banke.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_100" id="Fodnote_100" href="#FNanker_100"><span class="label">[100]</span></a> +<i>Swedi</i>, Fyr.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_101" id="Fodnote_101" href="#FNanker_101"><span class="label">[101]</span></a> +<i>Starels</i>, Størrelse.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_102" id="Fodnote_102" href="#FNanker_102"><span class="label">[102]</span></a> +<i>Skjevl</i>, Utusk.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_103" id="Fodnote_103" href="#FNanker_103"><span class="label">[103]</span></a> +<i>Refurium</i>, rent paa.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_104" id="Fodnote_104" href="#FNanker_104"><span class="label">[104]</span></a> +<i>niest aa</i>, næset af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_105" id="Fodnote_105" href="#FNanker_105"><span class="label">[105]</span></a> +<i>Maankys</i>, Morgenkys.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_106" id="Fodnote_106" href="#FNanker_106"><span class="label">[106]</span></a> +<i>Neb og Kief</i>, Næb og Kjæbe.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_107" id="Fodnote_107" href="#FNanker_107"><span class="label">[107]</span></a> +<i>kwol</i>, kvalt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_108" id="Fodnote_108" href="#FNanker_108"><span class="label">[108]</span></a> +<i>Laaddar</i>, Ladedør.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_109" id="Fodnote_109" href="#FNanker_109"><span class="label">[109]</span></a> +<i>æ Saadl</i>, Sadlen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_110" id="Fodnote_110" href="#FNanker_110"><span class="label">[110]</span></a> +<i>hæfler i'et</i>, filtrer sig ind i det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_111" id="Fodnote_111" href="#FNanker_111"><span class="label">[111]</span></a> +<i>jetiddaws</i>, paa et eller andet Tidspunkt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_112" id="Fodnote_112" href="#FNanker_112"><span class="label">[112]</span></a> +<i>Hæl</i>, Tøjrepæl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_113" id="Fodnote_113" href="#FNanker_113"><span class="label">[113]</span></a> +<i>Horker</i>, Smaakravl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_114" id="Fodnote_114" href="#FNanker_114"><span class="label">[114]</span></a> +<i>speddelsk</i>, morsom.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_115" id="Fodnote_115" href="#FNanker_115"><span class="label">[115]</span></a> +<i>aalle aa æ Stej</i>, aldrig ud af Stedet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_116" id="Fodnote_116" href="#FNanker_116"><span class="label">[116]</span></a> +<i>Filax</i>, hvinende gal.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_117" id="Fodnote_117" href="#FNanker_117"><span class="label">[117]</span></a> +<i>beløben</i>, kløgtig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_118" id="Fodnote_118" href="#FNanker_118"><span class="label">[118]</span></a> +<i>Ganning</i>, Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_119" id="Fodnote_119" href="#FNanker_119"><span class="label">[119]</span></a> +<i>Inder</i>, Indmad.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_120" id="Fodnote_120" href="#FNanker_120"><span class="label">[120]</span></a> +<i>endlemaal</i>, just.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_121" id="Fodnote_121" href="#FNanker_121"><span class="label">[121]</span></a> +<i>æ Uddrav</i>, mod Enden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_122" id="Fodnote_122" href="#FNanker_122"><span class="label">[122]</span></a> +<i>villerst</i>, mest agtede.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_123" id="Fodnote_123" href="#FNanker_123"><span class="label">[123]</span></a> +<i>æ Kaal' dje Sengi</i>, Karlenes Senge.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_124" id="Fodnote_124" href="#FNanker_124"><span class="label">[124]</span></a> +<i>hiele Daa</i>, hele Dagen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_125" id="Fodnote_125" href="#FNanker_125"><span class="label">[125]</span></a> +<i>for æ Nies</i>, noget for Næsen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_126" id="Fodnote_126" href="#FNanker_126"><span class="label">[126]</span></a> +<i>rolle Tim</i>, rolig Time.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_127" id="Fodnote_127" href="#FNanker_127"><span class="label">[127]</span></a> +<i>sejjer</i>, sidder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_128" id="Fodnote_128" href="#FNanker_128"><span class="label">[128]</span></a> +<i>en Bej</i>, et Bid.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_129" id="Fodnote_129" href="#FNanker_129"><span class="label">[129]</span></a> +<i>hivsked dæ</i>, neglet dig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_130" id="Fodnote_130" href="#FNanker_130"><span class="label">[130]</span></a> +<i>vrød</i>, rode.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_131" id="Fodnote_131" href="#FNanker_131"><span class="label">[131]</span></a> +<i>nydele</i>, rart.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_132" id="Fodnote_132" href="#FNanker_132"><span class="label">[132]</span></a> +<i>Stønnisser</i>, Stoddere.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_133" id="Fodnote_133" href="#FNanker_133"><span class="label">[133]</span></a> +<i>atter</i>, efter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_134" id="Fodnote_134" href="#FNanker_134"><span class="label">[134]</span></a> +<i>wont</i>, vrippen, sølle tilmode.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_135" id="Fodnote_135" href="#FNanker_135"><span class="label">[135]</span></a> +<i>æ Bjenn ka now te</i>, Benene kan naa til.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_136" id="Fodnote_136" href="#FNanker_136"><span class="label">[136]</span></a> +<i>skjewt</i>, lavet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_137" id="Fodnote_137" href="#FNanker_137"><span class="label">[137]</span></a> +<i>alkjøn</i>, meget smukt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_138" id="Fodnote_138" href="#FNanker_138"><span class="label">[138]</span></a> +<i>jen tow</i>, ene to, ene sammen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_139" id="Fodnote_139" href="#FNanker_139"><span class="label">[139]</span></a> +<i>søne</i>, saadanne.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_140" id="Fodnote_140" href="#FNanker_140"><span class="label">[140]</span></a> +<i>træj</i>, træd.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_141" id="Fodnote_141" href="#FNanker_141"><span class="label">[141]</span></a> +<i>Maløwtdram</i>, Malurtdram.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_142" id="Fodnote_142" href="#FNanker_142"><span class="label">[142]</span></a> +<i>vitter</i>, videre.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_143" id="Fodnote_143" href="#FNanker_143"><span class="label">[143]</span></a> +<i>towle te æ</i>, stille til det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_144" id="Fodnote_144" href="#FNanker_144"><span class="label">[144]</span></a> +<i>Kuen</i>, Kornet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_145" id="Fodnote_145" href="#FNanker_145"><span class="label">[145]</span></a> +<i>Muer</i>, Morlil.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_146" id="Fodnote_146" href="#FNanker_146"><span class="label">[146]</span></a> +<i>men</i>, mens.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_147" id="Fodnote_147" href="#FNanker_147"><span class="label">[147]</span></a> +<i>tar dæ en Selop</i>, kommer tilbage i Tøjet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_148" id="Fodnote_148" href="#FNanker_148"><span class="label">[148]</span></a> +<i>mi Hjøli</i>, min Le.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_149" id="Fodnote_149" href="#FNanker_149"><span class="label">[149]</span></a> +<i>atter</i>, efter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_150" id="Fodnote_150" href="#FNanker_150"><span class="label">[150]</span></a> +<i>Slaw</i>, Slags.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_151" id="Fodnote_151" href="#FNanker_151"><span class="label">[151]</span></a> +<i>Flegger</i>, Sladdermund<span class="corr" title="var: ,">.</span></p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_152" id="Fodnote_152" href="#FNanker_152"><span class="label">[152]</span></a> +<i>di Vringlehied hwerandt Ywblik</i>, din Gnavenhed <span class="sic" title="[sic]">hvert</span> Øjeblik.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_153" id="Fodnote_153" href="#FNanker_153"><span class="label">[153]</span></a> +<i>æ Ywend</i>, Øjekrogen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_154" id="Fodnote_154" href="#FNanker_154"><span class="label">[154]</span></a> +<i>anner</i>, andre.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_155" id="Fodnote_155" href="#FNanker_155"><span class="label">[155]</span></a> +<i>Knøvhied</i>, Skønhed.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_156" id="Fodnote_156" href="#FNanker_156"><span class="label">[156]</span></a> +<i>skred</i>, glatte.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_157" id="Fodnote_157" href="#FNanker_157"><span class="label">[157]</span></a> +<i>søne nøj</i>, saadan noget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_158" id="Fodnote_158" href="#FNanker_158"><span class="label">[158]</span></a> +<i>Hjøliknag</i>, Le-Knagen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_159" id="Fodnote_159" href="#FNanker_159"><span class="label">[159]</span></a> +<i>Mied'gaj</i>, Medestage.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_160" id="Fodnote_160" href="#FNanker_160"><span class="label">[160]</span></a> +<i>hivsked</i>, taget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_161" id="Fodnote_161" href="#FNanker_161"><span class="label">[161]</span></a> +<i>affensires</i>, vankes meget omkring.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_162" id="Fodnote_162" href="#FNanker_162"><span class="label">[162]</span></a> +<i>Swissi</i>, Fyr.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_163" id="Fodnote_163" href="#FNanker_163"><span class="label">[163]</span></a> +<i>saa ring en bette Stegi</i>, saa lille en een.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_164" id="Fodnote_164" href="#FNanker_164"><span class="label">[164]</span></a> +<i>knæven</i>, kneben.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_165" id="Fodnote_165" href="#FNanker_165"><span class="label">[165]</span></a> +<i>hægen</i>, lækkersulten.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_166" id="Fodnote_166" href="#FNanker_166"><span class="label">[166]</span></a> +<i>aasi en</i>, afse den.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_167" id="Fodnote_167" href="#FNanker_167"><span class="label">[167]</span></a> +<i>Træjring</i>, Gavstrik.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_168" id="Fodnote_168" href="#FNanker_168"><span class="label">[168]</span></a> +<i>æ Hawerdreng</i>, Havre-Drengen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_169" id="Fodnote_169" href="#FNanker_169"><span class="label">[169]</span></a> +<i>æ Starels</i>, <span class="sic" title="[sic]">Størrelse</span>.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_170" id="Fodnote_170" href="#FNanker_170"><span class="label">[170]</span></a> +<i>biel</i>, stræbsom.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_171" id="Fodnote_171" href="#FNanker_171"><span class="label">[171]</span></a> +<i>Sorre</i>, Sorg.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_172" id="Fodnote_172" href="#FNanker_172"><span class="label">[172]</span></a> +<i>Ved</i>, Begreb.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_173" id="Fodnote_173" href="#FNanker_173"><span class="label">[173]</span></a> +<i>beløben</i>, snedige.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_174" id="Fodnote_174" href="#FNanker_174"><span class="label">[174]</span></a> +<i>Kierer</i>, Kjæder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_175" id="Fodnote_175" href="#FNanker_175"><span class="label">[175]</span></a> +<i>hwer Krumm</i>, altsammen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_176" id="Fodnote_176" href="#FNanker_176"><span class="label">[176]</span></a> +<i>æ <a class="corr" name="rett_36" id="rett_36" title="var: Kwott">Kwot</a></i>, Kortene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_177" id="Fodnote_177" href="#FNanker_177"><span class="label">[177]</span></a> +<i>en javn Skierer</i>, den rette Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_178" id="Fodnote_178" href="#FNanker_178"><span class="label">[178]</span></a> +<i>legg for</i>, overtale.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_179" id="Fodnote_179" href="#FNanker_179"><span class="label">[179]</span></a> +<i>aalvillerst</i>, allerherligste.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_180" id="Fodnote_180" href="#FNanker_180"><span class="label">[180]</span></a> +<i>ta æ Snøvs fræ mæ</i>, gjøre én kulret.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_181" id="Fodnote_181" href="#FNanker_181"><span class="label">[181]</span></a> +<i>hwer Tagn</i>, bestandig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_182" id="Fodnote_182" href="#FNanker_182"><span class="label">[182]</span></a> +<i>Kaalsener</i>, Kanaljer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_183" id="Fodnote_183" href="#FNanker_183"><span class="label">[183]</span></a> +<i>iløwle</i>, alligevel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_184" id="Fodnote_184" href="#FNanker_184"><span class="label">[184]</span></a> +<i>wot <a class="corr" name="rett_37" id="rett_37" title="var: now'tider">nowtider</a></i>, været nogensinde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_185" id="Fodnote_185" href="#FNanker_185"><span class="label">[185]</span></a> +<i>hudden</i>, hvordan.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_186" id="Fodnote_186" href="#FNanker_186"><span class="label">[186]</span></a> +<i>Swissier</i>, Gavtyve.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_187" id="Fodnote_187" href="#FNanker_187"><span class="label">[187]</span></a> +<i>Kwonner</i>, Koner.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_188" id="Fodnote_188" href="#FNanker_188"><span class="label">[188]</span></a> +<i>døw</i>, døje.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_189" id="Fodnote_189" href="#FNanker_189"><span class="label">[189]</span></a> +<i>bega æ</i>, opgav det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_190" id="Fodnote_190" href="#FNanker_190"><span class="label">[190]</span></a> +<i>laant henn</i>, langt borte.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_191" id="Fodnote_191" href="#FNanker_191"><span class="label">[191]</span></a> +<i>iwor</i>, i Vare.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_192" id="Fodnote_192" href="#FNanker_192"><span class="label">[192]</span></a> +<i>Hued</i>, Hoved, Ansigt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_193" id="Fodnote_193" href="#FNanker_193"><span class="label">[193]</span></a> +<i>Brojjer</i>, Brodder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_194" id="Fodnote_194" href="#FNanker_194"><span class="label">[194]</span></a> +<i>resne</i>, ophovnede.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_195" id="Fodnote_195" href="#FNanker_195"><span class="label">[195]</span></a> +<i>standed</i>, pyntet, lavet til.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_196" id="Fodnote_196" href="#FNanker_196"><span class="label">[196]</span></a> +<i>sejjer</i>, sidder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_197" id="Fodnote_197" href="#FNanker_197"><span class="label">[197]</span></a> +<i>Kaar</i>, Karte.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_198" id="Fodnote_198" href="#FNanker_198"><span class="label">[198]</span></a> +<i>jawn Swej</i>, god Svie.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_199" id="Fodnote_199" href="#FNanker_199"><span class="label">[199]</span></a> +<i>aaljen</i>, alene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_200" id="Fodnote_200" href="#FNanker_200"><span class="label">[200]</span></a> +<i>Stikknyw</i>, Slagtekniv.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_201" id="Fodnote_201" href="#FNanker_201"><span class="label">[201]</span></a> +<i>æ te aa sald</i>, det ophovnede til at svinde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_202" id="Fodnote_202" href="#FNanker_202"><span class="label">[202]</span></a> +<i>taef ett nøj</i>, tab ikke noget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_203" id="Fodnote_203" href="#FNanker_203"><span class="label">[203]</span></a> +<i>dolmer</i>, dulmer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_204" id="Fodnote_204" href="#FNanker_204"><span class="label">[204]</span></a> +<i>Gal</i>, Arrigskab.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_205" id="Fodnote_205" href="#FNanker_205"><span class="label">[205]</span></a> +<i>virm</i>, rap.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_206" id="Fodnote_206" href="#FNanker_206"><span class="label">[206]</span></a> +<i>angermodig</i>, ømt og mildt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_207" id="Fodnote_207" href="#FNanker_207"><span class="label">[207]</span></a> +<i>sære Baa'n</i>, underligt Barn.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_208" id="Fodnote_208" href="#FNanker_208"><span class="label">[208]</span></a> +<i>linned</i>, bedret sig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_209" id="Fodnote_209" href="#FNanker_209"><span class="label">[209]</span></a> +<i>Øwn</i>, Øjne.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_210" id="Fodnote_210" href="#FNanker_210"><span class="label">[210]</span></a> +<i>Hied</i>, Hede.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_211" id="Fodnote_211" href="#FNanker_211"><span class="label">[211]</span></a> +<i>Hiedbrakk</i>, Hedelod.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_212" id="Fodnote_212" href="#FNanker_212"><span class="label">[212]</span></a> +<i>knøw</i>, pæn.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_213" id="Fodnote_213" href="#FNanker_213"><span class="label">[213]</span></a> +<i>dulle alisid</i>, smaatrippe ved min Side.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_214" id="Fodnote_214" href="#FNanker_214"><span class="label">[214]</span></a> +<i>Temm</i>, Tømme.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_215" id="Fodnote_215" href="#FNanker_215"><span class="label">[215]</span></a> +<i>æ Stett</i>, Kirkegaardslaagen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_216" id="Fodnote_216" href="#FNanker_216"><span class="label">[216]</span></a> +<i>æ Neb</i>, Næbet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_217" id="Fodnote_217" href="#FNanker_217"><span class="label">[217]</span></a> +<i>hower</i>, husker.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_218" id="Fodnote_218" href="#FNanker_218"><span class="label">[218]</span></a> +<i>æ Baagdar</i>, Bagdøren.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_219" id="Fodnote_219" href="#FNanker_219"><span class="label">[219]</span></a> +<i>Løsen</i>, Læsning.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_220" id="Fodnote_220" href="#FNanker_220"><span class="label">[220]</span></a> +<i>Liegstow</i>, Ligstue.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_221" id="Fodnote_221" href="#FNanker_221"><span class="label">[221]</span></a> +<i>den Fillifut</i>, det Faarehoved.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_222" id="Fodnote_222" href="#FNanker_222"><span class="label">[222]</span></a> +<i>no Nysmaal</i>, noget at vide.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_223" id="Fodnote_223" href="#FNanker_223"><span class="label">[223]</span></a> +<i>Beskejn</i>, Besked.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_224" id="Fodnote_224" href="#FNanker_224"><span class="label">[224]</span></a> +<i>strol</i>, strejfe.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_225" id="Fodnote_225" href="#FNanker_225"><span class="label">[225]</span></a> +<i>laant</i>, langt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_226" id="Fodnote_226" href="#FNanker_226"><span class="label">[226]</span></a> +<i>døl</i>, dølge.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_227" id="Fodnote_227" href="#FNanker_227"><span class="label">[227]</span></a> +<i>æ Skavl</i>, Skaglen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_228" id="Fodnote_228" href="#FNanker_228"><span class="label">[228]</span></a> +<i>plevver</i>, sladre.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_229" id="Fodnote_229" href="#FNanker_229"><span class="label">[229]</span></a> +<i>ijaes</i>, i Aftes.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_230" id="Fodnote_230" href="#FNanker_230"><span class="label">[230]</span></a> +<i>æ Muers Hjat er æm</i>, Moderens Hjærte er ømt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_231" id="Fodnote_231" href="#FNanker_231"><span class="label">[231]</span></a> +<i>Bommerut</i>, Klumpsæk.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_232" id="Fodnote_232" href="#FNanker_232"><span class="label">[232]</span></a> +<i>kløj atter</i>, kløet for.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_233" id="Fodnote_233" href="#FNanker_233"><span class="label">[233]</span></a> +<i>fisler</i>, pusler.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_234" id="Fodnote_234" href="#FNanker_234"><span class="label">[234]</span></a> +<i>sleg</i>, indsmigrende.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_235" id="Fodnote_235" href="#FNanker_235"><span class="label">[235]</span></a> +<i>missel</i>, min S'æl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_236" id="Fodnote_236" href="#FNanker_236"><span class="label">[236]</span></a> +<i>nowed</i>, naaet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_237" id="Fodnote_237" href="#FNanker_237"><span class="label">[237]</span></a> +<i>æ Kaal</i>, Karlene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_238" id="Fodnote_238" href="#FNanker_238"><span class="label">[238]</span></a> +<i>Nætter</i>, Nadver.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_239" id="Fodnote_239" href="#FNanker_239"><span class="label">[239]</span></a> +<i>Toj</i>, Taske.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_240" id="Fodnote_240" href="#FNanker_240"><span class="label">[240]</span></a> +<i>sejj</i>, sidde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_241" id="Fodnote_241" href="#FNanker_241"><span class="label">[241]</span></a> +<i>pranst</i>, fyldte ud.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_242" id="Fodnote_242" href="#FNanker_242"><span class="label">[242]</span></a> +<i>jen Lidt</i>, for det første.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_243" id="Fodnote_243" href="#FNanker_243"><span class="label">[243]</span></a> +<i>Hæws paa hind</i>, sagt hende Tak for sidst.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_244" id="Fodnote_244" href="#FNanker_244"><span class="label">[244]</span></a> +<i>Swedi</i>, Skjælm.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_245" id="Fodnote_245" href="#FNanker_245"><span class="label">[245]</span></a> +<i>Hundstegl</i>, Hundestejle.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_246" id="Fodnote_246" href="#FNanker_246"><span class="label">[246]</span></a> +<i>Bødlen</i>, Allarm.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_247" id="Fodnote_247" href="#FNanker_247"><span class="label">[247]</span></a> +<i>ijen</i>, igjen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_248" id="Fodnote_248" href="#FNanker_248"><span class="label">[248]</span></a> +<i>en bette Krumm</i>, lidt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_249" id="Fodnote_249" href="#FNanker_249"><span class="label">[249]</span></a> +<i>Vesen</i>, Pokker.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_250" id="Fodnote_250" href="#FNanker_250"><span class="label">[250]</span></a> +<i>strent</i>, strittet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_251" id="Fodnote_251" href="#FNanker_251"><span class="label">[251]</span></a> +<i>Gwolfiel</i>, Gulvfjælene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_252" id="Fodnote_252" href="#FNanker_252"><span class="label">[252]</span></a> +<i>din lied Sloj</i>, dit lede Pigebarn.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_253" id="Fodnote_253" href="#FNanker_253"><span class="label">[253]</span></a> +<i>Malkstripp</i>, Malkespanden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_254" id="Fodnote_254" href="#FNanker_254"><span class="label">[254]</span></a> +<i>gjelster op</i>, tage paa<a class="corr" name="rett_38" id="rett_38" title="tilføjet: "> Vej</a>.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_255" id="Fodnote_255" href="#FNanker_255"><span class="label">[255]</span></a> +<i>flir</i>, grine.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_256" id="Fodnote_256" href="#FNanker_256"><span class="label">[256]</span></a> +<i>jenne</i>, ene.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_257" id="Fodnote_257" href="#FNanker_257"><span class="label">[257]</span></a> +<i>Krammelurris</i>, Skjænderads.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_258" id="Fodnote_258" href="#FNanker_258"><span class="label">[258]</span></a> +<i>faale møj</i>, farlig meget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_259" id="Fodnote_259" href="#FNanker_259"><span class="label">[259]</span></a> +<i>Kjevop</i>, Ørefigen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_260" id="Fodnote_260" href="#FNanker_260"><span class="label">[260]</span></a> +<i>træjer</i>, træder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_261" id="Fodnote_261" href="#FNanker_261"><span class="label">[261]</span></a> +<i>alisid</i>, ved Siden af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_262" id="Fodnote_262" href="#FNanker_262"><span class="label">[262]</span></a> +<i>oforved</i>, forved.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_263" id="Fodnote_263" href="#FNanker_263"><span class="label">[263]</span></a> +<i>Und</i>, Onde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_264" id="Fodnote_264" href="#FNanker_264"><span class="label">[264]</span></a> +<i>mødt</i>, midt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_265" id="Fodnote_265" href="#FNanker_265"><span class="label">[265]</span></a> +<i>standed</i>, gjort.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_266" id="Fodnote_266" href="#FNanker_266"><span class="label">[266]</span></a> +<i>bejtow</i>, begge to.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_267" id="Fodnote_267" href="#FNanker_267"><span class="label">[267]</span></a> +<i>Butti</i>, trind én.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_268" id="Fodnote_268" href="#FNanker_268"><span class="label">[268]</span></a> +<i>Knyk</i>, Armod.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_269" id="Fodnote_269" href="#FNanker_269"><span class="label">[269]</span></a> +<i>sue møj</i>, ret meget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_270" id="Fodnote_270" href="#FNanker_270"><span class="label">[270]</span></a> +<i>raaler</i>, hyler.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_271" id="Fodnote_271" href="#FNanker_271"><span class="label">[271]</span></a> +<i>skaar ett</i>, skader intet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_272" id="Fodnote_272" href="#FNanker_272"><span class="label">[272]</span></a> +<i>skroll øwer</i>, gjøre Væsen af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_273" id="Fodnote_273" href="#FNanker_273"><span class="label">[273]</span></a> +<i>Kannis</i>, Gavtyv.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_274" id="Fodnote_274" href="#FNanker_274"><span class="label">[274]</span></a> +<i>Haal</i>, Hale.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_275" id="Fodnote_275" href="#FNanker_275"><span class="label">[275]</span></a> +<i>bejer</i>, bider.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_276" id="Fodnote_276" href="#FNanker_276"><span class="label">[276]</span></a> +<i>Attermejje</i>, Eftermiddag.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_277" id="Fodnote_277" href="#FNanker_277"><span class="label">[277]</span></a> +<i>hwipper</i>, vipper med Halen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_278" id="Fodnote_278" href="#FNanker_278"><span class="label">[278]</span></a> +<i>ande</i>, anden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_279" id="Fodnote_279" href="#FNanker_279"><span class="label">[279]</span></a> +<i>Krowr</i>, Kroen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_280" id="Fodnote_280" href="#FNanker_280"><span class="label">[280]</span></a> +<i>spændes</i>, enes.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_281" id="Fodnote_281" href="#FNanker_281"><span class="label">[281]</span></a> +<i>nap</i>, knap.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_282" id="Fodnote_282" href="#FNanker_282"><span class="label">[282]</span></a> +<i>kræng for</i>, hægen efter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_283" id="Fodnote_283" href="#FNanker_283"><span class="label">[283]</span></a> +<i>Alms</i>, en god Gjærning.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_284" id="Fodnote_284" href="#FNanker_284"><span class="label">[284]</span></a> +<i>Pampren</i>, Trippen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_285" id="Fodnote_285" href="#FNanker_285"><span class="label">[285]</span></a> +<i>endlemaal</i>, endelig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_286" id="Fodnote_286" href="#FNanker_286"><span class="label">[286]</span></a> +<i>Flâf</i>, Flab.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_287" id="Fodnote_287" href="#FNanker_287"><span class="label">[287]</span></a> +<i>Skaf</i>, Skab.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_288" id="Fodnote_288" href="#FNanker_288"><span class="label">[288]</span></a> +<i>Tjel</i>, Frosten.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_289" id="Fodnote_289" href="#FNanker_289"><span class="label">[289]</span></a> +<i>i Ajt</i>, i Sinde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_290" id="Fodnote_290" href="#FNanker_290"><span class="label">[290]</span></a> +<i>kid aa</i>, kjed af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_291" id="Fodnote_291" href="#FNanker_291"><span class="label">[291]</span></a> +<i>jenest Baa'n</i>, eneste Barn.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_292" id="Fodnote_292" href="#FNanker_292"><span class="label">[292]</span></a> +<i>Kaast'kjæp</i>, Kastekjæp.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_293" id="Fodnote_293" href="#FNanker_293"><span class="label">[293]</span></a> +<i>imud æ</i>, imod det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_294" id="Fodnote_294" href="#FNanker_294"><span class="label">[294]</span></a> +<i>forre te</i>, for at.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_295" id="Fodnote_295" href="#FNanker_295"><span class="label">[295]</span></a> +<i>Krumm</i>, Smule.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_296" id="Fodnote_296" href="#FNanker_296"><span class="label">[296]</span></a> +<i>en Haar i Tyr</i>, en Hare i Tøjr.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_297" id="Fodnote_297" href="#FNanker_297"><span class="label">[297]</span></a> +<i>Bej</i>, Bid.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_298" id="Fodnote_298" href="#FNanker_298"><span class="label">[298]</span></a> +<i>Knyg'saând</i>, Flyvesand.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_299" id="Fodnote_299" href="#FNanker_299"><span class="label">[299]</span></a> +<i>hinne Knôg</i>, sit Knæk.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_300" id="Fodnote_300" href="#FNanker_300"><span class="label">[300]</span></a> +<i>sald</i>, svinde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_301" id="Fodnote_301" href="#FNanker_301"><span class="label">[301]</span></a> +<i>tint</i>, tænkt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_302" id="Fodnote_302" href="#FNanker_302"><span class="label">[302]</span></a> +<i>nap</i>, slet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_303" id="Fodnote_303" href="#FNanker_303"><span class="label">[303]</span></a> +<i>noweledes</i>, nogenledes.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_304" id="Fodnote_304" href="#FNanker_304"><span class="label">[304]</span></a> +<i>reterir sæ</i>, klare sig selv.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_305" id="Fodnote_305" href="#FNanker_305"><span class="label">[305]</span></a> +<i>Sel</i>, Sele.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_306" id="Fodnote_306" href="#FNanker_306"><span class="label">[306]</span></a> +<i>ku da'tt skaad dæ nøj</i>, kunde da ikke skade dig noget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_307" id="Fodnote_307" href="#FNanker_307"><span class="label">[307]</span></a> +<i>endlemaal</i>, ærlig talt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_308" id="Fodnote_308" href="#FNanker_308"><span class="label">[308]</span></a> +<i>grinner</i>, ler.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_309" id="Fodnote_309" href="#FNanker_309"><span class="label">[309]</span></a> +<i>en hil Stø bovn Kaa'l</i>, en svær smuk Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_310" id="Fodnote_310" href="#FNanker_310"><span class="label">[310]</span></a> +<i>iløwle</i>, alligevel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_311" id="Fodnote_311" href="#FNanker_311"><span class="label">[311]</span></a> +<i>Boj</i>, Bud.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_312" id="Fodnote_312" href="#FNanker_312"><span class="label">[312]</span></a> +<i>Maa'nstûnd</i>, Morgen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_313" id="Fodnote_313" href="#FNanker_313"><span class="label">[313]</span></a> +<i>hwingelsyg</i>, svimmel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_314" id="Fodnote_314" href="#FNanker_314"><span class="label">[314]</span></a> +<i>Huejer</i>, Hoveder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_315" id="Fodnote_315" href="#FNanker_315"><span class="label">[315]</span></a> +<i>vær sit</i>, være set.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_316" id="Fodnote_316" href="#FNanker_316"><span class="label">[316]</span></a> +<i>Kaalsen</i>, Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_317" id="Fodnote_317" href="#FNanker_317"><span class="label">[317]</span></a> +<i>aa vi, vi!</i> ve, o ve!</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_318" id="Fodnote_318" href="#FNanker_318"><span class="label">[318]</span></a> +<i>Plevver</i>, Snak.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_319" id="Fodnote_319" href="#FNanker_319"><span class="label">[319]</span></a> +<i>Haarer</i>, Harer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_320" id="Fodnote_320" href="#FNanker_320"><span class="label">[320]</span></a> +<i>Negger</i>, Én.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_321" id="Fodnote_321" href="#FNanker_321"><span class="label">[321]</span></a> +<i>vraager</i>, vrager.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_322" id="Fodnote_322" href="#FNanker_322"><span class="label">[322]</span></a> +<i>i æ Uddrav</i>, inden det ender.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_323" id="Fodnote_323" href="#FNanker_323"><span class="label">[323]</span></a> +<i>i æ Familli si Værri</i>, i Familiens Eje.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_324" id="Fodnote_324" href="#FNanker_324"><span class="label">[324]</span></a> +<i>how</i>, huske.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_325" id="Fodnote_325" href="#FNanker_325"><span class="label">[325]</span></a> +<i>Klørfimsi</i>, Knægt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_326" id="Fodnote_326" href="#FNanker_326"><span class="label">[326]</span></a> +<i>pylred</i>, modfalden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_327" id="Fodnote_327" href="#FNanker_327"><span class="label">[327]</span></a> +<i>Pâtros</i>, den skyldige.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_328" id="Fodnote_328" href="#FNanker_328"><span class="label">[328]</span></a> +<i>Gryssen</i>, Smule.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_329" id="Fodnote_329" href="#FNanker_329"><span class="label">[329]</span></a> +<i>faale</i>, forfærdelig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_330" id="Fodnote_330" href="#FNanker_330"><span class="label">[330]</span></a> +<i>Swend</i>, Fyren.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_331" id="Fodnote_331" href="#FNanker_331"><span class="label">[331]</span></a> +<i>bovne</i>, skjønne.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_332" id="Fodnote_332" href="#FNanker_332"><span class="label">[332]</span></a> +<i>træj nied</i>, træde ned.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_333" id="Fodnote_333" href="#FNanker_333"><span class="label">[333]</span></a> +<i>aa æ Land</i>, ud af Landet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_334" id="Fodnote_334" href="#FNanker_334"><span class="label">[334]</span></a> +<i>saâ</i>, sagt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_335" id="Fodnote_335" href="#FNanker_335"><span class="label">[335]</span></a> +<i>Nu ka vi ta obaag</i>, nu er det bagefter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_336" id="Fodnote_336" href="#FNanker_336"><span class="label">[336]</span></a> +<i>en Kip</i>, et Jav.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_337" id="Fodnote_337" href="#FNanker_337"><span class="label">[337]</span></a> +<i>paatwat</i>, paatværs.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_338" id="Fodnote_338" href="#FNanker_338"><span class="label">[338]</span></a> +<i>hwell Kaal</i>, dygtig Karl.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_339" id="Fodnote_339" href="#FNanker_339"><span class="label">[339]</span></a> +<i>omvær</i>, undvære.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_340" id="Fodnote_340" href="#FNanker_340"><span class="label">[340]</span></a> +<i>Faa'r</i>, Far.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_341" id="Fodnote_341" href="#FNanker_341"><span class="label">[341]</span></a> +<i>hænd</i>, hængte.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_342" id="Fodnote_342" href="#FNanker_342"><span class="label">[342]</span></a> +<i>æ Aând</i>, Vejret.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_343" id="Fodnote_343" href="#FNanker_343"><span class="label">[343]</span></a> +<i>reterir dæ</i>, klare dig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_344" id="Fodnote_344" href="#FNanker_344"><span class="label">[344]</span></a> +<i>Aller</i>, Alvor.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_345" id="Fodnote_345" href="#FNanker_345"><span class="label">[345]</span></a> +<i>ledde</i>, ledig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_346" id="Fodnote_346" href="#FNanker_346"><span class="label">[346]</span></a> +<i>di Syllewornhied</i>, Klynkeri.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_347" id="Fodnote_347" href="#FNanker_347"><span class="label">[347]</span></a> +<i>forhwingelt</i>, fortumlet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_348" id="Fodnote_348" href="#FNanker_348"><span class="label">[348]</span></a> +<i>hæ</i>, eller.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_349" id="Fodnote_349" href="#FNanker_349"><span class="label">[349]</span></a> +<i>kjælling</i>, gantes.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_350" id="Fodnote_350" href="#FNanker_350"><span class="label">[350]</span></a> +<i>wot</i>, været.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_351" id="Fodnote_351" href="#FNanker_351"><span class="label">[351]</span></a> +<i>Krown</i>, Krone.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_352" id="Fodnote_352" href="#FNanker_352"><span class="label">[352]</span></a> +<i>suelt</i>, svaled.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_353" id="Fodnote_353" href="#FNanker_353"><span class="label">[353]</span></a> +<i>Len</i>, Lindring.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_354" id="Fodnote_354" href="#FNanker_354"><span class="label">[354]</span></a> +<i>æ Hjat</i>, Hjærtet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_355" id="Fodnote_355" href="#FNanker_355"><span class="label">[355]</span></a> +<i>æm</i>, ømt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_356" id="Fodnote_356" href="#FNanker_356"><span class="label">[356]</span></a> +<i>ward</i>, værd.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_357" id="Fodnote_357" href="#FNanker_357"><span class="label">[357]</span></a> +<i>fraager</i>, fritter.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_358" id="Fodnote_358" href="#FNanker_358"><span class="label">[358]</span></a> +<i>Snøgger</i>, Evne til at orientere sig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_359" id="Fodnote_359" href="#FNanker_359"><span class="label">[359]</span></a> +<i>Taari</i>, Taabe.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_360" id="Fodnote_360" href="#FNanker_360"><span class="label">[360]</span></a> +<i>foraa</i>, foran.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_361" id="Fodnote_361" href="#FNanker_361"><span class="label">[361]</span></a> +<i>din Slog</i>, din Rad.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_362" id="Fodnote_362" href="#FNanker_362"><span class="label">[362]</span></a> +<i>Tryngi</i>, Trængsel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_363" id="Fodnote_363" href="#FNanker_363"><span class="label">[363]</span></a> +<i>glyn</i>, spejde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_364" id="Fodnote_364" href="#FNanker_364"><span class="label">[364]</span></a> +<i>suemøj</i>, ret meget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_365" id="Fodnote_365" href="#FNanker_365"><span class="label">[365]</span></a> +<i>æ' æ</i>, er det.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_366" id="Fodnote_366" href="#FNanker_366"><span class="label">[366]</span></a> +<i>fræens</i>, frahaands.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_367" id="Fodnote_367" href="#FNanker_367"><span class="label">[367]</span></a> +<i>Stavil</i>, Stabel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_368" id="Fodnote_368" href="#FNanker_368"><span class="label">[368]</span></a> +<i>brøltront</i>, urimelig travlt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_369" id="Fodnote_369" href="#FNanker_369"><span class="label">[369]</span></a> +<i>alkjøn</i>, særdeles smukt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_370" id="Fodnote_370" href="#FNanker_370"><span class="label">[370]</span></a> +<i>lejn</i>, ligget.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_371" id="Fodnote_371" href="#FNanker_371"><span class="label">[371]</span></a> +<i>wontink</i>, tænke ilde om.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_372" id="Fodnote_372" href="#FNanker_372"><span class="label">[372]</span></a> +<i>hætted</i>, hittet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_373" id="Fodnote_373" href="#FNanker_373"><span class="label">[373]</span></a> +<i>hower</i>, husker.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_374" id="Fodnote_374" href="#FNanker_374"><span class="label">[374]</span></a> +<i>Und</i>, Onde.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_375" id="Fodnote_375" href="#FNanker_375"><span class="label">[375]</span></a> +<i>sæd</i>, passe.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_376" id="Fodnote_376" href="#FNanker_376"><span class="label">[376]</span></a> +<i>Aller aa</i>, Alvor af.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_377" id="Fodnote_377" href="#FNanker_377"><span class="label">[377]</span></a> +<i>Beram</i>, Indskydelse.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_378" id="Fodnote_378" href="#FNanker_378"><span class="label">[378]</span></a> +<i>nødde</i>, nødig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_379" id="Fodnote_379" href="#FNanker_379"><span class="label">[379]</span></a> +<i>Faar</i>, Far.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_380" id="Fodnote_380" href="#FNanker_380"><span class="label">[380]</span></a> +<i>Allersnak</i>, Alvorssnak.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_381" id="Fodnote_381" href="#FNanker_381"><span class="label">[381]</span></a> +<i>Taari</i>, Tossehoved.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_382" id="Fodnote_382" href="#FNanker_382"><span class="label">[382]</span></a> +<i>Gjejjer</i>, Gjedder.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_383" id="Fodnote_383" href="#FNanker_383"><span class="label">[383]</span></a> +<i>Svisse</i>, Fyr.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_384" id="Fodnote_384" href="#FNanker_384"><span class="label">[384]</span></a> +<i>Skronnikok</i>, Gabflab.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_385" id="Fodnote_385" href="#FNanker_385"><span class="label">[385]</span></a> +<i>Ræk</i>, Rap.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_386" id="Fodnote_386" href="#FNanker_386"><span class="label">[386]</span></a> +<i>Nalliker</i>, Grabber.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_387" id="Fodnote_387" href="#FNanker_387"><span class="label">[387]</span></a> +<i>Fasown</i>, Façon.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_388" id="Fodnote_388" href="#FNanker_388"><span class="label">[388]</span></a> +<i>drøwt mæ</i>, drifte mig.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_389" id="Fodnote_389" href="#FNanker_389"><span class="label">[389]</span></a> +<i>Kon Koltringsknæjt</i>, halvvoxen Knægt.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_390" id="Fodnote_390" href="#FNanker_390"><span class="label">[390]</span></a> +<i>Bæjt</i>, Bagning.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_391" id="Fodnote_391" href="#FNanker_391"><span class="label">[391]</span></a> +<i>Vien</i>, Vidjen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_392" id="Fodnote_392" href="#FNanker_392"><span class="label">[392]</span></a> +<i>Liim</i>, Kost.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_393" id="Fodnote_393" href="#FNanker_393"><span class="label">[393]</span></a> +<i>hwell</i>, skraale.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_394" id="Fodnote_394" href="#FNanker_394"><span class="label">[394]</span></a> +<i>Kon Stonthostøs</i>, Stunthosetøs.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_395" id="Fodnote_395" href="#FNanker_395"><span class="label">[395]</span></a> +<i>Drywwen</i>, Driven.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_396" id="Fodnote_396" href="#FNanker_396"><span class="label">[396]</span></a> +<i>snøwsed</i>, smaagræd.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_397" id="Fodnote_397" href="#FNanker_397"><span class="label">[397]</span></a> +<i>ivissomda</i>, nu og da.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_398" id="Fodnote_398" href="#FNanker_398"><span class="label">[398]</span></a> +<i>tahrt</i>, tørred.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_399" id="Fodnote_399" href="#FNanker_399"><span class="label">[399]</span></a> +<i>hin Klukker</i>, sin Næse.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_400" id="Fodnote_400" href="#FNanker_400"><span class="label">[400]</span></a> +<i>od</i>, spiste.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_401" id="Fodnote_401" href="#FNanker_401"><span class="label">[401]</span></a> +<i>den Aahn</i>, den anden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_402" id="Fodnote_402" href="#FNanker_402"><span class="label">[402]</span></a> +<i>en Hwøwt</i>, et Vink.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_403" id="Fodnote_403" href="#FNanker_403"><span class="label">[403]</span></a> +<i>Hjaer</i>, Hjord.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_404" id="Fodnote_404" href="#FNanker_404"><span class="label">[404]</span></a> +<i>gjall</i>, gjaldede.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_405" id="Fodnote_405" href="#FNanker_405"><span class="label">[405]</span></a> +<i>villere</i>, storartet.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_406" id="Fodnote_406" href="#FNanker_406"><span class="label">[406]</span></a> +<i>hvøvted</i>, vinked.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_407" id="Fodnote_407" href="#FNanker_407"><span class="label">[407]</span></a> +<i>ivissomda</i>, nu og da.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_408" id="Fodnote_408" href="#FNanker_408"><span class="label">[408]</span></a> +<i>Træjring</i>, Skjælm.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_409" id="Fodnote_409" href="#FNanker_409"><span class="label">[409]</span></a> +<i>Jeriks</i>, Eriks.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_410" id="Fodnote_410" href="#FNanker_410"><span class="label">[410]</span></a> +<i>Tryngi</i>, Trængsel.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_411" id="Fodnote_411" href="#FNanker_411"><span class="label">[411]</span></a> +<i>Slunder</i>, Asen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_412" id="Fodnote_412" href="#FNanker_412"><span class="label">[412]</span></a> +<i>æ Faar</i>, Faderen.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_413" id="Fodnote_413" href="#FNanker_413"><span class="label">[413]</span></a> +<i>Nalliker</i>, Negle.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_414" id="Fodnote_414" href="#FNanker_414"><span class="label">[414]</span></a> +<i>skolerer</i>, skammer.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_415" id="Fodnote_415" href="#FNanker_415"><span class="label">[415]</span></a> +<i>en Vesen</i>, Alverden.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_416" id="Fodnote_416" href="#FNanker_416"><span class="label">[416]</span></a> +<i>æ Kasilken</i>, Kraven.</p></div> + +<div class="footnote"><p><a name="Fodnote_417" id="Fodnote_417" href="#FNanker_417"><span class="label">[417]</span></a> +<i>Stegi</i>, Praas.</p></div> +</div> + + + +<div class="trnote"> +<h2><a name="Rettelser" id="Rettelser"></a>Afskriverens rettelser</h2> +<ul> +<li><a href="#rett_1">s. 1</a>: over én den Dag, man skal ha'[ha] sit Stykke op paa Scenen.</li> +<li><a href="#rett_2">s. 10</a>: Kund a naa dæ, saa kan du tro, at [a] skuld nøffel dæ! —</li> +<li><a href="#rett_3">s. 15</a>: Per Søwren[Søvren].</li> +<li><a href="#rett_4">s. 18</a>: (Til Trine, der har faaet travlt med at ta'[ta] af Bordet, men ulykkeligvis</li> +<li><a href="#rett_5">s. 35</a>: for een — det var [for] lidt for Per Søwren.</li> +<li><a href="#rett_6">s. 81</a>: Wolle [Rævsgaard] (rækker nølende Haanden ud).</li> +<li><a href="#rett_7">s. 87</a>: Hr. <em class="g">Grabb[Grab]</em>, deres Opsyn.</li> +<li><a href="#rett_8">s. 115</a>: kom te'en[te en] fræ For heller Baag. Den vild bej, den vild</li> +<li><a href="#rett_35">s. 117</a>: <i>æ Ølkovs[Ølskovs]</i>, Ølpotten.</li> +<li><a href="#rett_9">s. 128</a>: Nej, hwordan skuld a si ham den Tiddaws[Tiddavs]? Tho han</li> +<li><a href="#rett_10">s. 134</a>: du ikke er uvillig. Bækhuset bli'r[blir'] jo ledigt til Oktober,</li> +<li><a href="#rett_11">s. 140</a>: Naa. Det troed a endlemaal a fæk sletted den Gang a[aa]</li> +<li><a href="#rett_12">s. 142</a>: Daw, om nue haar hat et, a[A] <em>er</em> altid bløwen saat te den</li> +<li><a href="#rett_13">s. 144</a>: over Laursts[Laurst'] Skuldre.</li> +<li><a href="#rett_14">s. 145</a>: Aa, gaa ad Helvede [til] med jeres Møde! Jeg er ligeglad!</li> +<li><a href="#rett_15">s. 146</a>: Kom nu op, I[i] Sovetryner.</li> +<li><a href="#rett_16">s. 147</a>: (ta'r Jens Romlen hen i Forgrunden, mens han banker Piben ud [i] Haanden)</li> +<li><a href="#rett_17">s. 150</a>: splintrede[spintrede] Aag.</li> +<li><a href="#rett_18">s. 151</a>: Kan[Kand] du ikke se, vi har Møde!</li> +<li><a href="#rett_19">s. 152</a>: gaaet i Forraadnelse[Foraadnelse], som alt raadner, der lægges i Dynge</li> +<li><a href="#rett_20">s. 189</a>: <em>Povl[Poul] Hedemark</em>, Antons Far, 64 Aar.</li> +<li><a href="#rett_21">s. 204</a>: En ka snaar staa og blyw[blyp] aal hægen[165].</li> +<li><a href="#rett_36">s. 206</a>: <i>æ Kwot[Kwott]</i>, Kortene.</li> +<li><a href="#rett_37">s. 207</a>: <i>wot nowtider[now'tider]</i>, været nogensinde.</li> +<li><a href="#rett_22">s. 215</a>: mødt af denne Duft af Timian og Lavendler fra Deres[deres] lille</li> +<li><a href="#rett_23">s. 215</a>: Ja, De er i Sandhed lykkelig, Povl[Poul] Hedemark!</li> +<li><a href="#rett_38">s. 223</a>: <i>gjelster op</i>, tage paa [Vej].</li> +<li><a href="#rett_24">s. 241</a>: Povl[Poul] Hedemark</li> +<li><a href="#rett_25">s. 249</a>: alltihopa[allihopa]! Har du hørt det; har du hørt det?</li> +<li><a href="#rett_26">s. 252</a>: hun ta'r[tar] sig én i Drømme.</li> +<li><a href="#rett_27">s. 259</a>: Povl[Poul] Hedemark</li> +<li><a href="#rett_28">s. 264</a>: Udvandrerskibet[Udvandreskibet] »Hellig Olav« skimtes fjernt i Baggrunden.</li> +<li><a href="#rett_29">s. 273</a>: (Mens Dampskibsskruen[Damskibsskruen] arbejder, gaar de to hurtigt ud til højre</li> +<li><a href="#rett_30">s. 281</a>: Om De — <em>du</em> — maa faa en Haandfuld[Handfuld] af mine Krusbær!</li> +<li><a href="#rett_31">s. 305</a>: Saa rejste han sit Ansigt op imod mig og sa'[sa]: Karen,</li> +<li><a href="#rett_32">s. 327</a>: omkring et af de herligste Udsigtspunkter[Udsigtspunker] i hele det danske</li> +<li><a href="#rett_33">s. 339</a>: en Ulykke. Og altid skal det [gaa] ud over ham, endda der ikke</li> +<li><a href="#rett_34">s. 346</a>: sig træt tilbage fra sit Dagværk[Dagvværk]. — Med Hejmdal mener</li> +</ul> +</div> + +<p> </p> +<p> </p> +<hr class="full" /> +<p>***END OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK SAMLEDE VæRKER, TREDIE BIND***</p> +<p>******* This file should be named 39722-h.txt or 39722-h.zip *******</p> +<p>This and all associated files of various formats will be found in:<br /> +<a href="http://www.gutenberg.org/dirs/3/9/7/2/39722">http://www.gutenberg.org/3/9/7/2/39722</a></p> +<p> +Updated editions will replace the previous one--the old editions +will be renamed.</p> + +<p> +Creating the works from public domain print editions means that no +one owns a United States copyright in these works, so the Foundation +(and you!) can copy and distribute it in the United States without +permission and without paying copyright royalties. Special rules, +set forth in the General Terms of Use part of this license, apply to +copying and distributing Project Gutenberg-tm electronic works to +protect the PROJECT GUTENBERG-tm concept and trademark. Project +Gutenberg is a registered trademark, and may not be used if you +charge for the eBooks, unless you receive specific permission. If you +do not charge anything for copies of this eBook, complying with the +rules is very easy. You may use this eBook for nearly any purpose +such as creation of derivative works, reports, performances and +research. They may be modified and printed and given away--you may do +practically ANYTHING with public domain eBooks. Redistribution is +subject to the trademark license, especially commercial +redistribution. +</p> + +<h2>*** START: FULL LICENSE ***<br /> + +THE FULL PROJECT GUTENBERG LICENSE<br /> +PLEASE READ THIS BEFORE YOU DISTRIBUTE OR USE THIS WORK</h2> + +<p>To protect the Project Gutenberg-tm mission of promoting the free +distribution of electronic works, by using or distributing this work +(or any other work associated in any way with the phrase "Project +Gutenberg"), you agree to comply with all the terms of the Full Project +Gutenberg-tm License available with this file or online at +<a href="http://www.gutenberg.org/license">www.gutenberg.org/license</a>.</p> + +<h3>Section 1. General Terms of Use and Redistributing Project Gutenberg-tm +electronic works</h3> + +<p>1.A. By reading or using any part of this Project Gutenberg-tm +electronic work, you indicate that you have read, understand, agree to +and accept all the terms of this license and intellectual property +(trademark/copyright) agreement. If you do not agree to abide by all +the terms of this agreement, you must cease using and return or destroy +all copies of Project Gutenberg-tm electronic works in your possession. +If you paid a fee for obtaining a copy of or access to a Project +Gutenberg-tm electronic work and you do not agree to be bound by the +terms of this agreement, you may obtain a refund from the person or +entity to whom you paid the fee as set forth in paragraph 1.E.8.</p> + +<p>1.B. "Project Gutenberg" is a registered trademark. It may only be +used on or associated in any way with an electronic work by people who +agree to be bound by the terms of this agreement. There are a few +things that you can do with most Project Gutenberg-tm electronic works +even without complying with the full terms of this agreement. See +paragraph 1.C below. There are a lot of things you can do with Project +Gutenberg-tm electronic works if you follow the terms of this agreement +and help preserve free future access to Project Gutenberg-tm electronic +works. See paragraph 1.E below.</p> + +<p>1.C. The Project Gutenberg Literary Archive Foundation ("the Foundation" +or PGLAF), owns a compilation copyright in the collection of Project +Gutenberg-tm electronic works. Nearly all the individual works in the +collection are in the public domain in the United States. If an +individual work is in the public domain in the United States and you are +located in the United States, we do not claim a right to prevent you from +copying, distributing, performing, displaying or creating derivative +works based on the work as long as all references to Project Gutenberg +are removed. Of course, we hope that you will support the Project +Gutenberg-tm mission of promoting free access to electronic works by +freely sharing Project Gutenberg-tm works in compliance with the terms of +this agreement for keeping the Project Gutenberg-tm name associated with +the work. You can easily comply with the terms of this agreement by +keeping this work in the same format with its attached full Project +Gutenberg-tm License when you share it without charge with others.</p> + +<p>1.D. The copyright laws of the place where you are located also govern +what you can do with this work. Copyright laws in most countries are in +a constant state of change. If you are outside the United States, check +the laws of your country in addition to the terms of this agreement +before downloading, copying, displaying, performing, distributing or +creating derivative works based on this work or any other Project +Gutenberg-tm work. The Foundation makes no representations concerning +the copyright status of any work in any country outside the United +States.</p> + +<p>1.E. Unless you have removed all references to Project Gutenberg:</p> + +<p>1.E.1. The following sentence, with active links to, or other immediate +access to, the full Project Gutenberg-tm License must appear prominently +whenever any copy of a Project Gutenberg-tm work (any work on which the +phrase "Project Gutenberg" appears, or with which the phrase "Project +Gutenberg" is associated) is accessed, displayed, performed, viewed, +copied or distributed:</p> + +<p>This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with +almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or +re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included +with this eBook or online at <a +href="http://www.gutenberg.org">www.gutenberg.org</a></p> + +<p>1.E.2. If an individual Project Gutenberg-tm electronic work is derived +from the public domain (does not contain a notice indicating that it is +posted with permission of the copyright holder), the work can be copied +and distributed to anyone in the United States without paying any fees +or charges. If you are redistributing or providing access to a work +with the phrase "Project Gutenberg" associated with or appearing on the +work, you must comply either with the requirements of paragraphs 1.E.1 +through 1.E.7 or obtain permission for the use of the work and the +Project Gutenberg-tm trademark as set forth in paragraphs 1.E.8 or +1.E.9.</p> + +<p>1.E.3. If an individual Project Gutenberg-tm electronic work is posted +with the permission of the copyright holder, your use and distribution +must comply with both paragraphs 1.E.1 through 1.E.7 and any additional +terms imposed by the copyright holder. Additional terms will be linked +to the Project Gutenberg-tm License for all works posted with the +permission of the copyright holder found at the beginning of this work.</p> + +<p>1.E.4. Do not unlink or detach or remove the full Project Gutenberg-tm +License terms from this work, or any files containing a part of this +work or any other work associated with Project Gutenberg-tm.</p> + +<p>1.E.5. Do not copy, display, perform, distribute or redistribute this +electronic work, or any part of this electronic work, without +prominently displaying the sentence set forth in paragraph 1.E.1 with +active links or immediate access to the full terms of the Project +Gutenberg-tm License.</p> + +<p>1.E.6. You may convert to and distribute this work in any binary, +compressed, marked up, nonproprietary or proprietary form, including any +word processing or hypertext form. However, if you provide access to or +distribute copies of a Project Gutenberg-tm work in a format other than +"Plain Vanilla ASCII" or other format used in the official version +posted on the official Project Gutenberg-tm web site (www.gutenberg.org), +you must, at no additional cost, fee or expense to the user, provide a +copy, a means of exporting a copy, or a means of obtaining a copy upon +request, of the work in its original "Plain Vanilla ASCII" or other +form. Any alternate format must include the full Project Gutenberg-tm +License as specified in paragraph 1.E.1.</p> + +<p>1.E.7. Do not charge a fee for access to, viewing, displaying, +performing, copying or distributing any Project Gutenberg-tm works +unless you comply with paragraph 1.E.8 or 1.E.9.</p> + +<p>1.E.8. You may charge a reasonable fee for copies of or providing +access to or distributing Project Gutenberg-tm electronic works provided +that</p> + +<ul> +<li>You pay a royalty fee of 20% of the gross profits you derive from + the use of Project Gutenberg-tm works calculated using the method + you already use to calculate your applicable taxes. The fee is + owed to the owner of the Project Gutenberg-tm trademark, but he + has agreed to donate royalties under this paragraph to the + Project Gutenberg Literary Archive Foundation. Royalty payments + must be paid within 60 days following each date on which you + prepare (or are legally required to prepare) your periodic tax + returns. Royalty payments should be clearly marked as such and + sent to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation at the + address specified in Section 4, "Information about donations to + the Project Gutenberg Literary Archive Foundation."</li> + +<li>You provide a full refund of any money paid by a user who notifies + you in writing (or by e-mail) within 30 days of receipt that s/he + does not agree to the terms of the full Project Gutenberg-tm + License. You must require such a user to return or + destroy all copies of the works possessed in a physical medium + and discontinue all use of and all access to other copies of + Project Gutenberg-tm works.</li> + +<li>You provide, in accordance with paragraph 1.F.3, a full refund of any + money paid for a work or a replacement copy, if a defect in the + electronic work is discovered and reported to you within 90 days + of receipt of the work.</li> + +<li>You comply with all other terms of this agreement for free + distribution of Project Gutenberg-tm works.</li> +</ul> + +<p>1.E.9. If you wish to charge a fee or distribute a Project Gutenberg-tm +electronic work or group of works on different terms than are set +forth in this agreement, you must obtain permission in writing from +both the Project Gutenberg Literary Archive Foundation and Michael +Hart, the owner of the Project Gutenberg-tm trademark. Contact the +Foundation as set forth in Section 3 below.</p> + +<p>1.F.</p> + +<p>1.F.1. Project Gutenberg volunteers and employees expend considerable +effort to identify, do copyright research on, transcribe and proofread +public domain works in creating the Project Gutenberg-tm +collection. Despite these efforts, Project Gutenberg-tm electronic +works, and the medium on which they may be stored, may contain +"Defects," such as, but not limited to, incomplete, inaccurate or +corrupt data, transcription errors, a copyright or other intellectual +property infringement, a defective or damaged disk or other medium, a +computer virus, or computer codes that damage or cannot be read by +your equipment.</p> + +<p>1.F.2. LIMITED WARRANTY, DISCLAIMER OF DAMAGES - Except for the "Right +of Replacement or Refund" described in paragraph 1.F.3, the Project +Gutenberg Literary Archive Foundation, the owner of the Project +Gutenberg-tm trademark, and any other party distributing a Project +Gutenberg-tm electronic work under this agreement, disclaim all +liability to you for damages, costs and expenses, including legal +fees. YOU AGREE THAT YOU HAVE NO REMEDIES FOR NEGLIGENCE, STRICT +LIABILITY, BREACH OF WARRANTY OR BREACH OF CONTRACT EXCEPT THOSE +PROVIDED IN PARAGRAPH 1.F.3. YOU AGREE THAT THE FOUNDATION, THE +TRADEMARK OWNER, AND ANY DISTRIBUTOR UNDER THIS AGREEMENT WILL NOT BE +LIABLE TO YOU FOR ACTUAL, DIRECT, INDIRECT, CONSEQUENTIAL, PUNITIVE OR +INCIDENTAL DAMAGES EVEN IF YOU GIVE NOTICE OF THE POSSIBILITY OF SUCH +DAMAGE.</p> + +<p>1.F.3. LIMITED RIGHT OF REPLACEMENT OR REFUND - If you discover a +defect in this electronic work within 90 days of receiving it, you can +receive a refund of the money (if any) you paid for it by sending a +written explanation to the person you received the work from. If you +received the work on a physical medium, you must return the medium with +your written explanation. The person or entity that provided you with +the defective work may elect to provide a replacement copy in lieu of a +refund. If you received the work electronically, the person or entity +providing it to you may choose to give you a second opportunity to +receive the work electronically in lieu of a refund. If the second copy +is also defective, you may demand a refund in writing without further +opportunities to fix the problem.</p> + +<p>1.F.4. Except for the limited right of replacement or refund set forth +in paragraph 1.F.3, this work is provided to you 'AS-IS', WITH NO OTHER +WARRANTIES OF ANY KIND, EXPRESS OR IMPLIED, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO +WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR ANY PURPOSE.</p> + +<p>1.F.5. Some states do not allow disclaimers of certain implied +warranties or the exclusion or limitation of certain types of damages. +If any disclaimer or limitation set forth in this agreement violates the +law of the state applicable to this agreement, the agreement shall be +interpreted to make the maximum disclaimer or limitation permitted by +the applicable state law. The invalidity or unenforceability of any +provision of this agreement shall not void the remaining provisions.</p> + +<p>1.F.6. INDEMNITY - You agree to indemnify and hold the Foundation, the +trademark owner, any agent or employee of the Foundation, anyone +providing copies of Project Gutenberg-tm electronic works in accordance +with this agreement, and any volunteers associated with the production, +promotion and distribution of Project Gutenberg-tm electronic works, +harmless from all liability, costs and expenses, including legal fees, +that arise directly or indirectly from any of the following which you do +or cause to occur: (a) distribution of this or any Project Gutenberg-tm +work, (b) alteration, modification, or additions or deletions to any +Project Gutenberg-tm work, and (c) any Defect you cause.</p> + +<h3>Section 2. Information about the Mission of Project Gutenberg-tm</h3> + +<p>Project Gutenberg-tm is synonymous with the free distribution of +electronic works in formats readable by the widest variety of computers +including obsolete, old, middle-aged and new computers. It exists +because of the efforts of hundreds of volunteers and donations from +people in all walks of life.</p> + +<p>Volunteers and financial support to provide volunteers with the +assistance they need are critical to reaching Project Gutenberg-tm's +goals and ensuring that the Project Gutenberg-tm collection will +remain freely available for generations to come. In 2001, the Project +Gutenberg Literary Archive Foundation was created to provide a secure +and permanent future for Project Gutenberg-tm and future generations. +To learn more about the Project Gutenberg Literary Archive Foundation +and how your efforts and donations can help, see Sections 3 and 4 and +the Foundation information page at <a +href="http://www.gutenberg.org">www.gutenberg.org</a></p> + +<h3>Section 3. Information about the Project Gutenberg Literary Archive +Foundation</h3> + +<p>The Project Gutenberg Literary Archive Foundation is a non profit +501(c)(3) educational corporation organized under the laws of the +state of Mississippi and granted tax exempt status by the Internal +Revenue Service. The Foundation's EIN or federal tax identification +number is 64-6221541. Contributions to the Project Gutenberg +Literary Archive Foundation are tax deductible to the full extent +permitted by U.S. federal laws and your state's laws.</p> + +<p>The Foundation's principal office is located at 4557 Melan Dr. S. +Fairbanks, AK, 99712., but its volunteers and employees are scattered +throughout numerous locations. Its business office is located at 809 +North 1500 West, Salt Lake City, UT 84116, (801) 596-1887. Email +contact links and up to date contact information can be found at the +Foundation's web site and official page at <a +href="http://www.gutenberg.org/contact">www.gutenberg.org/contact</a></p> + +<p>For additional contact information:<br /> + Dr. Gregory B. Newby<br /> + Chief Executive and Director<br /> + gbnewby@pglaf.org</p> + +<h3>Section 4. Information about Donations to the Project Gutenberg +Literary Archive Foundation</h3> + +<p>Project Gutenberg-tm depends upon and cannot survive without wide +spread public support and donations to carry out its mission of +increasing the number of public domain and licensed works that can be +freely distributed in machine readable form accessible by the widest +array of equipment including outdated equipment. Many small donations +($1 to $5,000) are particularly important to maintaining tax exempt +status with the IRS.</p> + +<p>The Foundation is committed to complying with the laws regulating +charities and charitable donations in all 50 states of the United +States. Compliance requirements are not uniform and it takes a +considerable effort, much paperwork and many fees to meet and keep up +with these requirements. We do not solicit donations in locations +where we have not received written confirmation of compliance. To +SEND DONATIONS or determine the status of compliance for any +particular state visit <a +href="http://www.gutenberg.org/donate">www.gutenberg.org/donate</a></p> + +<p>While we cannot and do not solicit contributions from states where we +have not met the solicitation requirements, we know of no prohibition +against accepting unsolicited donations from donors in such states who +approach us with offers to donate.</p> + +<p>International donations are gratefully accepted, but we cannot make +any statements concerning tax treatment of donations received from +outside the United States. U.S. laws alone swamp our small staff.</p> + +<p>Please check the Project Gutenberg Web pages for current donation +methods and addresses. Donations are accepted in a number of other +ways including checks, online payments and credit card donations. +To donate, please visit: <a +href="http://www.gutenberg.org/donate">www.gutenberg.org/donate</a></p> + +<h3>Section 5. General Information About Project Gutenberg-tm electronic +works.</h3> + +<p>Professor Michael S. Hart was the originator of the Project Gutenberg-tm +concept of a library of electronic works that could be freely shared +with anyone. For forty years, he produced and distributed Project +Gutenberg-tm eBooks with only a loose network of volunteer support.</p> + +<p>Project Gutenberg-tm eBooks are often created from several printed +editions, all of which are confirmed as Public Domain in the U.S. +unless a copyright notice is included. Thus, we do not necessarily +keep eBooks in compliance with any particular paper edition.</p> + +<p>Most people start at our Web site which has the main PG search facility: +<a href="http://www.gutenberg.org">www.gutenberg.org</a></p> + +<p>This Web site includes information about Project Gutenberg-tm, +including how to make donations to the Project Gutenberg Literary +Archive Foundation, how to help produce our new eBooks, and how to +subscribe to our email newsletter to hear about new eBooks.</p> + +</body> +</html> diff --git a/LICENSE.txt b/LICENSE.txt new file mode 100644 index 0000000..6312041 --- /dev/null +++ b/LICENSE.txt @@ -0,0 +1,11 @@ +This eBook, including all associated images, markup, improvements, +metadata, and any other content or labor, has been confirmed to be +in the PUBLIC DOMAIN IN THE UNITED STATES. + +Procedures for determining public domain status are described in +the "Copyright How-To" at https://www.gutenberg.org. + +No investigation has been made concerning possible copyrights in +jurisdictions other than the United States. Anyone seeking to utilize +this eBook outside of the United States should confirm copyright +status under the laws that apply to them. diff --git a/README.md b/README.md new file mode 100644 index 0000000..daa52ad --- /dev/null +++ b/README.md @@ -0,0 +1,2 @@ +Project Gutenberg (https://www.gutenberg.org) public repository for +eBook #39722 (https://www.gutenberg.org/ebooks/39722) |
